Det som skulle være en oversiktlig sommerjobb på et bringebærfelt utenfor Drøbak, har utviklet seg til en helårsvirksomhet med vin, alkoholfri drikke, frysetørkede bær og sjokoladetrukne bringebær. Bak Bringebærlandet står Roy Andersen og Åse-Marit Thorbjørnsrud, sammen med svigerdatteren Natalia. Historien deres handler om nysgjerrighet, omstilling og om å finne verdi i hele avlingen.
Fra journalist til bringebærbonde
Historien begynte med at Roy var lei av å pendle til Oslo. Han arbeidet som journalist, men ønsket å bytte ut arbeidsdagene i byen med livet som bonde. En nabo som dyrket jordbær, foreslo bringebær. Samtidig hadde nye og lovende bringebærsorter kommet til Norge.
Den korte sesongen virket i utgangspunktet som en fordel. Planen var å konsentrere gårdsarbeidet til sommeren, slik at Roy fortsatt kunne skrive og Åse-Marit kunne arbeide med smykkedesign resten av året. Slik gikk det ikke helt.
«Siden vi selger direkte til kundene, er det avgjørende at de ferske bærene har topp kvalitet. Da måtte vi finne en god bruk for resten.»
Alle bær som ikke selges samme dag, fryses ned. De fineste går videre til frysetørking og til Frosne Fristelser. Andre bær blir råvare i vin og alkoholfri drikke. Nedfrysingen gjør det mulig å fordele arbeidet gjennom året, og den opprinnelige sommerjobben har gradvis blitt en helårsgeskjeft.
Fra dessertvin til fem ulike viner
Da det kom signaler om at norske gårder kunne få selge vin laget av egne råvarer, bestemte Roy og Åse-Marit seg for å prøve. Ingen hadde gått opp akkurat denne veien for dem, men bringebærene viste seg å ha egenskapene som trengs for å lage god vin. Den første dessertvinen ble lansert i 2017.
Siden har sortimentet vokst til fem ulike bringebærviner: dessertvin, isvin, musserende vin, bringebærmjød og aromatisert bringebærvin. Et gammelt grisehus på gården er bygget om til produksjonslokaler og vineri. Her har Åse-Marit ansvaret, mens Roy følger plantene og arbeidet ute på bringebærfeltene. Om sommeren driver Åse-Marit også gårdsbutikken.
En brasiliansk idé ble et nytt produkt
I 2023 startet de med frysetørkede bringebær og alkoholfri bringebærdrikke. Samme år testet familien et produkt som svigerdatteren Natalia kjente fra Brasil: et frossent bringebær dekket med to lag sjokolade. Frosne Fristelser finnes nå i to varianter, begge med hvit karamellsjokolade innerst og enten melkesjokolade eller mørk sjokolade ytterst.
Responsen ble langt større enn familien hadde ventet. Produktet selges nå i Meny-butikker over hele landet. For å holde tritt med etterspørselen er produksjonen flyttet ut av gården, og fire personer er ansatt. Natalia har overtatt ansvaret for denne delen av virksomheten.
Nysgjerrigheten på bringebæret har vært en rød tråd hele veien. Allerede i 2013 ga Roy og Åse-Marit ut en kokebok med 103 oppskrifter. Nye ideer blir fortsatt møtt på samme måte: De tester, smaker og vurderer om produktet har en plass i sortimentet.
Ingen snarvei til butikkhyllene
Veien fra gårdsutsalg til dagligvarebutikker, Vinmonopolet og restauranter har vært bratt. Store kunder stiller strenge krav til dokumentasjon, kvalitetssikring og rutiner. For en liten produsent betyr det mange nye systemer å sette seg inn i, i tillegg til selve dyrkingen og produksjonen.
«Det kan være enerverende, kostbart og tidkrevende, men det finnes ingen snarvei når man satser på de markedene vi har gjort.»
Roys erfaring som journalist har samtidig vært nyttig. Å finne nyheten i en utvikling og formidle historien om gården ligger ikke så langt fra redaksjonelt arbeid. Forskjellen er at han nå også står midt i historien selv, med ansvar for alt som skjer ute i feltet.
«Vi tenkte at bringebær kunne være en fin sommerjobb. Jeg kunne skrive, og Åse-Marit kunne lage smykker om vinteren.» – Roy Andersen
En sort som krever riktig sted
På gården dyrkes sorten Glen Ample, som kom til Norge rundt årtusenskiftet. Når den plukkes på riktig tidspunkt, har den god smak og gir store avlinger. Den tåler også det norske klimaet godt, men plasseringen er avgjørende. Jorda må være lettdrenert, og plantene bør stå i helning slik at vann og kald luft kan renne unna.
Stabil kulde er sjelden det største problemet. Snøløse vintre kan gi frostskader i røttene, mens en varmeperiode midt på vinteren kan lure plantene til å tro at våren har kommet. Knoppene begynner å skyte, og når kulda vender tilbake, fryser de. Resultatet merkes først senere, som mindre avling.
Bærene som åpnet en ny vei
Bringebærlandet selger ferske bær direkte fra gårdsutsalget. Da må kvaliteten være helt på topp, og utsorteringen blir omfattende. Bær som ikke er perfekte nok for fersksalg, kan fortsatt ha den samme gode smaken. Spørsmålet var hvordan de kunne brukes.
Flere grunner til å besøke Follo
Bringebærlandet har foreløpig få faste samarbeid med andre produsenter i nærområdet. Ett unntak er Tante Brun, som baker franske terter med gårdens bringebær til salg i sesongen. Familien har ellers prioritert å utvikle gårdsutsalget og bygge opp salget gjennom andre kanaler.
Likevel ser Roy og Åse-Marit stor verdi i at Follo har produsenter som arbeider med ulike råvarer. Flere gårdsutsalg og smaksopplevelser gir publikum flere grunner til å legge turen til regionen. Bringebærlandet bidrar med sin del av bildet: en sommeravling som nå skaper arbeid, produkter og smaker gjennom hele året.
«At flere produsenter jobber med ulike råvarer, er flott. Det gjør det mer attraktivt for folk å komme hit.»