På Hadeland finnes gårder, matprodusenter, kunstnere, håndverkere, museer og kulturlandskap tett samlet, bare en time fra Oslo. Discover Hadeland gjør dem til reiser som kan bestilles som en helhet. Målet er at gjestene skal komme nær menneskene som driver jorda og lager maten, og at besøket skal gi noe tilbake til stedet.
Fra enkeltsteder til en hel reise
Discover Hadeland med Martine Andresen Bougaran i spissen så en region med alt en nysgjerrig reisende kunne ønske seg, men uten et samlet tilbud som var enkelt å kjøpe. De har samlet aktører og produkter og gjort dette salgbart.
Tanken er å koble kjente steder som Kistefos og Hadeland Glassverk med mindre kjente håndverksbedrifter og gårder. Der kan gjestene møte menneskene som vever, yster, dyrker, baker og tar vare på landskapet. Samtidig skal mest mulig av det gjestene betaler, bli i regionen.
«Hadeland har alt en nysgjerrig reisende leter etter. Det som manglet, var noen som samlet opplevelsene og gjorde dem mulige å kjøpe som en helhet.» – Martine Andresen Bougaran
Sommeren gir bær fra hager og skog. Høsten er tiden for epler, annen frukt, slakting og jakt. Om vinteren kommer kunnskapen om det som er tatt vare på, fram på kjøkkenet gjennom lefsebaking, konservering, julemat og bruk av hele dyret. Opplevelsene følger rytmen til gårdene, ikke omvendt.
På Finnerud gård kan gjestene blant annet delta i takkebakst, pølselaging, fermentering og ysting. På Solobservatoriet på Harestua serveres potetsuppe, kinnet smør og Hadelandsgryte etter stjernekikkingen. Hadeland Folkemuseum bruker regionens drikkehistorie som inngang til Christopher Hammer, som skrev om bærsafter og akevitt og ga ut kokebok i 1793.
«Før i tiden var det ikke noe som het overskudd. Frukt ble til saft og syltetøy, og hele dyret ble brukt. Den holdningen er like viktig i dag.» – Martine Andresen Bougaran
Mer enn å gjøre minst mulig skade
For Martine er forskjellen mellom bærekraftig og regenerativt reiseliv tydelig. Bærekraft handler om å gjøre minst mulig skade. Regenerativt reiseliv skal bidra aktivt til naturen, lokalsamfunnet og kulturen. En gjest kan ta vare på frukt som ellers ville råtnet, fjerne russekål fra kulturlandskapet eller gi en tradisjon nye hender å leve videre gjennom.
Lokal verdiskaping er en like viktig del. Produsentene beholder sin egen pris, mens Discover Hadeland legger på en liten del for egen del. Overskuddet fra de regenerative aktivitetene går til arbeid med å redde rådyrkillinger med varmesøkende drone under slåtten. Samtidig kan gjestene selv velge hvor mye de vil delta. Alle pakkene skal fungere som gode reiser, også for dem som først og fremst ønsker en fin tur.
«En god matopplevelse forklarer stedet uten at noen trenger å holde foredrag. Jorda, klimaet, dyrene, håndverket og tradisjonene finnes igjen på tallerkenen.» – Martine Andresen Bougaran
Den mest interessante sankingen skjer i hagene
Landskapet varierer raskt mellom åpne jordbruksområder rundt Randsfjorden, kalkrik flora og store skoger opp mot åsene. Martine er selv en ivrig sopp- og bærsanker, men i Discover Hadelands opplevelser er det foreløpig ikke skogen som står i sentrum. Den mest interessante sankingen skjer på gårder og i gamle hager.
Mange hager har gamle frukttrær og bærbusker som gir mer enn eierne rekker å plukke. Discover Hadeland høster bare hos samarbeidspartnere som selv har invitert dem, og eieren bestemmer hva og hvor mye som kan tas. Alternativet er ofte at frukten råtner. Når gjestene plukker og lager noe av råvarene, blir overskuddet til saft, syltetøy og en historie de selv har deltatt i.
«De mest spennende fortellingene finnes i overgangen mellom det ville og det dyrkede. Når gjestene plukker frukt og bær og lager noe av det, fra hage til glass, blir de en del av historien.» – Martine Andresen Bougaran
Året følger rytmen på gårdene
Opplevelsene skifter med sesongen. Våren begynner med de første skuddene av russekål. Rundt juni er knoppene på sitt beste, med en smak Martine beskriver som en blanding av brokkoli og sennep. Planten er en fremmed art som sprer seg i kulturlandskapet. Derfor er målet å høste mye, samtidig som frø og planterester håndteres slik at planten ikke spres videre.