Kulturminne Arkiver

Brønnøya kalkovn

På Brønnøya kan vi i dag se rester etter kalkovner og utvinning av kalk. På øya er det registert tre kalkovner, i tillegg til at området stedvis bærer preg av kalkverksdrift. Den største kalkovnen kan ses i Sandbukta, der den reiser seg majestetisk kun fem meter fra Oslofjorden.

Kalkovnen ved Sandbukta ble oppførft i 1874. Den er firkantet, bygd opp av stein og murt med kalk. Ovnen er i god forfatning, selv om den enkelte steder er sprukket noe opp. Kalkovnen ligger kun fem meter fra sjøen. I dag er både ovnskonstruksjonen og tilhørende rampe i skråningen bak fredet.

Kilde: Kulturnett.

Fergekvinnen Jacobine

Jacobine var en kvinne som rodde ferge rundt til øyene utenfor Drøbak og over til fastlandet på Hurum på slutten av 1800-tallet. Hun ble enke bare 38 år gammel med åtte barn å mette måtte hun tjene penger, for hun var for stolt til å ta imot fra «fattig kassa». Hun trosset storm og kuling og rodde i all slags vær i over 40 år for å frakte alle de som trengte å komme seg over sundet. Fjorden var den viktigste fartsåren på den tiden. Hun bandt sammen Akershus og Buskerud med fergesamband.

Prisen var 25 øre én vei. Etter noen år gikk hun opp til femti øre. Hun rodde med faste tak legen, jordmor og presten fra Drøbak til Hurum til trengende pasienter, samt maleren Christian Krohg. Fergekvinnen gjorde så stort innrykk på maleren at han både malte henne og laget en statue som står plassert i Drøbak. Hør mer om hennes historie via denne lenken.

De få gangene Jacobine ikke turte å dra ut – da var det ingen som turte å ta turen.

Bruene i Hølen

Smaalensbanen, en del av den gamle jernbanetraseen gjennom Vestby kommune, er rustet opp og har blitt en flott turvei. Traseen strekker seg fra Kjenn og Kjennstjernet i nord, gjennom Hølen tettsted over Hølenviadukten, til Sonsveien stasjon i sør.

Som gammel jernbanetrasé er Smaalensbanen flat, og derfor tilgjengelig for alle. Området egner seg til fot- og sykkelturer, og som transportåre gjennom Vestby kommune.. Hele traseen er ca. 5 km lang.

Mest spesiell er kanskje den fredede jernbaneviadukten som har spent seg vidt over Såna siden 1879.
Også Rafsal bru og Bommen bru er steinhvelvbruer fra før 1850.
I 1995 ble de nye bruene over Hølendalen åpnet, og den gamle jernbaneviadukten blir nå en del av gang -og sykkelveien mellom Oslo og kontinentet.

Historiske Eidsvoll – Sundgata 16- Blomsterurne

Camilla Wergeland ble født i Kristiansand 23. januar 1813. Da faren Nicolai Wergeland fikk stillingen som sogneprest i Eidsvoll i 1817, flyttet familien til prestegården. Her vokste Camilla opp, som nest yngst i en søskenflokk på fem.

Camillas barndom var sorgfri og glad. Hun var flink til å gå på stylter, og kunne til og med gå på stylter i trapper! Hun likte å kle seg ut og spille teater. Hun kunne være ganske vilter, og sammen med søsknene fikk hun utfolde seg fritt i naturen rundt hjemmet. Her balanserte de på rekkverket på broen over Andelva, og de kullseilte på Vorma.

I ungdomsårene vekslet Camilla mellom en rolig tilværelse hjemme, og hektiske uker med selskapsliv på besøk hos venninner i Christiania. Hjemme brukte hun mye av tiden på å lese, eller å dra på rideturer. Hun elsket å ri og tilbrakte mye tid på hesteryggen rundt omkring i Eidsvoll. Hun fikk også besøk av venninner og sammen streifet de omkring i landskapet rundt prestegården, som bestod av hager, stier, lysthus og gjemmesteder.

Camilla fikk mer utdanning enn det som var vanlig for datidens jenter. Hun fikk hjemmeundervisning sammen med sine søsken, og tre års skolegang. Den unge Camilla var vakker og talentfull, og fikk innpass i fasjonable kretser i både inn- og utland. Hun fikk flere ekteskapstilbud, men Camilla takket nei. Hun ønsket ikke et fornuftsekteskap, hun ville gifte seg av kjærlighet. Først i 1838, da hun var 25 år, møtte hun Jonas Collett, som skulle bli hennes ektemann. De giftet seg 14. juli 1841 i Eidsvoll kirke, og bosatte seg bak slottet i Christiania.

Camilla regnes som Norges første feminist, og er en av Norges største og viktigste forfattere. Hun debuterte som forfatter i 1842, men hennes største verk ble ikke utgitt før i 1854. Amtmandens Døttre var Norges første samfunnskritiske roman. Den ble utgitt anonymt, slik skikken var for de få kvinnelige forfattere på denne tiden, men det var liten tvil om hvem som sto bak. Med tiden befestet Camilla sin posisjon i norsk litteratur, og hun utga sine verk under eget navn.

Etter hennes manns død i 1851, levde Camilla en rastløs tilværelse, der hun flyttet fra by til by i Europa, gjerne med et par av sine sønner på slep. Hun bodde hjemme i enkelte perioder, og besøkte gjerne Eidsvoll, men aldri lenge om gangen. Hun klarte å livnære seg som forfatter, men det var en fattig tilværelse.

I 1862 kom den selvbiografiske erindringsboken I de lange Nætter. Denne boken, sammen med hennes dagboknotater og brev, har vært en viktig kilde til kunnskapen om Camillas oppvekst, og resten av familien Wergelands tid, på Eidsvoll prestegård.

Camilla glemte aldri at hun var en Wergeland. Da hun døde 82 år gammel i 1895, ble hun etter eget ønske kremert, og urnen ble satt ned i graven til Jonas Collett på Vår Frelsers gravlund. Graven ligger bare noen få skritt fra broren Henrik Wergelands gravstøtte, og er ganske enkelt merket «Camilla Collett f. Wergeland».

Sitater er valgt av Annika Hagen.

Sitatet her er hentet fra Paa gamle tomter av Camilla Collett.

Annika Hagen har også skrevet biografien.

(denne blomsterurnen vil bli tatt inn om vinteren)

Lesetips:

Eidsvoll Bibliotek har en egen Wergelandsavdeling.

Annika Hage har skrevet boken "På gamle tomter. Camilla Collett og Eidsvoll".

Ovnsmuseet på Bærums Verk

Ovnsmuseet ligger på bakkeplan i Støperibygningen med egen inngang fra Lommedalselva over bro fra Elvegangen.

Løkke bro, som går over Sandvikselven i Sandvika, ble støpt på Bærums Verk i 1829 og var lenge en del av Drammensveien. Det er en støpejernsbro som ble åpnet 19. desember 1829. Den var Norges første støpejernsbro, 5,20 meter bred og med et spenn på 22,8 meter. Løkke bro har en særpreget konstruksjon og har lenge vært et yndet motiv for malere, deriblant Johannes Flintoe (1838), Fredrik Collett (1889) og Claude Monet (1895).

Bestill guided tur på Bærums Verk; dette inkluderer også omvisning i museet.

GUIDING
Ønsker dere å få et innblikk i Verkets historie og en tur i ovnsmuseet i tillegg til å oppleve området, butikkene, verkstedene og galleriene, kan guide bestilles på informasjonskontoret, tlf. 67 13 00 18. Vi tilbyr historisk guiding med varighet i ca. 1 time, som inkluderer vandring gjennom området, inngang ovnsmuseet og med stopp underveis.
Pris kr 1500,- for grupper inntil 30 personer. Prisen inkluderer billetter til Ovnsmuseet

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Historiske Eidsvoll – Vormavegen 15 – Blomsterurne

Henrik Wergeland og Eidsvoll

Henrik Wergeland (1808-1845) var den viktigste og mest fargerike kulturpersonligheten i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Han ble født i Kristiansand og levde sine første barneår der, og han bodde mesteparten av sitt korte liv i Christiania (Oslo). Likevel regnet han Eidsvoll som hjembygda, der han fikk et nært forhold til folket og naturen. Familien flyttet hit da faren ble sogneprest i Eidsvoll i 1817, og her tilbrakte Henrik lange perioder både mens han gikk på skole og studerte i byen, og etter at han var ferdig utdannet, men ikke fikk noen prestestilling.

Henrik Wergeland var først og fremst dikter. Han skrev bestandig, og det ble tusenvis av trykte sider: dikt, skuespill, historiske bøker og hefter, opplysningsblader, avisartikler og debattinnlegg – omtrent alle typer tekst unntatt romaner. Alt er ikke gull, men blant det beste er noen av de fineste diktene som er skrevet på norsk. Henrik skrev vers om alle slags emner: lykkelig og ulykkelig kjærlighet, vennskap, sykdom og død, politikk, religion og ikke minst natur: Få, om noen, forfattere i verden har navn på flere plantearter i tekstene sine.

Faren, Nicolai, hadde vært med på å skrive Grunnloven under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. For Henrik ble det en hovedoppgave å bidra til å bygge det nye Norge, med politisk frihet, nasjonal selvstendighet og en egen litteratur og kultur. Han var en ivrig patriot, som det ble kalt. Derfor ivret han for å gjøre Eidsvollsbygningen til et nasjonalt kulturminne og for å gjøre 17.mai til en folkefest. Barna skulle også med: «Vi ere en nasjon, vi med, vi små en alen lange.» Men Wergeland var også opptatt av kampen for frihet i andre land verden over.

Wergeland ble ofte rasende når han så urettferdighet. Han skjelte ut rike og mektige menn som han mente behandlet fattigfolk dårlig, også her i Eidsvoll. Det førte til mange og langvarige rettssaker som nesten ruinerte dikteren. Noe annet som gjorde han sint, var dyremishandling. Henrik var en av de første hos oss som sloss for dyras rettigheter, blant annet i diktet «Kast av, hvor bakken er for bratt» og i «Veslebrunens tale til menneskeligheten i menneskeheten». Veslebrunen var hesten til Wergeland.

Henrik Wergeland var dypt religiøs, og han var en sterk tilhenger av frihet for alle religioner. De var sanne på hver sin måte og fortjente respekt. Grunnloven, som Henrik ellers var så stolt av, nektet blant annet jøder adgang til Norge, og derfor ville han få Stortinget til å endre den paragrafen. Det lyktes, men først etter at Henrik Wergeland døde, bare 37 år gammel.

Med Nicolai, kona Alette og deres fem barn kom en familie helt utenom det vanlige til Eidsvoll. Henrik ble den store dikteren og midtpunkt i mange slags debatter, med både venner og fiender i stort antall. Søsteren Camilla skrev den første moderne romanen i norsk litteratur og var den som først reiste kampen for kvinners rettigheter i Norge. Minnet om begge er fortsatt levende i bygda.

Sitatet er valgt av Geir Uthaug.

Sitatet er hentet fra Etter tidens leilighed, dokpro.no/wergeland/w12/w12178.html

Biografien er skrevet av historiker Torleif Hamre.

Lesetips:

Eidsvoll Bibliotek har en egen Wegelandssamling.

Geir Uthaug har skrevet boken Et Verdensdyp av Frihet. Henrik Wergeland. Liv – Diktning – Verdensbilde

Atlungstad Brenneri

På bredden av Mjøsa ligger Atlungstad Brenneri – et sted hvor historie, smak og stemning smelter sammen til noe helt spesielt. Her får du mer enn et måltid. Du får en opplevelse.

Menyen består av retter der akevittkrydder spiller en naturlig rolle – en smakfull rød tråd som binder sammen matopplevelsen med brenneriets tradisjoner. Vi henter råvarene fra dyktige, lokale matprodusenter på Stange, noe som gir menyen vår både friskhet, kvalitet og lokal forankring. Og med hele 135 ulike akevitter på hyllene, finner både nysgjerrige nybegynnere og dedikerte entusiaster sine favoritter.

Bli med på en guidet reise gjennom Norges eldste, fortsatt aktive brenneri. Kjenn lukta, hør historiene, se hvordan det gjøres – og avslutt med en akevittsmaking som setter seg både i smaksløkene og minnet.

Vi holder åpent hele året, og i sommerhalvåret dobler vi kapasiteten med uteservering i idylliske omgivelser.

Gjennom hele året inviteres det til opplevelser med særpreg – alt fra stemningsfulle lutefisklag og konserter med kjente artister, til kulturelle arrangementer med dype røtter i lokalmiljøet.

Hos oss skapes øyeblikk, smaker og historier som varer!

Møter og konferanser med historisk ramme på Atlungstad Brenneri

Atlungstad Brenneri tilbyr inspirerende møtelokaler med plass til 10–50 personer, perfekt for alt fra styremøter til heldagsseminarer. Start dagen med nytraktet kaffe og frokost, nyt friske fruktfat og søte fristelser gjennom dagen, og avslutt med en smakfull to-retters lunsj eller middag. For en ekstra opplevelse kan møtedagen avrundes med en omvisning og akevittsmaking.

Vi samarbeider med flere hyggelige overnattingssteder i gangavstand fra brenneriet – fra kun ett til ti minutters gange. Blant disse finner du Atlungstad Golf, Fjetre Gård og Sveen Gård – alle med unik sjarm og høy kvalitet, dersom det er behov for overnatting i forbindelse med arrangementet.

Velkommen til Atlungstad!

Rødtangen Bedehus

Bedehuset på Rødtangen er et minnesmerke fra en tid der den religiøse virksomheten var sentral blant folk flest.

I Hurum sto «frikirkeligheten», altså menigheter utenfor Den norske kirke, sterkt på 1800- og 1900-tallet. Andelen innbyggere som var med i andre kirkesamfunn lå på landstoppen, i Holmsbuområdet gjaldt det nesten hver tredje innbygger. De frie evangeliske forsamlinger samlet mange, men til og med mormonerne (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige) kom til Holmsbu og døpte folk i Drammensfjorden. En av deres ledere ble bøtelagt av Høyesterett for helseskadelig virksomhet etter å ha hugget hull i isen for å gjennomføre dåp av fem nye medlemmer i februar måned.

Den religiøse møtevirksomheten skjedde i begynnelsen gjerne i hjemmene, men etter hvert som menighetene vokste, kom behovet for egne forsamlingslokaler. Det første som ble bygget var bedehuset i Holmsbu, deretter kom bedehuset på Rødtangen i 1909. Kvinneforeningen på stedet sto bak, og dette bedehuset hadde en luthersk profil, men med friere møteformer enn kirkens gudstjenester. Her ble det også drevet søndagsskole og innsamlinger til misjonsarbeid, og mye av aktiviteten foregikk på hverdager, da kirkene uansett var stengt. Det sier litt om engasjementet at bedehuset ble bygget på et sted med så liten beflokning. Rødtangen var på det høyeste i 1930 med 148 innbyggere, i dag er det ca. 40 fastboende her.

I dag er det meste av denne virksomheten nedlagt, og bedehusene solgt som privatboliger eller til andre formål. Som bedehuset på Rødtangen, som nå er grendehus for hele befolkningen, eid av Rødtangen fastboendeforening. Med kunstutstillinger og kulturaktiviteter har dette også blitt et kulturhus som trekker turister og besøkende som ikke sogner til Rødtangen. Det samme gjelder bygdas eldste bedehus, i Holmsbu, som er i privat eie og lånes ut til arrangementer og utstillinger under navnet «bdhuset».

Historiske Eidsvoll – Sundgata 10 – Baptistkjerka

Vi kaller gjerne huset for Baptistkjerka, men Bedehuset har også blitt brukt, særlig av eldre folk. Huset ble opprinnelig satt opp av Ole Larsen som bedehuset Ebenezer på Sundtangen i 1894. Sundtangen lå omtrent der hvor parkeringsplassen mellom Kiwi og Rema 1000 er nå. Før gikk en evje av elva inn mot den østlige delen av Sundet, sånn at det ble en tange eller et nes der hvor parkeringsplassen er nå. Huset ble flyttet til sin nåværende plass i 1928.

Baptistkirke-eiendommen ble tinglyst på Oslo Baptistmenighet Tabernaklet i 1926, og etter flyttingen fra Sundtangen ble lokalet innviet 25. november 1928. Først i 1963 ble eiendommen tinglyst på Eidsvoll Baptistmenighet, som ble selvstendig i 1942.

Selve forsamlingslokalet var i 1. etasje, mens det var leilighet, senere aktivitetsrom og toaletter i underetasjen.

Eiendommen ble solgt i juli 2007, så videresolgt til en privatperson, Helge Hellevang, i 2016. Han drev en tid galleri i huset, men begynte i 2020 å restaurere og bygge om huset til bolighus.

Eidsvoll Baptistmenighet har siden 2007 hatt sine sammenkomster på bedehuset Sundhøy i Prost Krags veg 1.

Hendelser og minner

Her i vestskråninga av Sundtoppen var det for lenge siden en søppelhaug. Ved den var det et yndet sted for folk som ville gjemme seg bort og drive med pokerspill og annet som skulle være hemmelig. På folkemunne kalte derfor noen stedet for «pokerlia»

Kilder:Jan Benjamin Baraas, Et manuskript av Kåre Ruud

Billedtekster:

Sundet fortografert på sekstitallet. Baptistkjerka til venstre i bildet. Bildet finnes på Digitalt Museum.

Bebyggelsen sør for Sundtoppen fotografert i 1952.. Baptistkjerka til venstre i bildet. Bildet har ukjent opphav.

Sundet før flommen i 1927. Bildet finnes på Digitalt Museum.

Eidsvoll Hotell og Baptistkjerka på Sundtangen i 1927. Bildet finnes på Digitalt Museum.

Nedre Ramme – Villa Munch

Edvard Munch kjøpte eiendommen Nedre Ramme som 47-åring i 1910 og eide det hele livet frem til hans død i 1944. Munch oppholdte seg mye i utlandet i perioden 1890-1909. Etter mange år med usunn livsstil la han seg inn på Dr. Jacobsens klinikk i København i 1908. I 1909 ble det utlyst en konkurranse om utsmykning av Universitetets festsal. Munch hadde nok konkurransen om Auladekorasjonene i tankene da han kom tilbake til Norge samme år. De første motivene fant han på Skrubben i Kragerø, mens på Ramme fant kunstneren motivene til Forskerne og Alma Mater. De viser begge en mor med et spedbarn i favnen, med flere barn lekende og forskende rundt seg. Alma Mater ble, slik som Historien og Solen, et av tre hovedfelt til Auladekorasjonene. Alma Mater motivet var et av dem Munch repeterte og arbeidet mest med. Hans siste versjon er fra 1940. På Nedre Ramme fikk Munch satt opp et stort utendørs atelier, samt trykkpresse i husets andre etasje.

På Ramme søkte Munch nærhet til natur, dyr, sollys og hav. Omkranset av havet og skogen, sammen med sine dyr og hjelpere, skapte han flotte verk med motiver av badende og soltilbedere, mennesker og dyr i landlige omgivelser. I flere av motivene kan man lett kjenne igjen områdets svaberg og kystlandskap i vitalistisk stil. Området og modellene ble gjengitt med kunstnerens moderne og dristige penselstrøk og sikre strek. Motivene ble frodige, fulle av liv og farger. Så skrev han også selv, at han hadde funnet den vakreste eiendommen langs Kristiania-fjorden.

«I Munchs fotspor»

Ramme stiftelsen for kunst, kultur og natur har sammen med Sparebankstiftelsen og Vestby kommune laget en kultursti på eiendommen, der du kan oppdage motivene til Munch plassert i naturlandskapet der de hører hjemme. Denne kan du vandre når du vil på egenhånd, og la deg inspirere av den stedsspesifikke kunsten på tilsammen 11 skilt langs stiene. Det er et hovedinformasjonsskilt oppe i skogholtet bak Villa Munch, og kulturstien ender opp nede på Rammelabben med statuen av «Solveig med eplet». Den er laget av kunstneren Peter Linde.

Villa Munch

Huset ble ferdig renovert i 2023 og kan leies ut i sin helhet. Der er fire dobbeltrom med tilhørende bad, flere stuer og kjøkken. For å se huset innendørs, kan du bestille omvisning med en av Rammes omvisere. I Munchs stuer skrapet man seg frem til originalfargen på veggene, og den karakteristiske gulfargen finner vi igjen i tre av hans selvportretter fra tiden på Ramme. Huset er dekorert med kopier av hans kjente Hvitsten verk. Munchs frukt- og grønnsakshage er gjenskapt, og det er opparbeidet en liten fransk kulturhage som linker eiendommen til Havlystparken.

Tekst utarbeidet i samarbeid med Camilla Augusta Søhoel, Rammestiftelsen