Kategori: Turforslag

Haveråsen

Haveråsen:

Haveråsen er en flott turdestinasjon i Vestmarka i Asker & Bærum.

Turen starter ved Vestmarksetra parkering. Passer bommen ved den nederste delen av parkeringsplassen, og ta inn til venstre ved starten av skiløypene. Hold til venstre når løypetraseene deles, og følg skilt mot Furuholmen (1,4 km).

Stien er bred og blåmerket hele veien dit. Et litt lengre parti i starten kan være vått, men det er lagt ut en del tømmerstokker å gå på. Etter å ha krysset en vei, fortsett på stien til venstre de siste 200 meterne frem til markastua Furuholmen. Følg veien litt forbi husene, før du ganske snart tar av på en sti til høyre. Her står det blåmerket skilt mot Haveråsen. Kort etter krysser du en ny vei, og følger en litt smalere blåmerket sti til høyre innover i skogen. Herfra er hele veien til toppen blåmerket. Det er nokså slak stigning i starten, og etter ca. 1,5 km kommer du til en åpen plass kalt Persbonn – hvor det også ligger en rød hytte. En snau kilometer herfra starter stigningen, og det er nokså bratt de siste 800 meterne opp til toppen.

Vel oppe på Haveråsen 437 moh møter du en flott utsikt mot Oslo, fjorden og Vestmarka. Her er det fint å raste.

Tilbaketuren kan gå samme vei som du kom, eller du kan velge å lage en rundtur. I tilfellet fortsetter du over toppen og fortsetter nedover blåmerket sti. Etter ca 1,3 km kommer du ned til en grusvei. Her ser du også fint utover Store Sandungen. Følg veien litt til venstre, og fortsett til venstre i veikrysset ved et rødt hus. Grusveien går etter hvert over i en asfaltvei, som du følger tilbake til Furuholmen. Totalt er denne strekningen på vei 3 km, og den er også fin på sykkel. Ved Furuholmen følger du den samme stien tilbake til parkeringsplassen som du kom tidligere. Totalt er rundturen på 10,5 km.

God tur!

Informasjon i samarbeid med Norges Bedriftsidrettsforbund  / Ti på Topp 

Tårnet på Hasleråsen på Dal

Tårnet på Hasleråsen er en destinasjon mange kjenner til, og det er mange ruter opp til toppen som har utkikkstårn og gapahuk.

En av rutene er på rundt 5 km og da er det start fra parkeringsplassen ved gamle gartneriet på Dal, i enden av Haslervegen. Gå grusvegen et lite stykke til du kommer til et kryss, liker du kupert terreng går du den korteste, men tyngre, veien opp til Svinåsen. Den andre veien er en grusvei, og så med motbakker. 

Når du når toppen på Svinåsen har du et stykke igjen, 900 meter med litt mer krevende terreng. På toppen kan du skrive deg inn i boka og gå opp til toppen av tårnet, 

Hasleråsen er en ås på grensen mellom Eidsvoll og Ullensaker. Høyeste punkt er 348 meter over havet og ligger i Eidsvoll kommune. Åsens sørlige del ligger i Ullensaker kommune, og her ligger forøvrig høyeste punkt i kommunen, 313 moh.

 

 

Nilsstua Alpakka

Velkommen til Nilsstua Gård i Hurdal. 

Her kan dere være med på alpakkavandring og kjøpe unike produkter og garn fra våre egne alpakka. 

På gården vil dere møte Ola Bjerke og Maiken Tømta. Et samboerpar som ved årsskifte 2018, sammen med 3 hunder, tok over familiegården til Ola hvor produksjon av grovfòr var driften på gården. På Nilsstua foregår det fremdeles produksjon av gorvfór, men helt siden Ola og Maiken overtok i 2018 har de hatt lyst til å utvide – og i 2019 flyttet de første alpakkaene inn. De har blitt en del av familien på Nilsstua. Alvin og gjengen er rolige og helt spesielle dyr med mye personlighet som bringer glede og positiv energi inn i hverdagen på gården. 

Mye av grunnen til at valget falt på alpakka var fiberproduksjon – en luksuriøs fiber som spinnes til garn, i tillegg til deres rolige vesen. På gården fokuseres det på avl av dyr med god fiberkvalitet og med full kontroll på hele prosessen slik at dyra har det best mulig. Nå er derimot ønsket at flere skal få oppleve hvor flotte alpakkaene er og bli bedre kjent med dem på nært hold. Noe dere kan være med å oppleve gjennom alpakkavandring. Dere finner oss 1 time nord for Oslo. 

Alvin og gjengen på gården gleder seg til å møte deg – velkommen til oss!

Båt til Vollen og Slemmestad

Vårt tips til en kortreist feriedag. Å ta Sommerbåtene rute B21 og B22   er en fin måte tilbringe en fridag og besøke tettstedene langs Oslofjorden på, slik som Vollen. B21 går hele uken og B22 seiler hver lørdag og søndag gjennom hele sommeren. Utforsk nydelig naturen,fjorden og alle de flotte strender, samt de sjarmerende trehusene som huser unike butikker, gallerier og kafeer. 

Vollen og Slemmestad – industri- og feriebyene som nå er populære tettsteder med sjarmerende småhusbebyggelse, flotte strender og mange hyggelige serveringsteder. I Vollen kan du også besøke Oslofjordmuseet, spille frisbee golf og leie båt eller ta et prøvedykk. Mulighetene her er mange. 

Kyststien binder begge tettsteden sammen og det er fint å gå turen fra Slemmestad til Vollen som tar ca 1,5 timer.

Rutebabell for båt B21/B22 – se tidtabell på https://ruter.no

Vandringer i Drøbak: Historiens sus og krigens bulder

Rute nummer 1

Tid: ca. 1 time

På første tur går vi fra båthavna som ble bygget tidlig i 1920-årene og opp Fiskerkroken, mellom små trehus fra 1700- og 1800-tallet. Vi kommer da opp til torget, Drøbaks navle, som ble rustet opp i 1997 utformet av Arkitektfirmaet Snøhetta. Livet på Torget er preget av alt fra torghandel, kakelotteri, konserter og politisk virksomhet. Vestover, mot fjorden, ser vi til venstre Storgaten 1 (2), det store herskapshuset fra år 1800, som var Middelskole i mange år og før dette hotell. Det tilhørte skipsreder, trelasthandler og iseksportør samt nederlandsk konsul Henry Parr Samuelsen.

Bak den lille parken med statuen av fiskeren som trekker den berømte Drøbakstorsken, ligger «Tregaardens Julehus» (3) opprinnelig bedehus der det er julestemning hele året.

De neste husene er Julenissens Postkontor (4) og byens bibliotek (5). Biblioteket har et stiluttrykk fra slutten av 1700-tallet med Rokokkosvai på taket og utgangsdør mot torget i Loise-seize stil. Tidligere var begge bygningene skoler, og før dette privat hjem for handelsborgere med familie og tjenerskap.

Den store trelasthandlerboligen til høyre (5) kan stå som eksempel på hvordan 1700-tallsbyen Drøbak var bygd opp; et sentralt plassert borgerhus med mindre bebyggelse til arbeidsfolk, bjelkehuggere og matroser rundt. På 1800-tallet vet vi at trelasthandlerboligen omfattet en rekke bygninger. Foruten hovedbygningen var det drengestue, stall, grisehus og sjøboder; til sammen 12 bygninger. Bankløkka, den store åpne plassen mot kirken, var engløkke knyttet til denne eiendommen. Drøbaksfolket sier at Christian Magnus Falsen skrev utkast til grunnloven her. De to (okermalte) trebygningene mot øst på hver sin side av Torggata er begge velholdte handelshus fra 1700-tallet (6).

Kirkegaten med alleen ble hugget ned til storm av protester, og nyplantet i 2013, fører fram til stedets kirke fra 1776 (7). Tavlen over inngangsdøren forteller at hele bygningen er en gave fra Niels Carlsen og hans frue Martha Zachariasdatter. Det er den eneste kirken i Norge som er donert av en enkeltperson. Interiøret er meget interessant. Altertavlen har samme motiv som tavlen i Vår Frelsers Kirke i Oslo. En kuriositet å legge merke til er at kirkeuret bare har  én viser.

En byste av Carlsen står i det lille parkanlegget like ved (8). Niels Carlsen (1734-1809) var en rik forretningsmann og en av landets største skipsredere på slutten av 1700-tallet. Han eide store deler av strandgrunnen i Drøbak og blant annet holmene der Oscarsborg festning nå ligger. Han var stedets mektigste borger og velgjører, og viste dette ved blant annet kirkedonasjonen. Inskripsjonene både over hovedinngangen og over inngangen fra nord sier mye om tidsånden. Familien Carlsens gravsted ligger opphøyet på kirkegården.

Ved kirken finner vi også inngangen til Badeparken, som har rikelig av svaberg, stier og strender for bading og promenader. I parken finner vi foruten restene etter strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad (17). Her kunne man få romerbad, gytjebad og andre helsebringende bad. Her som andre steder langs kysten satset en på turismen etter at seilskutene hadde tapt terreng for dampen, og trelasthandelen og iseksporten var blitt ubetydelig.

Midt i parken finner vi en byste av oberst Birger Eriksen 9, som ga ordre om å åpne ild mot den tyske krysseren «Blücher» 9. april 1940. Obersten skuer mot Oscarsborg festning som senket krysseren i Drøbaksundet og  forsinket okkupasjonen med ett døgn, slik at regjering og konge kunne unngå tysk fangenskap. Noen meter øst for kirken ligger en karakteristisk kvadratisk trebygning som også var en donasjon fra Carlsen-familien (10). Den heter «Drøbak Hospital», og en tavle over hovedinngangen (som er mot øst) forteller om giverens tanke med huset. Dette var byens første gamlehjem, og det er i dag eldresenter. Det ble fredet i 1923.  Rett syd for Hospitalet finner vi nok en panelt 1800-tallsbygning (11). Dette var stedets første skole. Også dette er blitt gitt av Carlsen. Huset ble senere brukt som apotek, noe en kan se på fasaden og hagens smijernsport. Ved denne porten står en minnestein der Kong Haakon VII’s monogram og tallet 1905 kan skimtes.

Ferden går nordover Niels Carlsensgate, og vi ser et stort herskapshus ligge så å si på tvers av retningen langs veien (12). Dette var den opprinnelige Drøbak gård som Carlsen kjøpte rundt 1750 og bygde på til praktbolig. Det har tidligere stått flere bygninger i området, blant annet uthus. Gården ble etter Carlsens tid sorenskrivergård for sorenskriver Hans Petter Ellefsen. Bygningen kalles fremdeles «Skrivergården» og tilhører i dag Frelsesarmeen som driver barnehage og barnehjem. Det ble fredet i 1923.

Vi går så til høyre oppover Sorenskriver Ellefsens vei, og passerer på toppen det nåværende aldershjemmet «Grande» (13), en stor mursteinsbygning på venstre hånd. Vi går til venstre i rundkjøringen og ned Hagenbakken til det første krysset. Der går turen til høyre, ned trappene i Bentsebakken og ut på Sundbrygga.

Her får vi et godt overblikk mot Oscarsborg festning (14). Festningens innsats 9. april 1940 da den tyske eskadren som skulle ta Oslo ble stanset og forsinket, er en betydningsfull hendelse i norsk historie. Krysseren «Blücher» sank til slutt ved Askholmene, som vi kan skimte midt i skipsleia mot Oslo. Den militære aktiviteten på festningen ble nedlagt høsten 2002. Det er mulig å besøke den gamle festningen med fergen som går fra Sundbrygga. Festningen er nå åpen året rundt. Festningsmuseet er en hovedatraksjon i tillegg til sesongaktiviteter som opera, gallerier, kommandantens hus, diverse serveringssteder etc…

Vi går tilbake til Husvikveien og tar til høyre sørover. Murene og de store rødbrune uthusbygningene skjuler den vakre 1800-tallseiendommen Ringgården (15), med uthusbygninger, stasbolig, park og lysthus. Eiendommen og området rundt er igjen et eksempel på «bystrukturen» i Drøbak; handelsborgerens våningshus med uthusbygninger og mindre boliger for vanlige folk tett sammen i klynger rundt.

Noen hundre meter lengre framme finner vi på høyre side vis-a-vis Skrivergården, «Villa Parr» (16). Søren Parr eide stedet fra 1850 og han var en av de fremste eksportører av blokkis, norsk ferskvanns-is, som var en viktig næring i dette området fra ca. 1850 til første verdenskrig (1914–18). Isen ble skipet til Storbritannia og Holland. På gressmatta som ligger ned til vannet lå flere ishus og lager for blokkis med issklier, på rekke og rad. Ringer og fester for skute-fortøyninger ser vi ennå på knausene rundt.

Vi vandrer nå ned bakken til høyre og vi kommer ned til en offentlig strand som strekker seg helt til Båthavna. Langs stranden passerer vi Drøbaks Varmbad (17) hvor en kunne få gytjebad og massasje helt fra 1902. Verneforeningen Gamle Drøbak og Drøbak Kunstforening har utstillingslokaler her, og her er utstillinger året rundt. Vegg i vegg med Varmbadet lå strømbadet med både herre- og dameavdeling. Kun en liten del av det opprinnelige badeanlegget står igjen.

Videre sørover passerer vi «Park-kafeen» og Badeparkens «amfiteater» som brukes i underholdningssammenheng om sommeren. Når vi kommer over bakkekammen ser vi på høyre hånd en stor bygning i «sveitserstil», Universitetets marinbiologiske stasjon (18), bygget i 1894.

Vi kommer nå fram til småbåthavna. På venstre side er det en del murbygninger, hvor det tidligere har vært båtbyggeri, el-verk og kjemisk fabrikk/tapetfabrikk. I dag er bygningene gjort om til leiligheter. Den store trebygningen som ligger med fasaden mot havna, var et av maleren Christian Krohgs mange bosteder i Drøbak. Vi går videre sydover og finner «Skipperstuen» (19) et populært serveringssted som faktisk bærer sitt navn med rette; huset tilhørte i sin tid skuteskipper Søren Hagbarth Haagensen. Vi går så sørover gjennom båthavna tilbake til Turistinformasjonen (1).

Kilde: Verneforeningen Gamle Drøbak 

 

Sykkeltur Hurum – Gårdsrunden

Sykkelturen starter i Holmsbu, et idyllisk tettsted med brygge, spisesteder, butikker og et sjarmerende hotell. Turen går bratt opp forbi Holmsbu kirke fra 1887, utsmykket av Henrik Sørensen og andre Holmsbu-malere.

Videre sykler du til Sand gård, som har gårdsbutikk, bakeri, kafé og aktiviteter året rundt. Deretter følger Granvoll gård, med lokal honning, og Grønnsletta gård, som tilbyr egenprodusert lam- og svinekjøtt, garn og ost.

Ved Kana blir veien roligere. Herfra kan du ta en 3 km avstikker til Knatvoldstranda camping for et badestopp. Alternativt fortsetter du til Bergsmyrene gård, med selvbetjent butikk og økologiske produkter.

En grusvei leder til Biffgården, hvor du finner kjøttprodukter i selvbetjeningsbutikk og beitende kyr. Ruten går så oppover Jahrenveien, forbi Ravnsborg gartneri som har de vakreste blomster, og videre gjennom jordbruksland og skog.

På vei ned passerer du Honningbua, et lite utsalg med lokal honning, før du når Rødtangen, et koselig sted ved sjøen. Den siste delen går på asfalt tilbake til Holmsbu og langs her kan du ta avstikkere og se dyssegrav og Viking røysene, Støa kunstnerstedet og Holmsbu Kunstmuseum med motiver fra kunsneren Henrik Sørensen.

Turen er 23 km lang med mange høydemetre – elsykkel gjør bakkene lettere. Mellom Sand og Grønnsletta kan det være noe trafikk og strekningen passer dårlig med mindre barn.

Vormtråkk sykkeltur langs Vorma

Velkommen til Vormtråkk – en uforglemmelig reise gjennom natur, kultur og historie. Denne unike turveien følger den gamle jernbanetraseen og krysser den storslåtte, verneverdige Minne bru fra 1880. Her er industrihistorien gjenfødt som en moderne opplevelsessti, takket være innsatsen fra Bane NOR, Eidsvoll kommune og lokale ildsjeler.

Vormtråkk er mye mer enn en turvei. Den er 8–9 kilometer med livsglede i lett og tilgjengelig terreng – ideell for både turgåere, joggere, syklister, barnefamilier, rulleskigåere og rullestolbrukere. Nyt en pittoresk reise langs Vorma og videre mot Mjøsa, med fantastisk utsikt og nærkontakt med naturen.

Turen starter ved Eidsvoll stasjon,hvor du har Sesong kaffebar med de deilgste kanelsnurrer til å ha med på turen.

Dette ligger kun en kort spasertur fra Eidsvoll sentrum, og tar deg hele veien til Minnesund. Her møter du Mjøstråkk, som fortsetter nordover til Hamar. Perfekt for en dagstur: Sykle opp til Hamar og ta toget hjem, eller fortsett eventyret ved å sykle tilbake langs den andre siden av innsjøen.

Klar for en naturopplevelse du sent vil glemme? Vormtråkk venter på deg.

God tur!

Vandring over Nordre Kolsåstopp – Markaopplevelser

Flott natur og lokal historie på Bærums kjente topp. 

Bli med vår kjentmann Bjørn på naturguiding, her blir det anledning til å titte på dyrelivet, lære om plantene i naturen og den lokale historien. Koslåstoppen har en unik geologi, som del av Oslobeltet.

Vandring starter ved Stein gård. Vi går på stien langs skrenten av toppen sydover, til vi kommer til sti krysset  som fører oss opp mot Setertjern. I området her stopper vi opp, for å se om vi kan oppleve verdens raskeste rovfugl Vandrefalken, den hekker i området her. Er vi heldig kan vi oppleve når den stuper ned for å fange byttet i lufta. Etterhvert kommer vi til idylliske Setertjern, her blir det også tid for en liten stopp, 

Vi vandrer videre mot nordre Kolsåstopp, nyter utsikten mot Bærums verk og Lommedalen. Stien leder oss ned til slalåmbakken og hovedveien, hvor vi da tilslutt kommer ned til Bærums verk handlesenter.

Hyggelig lunsj eller en kaffekopp på lokal restaurant og oppsummering av turen. Turen tar 4-5 timer.

Handelsstedet Bærums Verk har over 40 butikker, gallerier, kunsnerverksteder og hyggelige spisesteder.

Adkomst med buss 150 t/r til Oslo. Liten parkeringsplass ved Stein Gård. 

Sykkeltur Vollen – Blakstad – Konglungen – Esvika

Denne sykkeltur langs kyststien i Asker går gjennom variert terreng i skog, langs åkre og gjennom hyggelig bebyggelse ut til kystperlen Konglungen. 

Vi starter ved Vollen Marina og sykler langs Slemmestadveien mot Holmen.

Ved det kjente landemerke Furuakiosken tar vi ned mot Asker Seilforening. Asker Seilforening er Norges nest største med nær 1100 medlemmer. De har et bredt, allsidig og attraktivt tilbud til seilinteresserte i alle aldre. Fra terrassen med god utsikt sykler vi videre inn mot skogen og inn på kyststien. Denne følger vi langs vannet hundre meter før man svinger inn på brua over utløpet av Askerelven(pkt).   Man sykler videre langs sjøen på kyststien og får fin utsikt utover Blakstadbukta. Stien går videre over stranda i Blakstadbukta.

Videre går turen nordover på østsiden av Blakstad sykehus og inn på Strandveien. Strandveien er en vei med fin trehusbebyggelse. I enden av Strandviene går det en sti forbi en garasje, stien kommer ut på en stikkvei som man følger opp til Konglungveien. Denne veien følger man til parkeringsplassen på høyrehånd og her tar man grusveien ned mot Spirabukta.

På vei ned finner man Spiradammen. Man følger da stien som går på siden av dammen og kommer ut i Konglundgveien. Her sykler man vider utover mot Konglungen og kommer frem til Konglungøya. Strandsitterhuset er det eldste av husa på øya. Dette huset disponeres nå av Asker museum, som har utstilling i huset, åpent for publikum på sommeren.

Returen fra Konglungen kan man velge å sykle vestre vei, Gml. Konglungvei som kommer inn på Konglungveien igjen. Når man igjen kommer til parkeringsplassen sykler man inn i skogen på høyre siden av veien på en liten grusvei. Etter noen titals meter går det sti inn til venstre, denne kommer ut til Esvika. Esvika er en vakker sommerbolig i sveitserstil, tegnet av arkitekt Andreas Friedrich von Hanno og bygget i 1872. Esvika har huset gjester som Kong Oscar II, Dronnning Maud, Kong Haakon og Kronprins Olav. Esvika og hagen ble fredet av Riksantikvaren i 2006, og stedet eies i dag av Asker kommune.  Fint ned til sjøen foran huset, ta gjerne et bad på bryggen.

For returen tilbake kan man gjerne sykle gjennom Blakstad sykehus og ut på Slemmestadveien som har fin sykkelsti eller velge samme vei tilbake til Vollen. GOD TUR.

Jacobineruta gjennom Drøbak

Her er en turbeskrivelse av byruta fra Jacobinestatuen til Sundbrygga med utgangspunkt i Jacobines tid. Langs Jacobineruta er det utformet tre informasjonsskilt; ved Jacobinestatuen, i Drøbak båthavn og ved Sundbrygga.

Skiltene og QR-tekstene på byruten er utarbeidet av Frogn Historielag og Verneforeningen Gamle Drøbak. 

I denne turbeskrivelsen kan du lese mer om hva du ser langs Jacobineruta. 

Turbeskrivelse fra Jacobinestatuen til Drøbak båthavn

De som går Jacobineruta nordover fra Jacobinestatuen vil passere Tollboden, Jacobines nabolag med Hamborgstranda og Hamborgbrygga og Badehusgata før du kommer til Drøbak båthavn. 

Jacobinestatuen

Fergekvinnen Jacobine Wilhelmsen (1831 – 1906) representerer Drøbak og ferdselen som foregikk i Drøbaksundet siste halvdel av 1800-tallet. Egil Dahlins statue hedrer Jacobine. Det er henne Jacobineruta er oppkalt etter.

På den andre side av fjorden ligger Hurumlandet. Storgata og bryggene var Drøbaks pulserende sentrum på den tiden Jacobine skysset folk over fjorden. På denne tiden hadde Drøbak daglige anløp av dampbåter som gikk i rutemellom Kristiania og andre større byer langs kysten. I Drøbaksundet er Oslofjorden på sitt smaleste, og både strøm og vind gjør det utfordrende å seile her. Jacobine kunne bruke alt fra ti minutter til en time over fjorden, avhengig av været. Hun opplevde dampbåtenes inntog, samtidig var det seilskuter som transporterte last.

Hvem var Jacobine?

Jacobine var av sjømannsslekt, og som barn foretrakk hun å være på sjøen med seil og årer. Hun giftet seg med Edvard Johannessen, og de fikk åtte barn. Selv som småbarnsmor var Jacobine mye på sjøen. De bodde på Bråtan, trehusbebyggelsen bak og syd for Jacobinestatuen.

De små trehusene ligger tett i tett og var et nabolag med mange sjøfolk.

Da Jacobine ble enke i ung alder, flyttet hun og barna til Hamborgveien. Jacobine ble da fergekvinne med egen båt. I tiden 1870 – 1904 skysset hun folk over sundet og til øyene i fjorden i all slags vær.

Det var flere som arbeidet med skyssvirksomhet, men hun var eneste kvinne. Hun var barskere enn de fleste når vind og vær herjet som verst, og ble et forbilde i Drøbak.

Tollboden

Følg skiltene ned Tollbodbakken. Den lysebrune bygningen som ligger i Storgata i enden av bakken, er fra Jacobines tid.  Tollboden ble bygget i 1856, og var i drift helt til 1962.  Nå tilhører bygningen Universitetet i Oslo og brukes til undervisning og innkvartering for marinbiologer.

Før det ble tollbod i Drøbak hadde tollvesenet hatt tilhold rett over fjorden på Hurumlandet (Sand tollsted) siden begynnelsen av 1600 tallet. Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet.  Her i Drøbak økte trelasteksporten og annen handel utover 1800-tallet.

I Tollboden finnes et av Oslofjordens nå mest ukjente tidligere fyr. Oslofjorden var ofte tilfrosset om vinteren og da var Drøbak en havn for hovedstaden. Hensikten med fyrlyset var å lede fartøy inn til Drøbak, og det var nok til stor nytte for Jacobine når hun var ute i mørket og ruskete vær. Fyret var en liten oljelampe plassert i et karnapp i annen etasje på tollboden. Det ble første gang tent i 1868. Fyrvokteren bodde privat i Drøbak. I 1878 ble Drøbak fyr overført til det statlige fyrvesenet. Samtidig ble det montert en ny lampe på karnappet. Fyret viste et fast rødt lys, for å skille det mest mulig fra de andre lysene i byen. Foran var det en steinbrygge og båtopptrekk.

Allerede i 1890 ble det avbemannet og fikk status som fyrlykt. I 1961 ble fyret nedlagt. Lykten i karnappet ble stående på tollboden.

Tollboden fikk veldig mye å gjøre i forbudstida (1921 – 26) da det ble forsøkt smuglet inn sprit fra ytre del av Oslofjorden og inn til hovedstaden. 

Jacobines nabolag – Hamborgstranda og Hamborgbrygga

Ved Tollboden, gå Storgata noen meter til høyre, før Jacobineruta svinger inn Badehusgata.  På venstre hånd har du nå Hamborgstranda, og på høyre hånd ligger Hamborgveien. Her ligger små, hvite hus side om side. Et av dem kalles «Jacobinestua», og har adresse Hamborgveien 10. Hit flyttet Jacobine med sine barn etter at hun ble enke.  

Sjekta til Jacobine var plassert på Hamborgstranda rett nedenfor. Herfra fraktet hun passasjerer over til Færgestad på den andre siden av fjorden. Prisen var 25 øre en vei. Etter noen år som fergekvinne gikk hun opp til 50 øre.

Jacobineruta fortsetter i Badehusgata, og nå har vi Hamborgbrygga på venstre hånd. Her var det på Jacobines tid både lastetomt og dampskipsbrygge.  Nå domineres området av gjestehavn og serveringssted.

Bryggen, som ble anlagt av grosserer Hamborg noen år før Jacobine ble født, var byens første dampskipsbrygge. Hamborgbryggen tok imot de første dampskipene (postbåtene med passasjerer) som trafikkerte fjorden, bl.a. vår første hjuldamper. Etter hvert kom det skip som seilte til store deler av Europa. En kuriositet er at selveste Henrik Ibsen startet sin lange reise til Roma fra denne brygga. Han forlot Norge i 1864 og ble i utlandet i fire år før han vendte hjem igjen. Antageligvis ble han fraktet med småbåt ut til hjuldamperen «Kronprinsesse Louise». Dette var før Jacobine startet med skyss-virksomheten sin.

Badehusgata

Ruta fortsetter gjennom Badehusgata. Gata ble anlagt i 1890-årene, tidligere var det bare et tråkk mellom de små trehusene som ligger her. Bebyggelsen er fra slutten av 1700-tallet. Gata har fått sitt navn etter Larsens badehus, et stort badehus bygget over flere av strandtomtene i enden av gata. Der var det strømbad med sandbunn, stupebrett og badekummer, samt medisinsk bad med gytje og furunål. Gjestene i badehuset var borgere fra hovedstaden, som leide seg inn i de små husene til lokalbefolkningen. Det var vanlig at de lokale flyttet inn i bryggerhus og uthus om sommeren. Sommer-utleie var en inntektskilde som skjøt fart i Drøbak fra 1880-årene. Drøbak hadde badeanlegg og kurbad av ulike slag som turistene satte pris på i mange år.

Ved enden av Badehusgata ligger Sjøtorget på venstre hånd. Her er det nå anløpssted for mindre passasjerbåter med blant annet fergeruter som kan ta passasjerer til Nesodden og Oslo, til Oscarsborg festning, til Son og til andre siden av fjorden, Hurum. Disse fergerutene erstatter til en viss grad virksomheten til både Jacobine og dampskipene på 1800-tallet.

Ruten fortsetter forbi Drøbak Akvarium, Østlandets eneste saltvannsakvarium og Turistinformasjonen Visit Drøbak & Oscarsborg. 

Går du langs Drøbak båthavn til Fiskebrygga finnes neste informasjonsskilt på det hvite huset til Drøbak båtforening.  

Turbeskrivelse fra Drøbak båthavn til Sundbrygga

Fergekvinnen Jacobine er en god representant for Drøbak og ferdselen som foregikk i Drøbaksundet. Hun hadde egen båt og fraktet folk, varer og post over til Hurumlandet og øyene ute i fjorden fra 1870 – 1904. «Naar Jacobine hadde faaet Sydvesten paa, var hun i sit Es» skrev Akershus Amtstidende.

I siste halvdel av 1800-tallet ble Oscarsborg festning utbedret og undervannsjeteen bygget. Norge var i union med Sverige på Jacobines tid, og mange svenskfødte arbeidet på festningsanlegget og bosatte seg i Drøbak. All aktivitet gav behov for båtskyss. Jacobines passasjerer var gjerne tilreisende håndverkere, anleggsfolk, badegjester, handelsfolk, soldater og sjøfolk. Lege, jordmor og prest måtte hun også skysse i all slags vær. Drøbak båthavn ble kalt Fiskerstranda på Jacobines tid, med trebrygger der fiskerne fortøyde båtene sine.

Moloen kom først i 1926. Mange fiskere og matroser bodde i de små trehusene fra 1700-tallet som fortsatt er bevart i skråningen opp fra havna, som var isfri hele året. Frogn hadde skog som ga grunnlag for stor eksport av trelast, i første rekke til Holland og England.

Utskiping av trelast foregikk fra båthavna allerede på 1600- og 1700-tallet. Skipstrafi kken førte til utstrakt handel. Seilskipene brakte med seg varer som korn, ost, brennevin, teglsten, tekstiler og ballastsand tilbake fra Europa.

Trelasttiden var over da Jacobine livnærte seg som fergekvinne i 1870. Iseksporten fra Drøbak var imidlertid i full drift. Salg av isblokker av ferskvann til England og andre land i Europa gav arbeid til mange frem til rundt 1900. Da Jacobine la ned årene, var iseventyret over. Badeturismen var derimot på vei mot nye høyder. I Badeparken finnes spor etter badekulturen på 1900-tallet. Her ligger også Drøbak kirke og Parrstranda der «iskongen»Søren Parr hadde ishus som lager for isblokkene som ble eksportert.

Du som går Jacobineruta nordover fra Drøbak båthavn vil passere Solberggården, Biologen og Badeparken med minner fra fordums badeturisme og iseksport. Videre vil du passere Drøbak kirke og til slutt Ringgården før du er ved Sundbrygga.

Solberggården og kunstnerne

Solberggården  – den store, gule trebygningen i Drøbak båthavn,  ble reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760, da trelast til utlandet ble skipet ut herfra med seilskuter. Bygningen ble antagelig bygget som en kombinert bolig og lagerhus. På Jacobines tid var det mulig for tilreisende å leie rom i huset. 

Kunstnerne Ludvig Skramstad og Christian Krohg var blant de som bodde periodevis i dette huset. Samtidig med at Jacobine startet som «færgemand» begynte nemlig kunstnerne å oppdage Drøbak. I alle årene hun var i arbeid satte kunstnerne i aller høyeste grad preg på byen sommerstid.

Vi kan takke Christian Krogh for at vi faktisk vet en del om Jacobine. Han skrev en novelle om sitt første møte med henne som ble publisert i Verdens Gang i juli 1895. Hun gjør et godt inntrykk på Krogh, og forteller ham blant annet at hun om sommeren reiser hver bidige dag over fjorden, og ofte flere ganger. Det var svært sjelden hun lot seg stoppe av været. Ved sterk vind kommanderte hun passasjerene sine til å legge seg under tofta, slik at de ikke skulle ikke falle over bord. Var det mørkt, lå den yngste datteren hennes med en fjøslykt i baugen og lyste foran båten.

Likte Jacobine å lese? Hun ville nok blitt stolt over at det til byen hennes – og kanskje i båten hennes – kom to framtidige vinnere av Nobelprisen i litteratur! Det kan være at Jacobine møtte unge Sigrid Undset da hun i 1899 (17 år gammel) og i 1902 var på ferie i byen.  Eller kanskje hun møtte en ranglende Knut Hamsun? Knut Hamsun bodde en tid på Reenskaug Hotel i 1905, bare et steinkast unna Jacobines hus.  Han ferdigstilte romanen «Sværmere» på dette hotellet.  Han bygget hus og etablerte seg med familien sin her, men ble ikke lenge. Allerede året etter – i 1906 – gikk ekteskapet i oppløsning og han forlot byen. Dette året døde også Jacobine.

Biologen

Det lysebrune karakteristiske huset som ligger for seg selv til venstre ved inngangen av Badeparken, kalles for «Biologen».

Jacobine var i full vigør som «færgemand» da Biologen ble innviet i 1894. Bygget ble reist på initiativ av bl.a. Fridtjof Nansen. Nansen var inspirert av et tilsvarende hus for zoologer som han hadde sett i Napoli.  Nansen var jo så mye mer enn polarhelt – han satte spor etter seg i humanitært arbeid, fredsarbeid og var også en anerkjent vitenskapsmann.  Han hadde til og med en doktorgrad i slimålens nervesystem!

Da Biologen ble innviet, var Nansen av gårde på ekspedisjon. Nordpolen var målet. Han hadde seilt ut fjorden her med polarskipet «Fram» året før, og ingen visste hvordan det gikk med ham eller ekspedisjonen hans. Jacobine var nok som de fleste opptatt av om han kom til å klare det eller ikke. At han gjennom dette flotte huset også hadde en tilknytning til Drøbak, var hun sikkert i likhet med andre Drøbaksbeboere stolt av. Satt han noen gang i båten hennes, mon tro?

Biologen er fortsatt i «vitenskapens tjeneste» som Universitetets marinbiologiske stasjon.

Badeparken med spor etter badeturismen

Følg turveien videre innover i Badeparken.  Gå langs fjorden og forbi scenen – som slett ikke var der på Jacobines tid. Det var heller ikke den lille kafeen som passeres på venstre hånd der turstien vender fjorden ryggen og fortsetter opp en liten bakke. Ved den øverste enden av kafebygget anbefales imidlertid å stoppe opp ved utsiktspunktet mot fjorden.

Her ses en bred steintrapp som går ut i vannet. Bak ligger en hvit trebygning med garderobeavlukker. Bygningen kalles «Herrebadet» og ble innviet i 1927, to tiår etter Jacobines død.

Helt frem til seks år før Jacobine døde, var det ingen bygninger i denne delen av Badeparken. Men i år 1900 åpnet Strømbadet – et friluftsbad. Det lå i U-form rundt steintrappen du nå ser nede ved vannet.  Strømbadet hadde omkledningsrom, lukkede badekummer og stupetårn. Badet ble brukt av begge kjønn, men ikke samtidig. «Herrene» kunne kun bade om morgenen og om ettermiddagen. Da ble det blå flagget heist. Det hvite flagget varslet ”dametiden” midt på dagen.

Inngangspenger ble innkrevd fra en liten paviljong på høyden over badet, og prisen var 10 øre per person.

«Denne Badeanstalt er da Drøbaks Haab», stod det å lese i lokalavisen. De gamle næringene i Drøbak med seilskuter, trelast og is-eksport var for nedadgående, og antall badegjester hadde også sunket. Strømbadet skulle tiltrekke seg flere sommerturister fra Kristiania, men var også et tilbud til lokalbefolkningen. Prøvde noen gang Jacobine å bade her, mon tro?

Utsikt til Oscarsborg festning

Fra denne delen av parken er det godt utsikt over Drøbaksundet mot Kaholmene med Oscarsborg festning. På slutten av1800-tallet var det stor aktivitet her. Svenske steinarbeidere kom til byen i forbindelse med en større utbygging av festningsanleggene og for å bygge den kjente Drøbaks-jeteen. Jeteen er en undervannsmur på tvers av fjorden som skal tvinge skip til å gå på østsiden av festningen og dermed kunne nås av festningsanleggets kanoner.

De militære styrkene på Oscarsborg festning fikk på slutten av 1800-tallet større og større betydning for Drøbak.  Våren 1905 økte den militære aktiviteten ytterligere.

Unionsoppløsningen gikk heldigvis fredelig for seg. Den 25. november 1905 passerte den nye kongefamilien Drøbak på vei til Oslo. Deres første møte med Norge fikk de da de forflyttet seg fra det danske kongeskipet «Dannebrog» og over i det norske orlogsskipet «Heimdal» i tett tåke rett utenfor Drøbak. Om Jacobine fikk med seg dette sammen med resten av de skuelystne i badeparken, er usikkert. Hennes dager var da snart talte. Hun døde året etter.

Drøbak kirke

Turstien gjennom parken fortsetter opp bakken, og Drøbak kirke ses på høyre hånd.

Trekirken fra 1776 var viktig i Jacobines liv. Hun ble døpt her 18.sept. 1831. Etter et langt liv ble hun også gravlagt her. Graven hennes finnes fortsatt på kirkegården. Den ble pusset opp i 2006 i anledning av 100 års markeringen for hennes død.

Jacobine døde av skadene hun fikk etter en arbeidsulykke to år før hun døde.  Hun ble da presset opp under bryggekanten mens hun holdt båten for en avstigende tur. Da dette skjedde måtte hun gi seg med arbeidet sitt, etter 34 år på sjøen.

I løpet av livet besøkte hun kirken ofte. Det sies at hun var en flittig kirkegjenger hver søndag. Da ble sjøtrøye og sydvest skiftet ut med finstasen. Fra sin plass i kirken kunne hun blant annet sitte og se på portrettene av de som skal ha æren for å ha reist kirken: Forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen (1734-1809) og hans velstående kone, Martha Zachariasdatter (1743-1821).

Varmbadet

Ruta fortsetter nedover igjen til venstre mot nord. Den eldre bygningen på venstre hånd kalles Varmbadet og var også en del av satsningen på Drøbak som badeby i Jacobines siste år. Det ble innviet i 1902. Drøbak Varmbad ble en suksess, og beskrives slik i en reklame for badet noen år etter:

«Varmbadet har helt ut svart til sin hensikt og har vært besøkt av tusener, som her har fått lekedom for revmatiske og andre plager. Dette ligger i det fortrinnelige gytje badet bruker og ved den utmerkede betjening av forekommende og øvede folk. Varmbadet besørger dessuten furunålbad, omslag og varme sjøbad i tiden juli-august. Varmbadet er en solid murbygning med solrik ventehall med herlig utsikt over fjorden».

Bygningen har etter krigen vært brukt til dukkefabrikk og atelier, og har nå kunstutstillinger i sommerhalvåret.

Parrsletta

Fortsett gangveien videre nordover ned mot steinbrygga, gress-sletta og sandstranden.  Legg merke til de gamle forankringsboltene for seilskuter. Seilskutene ankret opp for å få på plass lasten sin med store is-blokker som skulles seiles til utlandet.

Søren Angell Parr (1815 – 1903) var allerede konfirmert da Jacobine ble født. Han var tidlig ute med å tjene penger på å selge blokker av ferskvanns-is til utlandet. Isen ble brukt til kjøling av matvarer.

Forretningsmannen og skipsrederen eide på det meste fjorten seilskuter og hadde andeler i flere. Han leide, kjøpte og anla is-dammer på begge sider av fjorden. Han var medeier i 13 ishus. Han hadde dermed kontroll på produksjonen av isen i alle ledd.

Fire ishus på 30 x 10 m bygde han opp her på Parrsletta. Veggene ble dobbelt isolert med sagflis. Det var tilstrekkelig for at de 200 kg tunge isblokkene kunne klare seg gjennom en sommer.

Å skjære og å transportere isen fra is-dammene og ned til ishusene ved fjorden var tungt arbeid. Å losse og å seile isen hadde også sine utfordringer. Seilskutene var gamle og dårlige, og seilasene var slett ikke ufarlige. Isen begynte å smelte underveis, noe som førte til at lasten minket.  Ofte tok skipperen store sjanser for å komme raskt i havn med mest mulig is. Isen var lumsk last som kunne forskyve seg og føre til farlige situasjoner til havs.  I mars 1898 gikk det riktig ille, da forliste 11 is-skuter.

England var målet for mange av skutene. Parr hadde gode kontakter i den engelske overklassen, og var blant annet leverandør av is til dronning Victoria. Det sies at hun var en krevende kunde: Hun forlangte å kunne lese sin avis gjennom en 40 cm tykk isblokk. Isen måtte være gullende ren. I sommerhalvåret ble derfor dammene renset. Bøndene og arbeiderne som håndterte den frosne isen her i Frogn fikk også streng beskjed av Parr om å unngå å spytte snus eller skrå på isen mens de jobbet med blokkene. 

Is-eksporten tok en brått slutt. Da Jacobine døde i 1906 var stort sett all is-eksport fra Drøbak avviklet. På kontinentet hadde gassdrevne og elektriske kjøleskap gjort isen fra Norge overflødig. 

Forlat Parrsletten og gangveien, og gå over Parrstranda bort mot en steintrapp i enden av sandstranden. Gå Niels Carlsens gate videre mot nord og inn i området Ringeplan. I dette området finner vi mange skipperhus fra Jacobines tid.  Følg Husvikveien videre nordover.

Ringgården

På venstre side er utsikten mot sjøen nå stengt av en høy mur mot gata. Inngjerdet av store uthusbygninger og teglstensmurer ligger Ringgården med hageanlegg som strekker seg ned mot sjøen. Som i Jacobines tid er denne eiendommen stengt for offentligheten. Men om Jacobine ikke fikk komme inn her, kunne hun nyte synet av den vakre eiendommen fra sjøen.

Kjøpmann Frederik Ring (1795-1855) bodde her den første delen av Jacobines liv. Han var skipsreder og drev med is-eksport, brennerivirksomhet og okseavl. Han var dessuten dansk konsul. Jacobine var kanskje en av dem som bak hans rygg kalte denne driftige mannen for «Gull-Ring»? 

Sønnen, Lorentz Reinholdt Boll Ring (1832 – 1904) var jevnaldrende med Jacobine.  Men om de var født i samme by, så fikk de fra fødselen av utdelt svært ulike kort når det gjaldt å skape seg en fremtid. Hun kom fra enkle kår og ble «færgemand». Han var fra Drøbaks beste borgerskap og utdannet seg til lege. Lorentz fikk utløp for eventyrlysten sin blant annet ved å melde seg frivillig som korpslege i Garibaldis revolusjonsstyrker i Italia i1861. Da han overtok Ringgården i 1872, brukte han stedet kun som landsted.  Datteren Natalie bosatte seg derimot permanent i Ringgården da hun giftet seg.

I enden av Ringårdens mur er det skiltet til Oscarsborg Festning. Gå den lille veistubben til venstre ned til Sundbrygga.  Her har Jacobineruta gjennom Drøbak nådd sitt endepunkt.

Sundbrygga

Du befinner deg nå på Drøbaks eldste ferjested. Her er Oslofjorden på sitt smaleste, som er den korteste veien over Drøbaksundet. Ferjestedet ble etablert som en del av kongeveien. Da var kong Christian IV på besøk i Christiania etter bybrannen i 1624.

På Hurumsiden av fjorden ble ferjestedet Færgestad bygget opp. Tollstedet Sand ble også etablert like ved. Christian IV fikk bygget vertshus både der og i Drøbak. De som driftet vertshusene skulle stille med mat, drikke og overnatting til de reisende. Vinterstid frøs fjorden innenfor Drøbaksundet. Sundbrygga var det siste isfrie og tilgjengelige fergestedet for varer til Christiania. Varene ble lastet på slede og fraktet over til Bunnefjorden, og over isen til hovedstaden.

Siden overfarten over fjorden var en forlengelse av Kongeveien, ble det ansatt en fergemann med god utsikt til sundstedet. Han og hans rorkarler seilte over fjorden til Kaholmene, Færgestad, Håøya og Bergholmen for å hente og bringe de som trengte skyss. Den første tiden var det ingen stor brygge her på sundstedet. Man dro båten opp og ut og kanskje var det flere som rodde de største båtene. Fergemannen og hans hjelpere hadde mange slags reisende, men hovedoppgaven var til enhver tid å stå til tjeneste for kongen og hans soldater. Når soldatene var på tokt, skulle de fraktes over   orden.

Den militære byggevirksomheten var stor på 1800-tallet. Da første del av forsvarsverkene på Oscarsborg stod ferdig i 1872 var Sundbrygga på plass og utvidet både vestover og nordover.

I 1895 ble det ordentlige ferjestedet på Hurumsiden, Færgestad, nedlagt. Men det var fortsatt sporadisk behov for transport over fjorden, så rorkarlenes tid var ikke forbi.

Jacobine Wilhelmsen (1831 – 1906) var den eneste aktive fergekvinnen i Drøbak og ble av mange ansett som «den barskeste blandt Færgemænd». Når været var som hardest, tok Jacobine korteste og tryggeste vei over fjorden fra Sundbrygga. I dag er det etablert faste båtruter fra Sundbrygga til Oscarsborg og øyene ute i fjorden. Les mer om fergetidene til Oscarsborg her. 

Skiltene og QR-tekstene på byruten er utarbeidet av Frogn Historielag og Verneforeningen Gamle Drøbak.