Kategori: Kulturminne

Historiske Eidsvoll – Sundgata 3

Den opprinnelige Sundgaarden lå der hvor Sundgt. 8, Dokkengården, er nå, altså på nordsida av Sundgata. På et tidspunkt, sannsynligvis i slutten av 1850-årene, ble eiendommen Nedre Sundgaarden skilt ut. Den lå her, på sørsida av Sundgata. Her ligger nå et hus som heter Sundgaarden den dag i dag, men dette er et ganske nytt hus som ble satt opp i 1994-1996, etter at det opprinnelige huset brant ned i juni 1993. Huset som brant ble kalt Stefferudgården, etter innehaveren av forretningen, Petter Stefferud. Fra begynnelsen ble det nok også kalt Vengergården, siden det var Jens A. Venger som satte opp huset, trolig rundt 1870.

På 1870-tallet holdt Eidsivja Handelforening til her, den ene av de to handelsforeningene i Sundgaarden. Den andre var Arbeidernes handelsforening, som holdt til rett over gata, i Sundgt. 6. I 1909 ble huset tinglyst av Eidsvoll Meieri, men i 1920 solgte de til Lovise og Petter Stefferud. De hadde da drevet herre-ekvipering og skobutikk i leide lokaler i Gaardergården lenger nede i Vormaveien siden 1918. Herre-ekvipering er et gammeldags ord for en butikk som selger herreklær. Senere overtok sønnen Per Stefferud butikken.

I 1991 ble den tradisjonsrike herre-ekviperingen lagt ned, og bygget ble solgt. Den nye eieren, Bjørn Elstad, drev kafe i de tidligere butikklokalene et par år, men så brant huset ned 22. juni 1993.

Restene etter det gamle huset ble revet senere samme sommer, og en ny forretningsgård ble satt opp på tomta. Det er den du står ved nå. 1. desember 1996 ble Sundgården Cafe gjenåpnet. En kinesisk familie drev spisestedet Sundgården Spiseri i flere år, fram til Gusterud Bygg kjøpte huset i 2019, og nå benytter lokalene i 1. etasje  til sitt boligstudio. Det er 5 leiligheter i 2. og 3. etasje som blir leid ut til familier og selskaper.

Hendelser og minner

Kåre Ruud skrev i et manuskript om Sundet:

«Det var mange forretninger i Sundet, men lenge bare to i herrekonfeksjon, nemlig Stefferud og Th. Larsen på hver sin side av Sundgar’n. De hadde kunder både fra Eidsvoll og nabobygdene, særlig fra Odalen, hvorfra de kom gående de 2 mil på skogssti over skogen. Det ble alltid prutet ved kjøp av dress. Ble man ikke enige første gang, kom kunden igjen noen dager senere og prutet til de ble enig om prisen. Betalingsmåten ble ofte avgjort med en del kontant, og resten over månedlige avdrag. Men folk var ærlige og gjorde opp for seg».

Kilder: 

Jan Benjamin Baraas           

Et manuskript av Kåre Ruud (1911-1996)

 

Trandumskogen

Under andre verdenskrig foregikk det henrettelser i Trandumskogen i Ullensaker.

173 nordmenn, 15 russere og 6 briter ble henrettet og gravlagt i skogen. 136 nordmenn fikk sin dødsdom offentliggjort. De resterende 37 ble henrettet uten dom. Russerne som ble skutt var krigsfanger som hadde rømt fra en fangetransport. 5 av de 6 britene som ble henrettet i Trandum ble tatt for sabotasjeforsøk på tungtvannsannlegget i Rjukan. Totalt lå det 18 massegraver i Trandumskogen. I dag er skogen et minnested for de som mistet sine liv der.

Trandumskogen har status som nasjonalt minnesmerke. Selve minnesmerket er laget i lys Iddefjordgranitt og utført av Per Palle Storm. På minnesmerket står skrevet: ”I KAMPEN FOR FRIHETEN UNDER KRIGEN I NORGE 1940 – 1945 BLE HER I TRANDUMSKOGEN 173 NORDMENN, 15 SOVJETBORGERE OG 6 BRITER HENRETTET AV FIENDEN”.

Rett bak står en navnetavle på de henrettede. 18 gravsteder/rettersteder nord for minnesmerket er markert med nummererte steinkors. Hver 17. mai morgen blir det holdt minnestund ved minnesmerket.

Trandumskogen ligger i nærheten av Trandum leir, ca 10 min. kjøretur fra Oslo Lufthav Gardermoen. Det kan bestilles både lukkede og åpne tematurer til Trandumskogen. Dette kan bestilles via MiA – museene i Akershus

I tillegg til å være et nasjonalt minnesmerke er Trandumskogen også et yndet turområde om du holder deg til de oppmerkede stier – da deler av Trandumskogen også brukes av Forsvaret. I tillegg er det et sted for de som liker å ta bilderd da "tanksskytebanen" er kulisser som brukes til film eller til kulisser for bilder.

Det er rester fra  et øvingsfelt for stridsvogner, gjerne kalt tanksskytebanen. Banen ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig.

Skytebanen består av flere store vegger i armert betong med åpninger, uten overbygning. Veggene, opp til 10 meter høye, står med noen meters mellomrom, og banen ender i en voll i fjell. Banen er ca. 300 meter lang. Veggene skulle fungere som en stor lyddemper for øvelsesskytingen, samt for å stoppe bomskudd. Selv om veggene har en del merker etter slike bomskudd, var hensikten altså å skyte gjennom alle åpningene for å treffe vollen i enden. Tanksskytebanen er tilgjengelig for publikum, og ligger like ved minnesmerket i Trandumskogen som er satt opp til minne om de som ble skutt her under krigen. 

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo