Offisiell reiseguide for området rundt Oslo
Son kystkultursenter
Kystkultursenteret ligger vakkert midt i Son. Senteret består bl.a. av museumshavn med gamle bruks- og fritidsbåter, utstillinger, museumsbutikk og gullsmed.
Jostushuset forteller historien om et fiskerhjem fra Son. I smia er det skiftende utstillinger som omhandler livet i Son slik det var i gamledager.
Kapellan Jonas Wessels hjem. Akershus-stue pietetsfullt restaurert. Dikteren Johan Herman Wessel og matematikeren Caspar Wessels fødested. Henv. Kulturkontoret tlf. 64980280. Omvisning etter avtale.
Fra 1650 har Nesset vært omtalt som havn og ladested, hvor tømmer ble lastet på skip og sendt til Holland eller England. Bosettingen på Nesset innerst i Bunnefjorden, har en rik historie preget av småbruk, sjøfart, tre- og iseksport og fiske. På slutten av 1870-tallet kom dampskipene, og med dem nye muligheter. Dampskipene gjorde Nesset til et viktig knutepunkt i Follo, og passasjertrafikken skapte det moderne Nesset. Reisende fra hele Follo kom til Nesset med hest og vogn eller bil, og fortsatte derfra med skip til hovedstaden.
Den første passasjerbåten som besøkte Nesset var hjulbåten Bjørn Farmand, bygd i 1855 og oppkalt etter Harald Hårfagre sin sønn. Nesset har også hatt et landhandleri etablert av Finn Eriksen i 1936 og et bakeri startet av Johs. Fredriksen
På skysstasjonen på Nesset ble det allerede i 1804 gitt en bevilling av Kongen til å drive gjestiveri her. Siden har Nesset Bad- og Restaurant, kjent som "Den hvite hest" vært et populært møtested hvor mange unge i Follo fant sin ektefelle. Restauranten brant på 1960-tallet, men minnene lever videre.
På toppen av en bakke i frodige Nes, møtes du av et autentisk gårdstun med praktfulle bygninger fra 1700- og 1800-tallet. Dette er den tidligere storgården Store Hvam. Her har det vært fast bosetting og drevet jordbruk i mer enn 1500 år.
Den ikoniske Svalgangsbygningen er den eldste på gården, og viser at bøndene som bodde her var velstående.
I den vakre hagen med om lag 280 ulike stauder, prydbusker og roser fra Østlandsområdet er det alltid noe som blomstrer. Barna elsker å leke med leketraktoren – en ekte gammel Massey Harris, se på dyrene eller bruke flerfoldige timer i den 140 meter lange, hjemmesnekrede hinderløypa.
Muséet har en koselig kafé med salg av blant annet kaffe, kake, vafler og is, samt en spennende landhandel full av gamle varer. Her kan man også få kjøpt drops i løsvekt og museets publikasjoner.
Museets samling av håndverk omfatter verksteder for hjulmaker, smed, båtbygger, salmaker, vulkanisør, skomaker, skredder, urmaker, pølsemaker og lokalavis, og landbruksredskaper og -maskiner gjennom 200 år er samlet i låven.
Gamle Hvam museum er i hovedsak åpent om sommeren. På en ordinær åpningsdag er alle utstillinger åpne og vi holder omvisninger i Svalgangsbygningen fra 1729 som er museets eldste bygning. Vi tar gjerne imot bestillinger fra grupper og enkeltpersoner gjennom året og vi skreddersyr omvisninger til deres ønsker og interesser.
Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo
Camilla Wergeland ble født i Kristiansand 23. januar 1813. Da faren Nicolai Wergeland fikk stillingen som sogneprest i Eidsvoll i 1817, flyttet familien til prestegården. Her vokste Camilla opp, som nest yngst i en søskenflokk på fem.
Camillas barndom var sorgfri og glad. Hun var flink til å gå på stylter, og kunne til og med gå på stylter i trapper! Hun likte å kle seg ut og spille teater. Hun kunne være ganske vilter, og sammen med søsknene fikk hun utfolde seg fritt i naturen rundt hjemmet. Her balanserte de på rekkverket på broen over Andelva, og de kullseilte på Vorma.
I ungdomsårene vekslet Camilla mellom en rolig tilværelse hjemme, og hektiske uker med selskapsliv på besøk hos venninner i Christiania. Hjemme brukte hun mye av tiden på å lese, eller å dra på rideturer. Hun elsket å ri og tilbrakte mye tid på hesteryggen rundt omkring i Eidsvoll. Hun fikk også besøk av venninner og sammen streifet de omkring i landskapet rundt prestegården, som bestod av hager, stier, lysthus og gjemmesteder.
Camilla fikk mer utdanning enn det som var vanlig for datidens jenter. Hun fikk hjemmeundervisning sammen med sine søsken, og tre års skolegang. Den unge Camilla var vakker og talentfull, og fikk innpass i fasjonable kretser i både inn- og utland. Hun fikk flere ekteskapstilbud, men Camilla takket nei. Hun ønsket ikke et fornuftsekteskap, hun ville gifte seg av kjærlighet. Først i 1838, da hun var 25 år, møtte hun Jonas Collett, som skulle bli hennes ektemann. De giftet seg 14. juli 1841 i Eidsvoll kirke, og bosatte seg bak slottet i Christiania.
Camilla regnes som Norges første feminist, og er en av Norges største og viktigste forfattere. Hun debuterte som forfatter i 1842, men hennes største verk ble ikke utgitt før i 1854. Amtmandens Døttre var Norges første samfunnskritiske roman. Den ble utgitt anonymt, slik skikken var for de få kvinnelige forfattere på denne tiden, men det var liten tvil om hvem som sto bak. Med tiden befestet Camilla sin posisjon i norsk litteratur, og hun utga sine verk under eget navn.
Etter hennes manns død i 1851, levde Camilla en rastløs tilværelse, der hun flyttet fra by til by i Europa, gjerne med et par av sine sønner på slep. Hun bodde hjemme i enkelte perioder, og besøkte gjerne Eidsvoll, men aldri lenge om gangen. Hun klarte å livnære seg som forfatter, men det var en fattig tilværelse.
I 1862 kom den selvbiografiske erindringsboken I de lange Nætter. Denne boken, sammen med hennes dagboknotater og brev, har vært en viktig kilde til kunnskapen om Camillas oppvekst, og resten av familien Wergelands tid, på Eidsvoll prestegård.
Camilla glemte aldri at hun var en Wergeland. Da hun døde 82 år gammel i 1895, ble hun etter eget ønske kremert, og urnen ble satt ned i graven til Jonas Collett på Vår Frelsers gravlund. Graven ligger bare noen få skritt fra broren Henrik Wergelands gravstøtte, og er ganske enkelt merket «Camilla Collett f. Wergeland».
Sitater er valgt av Annika Hagen.
Sitatet her er hentet fra Paa gamle tomter av Camilla Collett.
Annika Hagen har også skrevet biografien.
Lesetips:
Eidsvoll Bibliotek har en egen Wergelandsavdeling.
Annika Hage har skrevet boken "På gamle tomter. Camilla Collett og Eidsvoll".
Storedal Kultursenter er et park- og kulturanlegg som ligger i naturskjønne omgivelser i Skjeberg utenfor Sarpsborg. Initiativtaker og grunnlegger var Erling Stordahl (1923 – 1994). Erling Stordahl, som selv ble synshemmet 13 år gammel, overtok gården Storedal etter sin far i 1957. Han ønsket å gjøre noe mer ut av området. Hans tanke var å skape et kulturanlegg for opplevelse av natur og kunst – for alle mennesker – men spesielt lagt til rette for synshemmede. Anlegget er skapt av kunstnere, vitenskapsfolk og hagearkitekter.
I anlegget finner du lydskulpturen "Ode til lyset" av Arnold Haukeland med musikk av Arne Nordheim, utendørs amfiteater og en sansehage med over 200 planter.
Storedal har en egen helleristningsutstilling med ca. 30 forskjellige motiver som har blitt rekonstruert fra ulike steder i Østfold.
I tilegg til sansehagen har Storedal kultursenter en skulpturpark hvor den japanske kunstneren Kazuhiro Nomura er representert med flere skulpturer.
Storedal har et kulturhus med mulighet for leie av lokaler til både kurs/møter og selskap. Ta kontakt på tlf. + 47 971 17 389 eller ingebjorg.guslund@hotmail.com for mer informasjon/booking.
Hageanlegget er alltid åpent for publikum, men ønsker du en guidet omvisning kan dette bestilles.
Funnefoss industriarbeidermuseum
Funnefoss industriarbeidermuseum ligger naturskjønt til på Opaker, langs med Glomma. Her reiser du tilbake i tid til arbeiderenes hverdag ved Funnefoss tresliperi fra 1875-1950.
Du kan nyte en vaffel og kaffe, is og brus i duren fra fossen, eller inne i Øvre bruket, hvor kaféen ligger, og bli med på omvisning i Bjørklundhuset og i Nedre bruket.
Oldtidsveien går langs elva gjennom tunet, og litt nedenfor ligger en fin badeplass.
Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo
Cementfabrikken på Slemmestad startet i 1881, etter at man ble interessert i områdets kalkstein forekomster. Fabrikken var en viktig del av norsk industri i mange år og laget sement, som ble brukt til å bygge blant annet veier og bygninger. Sementen males til et fint pulver og blandes til å lage betong, et av verdens viktigste byggematerialer. Fabrikken var en av de første i Norge som tok i bruk moderne produksjonsmetoder, og den vokste til å bli en av de største sementprodusentene i landet. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement i Slemmestad. Etter over 130 år med produksjon, ble fabrikken stengt i 2014, og deler av bygningene er i dag bevart som kulturminner.
Arbeiderne på fabrikken hadde mange forskjellige oppgaver. De jobbet blant annet med å blande råmaterialer som kalkstein og leire, passe på ovnene der cementen ble laget, og pakke cementen for videre distribusjon. Arbeidet var tungt og krevde både teknisk kunnskap og fysisk styrke. I tillegg måtte de også sørge for at maskinene var i orden og at arbeidsplassen var trygg. Selv om teknologien har utviklet seg, var arbeidet på fabrikken hardt, og det var utfordrende forhold for de som jobbet der.
Arbeiderne på Slemmestad Cementfabrikk fikk flere goder gjennom årene. På 1800- og tidlig 1900-tall var arbeidsforholdene harde, men etter hvert ble det innført bedre lønn, pensjonsordninger, sykeforsikring og forbedret helse- og sikkerhet. Arbeiderne fikk også tilgang til fagforeninger som beskyttet deres rettigheter, samt opplæring og utdanning for å tilpasse seg ny teknologi. I tillegg ble ferie og fritid, sosiale aktiviteter og lokalsamfunnsstøtte en del av arbeidslivet på fabrikken etter hvert. Det er sterke tradisjoner for å gå i 1. mai tog fra Heggedal til Slemmestad og etterfulgt av fest i Vollen.
Se fortellingen "Sementen som bygde Slemmestad".
Slemmestad Cementmuseum inneholder gjenstander, arkiv og fotografier fra Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik som lå på Slemmestad og er en del av Slemmestad bibliotek. Omvisning for grupper, og åpnes på forespørsel i biblioteket.
Prøysenhuset er et nasjonalt kulturhus som minner, hedrer og aktualiserer Alf Prøysens forfatterskap. Gjennom omvisninger i Prøysenstua og utstillingen "Livets runde" får publikum et innblikk i Prøysens oppvekst, liv og virke.
Opplevelsene står i kø året rundt, med to hovedsesonger der Prøysenhuset virkelig kommer til live: "Jul i Prøysen" og "Sommer i Prøysen". Disse sesongene byr på teaterforestillinger, konserter og interaktive aktiviteter som skaper gode øyeblikk for hele familien.
I tillegg til hovedsesongene tilbyr Prøysenhuset en rekke kulturopplevelser gjennom året. Helgeprogrammet inneholder formidling, fortellerstunder og musikalske innslag i Kafé Julie, hvor du også kan nyte hjemmelaget mat i hyggelige omgivelser. Barnefamilier kan utforske aktivitetsrom, leke i Mikkelikskiskogen og delta i "Bollas bildejakt". For selskaper og grupper tilbys skreddersydde opplegg, inkludert omvisninger, fortellerstunder og spesialtilpasset servering i Kafé Julie.
Se hele programmet her
Åpningstider
Mandag – onsdag: Åpent på forespørsel for grupper
Torsdag – fredag: 10.00 – 16.00
Lørdag – søndag: 12.00 – 17.00
Kafé Julie Velkommen til Kafé Julie! Oppkalt etter Alfs mor, byr kafeen på god, hjemmelaget mat laget fra bunnen av. Her kan du nyte rause porsjoner til hyggelige priser, enten du vil ha en deilig lunsj eller bare en kopp kaffe med nybakt kake. Sang til maten er ikke uvanlig! Kaféen følger husets åpningstider, og for grupper og arrangementer tilbys servering og catering på forespørsel.
Les mer om tilbudet i Kafé Julie her
Andre arrangementer i Prøysen
Prøysenhuset arrangerer en rekke familie- og kulturarrangementer gjennom året.
Følg Prøysenhuset på Facebook for å holde deg oppdatert på hva som skjer og les mer på proysenhuset.no
Lær om Alf Prøysen
Utstillingen "Livets runde"
Vår kunnskap om Alf Prøysen utvikler seg hele tiden. Hans forfatterskap får stadig nye dybde og tolkninger, som igjen åpner dører i takt med tiden vi lever i. I den digitaliserte utstillingen "Livets Runde" kan du fordype deg i Prøysen, og oppdage aktualiteten og det geniale i hans ordkunst.
Besøk i Prøysenstua
Bli kjent med personen og forfatteren Alf Prøysen. Våre formidlere tar dere med på en fortellerstund i Prøysenstua, hvor Alf Prøysen vokste opp. Her får man høre om hans barndom og oppvekst på husmannsplassen Prøysen. Fortellerstunden inneholder også sang eller stubblesing.
Enten du vil lære mer om Prøysens liv og virke, nyte en konsert eller la barna utforske eventyrlige omgivelser, er Prøysenhuset en destinasjon som byr på minnerike opplevelser året rundt.
Billetter kjøpes på Prøysenhuset ved ankomst.
Priser
Voksen: 155 kr
Barn: 80 kr
Student: 115 kr
Honnør: 115 kr
Familie: 350 kr
For grupper på over 10 personer gjelder egne priser. Kafé Julie og butikken kan besøkes uten inngangsbillett. Egne billettpriser gjelder under arrangementene "Sommer i Prøysen" og "Jul i Prøysen".
Henie viste tidlig talent innen kunstløp og allerede som elleveåring deltok hun i sitt første vinter-OL. Året etter, tolv år gammel, vant Henie det første av fem Norgesmesterskap på rad. Fra 1927–1936 vant hun tre olympiske gullmedaljer, seks Europamesterskap og ti strake Verdensmesterskap. 25 år gammel ble hun utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden, som den yngste personen noensinne.
Henie inngikk turnékontrakt i USA og gjorde en rekke skøyteoppvisninger før hun dro til Hollywood, hvor hun tegnet en fem-års filmkontrakt med 20th Century Fox. Hennes første Hollywood-film, Isens Dronning (One In A Million, 1936), ble en formidabel suksess. Innen 1940 var hun en av Hollywoods best betalte skuespillere, ved siden av Clark Gable og barnestjernen Shirley Temple. Ved siden av filmkarrieren fortsatte Henie å holde sine populære isshow, og gjestet også Norge til utsolgte stadioner.
I 1955 møtte Sonja Henie skipsreder og kunstsamler Niels Onstad (1909–1978). De giftet seg året etter, og i tiden som kom ble oppbygningen av kunstsamlingen en altoppslukende interesse for dem begge to. Henie gikk inn i kunsten med like stort engasjement og pågangsmot som idretten og filmen. Hun samlet kunst av blant Pablo Picasso, Pierre Soulages, Fernand Legér, Jakob Weidemann og Anna-Eva Bergmann. Da kunstsenteret på Høvikodden skulle bygges var hun involvert i alt inntil minste detalj.
Henie Onstad Kunstsenter åpnet 23. august 1968. Sonja Henie døde av leukemi 12. oktober, året etter innvielsen, 57 år gammel.
Kilde: Henie Onstad Kunstsenter