I april 1940 reiste Einar Aulie ut i krigen fra småbruket sitt i Nes, der han bodde med kone og to små sønner. Under kampene langs Mjøsa mistet han broren sin, men kom selv uskadd hjem etter kapitulasjonen og et kort fangeopphold i mai samme år.
Allerede 17. mai 1940 deltok han på et hemmelig møte på Stein skole, der forfatteren Ingeborg Refling Hagen oppfordret til fortsatt motstand. Hun startet den illegale avisen «Send Videre», senere «Jøssingposten», og Aulie ble med som distribusjonshjelper. I 1941 begynte han som grenselos.
Sammen med lærer Erling Elverhøy og etter hvert sin egen kone Agnes, fraktet Aulie flyktninger mot Sverige. Etter at Elverhøy selv måtte flykte i 1942, tok Aulie over ansvaret for ruten, som senere fikk navnet Aulieruta. Familien ble sterkt involvert i arbeidet, også barna bidro.
a {
text-decoration: none;
color: #464feb;
}
tr th, tr td {
border: 1px solid #e6e6e6;
}
tr th {
background-color: #f5f5f5;
}
Et viktig startpunkt var Dalstua, der flyktninger fra Oslo ankom. Derfra ble de ført videre via Røa og Årnes, ofte med hjelp av speidere som sjekket forholdene ved bruer og vakter. Rutene måtte stadig endres for å unngå tysk kontroll.
Videre gikk ferden blant annet via Bjørknes, Bolfoss og Skjervangen, der flere grenseloser tok over ansvaret. Turene foregikk ofte om natten og under krevende forhold. På svensk side fikk flyktningene hjelp videre til mottakssentre.
Mange lokale deltok i arbeidet, inkludert unge gutter som fraktet sykler og hjalp til med transport og speiding, ofte med stor risiko.
I 1944 måtte også Aulie selv flykte med familien, men fortsatte motstandsarbeidet fra Sverige. Til tross for farene forble Aulieruta i drift gjennom hele krigen uten å bli avslørt.
I dag er deler av ruten tilrettelagt som tur- og sykkelvei. Informasjonsskilt langs traseen forteller historien om menneskene og hendelsene som fant sted, og Norsk grenselosmuseum gir et nærmere innblikk i denne viktige delen av krigshistorien.
a {
text-decoration: none;
color: #464feb;
}
tr th, tr td {
border: 1px solid #e6e6e6;
}
tr th {
background-color: #f5f5f5;
}
Dagens rute følger ikke helt de opprinnelige losenes spor, siden de måtte variere veivalgene for å unngå oppdagelse og tysk aktivitet. Likevel er flere strekninger de samme, og informasjonsskiltene er plassert på steder som hadde stor betydning under flyktningtrafikken.
Ruten er tilrettelagt som sykkel- og turvei, og følger derfor eksisterende stier og veier. I krigsårene brukte losene også båt der det var mulig.
Langs ruten finner du informasjonsskilt som forteller om hendelser og personer knyttet til fluktruten. Skiltene har QR-koder som gir tilgang til mer informasjon og et interaktivt spill med tema fra krigsårene.
Norsk grenselosmuseum på Skjølåbråtan, bygget opp av Wiggo Ljøner, er åpent de fleste søndager i sommersesongen.
Ruta er 38 km lang, men man skal jo hjem igjen også.
Her har man tre alternativer.
-
Sykle til Bjørknes igjen langs de veiene som finnes (Tar rundt en time)
-
Finne en plass og overnatte før man sykler hjem igjen (Vi vet at noen gjør dette)
-
Få noen til å hente seg nede ved tullen kraftverk. (Merket frem til veien med gule brikker fra Mørkerud. Deretter til venstre ned til vannet)
Her er kartreferanse til tullen : https://maps.app.goo.gl/Eo2PBb4omj8vxmzL9
Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo