WildOslo – utleie av kano og kajakk

WildOslo kan hjelpe deg med å leie utstyr til en helg eller dag i naturen

Innsjøen Langen ligger i den delen av Oslomarka som kalles Sørmarka

Leie av kajakk
Booking: https://wildoslo.com/nb/leie-kajakk-oslo/

Leie av kano

WildOslo har to kanoer på Langen

Booking: https://wildoslo.com/nb/leie-kano-oslo/

Om Langen

Å padle på Langen er litt som å padle på en bred og døsig elv. Langen er cirka 9 kilometer lang, så du kommer neppe til å padle hele veien. Du padler forbi små øyer, noen gårder, andefamilier og beverhytter – mesteparten av tiden padler du i villmark. Du starter i nord, ved Bru (ja, her ute har stedene navn som Bru, Fjell og lignende). Langen er populært blant fiskere, og du finner alt fra abbor til ørret, brasme og fredet ål. Det er mange fine steder å gå i land, samt teltplasser her og der.

Langen er cirka 9 kilometer lang, med mange muligheter for å gå i land for å bade eller spise.

Padleåre, vest og kart over Langen er inkludert.

Fordi vi er lokale og vi bor her og kjenner de beste stedene, i tillegg tilbyr vi utleie og guidet tur. Å bli guidet av oss er som å bli vist rundt av en venn. Velkommen til en spennende aktiviteter i kort avstand fra Oslo !

Adkomst: Du kjører på 21 minutter fra Oslo S og vi har gratis (privat) parkering. Eller ta bussen, til Bru – det tar 31 minutter fra Bjørvika (buss 550 bytte til 515 på Klementsrud).

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Villmarksruta-Nasjonal sykkelrute nr.9

Om Villmarksruta Elverum-Halden (355 km)
Nasjonal sykkelrute nr. 9, er kjent som Villmarksruta og den går fra Trondheim til Halden (eller omvendt). Sykkelruten går gjennom de østligste delene av Innlandet, Akershus og Østfold og ligger ofte tett til den svenske grensen. Hele ruta er ca 800 km lang. Ruta er ikke skiltet nord for Trysil og vi viser derfor kun den sørligste delen: Elverum-Halden.

Villmarksruta er en stor naturopplevelse som passer for sykkelvante voksne, eventuelt med sykkelvante ungdommer fra 13 – 14 år.
Ruta lever opp til sitt navn: den går for det meste gjennom områder dominert av skog og innsjøer. Dersom du ønsker å oppleve stillhet og lange strekninger som i praksis er uten biltrafikk, ja da er Villmarksruta noe for deg!

​​​​​​OBS! år det gjelder den nordlige delen av ruta så er det ikke noen større tettsteder underveis, og det kan være store avstander mellom matbutikker, serverings- og servicetilbud. Lengre sør tar løypa deg innom Ørje, og det er ikke lange avstikkeren til butikk og servering i Aremark. Men man bør stille godt forberedt på denne ruten, med tilstrekkelig utstyr og mat/drikke. Husk også å ta med ekstra slange, pumpe og noe verktøy for underveis.

PAKKETUR – Villmarksruta på 6 dager
Klikk her for å få en presentasjon av Villmarksruta!
Vi har laget et forslag for hvordan du kan sykle Villmarksruta Elverum-Halden på 6 dager. Du kan selv velge om du tar bilen til startpunktet eller om du benytter deg av offentlig transport. Mellom Halden og Elverum

​​​​​​Praktiske detaljer og info
Kart
Se digitalt kart og høydeprofil i appen Komoot
Se digitalt kart og høydeprofil i appen RideWithGPS
Se digitalt kart og høydeprofil i Google Maps (inkludert overnattingssteder)

Vanskelighetsgrad
Middels krevende pga større dagsetapper, men med mange lettsyklede partier underveis.

Stedsnavn
• Start: Elverum togstasjon  |  Mål: Halden sentrum 
• Rute: Elverum – Hernes – Sørskogbygda – Gravberget – Velta – Fallsjøen – Røgden – Svullrya – Varalden – Skjærvangen – Rømsjøen – Ørje – Strømsfoss – Aspern – Halden

Avstander og stigning
• Distanse: 355 km
• Samlet stigning:  Cirka 4 000 høydemeter stigning, med 300 – 700 høydemeter per dagsetappe. (Det er få virkelig bratte bakker.)​​​​​​

Underlag
• Cirka to tredjedeler asfalt
• En tredjedel grusvei. Noe varierende underlagskvalitet.

Biltrafikk
Varierende, men generelt lite biltrafikk. I den nordlige delen er det lange strekk som er nesten helt uten trafikk. Noe trafikk fra Skotterud sørover, og mellom Ørje og Fossby.

Skilting
• Ruta er skiltet som nasjonal sykkelrute og har burgunderfargede skilt med sykkel-logo og 9-tall.
• Det er noen få mangler i skiltingen. Det er derfor viktig å laste ned ruta på mobil eller GPS-tracker og husk å ta med kart.

Anbefalt sykkeltype
• Terrengsykkel med lavknastdekk, gravel-sykkel, eller hybridsykkel med litt brede dekk, 40 – 45 mm.
• Støtdemper er ikke påkrevet.

Lading av elsykkel
• Det er tildels svært langt mellom ladepunkter og Villmarksruta er mindre egnet for elsykler, særlig den nordlige delen.
• Enkle tiltak for å utvide rekkevidden på elsykkel kan være å sykle med redusert motorassistanse eller å ta med et ekstra batteri. Dette vil imidlertid påvirke vekten på bagasjen betydelig. 
• Syklene kan lades hos overnattingsstedene. 
• Det finnes i tillegg ladepunkter her:
– The Pluss – severdighet i Magnor og utendørs ladepunkt på Turistkontoret i Ørje

Offentlig transport
Det går tog til Elverum og til Halden. På streningen Halden-Oslo og Oslo-Hamar kan man forhåndsreservere plass til sykkelen. Dette er imidlertid ikke mulig på strekningen Hamar-Elverum. Reiser du utenom rushtiden vil det imidlertid ikke by på store problemer å få med sykkelen om bord toget.

Sykkelleie
Nærmeste sykkelutleie finner du på Hamar (Turistkontoret på Hamar) eller Lillehammer (Hafjell). Det er en togforbindelse fra Elverum til både Hamar og videre til Lillehammer. Det er også sykkelutleie i Ørje, om man velger å sykle deler av ruten. 

 

Fra Ørje og sørover følger man Haldenkanalen og kan se en rekke kulturminner og oppslag fra den gang kanalen og båtene var en viktig transportåre både for folk og varer. Besøk gjerne slusene ved Ørje, Strømfoss (veldig kort avstikker) og Brekke (2 km avstikker). Kanalen brukes i dag mest til turisttrafikk med flere båter, og av mange padlere.

 

Bagasjetransport
Det er ingen bagasje transport tjeneste langs Villmarksruta. 

Turbeskrivelse
Sykler du Villmarksruta, sykler du tett på naturen hele veien. Når du starter i Elverum, fører den første halvdelen av ruta gjennom Finnskogen. Her sykler du på brede grusveier og du passerer diverse innsjøer og tjern, vassdrag, store furumoer og en rekke åser på 4-600 meters høyde.

Det er et stort og relativt uberørt friluftseldorado, som preges av et fravær av bosetting. Her kan du sykle langt uten å møte noen og stillheten i disse skogene er påtagelig. I denne delen av Finnskogen finnes det en rekke bålplasser, enkle rasteplasser og gapahuker ved flere av tjernene langs ruta. På turkartene over Finnskogen vil du se at disse stedene er markert.

Den sørlige halvdelen av Villmarksruta går mer i kulturlandskap og gjennom en rekke grender og små tettsteder. Her er det også kortere mellom servicetilbudene. I Ørje er det for eksempel flere spisesteder og matbutikker, her finner man også den eneste sportsbutikken før man kommer til Halden. 

Fra Ørje og sørover følger man Haldenkanalen og kan se en rekke kulturminner og oppslag fra den gang kanalen og båtene var en viktig transportåre både for folk og varer. Besøk gjerne slusene ved Ørje, Strømfoss (veldig kort avstikker) og Brekke (2 km avstikker). Kanalen brukes i dag mest til turisttrafikk med flere båter, og av mange padlere.

Anbefalte dagsetapper
Nedenfor finner du dagsetappeforslag med beskrivelser for en pakketur med hotell/ hytteovernattinger:
• Villmarksruta dag 1: Elverum-Gravberget Gård
• Villmarskruta dag 2: Gravberget Gård – Finnskogtoppen
• Villmarksruta dag 3: Finnskogtoppen – Magnor
• Villmarksruta dag 4: Magnor – Rømskog 
• Villmarksruta dag 5: Rømskog-Ørje
• Villmarksruta dag 6: Ørje-Halden

Mer info om severdigheter og overnattingsmuligheter:

Day 1 – 3 Les mer om Øst Norge
Day 4 – 5 Read more about Akershus
Day 5 – 6 Read more about Indre Østfold and the small towns Ørje and Strømsfoss that you pass
Day 7      Read more about Halden

Informasjon fra Visit Greater Oslo 

Topptur – Vanakleiva

Vanakleiva

Parkering ved Hvalstjern badeplass.

Lengden på turen er ca. 6,5 km. Turen starter ved parkeringsplassen. Følg veien videre etter bommen og forbi badeplassen. Rett etter vakthytta til Norsk Folkehjelp Fetsund går det en sti av på høyre side. Følg denne stien til du kommer til et stikryss. Hold deretter til høyre (skiltet Hvalsetra) og følg skogsbilveien et lite stykke. Når vei og stil deler seg, holder du til høyre på stien og følg denne rett frem i neste stikryss (her skal du ikke mot Hvalsetra som da går til høyre). 

Når stien ender i en ny skogsbilvei, tar du til venstre ca 150-200 m og du ser en sti til høyre. Det står et lite og litt utydelig skilt med Vanakleiva på. Følg denne stien hold til høyre. I neste stikryss, hold til venstre fortsett på denne stien til neste stikryss hvor du også tar til venstre.  Videre kommer du over en liten kloppe og etter hvert skal du følge stien til høyre, merket med skilt til Vanakleiva. Følg denne stien helt frem til du kommer til en blå postkasse ved ett utsiktspunkt, dette er turmålet. Her er det benker, slik at matpakka kan nytes med fin utsikt.

Turen tilbake går et stykke på samme stien som du kom. I et lite stikryss følger du stien mot høyre i retning Abbortjern. Dere går langs med Abbortjern til dere kommer i enden av demningen, fortsett veien rett frem og i første stikryss tar dere til venstre. Følg bare nedover merket sti til dere kommer ut på en traktorvei. Ta der til venstre og følg denne veien rett frem til Hvalstjern badeblass. 

Dette er en turbeskrivelse fra Ti på Topp Romerike. Mer informasjon om Ti på Topp finner du på https://www.tipatopp.no/

Google maps: https://goo.gl/maps/jNoiLcmFpLRibrTz5

Tur til Håøya – Oslofjordens øyperle

Rett ved siden av festningsøya Oscarsborg ligger Håøya, med båtforbindelse fra Oslo og Drøbak om sommeren og i helgene om våren og høsten. Dette er en av Oslofjordens koseligste øyer med idylliske badeviker, flotte turstier, tilrettelagte båtplasser, kafeen Håøya Naturverksted med sine geiter og fine teltplasser. En variert og idyllisk øyperle å besøke både på dagstur eller for å overnatte. Håøya har et svært rikt naturmangfold, med over 550 plantearter. Den sørlige delen av øya er klassifisert som naturreservat med verdifull urskog og hekkende havørn. På Håøya ligger også en av Oslofjordens koseligste kaféer som serverer berømte kanelboller lagd med geitemelk – og i sommersesongen melkes geitene hver dag kl. 14.00 og barna inviteres til å se.

Turfakta:

Hvordan komme seg dit: B21 og B22 til Håøya fra Drøbak eller Aker brygge. Om våren og høsten går Ruter-båten i helgene, mens om sommeren går båtene daglig med flere avganger i helgene.  

Turlengde: Det er flere kyststier på Håøya.   

Lokaltips: Besøk Håøya Naturverksted og prøvd kanelsnurrene deres!

Nordre Spro Kråkesølv Gruven

Gruven er et populært turmål blant lokalbefolknigen på vestsiden av Nesodden, rett nord for Nordre Spro brygge. Det er ca 1 km å gå fra bryggen til gruven. Gruven var i drift fra 1880-årene til etter første verdenskrig. 

Gruven er en trang gang som går ca 30 meter innover i fjellet og ender i en mektig hall. Her har taket falt sammen, så idag er det lyst midt i hovedhulen. Kråkesølv, eller muskovitt som geologene kaller det, glitrer og lyser i veggene. Den vakre kyststien går igjennom Spro Havn forbi gruven, Diamantstranda og gamle isdammer og isdriftsanlegg.

Kyststien Tofte – Rødtangen

Denne strekningen er omtalt som Oslofjordens fineste og mest uberørte kyststistrekning. Langs stien finner du en rekke flotte bade- og fiskeplasser samt historiske gravplasser fra Steinalderen. Stien går stort sett nær vannkanten med formidabel utsikt.

Turen starter ved Sagene båthavn i Tofte. Ta deg tid til å beskue Roald Amundsens polarskip M/S Maud som han fikk bygget til sin andre ekspedisjon til Arktis.  Hun ligger nå i opplag her i Sagene båthavn. Følg så stien langs vannet til du kommer til Østnestangen. Her kan du ta en avstikker til venstre til fyrlykta på Østnestangen. Eller ta stien til høyre mot Sandbukta og Rødtangen.

Østnestangen og Sandbukta deler av et naturreservat med variert geologi, flora og dyreliv. Her vokser sjeldne rødlistede arter som Misteltein og du kan vandre i edelløvskog.

Strendene ligger som perler på en snor med Sandbukta og Ertsvika som de fineste, omkranset av blankskurte svaberg.  Stien videre til Knatvoldstranda er ganske kupert og litt utfordrende. Når det er tid for is og forfriskninger kan det kjøpes fra kiosken på Knatvoldstranda camping og hytteutleie i åpningstiden.

Solfjellåsene og Haraldsfjellet naturreservat har store forekomster med barlind og kalkrik vegetasjon med rik og sjelden flora. Ta en avstikker til Haraldstangen og nyt den fantastiske utsikten før du følger Kyststien videre.

Rødtangen – et yndet sommersted

I 1857 ble en apoteker og en sakfører rodd den lange veien fra Drammen til Rødtangen for å bade i rent sjøvann. Dette ble starten på en strøm av badegjester til Hurum som fra 1870-årene ankom med rutebåtene fra Oslo og Drammen.

Rødtangen var en viktig losstasjon for Drammensfjorden og fyrlykten har trolig stått der siden 1700-tallet. I dag kan du se tåkeklokken på Nebba og høre «Olea fortelle om livet på Rødtangen og tåkeklokka». Scan QR-kode på stedet.

Rødtangen er et yndet sommersted, med noen få fastboende. Her er også en campingplass og en langgrunn badestrand perfekt for småbarnsfamilier.

Området er rikt på kulturminner. To dyssegraver fra steinalderen og godt bevarte gravrøyser fra bronsealderen er blant de viktigste funnene. Både dyssegravene og gravrøysene ble bygd for å være synlige fra fjorden. Skilter langs stien gir god informasjon om kulturminnene.

Turen går i kupert og tidvis i ganske bratt terreng, men passer for de fleste, men husk å pakke med niste og godt med drikke. Én vei er turen 7 km og tar omtrent 3 timer. Mange går turen én retning og tar bussen eller taxi tilbake. Ønsker du en lengre tur, kan du fortsette til idylliske Holmsbu hvor du kan runde av dagen med et flott måltid i sentrum og tilbringe natten på Badehotellet.  

 

Adkomst:

Parkering på Tofte. P-plass nederst ved Sagene dalen eller parker ved båthavnen. For tidtabell og busstider se Ruter.no

 

Turene er utarbeidet av Asker Næringsforening og Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Viken fylkeskommune.

Kyststien Holmen til Sætre

Fra Holmen, via Slemmestad til Sætre og Sandspollen

Kyststien fra Holmen er lett tilgjengelig med buss. Stikk gjerne innom Holmen Fjordhotell som ligger nydelig til nede ved vannet med brygge, strand og restaurant. Etter en drøy kilometer ligger Hvalstrand Bad som en perle ved fjorden. Dette badeanlegget går tilbake til 1934 og både stupetårnet og restaurantbygget er i tidstypisk funkisstil. Turveien fortsetter rundt Leangbukta forbi Thon Hotel Vettre og gjennom Løkenesskogen Naturreservat på stier og etterhvert på koselige småveier ut til Konglungen. Strandsitterhuset er det eldste huset på Konglungen. Bygningen ble flyttet hit fra Oust i Bærum og familien som bodde her hadde sin levevei av sjøen. Idag er huset museum og her kommer man inn og kan se hvordan familien levde. Innover odden går turveien ned til Spirebukta og videre forbi Løkenes Gård. Kråka Pub holder til på en gård og har åpen fredagspub. Her ligger også Wettre Bryggeri. Like etter Blakstad sykehus krysses utløpet av Asker-elva. Her har det vært saltproduksjon og første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Salt var viktig for å konservere mat før kjøleskapenes tid. Salt var også betalingsmiddel og ble brukt til å betale skatt. Tettstedet Vollen ligger idyllisk til helt nede ved fjorden. Her er det flere hyggelige spisesteder, fin badeplass, kajakkutleie og Oslofjordmuseet holder til her.

Turen går videre til Elnestangen. Her er det mulig å overnatte i DNT-hytta Sjåførboligen. Elnestangen naturreservat er et flott friluftsområde med masse stier og benker. Neste stopp er Sjøstrand; fra slutten av 1800-tallet til midten av 1920-tallet var Sjøstrandområdet et viktig lagrings- og eksportsted for naturis. I dag er det en populær strand. Siste strekning mot Slemmestad går på kupert sti gjennom skogen. En av pipene og de fire største siloene står igjen som minner fra sementperioden – de andre er revet for å fornye Slemmestad. Slemmestad er et sentralt sted for Oslo-feltet med rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid. Ved biblioteket finnes en økologisk kafé og Trilobox med utstilte fossiler, bergarter og mineraler. Ønsker man å utforske fossiler mer kan Fossildalen og området ved Slemmestad stadion anbefales. Det går rutebåt til Aker Brygge fra bryggen. På Odden ligger Portnerboligen (beboerne her var portner og oppasser for direktørboligen) og Grotten (bare til pynt – ble ledet vannledning hit for å skape illusjon av en vannkilde).

Stien videre er kupert, både opp og ned over Slemmestadåsen, og kan oppleves som noe krevende. Det er fin utsikt mot Nærsnes og rastebenker underveis. Stien går ned til Grundvig. Her anbefaler vi en liten avstikker ut på en langstrakt odde. Hiken er navnet på den smale bukta. For å unngå privat grunn ned mot Grundvikveien må vi følge øvre vei. Gå litt tilbake og opp "hytteveien" ved Hiken. Ved Moberg kommer du opp til en tidligere isdam fra ca 1860 tallet med rikt fugleliv. Gå videre gjennom skogen, eller stien langs Sundbyveien ned på Grundvikveien mot Graffstrandsa. Følg videre kyststi traseen til Nærsnes.

Flere steder er det skilt som forteller om is-dammer og hvordan is-eksporten foregikk på slutten av 1800-tallet. Propsen er en hyggelig liten strand og på Nærsnes kan man rusle på de koselige småveiene. For å unngå hovedveien går kyststien gjennom boligfelt og opp gjennom skogen – få med deg utsiktspunktet Flådda underveis.

Ved Ramton familiecamping er det overnatting, badeplass, golf og minigolf, brygge, svaberg og kiosk på sommeren. Høvikvollen er det neste koselige friområde og badestrand. Stien fortsetter forbi Fagertun badeplass til Båtstø – dette er en hyggelig liten plass med båthavn, badeplass og hvite hus. Det er koselige småveier på grus og asfalt, og ved Tittutåsen er det et fint utsiktspunkt med benk. Ved Åros går kyststien over høyden gjennom Ivers vei for å unngå den trafikkerte Hurumveien. Skogsborg friområde har store gressområder, strand og kajakkutleie. Her var det feriehjem for industriarbeidere i Slemmestad. Turen fortsetter mot Beston badeplass. Derfra er det ikke langt til Sætre – her finner du bystrand, flere spisesteder og bussterminal.

Rundturen langs Sandspollen starter på gang- og sykkelvei ut av Sætre og fortsetter på småvei over Engene. Her lå Engene dynamittfabrikk fra 1876 til 1976. Produksjon av nitroglycerin ga arbeiderne hodepine, som etterhvert gikk over. Gjennom ferien var det ikke uvanlig at de la en bit nitroglycerin i hattebremmen for å unngå ny tilvenning etter ferien. Den gamle fabrikken er ikke tilgjengelig for publikum. Fortsett på småveier forbi gårdstun, Kongsdelene kirke og flere småvann. Der Verpenveien går over i sti blir det mer kupert. Kyststien rundt Sandspollen passerer mange fine badeplasser, utsiktspunkt og er til tider veldig kupert – særlig rundt Kinnartangen. Den går forbi historiske plasser – slik som Nesset batteri og Færgestad. Fjorden har gjennom tidene bundet sammen begge sider av fjorden og den tøffe Fergekvinnen Jacobine fraktet los, legen, presten og skolebarn over fjorden i all slags vær – storm og lyn. Her er det info om undervannsmuren som ble bygget i 1879 for å sperre for båttrafikk og sørge for at båter på vei inn fjorden måtte passere foran Oscarsborg festnings kanoner. Muren er 1500 meter lang, og kalles også Jetéen.

Turen returnerer tilbake til Sætre samme vei, eller du kan overnatte i feriehus på Wærpen Gård og forlenge turen med en feriedag.

Veien hit:

Buss. Buss til Holmen og Sætre. Sjekk entur.no

Turen er utarbeidet av Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Akershus fylkeskommune.

KLIKK DEG INN PÅ KARTET NEDENFOR FOR Å SE HELE RUTEN MED INTERESSEPUNKTER I KARTET:

Hjellsåstårnet

Hjellåstårnet byr på en fantastisk utsikt, særlig mot vest og sør. Det ligger på 238 m høye Hjellsåsen, der det ene av to kartmålingstårn i Gaupesteinmarka kunne bestiges frem til 1980-tallet. Tårnlauget i Kråkstad Idrettslag har bygget et 12 meter høyt utsiktstårn som ble offisielt åpnet 10. juni 2017. Fra Hjellsåstårnet er det flott utsikt, og på godværsdager ser man bl.a. Norefjell, Tryvannstårnet og store deler av Follo.

Startstedet er P-plassen ved Granerud Skytebane i Kråkstad. Følg veiskilt mot Tomter fra rundkjøringen ved Ski storsenter, forbi Ski småflyplass over de store jordbruksslettene i Kråkstad. Etter 6,5 km fra Ski sentrum følges sideveien Vientjernveien i vel 800 meter, også skiltet Granerud Skytebane, til en stor P-plass og med bom videre.

God tur!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Turforslag Hurdal vest

http://hurdalinfo.no/pdf/turkartvest.pdf

• TURSTI FRA GJØDINGSÆTRA (6)
Fra parkeringsplass ved vegbom ovenfor Gjødingsætra er det ca 1 times gange til toppen. Skogsbilveg og tydelig merket skogssti, bratt.
I stedet for å ta den bratte stien opp kan du fortsette ca. 2 km videre på skogsbilveien til enden av Fjellsjøen. Her er det godt merket sti til Fjellsjøkampen gjennom interessant terreng, og en mindre bratt sti. Tar du så den bratte stien ned fra Fjellsjøkampen, får du en fin rundtur.
• TURSTI FRA HØVERSJØFLØYTA (1)
På skogsbilveg, etter hvert skogssti. Skiltet. Til toppen betydelig lengre enn fra Gjødingsætra, men noe slakere terreng. Beregnet gangtid: Ca 2 timer en veg.
Litt historikk:
Fjellsjøkampen var alt i 1885 ettertraktet som turmål. Fra Turistforeningens årbok fra denne tiden, kan vi lese følgende:”Fjeldsjøkampen i Hurdalen er en af landets videste udsigter. Den rager så høit op over omgivelserne, at man fra toppen har utsigt til Jotunfjeldene, fjeldene på rigsgrændsen i Østerdalen, Øieren og Christianiafjorden samt Thelemarks-fjeldene”. Artikkelen gir videre en detaljert beskrivelse av hvordan du kommer deg fra Christiania til Fjellsjøkampen.
På foreningens generalforsamling i 1885 ble det fremmet forslag om bygging av hytte på Fjellsjøkampen. Forslaget ble nedstemt til fordel for hytte på Skogadalsbøen i Jotunheimen. Det ble derimot bevilget 200 kr til opparbeidelse av en vei til Fjellsjøkampen.
Brannvernhytte på Fjellsjøkampen ble bygd i 1920, og denne var betjent av vaktmannskap hver sommer fram til 1948. Stedet er i dag markert med en infoplakat (ca. 500 m før du er ved utsiktstårnet på vei opp fra Gjødingssætra).
NGO bygde utsiktstårn på toppen i 1969 for arbeidet med kartoppmåling. Dette ble i 2006 erstattet av et nytt utsikstårn med sikteskiver (samarbeidsprosjekt mellom Hurdal Turlag og Hurdal kommune).
BJØRNÅSEN (825 m.o.h. Toten) (4)
På skogsbilveg fra Nordenga i Skrukkelia. Først ca. 2 km på Svartungsvegen. Ta så til høyre inn på Lusmyrveien og gå den til enden (ca. 2 km). Herfra er det blåmerket sti til Bjørnåsen. Ved stidele anbefales stien til venstre. På den måten når du toppen fra nord og får en fin tur over toppen tilbake til stidelet, og videre ned til Nordenga. (Turen på sti utgjør ca. 6 km.)
TIL GLASBERGET (3)
Fra vegbom ved Dalen i Skrukkelia, parkeringsmuligheter. Skogsbilveg i vel 2 km, med en del stigning til Osttjern. På merket skogssti bratt oppover mot Glasberget (ca 1 km). Her kan en se tydelige spor etter steinbruddet, hvor det ble hentet kvartsstein til glassproduksjonen ved Hurdal Glassverk.
LUSHAUGEN (812 m.o.h.) (2)
Fra Skrukkelivegen mot Lygna ca. 300 m før fylkesgrensa. Til venstre på skogsbilveg (bomvei) til Bustevollen (1 km). Videre på blåmerket sti opp til Lushaugen. Turen tilbake kan tas om Lushaughytta på umerket sti/skogsbilvei til Bustevollen. (Hele turen ca. 5. km)

Gml.HADELANDSVEGEN (Kjerkevegen) (5)
Merket sti fra Skabland (ved nordenden av Skrukkelisjøen). I skogsterreng forbi Lisætra til Svartbekksetrene ved Tommelsjøen. Herfra ned til Skimteflaten langs Svartbekken.(ca. 8 km)
Litt historikk:
I dag er det ikke så stor kontakt mellom Hurdal og Hadeland, men vi skal ikke så veldig mange tiårene tilbake før en del av de gamle forbindelsesvegene ble brukt. Den siste tida var det seterdrift som var den viktigste årsaken, men helt fram til 1841 var Skrukkelia en del av Gran Prestegjeld. Det var da Skrukkelia ble lagt til Hurdal at trafikken mellom Hurdal og Hadeland avtok.
Den gamle Hadelandsvegen, eller Kjerkevegen som den antagelig tidligere ble kalt, gikk om Lisetra, over Fuglåsen og Fuglåsvadet, forbi Svartbekksetrene til Tommelsjøoset og videre vestover om Grønsjøen, Risbakken, Malsjøen og Svera til Hanserud i Gran
Gml. SKRUKKELIVEGEN. (7)
Start fra Svartungsvegen ved oppkjøringen til Sørgården i Skrukkelia. Merket sti fra Sørgården forbi Hansebakken og Taraldseter mot Brattlia. Herfra videre forbi Embretseter til Silvifuturum. (ca. 9 km) 
Litt historikk:
Her snakker vi også om en gammel kjerkeveg. Før Svartedauen gikk kjerkevegen østover til Margaretakirken i Hurdalen. Etter gjenryddingen av Skrukkelia på begynnelsen av 1600-tallet, var Skrukkelia lagt til Hadeland. Bygslerne måtte fram til 1841 derfor søke øvrighet og prest på Gran. Senere ble igjen Gml. Skrukkelivegen en kjerkeveg ned til Hurdal.
ROGNSTADKOLLEN (640 m.o.h.) (10)
Ta Rognstavegen fra Hurdal Verk til hytteområdet ved Øvre Rognstad. Her starter merket sti til toppen. Ca 1 times gange i sterk stigning. Flott utsikt fra toppen.
BURÅSKOLLEN (564 m.o.h.) (14)
Parkering: På rv 180 mot Lygna er det skiltet til Silvifuturum. Her er det mulig å parkere.
Følg veien opp til Vulkanplassen. Her velges stien som holder svakt mot venstre og man kommer opp mot toppen fra vestsida. Fin utsikt over sjøen og bygda. (ca. 4 km tur/retur)
KNAISÆTRA (8)
På rv 180 mot Lygna er det merket Knaisætra og her ligger stor parkeringsplass. Du kan enten velge vegen oppover eller ta sørover langs elva et lite stykke. Her svinger stien brått mot høyre. Lengde ca. 2 km tur/retur.
(Se omtale av Knaisætra under severdigheter)

Litt historikk:
På 1600-tallet ble plassen ryddet første gang, og fikk navnet Berntstømte etter manen som ryddet. På 1700-tallet ble den overtatt som seter av Knaigårdene. Fram til ca.1930 var det inngjerdede enger helt ned til elva. Det er 16 hus på sætra, 7 størhus og 9 fjøs. Fra 1990 er husene restaurert og har igjen fått flistak. De eldste husene er sannsynligvis fra første halvdel av 1800-tallet. Seterdriften tok slutt i 1965.

Oldtidsveien i Asker

Oldtidsvei fra fjord til fjord.

Oldtidsveien kan man gå fra Gullaugkleiva i Lier til Slemmestad i Asker, og passer for både de som vil gå en kort runde og de som vil gå en heldagstur fra fjord til fjord!     

Ferdsel langs sentrale veifar har lenge vært viktig for å knytte kontaktnett og føre handel med nabobygder. Oldtidsveien er et veianlegg som kan føres svært langt tilbake i tid. Langs oldtidsveien kan du se kulturminner fra så langt tilbake som jernalderen (500 f.Kr. – 1050 e.Kr) til 1900-tallet, og deler av den sammenfaller med pilegrimsleden. Foruten spennende kulturminner går Oldtidsveien gjennom et spennende og variert ravinelandskap mellom Drammensfjorden og Oslofjorden.  

Her finner du en brosjyre som beskriver kulturminner og kulturmiljøer langs Oldtidsveien gjennom Røyken. 

På nettsidene til Røyken historielag finner du også en oversikt over kulturminner du finner langs strekningen.