Drøbak blir til
Fra å være et strandsted i Oslofjorden med fiskere og sjøfolk bygde Drøbak seg opp som et viktig handelssted og bysamfunn i nærheten av hovedstaden.
Seilskutetiden fra 1600-tallet
Store mengder trelast ble skipet ut til Holland fra begynnelsen av 1600-tallet. Siden det var vanskelig å navigere store seilskip helt inn til Christiania, og det om vinteren ofte la seg et tykt lag med is i indre Oslofjord, valgte skipperne å laste og losse i Drøbak.
På 1700-tallet var Drøbak det stedet i Norge med flest registrerte seilskuter. Store skogeiendommer og mange seilskuter samlet hos noen skipsredere gjorde at mange handelsborgere bygde seg opp – de hadde suksess med skipsfart og handel med importerte varer. Rundt i byen ser vi spor av dette i form av store gamle bygninger.
«Drøbak er som Handelsplads temmelig gammel; i det 17de Aarhundrede findes den som en vigtig Ladeplads for Trælast, og i det forrige Aarhundrede drog en enkelt rig familie, Carlsen, Liv og Rørelse til Stedet, befordrede den almindelige Velstand og skjænkede Drøbak dens egen Kirke, Skole og andre almennyttige Anstalter» (Illustreret Nyhedsblad 1865)
Iseventyret
Fra midten av 1800-tallet oppdaget lokale redere et marked for is til kjøling av fisk og andre matvarer. I 1884 ble det utskipet nesten 115 000 tonn is fra Drøbak. Returlasten var sand og kalkstein til festningsvollene på Oscarsborg og varer som korn, erter, gryn, ost, smør, genever, stoff er, taksten og teglsten. Virksomheten gav inntekt for handelsmenn, arbeidere, sjøfolk og håndverkere. Iseksporten opphørte etter hvert rundt år 1900. Oppfinnelsen av kjøleskapet stoppet etterspørselen.
Forsvarsverk, badeanlegg og kunstnere
Ved inngangen til 1900-tallet preget nye næringer byen. Frem mot 1905 ble Oscarsborg festning og forsvarsanleggene rundt utvidet og fornyet av dyktige steinhuggere. Badeturismen ble viktig, og det ble bygget badeanlegg for sjøbad og et helsebringende varmbad. Mange kunstnere oppdaget småbyidyllen utenfor hovedstaden, og kunstnere som Ludvig Skramstad, Hans Gude, Edvard Diriks og Oda og Christian Krogh tilbragte sommeren.