Kulturminne Arkiver

Historiske Eidsvoll – Solbakke

Sundgata 12: Solbakke

Sundgt. 12 ble bygd i 1897, først som privatbolig til Otilie Andersen. Hun solgte til Helge Myrvang, og huset ble da brukt som næringsbygg en periode. Det har huset både barneklær, skomaker med hesteutstyr, systue, lager og glassmagasin. Bygget hadde først 9 små rom.

I 1987-1994 ble huset restaurert og ombygd til bolig igjen av Odd og Astrid Myrvang. Da var huset nesten 100 år, og det var på tide med restaurering. Det ble en stor jobb. Blant annet måtte hele bakveggen tas ned på grunn av råte, og en periode sto den åpen, med bare en stolpe til å holde taket oppe. Nåværende eier er Espen Jansen.

Hendelser og minner

En dag kom Fredrik Neumann gående ned fra Sundtoppen, og så Odd og Astrid stå inne i huset med en manglende vegg.

«Signe arbeidet» ropte han til dem, mens han skyndte seg forbi.

Etter det har de alltid sagt det samme til hverandre og ledd når de skulle i gang med en stor jobb.

Helge Myrvang hadde en periode iskremutsalg fra en luke i et vindu i Sundgt. 12. De hadde ikke fryser eller kjøleskap på den tida, så de kjørte med hest og slede til Jønsjøen i Gullverket og hentet store isblokker som ble saget ut av isen på vannet. Disse ble lagt i sagflis i uthuset bak Sundgata 12, og bidro til kjøling sånn at iskrem kunne lages. Helge laget god iskrem, og den var veldig ettertraktet.

Familien Myrvang har funnet Maren Myrvangs kokebok fra Statens Lærerinneskole i husstell.

I denne er det iskrem-oppskrifter, og det er ikke usannsynlig at det var disse som ble brukt til å lage iskremen.

Ifølge denne kokeboka er framgangsmåten for å lage is uten fryser sånn: Du må ha to kar med lokk, der det ene går inni det andre. Dette kalles en isbøtte. Det indre karet fylles med iskrem-masse, og plasseres inni det andre med knust is og salt rundt. Så skal man helst kunne sveive karene rundt, sånn at iskremen fryser jevnt. Kan isbøtta ikke sveives, må man åpne karet med iskrem-masse og røre rundt av og til, ellers vil iskremen danne krystaller, og det smaker ikke så godt.

Man kan skjønne et det er viktig med tett lokk på karet med iskrem-masse, ellers kan saltet sammen med den knuste isen trenge inn til iskrem-massen, og da ender man opp med salt iskrem.

Hvis iskremen må oppbevares før den skal spises, må den også oppbevares i et kar med tett lokk og pakkes inn i en blanding av knust is og salt.

Vil du prøve å lage iskrem uten fryser? Denne oppskriften og framgangsmåten er nok enklere enn den som ble brukt i Sundgata 12:

https://www.klikk.no/mat/spise/oppskrift-på-is-uten-fryser-3510654

Kilder:

Muntlig, Astrid Myrvang

Johanne Sveen/Otilie Ytreberg/Ingrid Rasmussen: Kokebok

For Statens Lærerinneskole i husstell

Blaker Skanse

Blaker Skanse byr på nydelige omgivelser, både i form av parkanlegget, vollene og ikke minst de historiske bygningene. Har du interesse for historie og sans for en spesiell atmosfære, ja da er Blaker Skanse verdt et besøk. Blaker Skanse er en av Romerikes best bevarte og minst kjente perler, der den ligger naturskjønt til med utsikt over Glomma og med bebyggelse fra 1700-tallet.
Skansen ble bygget i 1683 for å forsvare landet mot angrep fra Sverige og hindre overfarten over Glomma. Blaker Skanse er nevnt i krigshistorien tre ganger; i 1708, 1808 og 1814. I nyere tid har Skansen vært utdanningssted for husflid, formingslærere og til slutt designere.
I de siste årene har det vært en del fokus på åndelig aktivitet, og Blaker Skanse var med i serien ”Åndenes makt”.

I administrasjonsbygningen blir det kortreist mat, avkjølende drikke – alt dette kan nytes i historiske og idylliske omgivelser!

I løpet av sommermånedene arrangerer Blaker Skanse ulike aktiviteter, konserter og har sitt eget spel.

Velkommen!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Nes kirkeruiner

I førkristen tid var det en offerplass her. Kirken ble bygd som en langkirke i romansk stil på 1100-tallet. Den ble satt i brann av svenskene under syvårs-krigen i 1566, men ble gjenreist og utvidet til korskirke i 1697. I 1854 brant kirken igjen ned, men på grunn av faren for leirras, ble den ikke bygget opp igjen.

Noe av inventaret i den gamle kirken ble reddet og befinner seg i dag i den nye Nes kirke fra 1860. Storslått utsikt til elvemøtet og Nesbygda.
I dag samles stadig flere mennesker til gudstjenester, konserter og bryllup på dette storslagne stedet.

Nes, eller Store Nes som det ble kalt i gamle dager, har fått sitt navn etter neset som dannes der Vorma og Glomma møtes. Nestangen er verdt et besøk i seg selv. Her finner du variert vegetasjon, vakkert kulturlandskap, minner etter store ras og ikke minst kirkeruinene, som riksantikvaren kalte den vakreste ruinen i Norge. Rundt kirken er det anlagt park, hvor det også er satt opp benker og bord for en hyggelig rast. Den gamle kirkestua som står her er flyttet hit fra Fenstad nord i bygda og var plassen der Norges første myntgravør kom fra.

Fra E16 er det godt merket med skilt. Utenom vinterstid kan du på dagtid kjøre helt ned til ruinene hvor det også er anlagt parkeringsplass. På veien ned passerer du Ullershov gård med stolte tradisjoner gjennom mange hundre år.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Filtvet Fyr

Den første lykta på fyrstasjonen ble tent i 1840. Den var plassert i veggen på et privathus. Etter hvert økte skipstrafikken kraftig, og i 1877 sto det nye fyret ferdig. Fyrlykta var plassert i et karnapp i annen etasje, over fyrvokterboligen. Da fyret ble elektrisk i 1919, ble lykta flyttet opp i et nytt lyktehus, og siden den gangen har Filtvet fyr sett ut som i dag. Gjennom drøyt hundre år bodde det fyrvoktere her som sørget for at lyset aldri sluknet.

En av de mer kjente fyrvokterne var Thomas Neumann. Han kom hit i 1895, etter en lang karriere som skipper på flere seilskuter. Da var han allerede 68 år gammel, og dette skulle bli pensjonistjobben hans. Han flyttet inn i fyrvokterboligen sammen med kona Caroline. Så godt trivdes han, at han protesterte da fyrvesenet ville bytte ham ut i en alder av 82 år. Han argumenterte med at det ville bli vanskelig å få ny jobb, så gammel som han var blitt. Saken ble løst ved at han fikk en liten pensjon fra staten, noe som var temmelig uvanlig på den tiden.

Automatiseringen av norske fyr startet på 1980-tallet, og siden 1985 har det ikke bodd folk i Filtvet fyr. Men et fungerende fyr er det her fortsatt, nå i form av en betongsøyle i sjøkanten.

Fetsund lenser

Fetsund Lenser

Autentisk fløtingsanlegg som byr på spennende historie med utstillinger både ute- og innendørs. Fløtingsanlegget er et nasjonalt tekniskindustrielt kulturminne. Ute på anlegget vil du også se hvilebrakker og arbeidsbåter som er i daglig drift.

I sommersesongen åpnes bryggekafeen med både spekemattallerken servert i stokkebåt, gjeddekake med hjemmelaget potetsalat, nystekt vaffel og forfriskninger. Utvidet åpningstid fredag og lørdag med alle rettigheter.

En koselig museumsbutikk med mange spennende gaver og interiør, smie, verksteder og lekepark. Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren med informasjon om naturen i Nord Europas største innlandsdelta.

Anlegget i vann er autentisk med 2,5 km flåteganger hvor du kan spasere og virkelig få naturen og kulturen tett på.

20 fredede bygninger – Omvisninger – Utleielokaler med konferansemuligheter – Arrangementer i sesongen – Utlån av redningsvester – Gang- og sykkelvei langs hele anlegget – Nord Europas største innlandsdelta – Fiskebrygge – Utegriller – Tre store gapahuker og grillplass – Lekepark og naturstiløype – Akvarier med fisk fra Øyeren – Utstoppet dyr fra området – Svært barnevennlige naturutstillinger – Gruppe og firmaarrangement – Matservering med alle rettigheter.

Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren

Et oppdagelsessenter for barn og unge med spennende utstillinger og aktiviteter, der de voksne også vil ha glede av utstillingene. Besøkssenteret er ett av seks autoriserte besøkssentre for våtmark i Norge. Området rundt besøkssenteret er naturskjønt, med Glomma som nærmeste nabo og flott utsikt mot deltaområdet i Nordre Øyeren naturreservat. Turområdet har gode muligheter for ulike aktiviteter, lek, piknik og rekreasjon.

Inne kan du se utstillinger fra lokal fauna og flora, og innimellom har vi temporære utstillinger med ulike temaer som du kan lese mer om her. En fin og rullestolvennlig turvei snor seg gjennom hele Fetsund lensers område. Besøkssenteret er gjort tilgjengelig for funksjonshemmede inne og ute. I Besøkssenteret finnes en koselig turkafe’ med nystekte vafler, kaffe, forfriskninger og is.

Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren har gratis inngang og er åpent hver lørdag og søndag i tillegg til alle skoleferier hele året.

Gratis inngang.

Følg oss gjerne på Instagram og Facebook. Mer info finner du på mia.no/fetsundlenser/ og mia.no/besokssentervatmark

Velkommen til oss!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Roald Amundsens hjem Uranienborg

Uranienborg – Roald Amundsens hjem
På Svartskog kan du besøke Uranienborg – hjemmet til polarhelten Roald Amundsen. Huset står slik han etterlot det da han forsvant i isødet i 1928, og det gir deg et unikt innblikk i Amundsens liv og oppdagelser.

Roald Amundsen var en av historiens fremste oppdagere. Livet hans inneholdt suksesser, nederlag, venner og uvenner. Han var en verdenskjendis, og en mester i å verne om privatlivets hemmeligheter.

I juni 1928 dro han ut for å søke etter et italiensk luftskip som var meldt savnet i isen nord for Svalbard. Han kom aldri tilbake, men han etterlot et hjem fullt av historier om livet han hadde levd og menneskene som hadde vært rundt ham.

I 20 år bodde Roald Amundsen i sitt hus Uranienborg på Svartskog. Da han forsvant etterlot han et hus stappfullt av fortellinger om livet han levde, menneskene han møtte og hemmelighetene han forsøkte å holde for seg selv.

Roald Amundsen kjøpte huset i 1908 og bodde her helt til han forlot huset for siste gang 16. juni 1928, da han forsvant under forsøket på å søke etter en savnet italiensk luftskipsekspedisjon.

Amundsens polarekspedisjoner var kostbare og han fikk etter hvert økonomiske problemer. I 1924 slo han seg konkurs, men to av hans finansielle støttespillere, Herman Gade og Don Pedro Christophersen, kjøpte Uranienborg og lot Amundsen bli boende. Etter Amundsens død ga de i 1933 eiendommen til Den norske stat, og siden 1934 har Uranienborg vært museum.

Les mer på MiA sine nettsider

Gå ikke glipp av den virtuelle opplevelsen av museet på nett.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Historiske Eidsvoll – Gullverket

Gullverket – landets mest berømte gullverk

Kjører du fylkesvegen fra Eidsvoll sentrum til Nord-Odal, passerer du et grisgrendt område som heter Gullverket. Stedet har en forhistorie som omhandler akkurat det stedsnavnet tilsier: Her lå Norges mest berømte gullverk.

Gruvedrifta etter gull pågikk langt til skogs fra 1758 til 1907, med lange avbrudd innimellom. Den danske-norske staten, Bernt Anker og to engelske selskaper var blant eierne av gullverket. Norske og danske myndighetspersoner, professorer og forfattere besøkte verket i pionertida og skrev om sine inntrykk og store forhåpninger. Norske og utenlandske aviser skrev utallige optimistiske reportasjer om engelskmennenes store satsing tidlig på 1900-tallet. Gullverket ble berømt, men sannheten var at ingen av selskapene tjente penger.

Da drifta var på sitt mest intense på begynnelsen av 1900-tallet jobbet omtrent 200 mann i gulldrifta i Gullverket. Gruvesamfunnet var internasjonalt og moderne med engelske direktører og fagarbeidere, svenske og norske gruvearbeidere. Området hadde elektrisk strøm og telefon. Barna til gruvearbeiderne hadde egen skole, og stedet hadde butikk og kulturelle tilbud.

I 1907 ble det brått slutt. Det engelske selskapet begjærte seg sjøl konkurs, arbeidere måtte flytte vekk, bygninger og maskiner ble solgt på auksjon.

I dag er det bare steinhaugene, gruvesjaktene og grunnmurene etter bebyggelsen som er tilbake, bortsett fra ett hus – det gamle laboratoriet. I godt over 100 år har det stått slik det ble forlatt da drifta opphørte – med kjemikalieglassene på hyller langs veggene og smeltediglene klare til å settes i smelteovnene.

Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har betegnet laboratoriet som enestående i nasjonal sammenheng.

Gullgruvenes venneforening, Guldværket Cirkumferens, tar vare på alle gull-minnene og driver informasjon om gruvehistoria. Det er satt opp informasjonstavler flere steder, og det gamle laboratoriet er restaurert og innredet som museum der foreningen har samlet alt av gjenstander og bilder fra gruvetida. Nå tilbys omvisning både i museet og ved det største gruveområdet, Brøstadgruva. Der det store gullvaskeriet sto mens engelskmennene drev verket, har venneforeningen bygd opp en gapahuk med bilder, kart og opplysninger om drifta og om ruinene.

Det er bare å bestille en omvisning.

På spesielle dager åpnes museet for besøkt uten påmelding, med påfølgende tilbud om guidet tur i gruveområdet.

Det er også skrevet bok om den eksklusive bergverksvirksomheten i grunnlovsbygda; «Drømmen om gull». Den selges av venneforeningen.

Ytterligere informasjon finner du på nettet: http://www.gullverketmuseum.no/.

Dynamitthistorien på Sætre

Fabrikken ble lagt til Sætre da Håøya fungerte som en naturlig skjerming som ville bidra til å redusere at en eksplosjon skulle spre seg og forårsake større skader. Det ble også bygget voller rundt fabrikken for å beskytte Sætre. I tillegg hadde Sætre flere andre fordeler som Tilgang på vannkraft, tilgang til sjøen for på skipe ut dynamitten og at den lå avsides fra de største tettstedene.

Fabrikken var en hjørnesteinsbedrift i Sætre; rundt to tredjedeler av befolkningen hadde sin inntekt derfra. Det ble bygd arbeiderboliger, forsamlingshus og skole og lokalsamfunnet vokste. Livet til arbeiderne på Engene dynamittfabrikk var tøft og risikofylt med fare for eksplosjoner og ulykker som det var flere av gjennom årene. Dynamittproduksjonen krevde nøyaktighet og presisjon. Arbeiderne hadde også risiko for forgiftning, helseproblemer på grunn av lange arbeidstimer og dårlig ventilerte arbeidsforhold som ga kroniske lidelser.

Hvordan dynamitt lages:

Den viktigste ingrediensen i dynamitt var nitroglyserin, en ekstremt eksplosiv væske. Nitroglyserin ble laget ved å blande glyserin med en sterk syreblanding, vanligvis salpetersyre og svovelsyre. Væske er svært ustabil og kan lett detonere ved støt, varme eller friksjon så arbeiderne måtte være forsiktige. Deretter måtte nitroglyserinen stabiliseres før det kunne brukes til å lage dynamitt. Dette ble gjort ved å blande med et porøst absorberende materiale, vanligvis kiselgur (et naturlig forekommende silikatmineral). Deretter ble dynamitten sent til «bakeriet» og blandet med andre stoffer til en tykkere masse som kunne formes til stenger eller annet ønsket form. Dynamitten ble vanligvis pakket inn i papp eller metalldeksel for å beskytte den under lagring og transport.

Etter at dynamitten var produsert, ble den nøye kontrollert ve å teste eksplosiviteten og stabiliteten, samt å sørge for at hver produksjonsbatch var ensartet.

På grunn av de farlige arbeidsforholdene, teknologiske utviklinger og endringer i markedet, ble det slutt på dynamittproduksjon i 1973 og produksjon av nitroglysering i 1976. Det ble produsert nitrocellulose frem til 1991, mens produksjon av dynamitt fortsatte ved anlegget på Gullhaug i Lier. Dynamittproduksjonen på Engene var et viktig bidrag til Norges industrielle utvikling, men også et symbol på de risikofylte arbeidsforholdene som preget tidens industri.

Carsten Ankers Lysthus

Carsten Ankers lysthus

Carsten Ankers lysthus ligger på Christenkollen ved Feiring jernverk. Lysthuset er en kopi av det huset som Carsten Anker bygget der for å kunne overnatte i nærheten av jernverket han hadde anlagt tidlig på 1800-tallet. Da han gikk konkurs ble det spesielle tømmerhuset tatt ned og solgt. Til 1814-jubileet ble en kopi av lysthuset bygget etter originaltegningene, og det er Feiring jernverks venner som sto for dette. Foreningen driver stedet som en turkafé på søndagene vår og høst, og utsikten er flott hele året.

Under Jernverkshelga, første helg i august hvert år, er det liv og røre her, med tablåteater, servering og mange aktiviteter her og i selve jernverket nedenfor.

Mer informasjon finner du her

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Mastemyr historie

Området ble utviklet som næringspark etter at Kolbotn fikk veitilknytning til nye E18 mellom Oslo og Vinterbro som sto ferdig i 1970, men det var først på midten av 80-tallet at store aktører som IBM Norge, Orkla Foods, Robert Bosch, Volvo Norge, Kodak Norge og Norgesbuss etablerte seg her.

Dette, sammen med bygging av hotell gjorde Mastemyr til et knutepunkt for internasjonal virksomhet i Oppegård og nærliggende områder.

Utbyggingen ga også oppsving i boligbyggingen: nærliggende områder som Mellomåsen, Trollåsen og Ingieråsen ble utviklet i løpet av noen få år. I dag er Mastemyr en forlengelse av Kolbotn med Quality Hotell Entry som et samlingspunkt og boligområder med nærhet til flotte rekreasjonsområder som Ingierstrand, Hvervenbukta og turer i marka ved Gjersjøen.