Rondanestien

Rondanestien – Fra fjord til fjell er et samarbeidsprosjekt mellom DNT Oslo og Omegn, Nannestad Kommune, Eidsvoll Kommune, Hamar og Hedmarken Turistforening og Lillehammer og Omland Turistforening.

Stien strekker seg fra Bjørvika i Oslo opp gjennom Nordmarka og Romeriksåsene til Nannestad. Den passerer på nordsiden av hovedflyplassen, og stryker forbi Eidsvollsbygningen. Stien krysser Vorma sør for Mjøsa og strekker seg ut over Hedmarksvidda på østsiden av Mjøsa. Den dreier nord like øst for Lillehammer, og rir åskammen på østsiden av Gudbrandsdalen. Den kommer inn på stinettet i Rondane ved Gråhøgdbu, og krysser Rondane fra sør til nord. Stien avsluttes ved Hjerkinn på Dovre. Rondanestien er 460 km lang og det finnes overnattingsmuligheter langs hele ruta.

Rondanestien strekker seg fra fjord til fjell, over berg og daler. Noen steder går du i boligområder, andre steder er du for deg selv i en fuktig bekkedal eller helt på vidda. Med andre ord, et mangfold av natur- og kulturopplevelser.

I vårt område er det et par etapper  

Anbefalt dagsetappe; Bekkestua-Kringledalen som er antatt tid 6,5 timer
 

Bekkestua – Kringledalen 

Fra Bekkestua går du over Erpestadvangen, og rett vest til Storøyungen. Stien går nå rett nord langs vannets østlige bredd. Etter ca 5 km kommer stien frem til Bjertnessjøen. I Nordenden av vannet passerer den gjennom Bjertnessetra, og passerer tett inntil selve Rudskampen (585 m.o.h.) Hvis du har tid anbefaler vi varmt en tur om toppen. Den kan by på utrolig utsikt over Romeriksåsene. Stien fortsetter over Mattismyra, og videre til østenden av Råbjørn. Her ligger Råbjørnhytta idyllisk ved vannet. En passelig dagstur fra Bekkestua og et godt sted å overnatte. Videre går ruta i østlig retning, og passerer Nordbyvangen og Økrisetra. Dette er en av de sjeldent velholdte setrene i Romeriksåsene. Duften av seterliv henger i veggene, som lukt av tyri en vinterkveld. Stien faller nå omtrent én kilometer til Losbyhytta, før den igjen stiger forbi Hokringlesetra. Ved Jutulen har vi lagt stien om selve toppen, og ned til en gammel bronsealderrøys. Se og bli sett; de gamle bronsealderkongene ville bli gravlagt på steder med vid utsikt, og som var synlig på lang avstand. På den måten håpet de å bli husket og respektert for ettertiden. Gravrøysa øst på Jutulen er kanskje markas største, over 20 meter i omkrets. Her ser vi hele Nannestadbygda og Gardermoen Lufthavn i flyperspektiv… Fra Røysa går stien jevnt nedover til Kringledalen, og byr på en ny etappe gjennom kulturlandskap. For de modige anbefaler vi overnatting i skogbrynet – eller ta kontakt med Kringler Gjestegård!

 

 Kringlerdalen-Nordmokorset  Antatt tid 3 t
Rondanestien følger nå vei norodver mot Maura. Her er det god bussforbindelse videre, hvis en skal starte eller slutte her. Her er også butikker slik at en kan proviantere. Rondanestien er merket opp gjennom sentrum og videre østover, men en kan også gå en litt hyggeligere , mindre vei østover litt sør for sentrum, via Jælberg, og komme opp ved Kopperudmoen. Deretter mot Nordmokorset. Nå går du inn i de tidligere
militære øvingsområdene Trandum og Sessvollmoen, med både skyttergraver og stridsvognløyper. Området er preget av flytrafikken fra Gardermoen, men det er flott å ta en rast ved det idylliske Sørmotjernet, før du går videre og krysser Dalslinna ca 400 m øst for Nordmokorset.

OBS: pga mye gange på vei gjennom Nannestad og Eidsvoll er det grunn til å passe på bein og fottøy.

 

Nordmokorset – Eidsvoll kirke 

Etter å ha gått Rondanestien gjennom Nannestad kommune kommer stien inn i Eidsvoll kommune.

Etter Nordmokorset går stien innover Bergermoen på Flatnervegen , deretter mot E6 som krysses på bro. På den andre siden gjennom bebyggelsen på Eidsvoll verk og inn over gamle Tronheimsvegen til Carsten Ankers veg og til Eidsvollbygningen. Har du lyst til å overnatte så er Best Weter Leto Arena et godt alternativ kort vei fra Eidsvoll Verk.

Fra Eidsvollsbygningen og fram til Lysjøen ved Stange grense, går Rondanestien og Pilegrimsleden for det meste i samme trasè. Er du i tvil om merkingen kan du også følge Pilegrimsleden. Rondanestien går nå sammen med Pilegrimsleden og Industrihistorisk sti, østover og følger Andelva til Vengerfossen. Her går en videre opp Myravegen. Pilegrimsleden krysser her Nygårdsvegen, og går alléen ned til den midterste Vengergården, hvor stien går til venstre bak låven og går tvers over jordet og ned til ei bru som krysser elva Nessa. Etter brua går vi videre opp bakken og kommer fram til Dønnumskia. Etter pålegg fra grunneier har vi måttet endre skiltingen for Rondanestien, slik at den går på vei fram mot Dønnumskia, hvor en treffer igjen Pilegrimsleden.

Etter en lang strekning asfalt kommer du fram til krysset Vegamot. Her går Rondanestien til høyre mot Eidsvoll sentrum. Vi følger nå Rv. 181 ca 400 meter og tar til høyre fra riksvegen, går forbi Eidsvoll kirke, ned Badebakken (hulveg). HEr finner du Wergelandshaugen og Eidsivatinget.

Går du videre ned hulveuen gå under Rv. 181, og til høyre. Her vil du Etter kort tid tar en av fra gangstien ved riksvegen og til venstre forbi Eidsvoll gamle stasjon og den knelende soldat (statue), over Sundbrua (Vorma) til Eidsvoll sentrum.

Fra Eidsvoll sentrum går en oppover Sundgata til Vilberg skole- Shellstasjon på høyre side, der en tar til venstre opp Tynsåkvegen. Følg denne til en treffer RV 177. Hvis du ønsker å overnatte på Haug Pilegrimsrast, tar du til venstre her, ca 200 meter. Fra krysset RV 177 følger du rett over krysset, opp Finnbråtavegen til topps. Der følger du Gamle Gullverksveien ned forbi det som nå er en BMX bane og fotballplass, men som før var en hoppbakke, Finnkollen. Forbi hytta der og inn til venstre på sti. Du kommer ned på skogsbilveien som du følger innover i Hestdalen. Dette er en fin dal og underveis kommer du ned til vannet Fløyta. Her kan du stoppe for et bad, og du kan slå opp teltet hvis du vil. Videre gjennom Hestdalen kommer du etter hvert ned mot bygda. Stien tar brått inn mot høyre og skogen igjen. Fortsetter nordover på sti og vei mellom gårder og hus, til Bodinsmia ved Holt. Fortsett forbi Holtdammen, ta av skogsvei til venstre og langs Holtåa til Nord -Fløyta (badeplass), videre fram til vegen som går til Gullverket. Stien fortsetter på grusvei til høyre et stykke før den tar til venstre mot Dorrsvangen. Videre forbi Lysjøhimet til Lysjøen.    

Rett før Eidsvoll sentrum ligger prestegården oppe ved kirka. Her tar de imot pilegrimer for overnatting. Kontakt kirkekontoret i Eidsvoll for å få plass her.

Ovenfor Eidsvoll Sentrum ligger det et nyåpnede Haug Pilgrimsrast. Her er det gode muligheter til å overnatte i telt, eller også i det innredede drivhuset, med senger og romantiske omgivelser.( se link)

 

Ved Minnesund er det også muligheter: Storenga camping , ligger på Østsiden av Vorma. Du kan gå dit hvis du tar en avstikker når du kommer til Holt.

Ved Nord-Fløyta ligger det et privat pilegrimsherberge, Kveldsro. Et idyllisk sted ved vannet. Dette er en passende avstand fra Eidsvoll sentrum/ Haug Pilegrimsrast for en dagsetappe. Se link 

Ønsker du å gå lenger kan du fortsette til Sannfredstun Pilegrimsherberge oppe ved Spetalen. 

For mer informasjon om tidligere og senere etapper og andre gode tips og kart se her

GOD TUR !

Kjærlighetsstien – Dikemark rundt

Turen er barnevennlig og lett tilgjengelig, men gir også mye for den som er interessert i lokalhistorie og kunst.

Langs Verkensvannet og Nordvannet

Stien slynger seg langs Verkensvannet, med flere koselige bade- og rasteplasser som inviterer til pauser og piknik. Her kan barna leke ved vannet, mens de voksne nyter utsikten og roen. Etter hvert krysser du hovedveien og fortsetter langs østsiden av Nordvannet, hvor stien går litt opp i terrenget før den igjen møter vannkanten ved en ny badeplass med brygge og flåte.

Historiske bygninger og lokal kultur

Underveis passerer du Odden, en vakker bygning som i 1925 var et tuberkulosesanatorium for barn. Videre går turen mot Slottsberget, og du får mulighet til å ta en liten avstikker til Dikemark rideklubb og Vardåsen skole, før du kommer til krysset ved den tidligere Sportsstuen kafé – et populært samlingssted fra 1923.

På vei tilbake passerer du Vardåsen Sanatorium, en storslått bygning i barokk stil med spir, som som i sin tid huset tuberkulosepasienter. Siden har bygget også vært en alderspsykiatrisk avdeling under Oslo Universitetssykehus.

Kunstnerliv og avslutning

Turen avsluttes tilbake på sykehusområdet, hvor du finner flere gamle, verneverdige bygninger og grønne plener. Her er det etablert Dikemark Kunsthall i Verksveien 2 (tidligere Trafo kunsthall som lå i Asker) og det arrangeres ulike utstillinger og arrangement i de verneverdige byggene. Her holder også Dikemark Psykiatriske Sykehusmuseum til i Sykehusveien 4.

God tur langs Kjærlighetsstien – en perle i Asker!

Lengde: ca. 5 km
Startpunkt: Dikemark Sykehus (buss og parkering tilgjengelig)

Bokkedalen

Bokkedalen er Eidsvolls mest populære turmål, sommer som vinter.

Kjør fylkesvei 181 fra Sundet mot Fenstad/Vormsund. Like før 50-sonen tar slutt, ta til venstre inn Åslettavegen. Da er det 700 meter til P-plass Februa .

Bokkedalen er et kjent turmål i Eidsvoll. Det er merket stier fra alle retninger, ryddet bort trær og stubber som står i veien. Bruer, overaskelser som troll/nisser underveis, ja dette stedet er eventyrlig. Alt er gjort på dugnad og du kan gå på fine trebruer over myren til du kommer til en fantastisk flott Gapahuk med stor grillplass utenfor.

Det er en forholdsvis enkel tur på ca 2,5 km hver vei. Turen går på en god sti og det er ikke kraftig stigning oppover. Egen vintersti med god merking.

God tur! 

 

 

Turforslag Hurdal øst

I Hurdals store skogområder finnes milevis av skogsbilveger og stier der en kan ferdes til fots og på to hjul. Hurdal byr på over 40 vann med fiske- og bademuligheter og har flere utsiktspunkt, inkludert Fjellsjøkampen, Akershus’ høyeste punkt. Her finner du noen turforslag. Turene er merket på føgende kart:
http://www.hurdalinfo.no/pdf/turkartost.pdf

PILEGRIMSVEGEN (17)
(Sandsbråten/Eidsæter – Spetalen) 
Utgangspunkt for stien er en informasjonstavle mellom Sandsbråten og Eidsæter, ca 1 km sør for Hurdalsenteret ved RV 180. Herfra går en ryddet og merket tursti via Krafttjern og Byfella til Spetalen i Eidsvoll. (ca. 6 km)
Litt historikk:
Den tusen år gamle bygdevegen mellom Hurdal og Eidsvoll som pilegrimer på veg til Nidaros har gitt navnet til, gikk her. En regner at hurdølingene gikk her alt fra 800-årene av, siden den var en kortere veg til Eid enn den eldre, såkalte Ridevegen, som gikk fra Bundli over Stensby og sørover. Den gangen pilegrimene gikk her, hadde den alt i mange år også vært vegen til Eidsivatinget for folk fra Hadelandsbygdene og Toten som fant det naturlig å fare gjennom Hurdalen. Som bygdeveg ble den avløst av Kongevegen i år 1793, men helt fram i 1930-årene var det vanlig at bygdefolket på sommerstid tok denne korteste vegen over til Eidsvollbakken og Sundet.

BRENNTOPPEN, 518 m.o.h (15)
Start fra Haraldvangen. Merket sti. Ganske bratt opp til Brenntoppen, som er et flott utsiktspunkt. Beregnet gangtid: Ca 1 time. Merket og ryddet sti videre ned til enden av Kløvdalsvegen, hvor du kan ta veien forbi Dalsetra tilbake til Haraldvangen.
Fra Brenntoppen er det også merket sti ned til Vingerdalsstua.

MISTBERGET (663 m.o.h. Eidsvoll) (18) 
Start fra sørenden av Tisjøen på merket sti gjennom Blomsterdalen, videre på venstre side av Tasketjern. Etter passering av Koiedalsstua går stien i noe brattere terreng opp mot toppen. Fra brannvakttårnet på toppen er det fin utsikt i flere retninger. (Tur/retur ca. 7 km).

RIDEVEGEN (16)
Bygdevegen mellom Bundli i Hurdal og Stensby i Eidsvoll. Parkering ved avkjøring til Mistberget på Minneåsvegen. Etter ca. 300 m på Mistbergvegen, er det merket sti mot Bundli. Etter ca. 500 m kommer du til Minneåsvegen ved sørenden av Tisjøen. Her følger du veien ca. 100 m mot Hurdal før stien igjen går inn i skogen. Videre skal det være lett å følge blåmerkingen fram til Bundli (lengde ca. 5 km)

HØGDEVEGEN TIL FEIRING (9)
Merket sti/veg fra Melby ved Hurdal Skisenter til Melby i Feiring. Fineste utsiktspunkt har du på høyden etter passering av Brågåtjerna (toppen av Brurebakken), og mot slutten av turen før det går bratt nedover mot Melby i Feiring. Her har du en flott utsikt mot Mjøsa. (Turens lengde en vei ca. 6 km)

Gml. JEPPEDALSVEGEN (19)
Start på turen: Ta av fra rv.120 i retning mot Tajet. Etter passering Tajet tar du til høyre inn på Gml.Jeppedalsvegen. Følg denne til bom ved oppkjøringen til Vestlia. Vestlia er verdt et besøk på denne turen. (Mer info om Vestlia under Severdigheter)
Følg vegen mot Tomta. Herfra er det ryddet og merket sti videre til Øyangen i Jeppedalen (ca. 4 km)

Litt historikk:
Kalles også for Finnevegen. Det er finnenes ferdsel etter gjenryddingen av Øyangsplassen etter Svartedauen, som har laget de eldste vegfarene vi kjenner i dag. Så sent som i 1856 var fortsatt finnenes Øyangsveg den eneste vegen til Øyangen og Jeppedalen.
Øyangen var typisk for steder finnene ønsket å slå seg ned på, med varm og godt drenert morenejord hvor rugen kunne modnes, med fiskevatn og med store skogvidder omkring. Øyangen var et eldorado. Seinere ble husmannsplassene i Jeppedalen et slags sentrum i ei stor finnegrend, som strakte seg fra Langen i vest og Vestlia i øst til Brattligarden og skrukkelia i nord. Etnisk tilhørighet og giftermål førte til stor ferdsel og reine grendeveger mellom de to dalførene, særlig mellom Jeppedalen, Vestlia og Brattlia. Det var veger som i stor utstrekning ennå var i bruk i 1930-årene.

SKOGSTIEN (11)
Ryddet og merket sti fra Hallsteinsbakkvegen (opp fra Hurdal Hestesenter) om Morten, og videre rundt om nordenden av Buråstjennet. Rundløype (natursti) på ca. 4 km med et 20-talls infoplakater langs stien.
Turer med utgangspunkt Hurdal Torg. Disse stiene vil være ferdig merket våren 2012:

OPPERUDTJERN/DAMTJERN (12)
Start på sti ca. 100 m forbi Skogkontoret (MEV) på Minneåsveien. (1 times gange).

BUNDLITJERN (13)
Start på sti ca. 200 m etter trafostasjonen ved Damtjerns-bekken. (en god times gange).

Kyststien Filtvet til Holmsbu

Til Filtvet brygge går det rutebåt om sommeren. Det er et veldig godt utgangspunkt for kyststien videre sørover mot Tofte. Filtvet fyr står som et majestisk landemerke og er åpent galleri om sommeren. Her er det badeplass og restaurant. Ved Ekrebukta er det også en liten strand. Ruta videre går langs småveier, grusveier og over svaberg. Det er flere strender og badebukter hvor det er hyggelig med en pause. Skiltingen kan være noe varierende. Ved Ramsvika anbefales det å følge Ramsviksveien videre – stien er ganske gjengrodd ved enden av svabergene. Tofte er kjent for sin lange industrihistorie og røyken fra pipene på Tofte var lenge et sikkert landemerke. Tofte Cellulosefabrik var en treforedlingsfabrikk som ble grunnlagt i 1897 og var blant de største cellulosfabrikkene i verden. Produksjonen ble avviklet i 2013. Arbeiderboligene som passeres er bygget i klassisk britisk stil av mur. Det er butikker og spisesteder i sentrum. På Villa Utsikten er det rom, mat og galleri. Spennende polarhistorie venter i Hurumhavna. Her ligger restene av polarskipet Maud som ble fraktet tilbake til Norge i 2018 etter å ha ligget 80 år under vann. Dette skipet ble bygget til Roald Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen.

Strekningen fra Tofte til Rødtangen er en flott naturopplevelse. Starten en enkel langs grusvei inn til Preisserstranda badeplass. Så blir landskapet litt mer krevende, og det går en del oppover. Husk å snu deg for den flotte utsikten tilbake mot Tofte og stranda du nettopp passerte. Det er skiltet snarvei til Sandbukta eller videre ut mot Østnestangen fyr. Turen fortsetter mot Sandbukta hvor det er flere strender. Merkingen er ikke alltid så lett å følge her og det er litt bratt noen steder. Det samme gjelder også etter Sandbukta før man kommer til grusvei som leder til Ertsvika. Her er det fin strand og man ser den bratte fjellveggen mot vest. Den gir en pekepinn på ruta videre, som blir bratt og tidvis med tau. Det er fin utsikt når man kommer opp. Følge med, det er langt ned.

Ved Knatvoldstrand er det campingplass, strand og benker. Videre går det langs hytteveier og sti et kort stykke ved Haraldstangen. Det er variasjon av sti, grusvei, skogholt og koselige bukter videre. Ved Solfjellskjæret er det flere stier og muligheter for veivalg – følger man stien langs sjøen kommer man etterhvert forbi hytteområde og til Breivikbukta. Herfra kan man følge Nebbaveien inn til Rødtangen – anbefales hvis det er høyvann og mye vind. Her ligger Rødtangen Camping med lang, fin strand og vakker utsikt. Er det lavvann og rolige forhold så kan man gå over svabergene mot Rødtangen fyr – dette er noe kupert og delvis merket med malte piler. Få med deg den restaurerte tåkeklokken ytterst på Nebba – som stammer fra 1903 og er bygget i sveitserstil. Rødtangen er et gammelt strandsted og i dag et populært feriested.

Nå følger ruta svingete småveier hvor det kan være noe ferietrafikk. Underveis kan man få med seg Holmsbu Resort som har sommerservering, gravrøyser fra bronsealderen, Støa sommergalleri og Holmsbu Kunstmuseum som ligger fantastisk til i skogen med kunst av maleren Henrik Sørensen. Det er mulig å ta av fra veien og følge kupert sti oppover lia for deretter å ankomme Holmsbu sentrum via tretrappen. I Holmsbu kan livet nytes med en is på brygga med flott utsikt utover Drammensfjorden. Her er det også butikker, flere spisesteder og et koselig badehotell. Få gjerne også med deg Holmsbu kirke, kjent som kunstnerkirken som ligger på en høyde opp bakken og som har et fargerikt og kunstnerisk interiør, og konserter utvalgte søndager i sommermånedene.

Buss:  Buss til Filtvet, Tofte og Holmsbu. Sjekk entur.no.

Båt: Rutebåt B21 til Filtvet fra mars – oktober fra Aker Brygge – Son. Sjekk entur.no elle ruter.no 

Turen er utarbeidet av Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Akershus fylkeskommune.

KLIKK DEG INN PÅ KARTET NEDENFOR FOR Å SE HELE RUTEN MED INTERESSEPUNKTER I KARTET:

Tårnet på Hasleråsen på Dal

Tårnet på Hasleråsen er en destinasjon mange kjenner til, og det er mange ruter opp til toppen som har utkikkstårn og gapahuk.

En av rutene er på rundt 5 km og da er det start fra parkeringsplassen ved gamle gartneriet på Dal, i enden av Haslervegen. Gå grusvegen et lite stykke til du kommer til et kryss, liker du kupert terreng går du den korteste, men tyngre, veien opp til Svinåsen. Den andre veien er en grusvei, og så med motbakker. 

Når du når toppen på Svinåsen har du et stykke igjen, 900 meter med litt mer krevende terreng. På toppen kan du skrive deg inn i boka og gå opp til toppen av tårnet, 

Hasleråsen er en ås på grensen mellom Eidsvoll og Ullensaker. Høyeste punkt er 348 meter over havet og ligger i Eidsvoll kommune. Åsens sørlige del ligger i Ullensaker kommune, og her ligger forøvrig høyeste punkt i kommunen, 313 moh.

 

 

Båt til Vollen og Slemmestad

Vårt tips til en kortreist feriedag. Å ta Sommerbåtene rute B21 og B22   er en fin måte tilbringe en fridag og besøke tettstedene langs Oslofjorden på, slik som Vollen. B21 går hele uken og B22 seiler hver lørdag og søndag gjennom hele sommeren. Utforsk nydelig naturen,fjorden og alle de flotte strender, samt de sjarmerende trehusene som huser unike butikker, gallerier og kafeer. 

Vollen og Slemmestad – industri- og feriebyene som nå er populære tettsteder med sjarmerende småhusbebyggelse, flotte strender og mange hyggelige serveringsteder. I Vollen kan du også besøke Oslofjordmuseet, spille frisbee golf og leie båt eller ta et prøvedykk. Mulighetene her er mange. 

Kyststien binder begge tettsteden sammen og det er fint å gå turen fra Slemmestad til Vollen som tar ca 1,5 timer.

Rutebabell for båt B21/B22 – se tidtabell på https://ruter.no

Vormtråkk sykkeltur langs Vorma

Velkommen til Vormtråkk – en uforglemmelig reise gjennom natur, kultur og historie. Denne unike turveien følger den gamle jernbanetraseen og krysser den storslåtte, verneverdige Minne bru fra 1880. Her er industrihistorien gjenfødt som en moderne opplevelsessti, takket være innsatsen fra Bane NOR, Eidsvoll kommune og lokale ildsjeler.

Vormtråkk er mye mer enn en turvei. Den er 8–9 kilometer med livsglede i lett og tilgjengelig terreng – ideell for både turgåere, joggere, syklister, barnefamilier, rulleskigåere og rullestolbrukere. Nyt en pittoresk reise langs Vorma og videre mot Mjøsa, med fantastisk utsikt og nærkontakt med naturen.

Turen starter ved Eidsvoll stasjon,hvor du har Sesong kaffebar med de deilgste kanelsnurrer til å ha med på turen.

Dette ligger kun en kort spasertur fra Eidsvoll sentrum, og tar deg hele veien til Minnesund. Her møter du Mjøstråkk, som fortsetter nordover til Hamar. Perfekt for en dagstur: Sykle opp til Hamar og ta toget hjem, eller fortsett eventyret ved å sykle tilbake langs den andre siden av innsjøen.

Klar for en naturopplevelse du sent vil glemme? Vormtråkk venter på deg.

God tur!

Sykkeltur Vollen – Blakstad – Konglungen – Esvika

Denne sykkeltur langs kyststien i Asker går gjennom variert terreng i skog, langs åkre og gjennom hyggelig bebyggelse ut til kystperlen Konglungen. 

Vi starter ved Vollen Marina og sykler langs Slemmestadveien mot Holmen.

Ved det kjente landemerke Furuakiosken tar vi ned mot Asker Seilforening. Asker Seilforening er Norges nest største med nær 1100 medlemmer. De har et bredt, allsidig og attraktivt tilbud til seilinteresserte i alle aldre. Fra terrassen med god utsikt sykler vi videre inn mot skogen og inn på kyststien. Denne følger vi langs vannet hundre meter før man svinger inn på brua over utløpet av Askerelven(pkt).   Man sykler videre langs sjøen på kyststien og får fin utsikt utover Blakstadbukta. Stien går videre over stranda i Blakstadbukta.

Videre går turen nordover på østsiden av Blakstad sykehus og inn på Strandveien. Strandveien er en vei med fin trehusbebyggelse. I enden av Strandviene går det en sti forbi en garasje, stien kommer ut på en stikkvei som man følger opp til Konglungveien. Denne veien følger man til parkeringsplassen på høyrehånd og her tar man grusveien ned mot Spirabukta.

På vei ned finner man Spiradammen. Man følger da stien som går på siden av dammen og kommer ut i Konglundgveien. Her sykler man vider utover mot Konglungen og kommer frem til Konglungøya. Strandsitterhuset er det eldste av husa på øya. Dette huset disponeres nå av Asker museum, som har utstilling i huset, åpent for publikum på sommeren.

Returen fra Konglungen kan man velge å sykle vestre vei, Gml. Konglungvei som kommer inn på Konglungveien igjen. Når man igjen kommer til parkeringsplassen sykler man inn i skogen på høyre siden av veien på en liten grusvei. Etter noen titals meter går det sti inn til venstre, denne kommer ut til Esvika. Esvika er en vakker sommerbolig i sveitserstil, tegnet av arkitekt Andreas Friedrich von Hanno og bygget i 1872. Esvika har huset gjester som Kong Oscar II, Dronnning Maud, Kong Haakon og Kronprins Olav. Esvika og hagen ble fredet av Riksantikvaren i 2006, og stedet eies i dag av Asker kommune.  Fint ned til sjøen foran huset, ta gjerne et bad på bryggen.

For returen tilbake kan man gjerne sykle gjennom Blakstad sykehus og ut på Slemmestadveien som har fin sykkelsti eller velge samme vei tilbake til Vollen. GOD TUR.

Jacobineruta gjennom Drøbak

Her er en turbeskrivelse av byruta fra Jacobinestatuen til Sundbrygga med utgangspunkt i Jacobines tid. Langs Jacobineruta er det utformet tre informasjonsskilt; ved Jacobinestatuen, i Drøbak båthavn og ved Sundbrygga.

Skiltene og QR-tekstene på byruten er utarbeidet av Frogn Historielag og Verneforeningen Gamle Drøbak. 

I denne turbeskrivelsen kan du lese mer om hva du ser langs Jacobineruta. 

Turbeskrivelse fra Jacobinestatuen til Drøbak båthavn

De som går Jacobineruta nordover fra Jacobinestatuen vil passere Tollboden, Jacobines nabolag med Hamborgstranda og Hamborgbrygga og Badehusgata før du kommer til Drøbak båthavn. 

Jacobinestatuen

Fergekvinnen Jacobine Wilhelmsen (1831 – 1906) representerer Drøbak og ferdselen som foregikk i Drøbaksundet siste halvdel av 1800-tallet. Egil Dahlins statue hedrer Jacobine. Det er henne Jacobineruta er oppkalt etter.

På den andre side av fjorden ligger Hurumlandet. Storgata og bryggene var Drøbaks pulserende sentrum på den tiden Jacobine skysset folk over fjorden. På denne tiden hadde Drøbak daglige anløp av dampbåter som gikk i rutemellom Kristiania og andre større byer langs kysten. I Drøbaksundet er Oslofjorden på sitt smaleste, og både strøm og vind gjør det utfordrende å seile her. Jacobine kunne bruke alt fra ti minutter til en time over fjorden, avhengig av været. Hun opplevde dampbåtenes inntog, samtidig var det seilskuter som transporterte last.

Hvem var Jacobine?

Jacobine var av sjømannsslekt, og som barn foretrakk hun å være på sjøen med seil og årer. Hun giftet seg med Edvard Johannessen, og de fikk åtte barn. Selv som småbarnsmor var Jacobine mye på sjøen. De bodde på Bråtan, trehusbebyggelsen bak og syd for Jacobinestatuen.

De små trehusene ligger tett i tett og var et nabolag med mange sjøfolk.

Da Jacobine ble enke i ung alder, flyttet hun og barna til Hamborgveien. Jacobine ble da fergekvinne med egen båt. I tiden 1870 – 1904 skysset hun folk over sundet og til øyene i fjorden i all slags vær.

Det var flere som arbeidet med skyssvirksomhet, men hun var eneste kvinne. Hun var barskere enn de fleste når vind og vær herjet som verst, og ble et forbilde i Drøbak.

Tollboden

Følg skiltene ned Tollbodbakken. Den lysebrune bygningen som ligger i Storgata i enden av bakken, er fra Jacobines tid.  Tollboden ble bygget i 1856, og var i drift helt til 1962.  Nå tilhører bygningen Universitetet i Oslo og brukes til undervisning og innkvartering for marinbiologer.

Før det ble tollbod i Drøbak hadde tollvesenet hatt tilhold rett over fjorden på Hurumlandet (Sand tollsted) siden begynnelsen av 1600 tallet. Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet.  Her i Drøbak økte trelasteksporten og annen handel utover 1800-tallet.

I Tollboden finnes et av Oslofjordens nå mest ukjente tidligere fyr. Oslofjorden var ofte tilfrosset om vinteren og da var Drøbak en havn for hovedstaden. Hensikten med fyrlyset var å lede fartøy inn til Drøbak, og det var nok til stor nytte for Jacobine når hun var ute i mørket og ruskete vær. Fyret var en liten oljelampe plassert i et karnapp i annen etasje på tollboden. Det ble første gang tent i 1868. Fyrvokteren bodde privat i Drøbak. I 1878 ble Drøbak fyr overført til det statlige fyrvesenet. Samtidig ble det montert en ny lampe på karnappet. Fyret viste et fast rødt lys, for å skille det mest mulig fra de andre lysene i byen. Foran var det en steinbrygge og båtopptrekk.

Allerede i 1890 ble det avbemannet og fikk status som fyrlykt. I 1961 ble fyret nedlagt. Lykten i karnappet ble stående på tollboden.

Tollboden fikk veldig mye å gjøre i forbudstida (1921 – 26) da det ble forsøkt smuglet inn sprit fra ytre del av Oslofjorden og inn til hovedstaden. 

Jacobines nabolag – Hamborgstranda og Hamborgbrygga

Ved Tollboden, gå Storgata noen meter til høyre, før Jacobineruta svinger inn Badehusgata.  På venstre hånd har du nå Hamborgstranda, og på høyre hånd ligger Hamborgveien. Her ligger små, hvite hus side om side. Et av dem kalles «Jacobinestua», og har adresse Hamborgveien 10. Hit flyttet Jacobine med sine barn etter at hun ble enke.  

Sjekta til Jacobine var plassert på Hamborgstranda rett nedenfor. Herfra fraktet hun passasjerer over til Færgestad på den andre siden av fjorden. Prisen var 25 øre en vei. Etter noen år som fergekvinne gikk hun opp til 50 øre.

Jacobineruta fortsetter i Badehusgata, og nå har vi Hamborgbrygga på venstre hånd. Her var det på Jacobines tid både lastetomt og dampskipsbrygge.  Nå domineres området av gjestehavn og serveringssted.

Bryggen, som ble anlagt av grosserer Hamborg noen år før Jacobine ble født, var byens første dampskipsbrygge. Hamborgbryggen tok imot de første dampskipene (postbåtene med passasjerer) som trafikkerte fjorden, bl.a. vår første hjuldamper. Etter hvert kom det skip som seilte til store deler av Europa. En kuriositet er at selveste Henrik Ibsen startet sin lange reise til Roma fra denne brygga. Han forlot Norge i 1864 og ble i utlandet i fire år før han vendte hjem igjen. Antageligvis ble han fraktet med småbåt ut til hjuldamperen «Kronprinsesse Louise». Dette var før Jacobine startet med skyss-virksomheten sin.

Badehusgata

Ruta fortsetter gjennom Badehusgata. Gata ble anlagt i 1890-årene, tidligere var det bare et tråkk mellom de små trehusene som ligger her. Bebyggelsen er fra slutten av 1700-tallet. Gata har fått sitt navn etter Larsens badehus, et stort badehus bygget over flere av strandtomtene i enden av gata. Der var det strømbad med sandbunn, stupebrett og badekummer, samt medisinsk bad med gytje og furunål. Gjestene i badehuset var borgere fra hovedstaden, som leide seg inn i de små husene til lokalbefolkningen. Det var vanlig at de lokale flyttet inn i bryggerhus og uthus om sommeren. Sommer-utleie var en inntektskilde som skjøt fart i Drøbak fra 1880-årene. Drøbak hadde badeanlegg og kurbad av ulike slag som turistene satte pris på i mange år.

Ved enden av Badehusgata ligger Sjøtorget på venstre hånd. Her er det nå anløpssted for mindre passasjerbåter med blant annet fergeruter som kan ta passasjerer til Nesodden og Oslo, til Oscarsborg festning, til Son og til andre siden av fjorden, Hurum. Disse fergerutene erstatter til en viss grad virksomheten til både Jacobine og dampskipene på 1800-tallet.

Ruten fortsetter forbi Drøbak Akvarium, Østlandets eneste saltvannsakvarium og Turistinformasjonen Visit Drøbak & Oscarsborg. 

Går du langs Drøbak båthavn til Fiskebrygga finnes neste informasjonsskilt på det hvite huset til Drøbak båtforening.  

Turbeskrivelse fra Drøbak båthavn til Sundbrygga

Fergekvinnen Jacobine er en god representant for Drøbak og ferdselen som foregikk i Drøbaksundet. Hun hadde egen båt og fraktet folk, varer og post over til Hurumlandet og øyene ute i fjorden fra 1870 – 1904. «Naar Jacobine hadde faaet Sydvesten paa, var hun i sit Es» skrev Akershus Amtstidende.

I siste halvdel av 1800-tallet ble Oscarsborg festning utbedret og undervannsjeteen bygget. Norge var i union med Sverige på Jacobines tid, og mange svenskfødte arbeidet på festningsanlegget og bosatte seg i Drøbak. All aktivitet gav behov for båtskyss. Jacobines passasjerer var gjerne tilreisende håndverkere, anleggsfolk, badegjester, handelsfolk, soldater og sjøfolk. Lege, jordmor og prest måtte hun også skysse i all slags vær. Drøbak båthavn ble kalt Fiskerstranda på Jacobines tid, med trebrygger der fiskerne fortøyde båtene sine.

Moloen kom først i 1926. Mange fiskere og matroser bodde i de små trehusene fra 1700-tallet som fortsatt er bevart i skråningen opp fra havna, som var isfri hele året. Frogn hadde skog som ga grunnlag for stor eksport av trelast, i første rekke til Holland og England.

Utskiping av trelast foregikk fra båthavna allerede på 1600- og 1700-tallet. Skipstrafi kken førte til utstrakt handel. Seilskipene brakte med seg varer som korn, ost, brennevin, teglsten, tekstiler og ballastsand tilbake fra Europa.

Trelasttiden var over da Jacobine livnærte seg som fergekvinne i 1870. Iseksporten fra Drøbak var imidlertid i full drift. Salg av isblokker av ferskvann til England og andre land i Europa gav arbeid til mange frem til rundt 1900. Da Jacobine la ned årene, var iseventyret over. Badeturismen var derimot på vei mot nye høyder. I Badeparken finnes spor etter badekulturen på 1900-tallet. Her ligger også Drøbak kirke og Parrstranda der «iskongen»Søren Parr hadde ishus som lager for isblokkene som ble eksportert.

Du som går Jacobineruta nordover fra Drøbak båthavn vil passere Solberggården, Biologen og Badeparken med minner fra fordums badeturisme og iseksport. Videre vil du passere Drøbak kirke og til slutt Ringgården før du er ved Sundbrygga.

Solberggården og kunstnerne

Solberggården  – den store, gule trebygningen i Drøbak båthavn,  ble reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760, da trelast til utlandet ble skipet ut herfra med seilskuter. Bygningen ble antagelig bygget som en kombinert bolig og lagerhus. På Jacobines tid var det mulig for tilreisende å leie rom i huset. 

Kunstnerne Ludvig Skramstad og Christian Krohg var blant de som bodde periodevis i dette huset. Samtidig med at Jacobine startet som «færgemand» begynte nemlig kunstnerne å oppdage Drøbak. I alle årene hun var i arbeid satte kunstnerne i aller høyeste grad preg på byen sommerstid.

Vi kan takke Christian Krogh for at vi faktisk vet en del om Jacobine. Han skrev en novelle om sitt første møte med henne som ble publisert i Verdens Gang i juli 1895. Hun gjør et godt inntrykk på Krogh, og forteller ham blant annet at hun om sommeren reiser hver bidige dag over fjorden, og ofte flere ganger. Det var svært sjelden hun lot seg stoppe av været. Ved sterk vind kommanderte hun passasjerene sine til å legge seg under tofta, slik at de ikke skulle ikke falle over bord. Var det mørkt, lå den yngste datteren hennes med en fjøslykt i baugen og lyste foran båten.

Likte Jacobine å lese? Hun ville nok blitt stolt over at det til byen hennes – og kanskje i båten hennes – kom to framtidige vinnere av Nobelprisen i litteratur! Det kan være at Jacobine møtte unge Sigrid Undset da hun i 1899 (17 år gammel) og i 1902 var på ferie i byen.  Eller kanskje hun møtte en ranglende Knut Hamsun? Knut Hamsun bodde en tid på Reenskaug Hotel i 1905, bare et steinkast unna Jacobines hus.  Han ferdigstilte romanen «Sværmere» på dette hotellet.  Han bygget hus og etablerte seg med familien sin her, men ble ikke lenge. Allerede året etter – i 1906 – gikk ekteskapet i oppløsning og han forlot byen. Dette året døde også Jacobine.

Biologen

Det lysebrune karakteristiske huset som ligger for seg selv til venstre ved inngangen av Badeparken, kalles for «Biologen».

Jacobine var i full vigør som «færgemand» da Biologen ble innviet i 1894. Bygget ble reist på initiativ av bl.a. Fridtjof Nansen. Nansen var inspirert av et tilsvarende hus for zoologer som han hadde sett i Napoli.  Nansen var jo så mye mer enn polarhelt – han satte spor etter seg i humanitært arbeid, fredsarbeid og var også en anerkjent vitenskapsmann.  Han hadde til og med en doktorgrad i slimålens nervesystem!

Da Biologen ble innviet, var Nansen av gårde på ekspedisjon. Nordpolen var målet. Han hadde seilt ut fjorden her med polarskipet «Fram» året før, og ingen visste hvordan det gikk med ham eller ekspedisjonen hans. Jacobine var nok som de fleste opptatt av om han kom til å klare det eller ikke. At han gjennom dette flotte huset også hadde en tilknytning til Drøbak, var hun sikkert i likhet med andre Drøbaksbeboere stolt av. Satt han noen gang i båten hennes, mon tro?

Biologen er fortsatt i «vitenskapens tjeneste» som Universitetets marinbiologiske stasjon.

Badeparken med spor etter badeturismen

Følg turveien videre innover i Badeparken.  Gå langs fjorden og forbi scenen – som slett ikke var der på Jacobines tid. Det var heller ikke den lille kafeen som passeres på venstre hånd der turstien vender fjorden ryggen og fortsetter opp en liten bakke. Ved den øverste enden av kafebygget anbefales imidlertid å stoppe opp ved utsiktspunktet mot fjorden.

Her ses en bred steintrapp som går ut i vannet. Bak ligger en hvit trebygning med garderobeavlukker. Bygningen kalles «Herrebadet» og ble innviet i 1927, to tiår etter Jacobines død.

Helt frem til seks år før Jacobine døde, var det ingen bygninger i denne delen av Badeparken. Men i år 1900 åpnet Strømbadet – et friluftsbad. Det lå i U-form rundt steintrappen du nå ser nede ved vannet.  Strømbadet hadde omkledningsrom, lukkede badekummer og stupetårn. Badet ble brukt av begge kjønn, men ikke samtidig. «Herrene» kunne kun bade om morgenen og om ettermiddagen. Da ble det blå flagget heist. Det hvite flagget varslet ”dametiden” midt på dagen.

Inngangspenger ble innkrevd fra en liten paviljong på høyden over badet, og prisen var 10 øre per person.

«Denne Badeanstalt er da Drøbaks Haab», stod det å lese i lokalavisen. De gamle næringene i Drøbak med seilskuter, trelast og is-eksport var for nedadgående, og antall badegjester hadde også sunket. Strømbadet skulle tiltrekke seg flere sommerturister fra Kristiania, men var også et tilbud til lokalbefolkningen. Prøvde noen gang Jacobine å bade her, mon tro?

Utsikt til Oscarsborg festning

Fra denne delen av parken er det godt utsikt over Drøbaksundet mot Kaholmene med Oscarsborg festning. På slutten av1800-tallet var det stor aktivitet her. Svenske steinarbeidere kom til byen i forbindelse med en større utbygging av festningsanleggene og for å bygge den kjente Drøbaks-jeteen. Jeteen er en undervannsmur på tvers av fjorden som skal tvinge skip til å gå på østsiden av festningen og dermed kunne nås av festningsanleggets kanoner.

De militære styrkene på Oscarsborg festning fikk på slutten av 1800-tallet større og større betydning for Drøbak.  Våren 1905 økte den militære aktiviteten ytterligere.

Unionsoppløsningen gikk heldigvis fredelig for seg. Den 25. november 1905 passerte den nye kongefamilien Drøbak på vei til Oslo. Deres første møte med Norge fikk de da de forflyttet seg fra det danske kongeskipet «Dannebrog» og over i det norske orlogsskipet «Heimdal» i tett tåke rett utenfor Drøbak. Om Jacobine fikk med seg dette sammen med resten av de skuelystne i badeparken, er usikkert. Hennes dager var da snart talte. Hun døde året etter.

Drøbak kirke

Turstien gjennom parken fortsetter opp bakken, og Drøbak kirke ses på høyre hånd.

Trekirken fra 1776 var viktig i Jacobines liv. Hun ble døpt her 18.sept. 1831. Etter et langt liv ble hun også gravlagt her. Graven hennes finnes fortsatt på kirkegården. Den ble pusset opp i 2006 i anledning av 100 års markeringen for hennes død.

Jacobine døde av skadene hun fikk etter en arbeidsulykke to år før hun døde.  Hun ble da presset opp under bryggekanten mens hun holdt båten for en avstigende tur. Da dette skjedde måtte hun gi seg med arbeidet sitt, etter 34 år på sjøen.

I løpet av livet besøkte hun kirken ofte. Det sies at hun var en flittig kirkegjenger hver søndag. Da ble sjøtrøye og sydvest skiftet ut med finstasen. Fra sin plass i kirken kunne hun blant annet sitte og se på portrettene av de som skal ha æren for å ha reist kirken: Forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen (1734-1809) og hans velstående kone, Martha Zachariasdatter (1743-1821).

Varmbadet

Ruta fortsetter nedover igjen til venstre mot nord. Den eldre bygningen på venstre hånd kalles Varmbadet og var også en del av satsningen på Drøbak som badeby i Jacobines siste år. Det ble innviet i 1902. Drøbak Varmbad ble en suksess, og beskrives slik i en reklame for badet noen år etter:

«Varmbadet har helt ut svart til sin hensikt og har vært besøkt av tusener, som her har fått lekedom for revmatiske og andre plager. Dette ligger i det fortrinnelige gytje badet bruker og ved den utmerkede betjening av forekommende og øvede folk. Varmbadet besørger dessuten furunålbad, omslag og varme sjøbad i tiden juli-august. Varmbadet er en solid murbygning med solrik ventehall med herlig utsikt over fjorden».

Bygningen har etter krigen vært brukt til dukkefabrikk og atelier, og har nå kunstutstillinger i sommerhalvåret.

Parrsletta

Fortsett gangveien videre nordover ned mot steinbrygga, gress-sletta og sandstranden.  Legg merke til de gamle forankringsboltene for seilskuter. Seilskutene ankret opp for å få på plass lasten sin med store is-blokker som skulles seiles til utlandet.

Søren Angell Parr (1815 – 1903) var allerede konfirmert da Jacobine ble født. Han var tidlig ute med å tjene penger på å selge blokker av ferskvanns-is til utlandet. Isen ble brukt til kjøling av matvarer.

Forretningsmannen og skipsrederen eide på det meste fjorten seilskuter og hadde andeler i flere. Han leide, kjøpte og anla is-dammer på begge sider av fjorden. Han var medeier i 13 ishus. Han hadde dermed kontroll på produksjonen av isen i alle ledd.

Fire ishus på 30 x 10 m bygde han opp her på Parrsletta. Veggene ble dobbelt isolert med sagflis. Det var tilstrekkelig for at de 200 kg tunge isblokkene kunne klare seg gjennom en sommer.

Å skjære og å transportere isen fra is-dammene og ned til ishusene ved fjorden var tungt arbeid. Å losse og å seile isen hadde også sine utfordringer. Seilskutene var gamle og dårlige, og seilasene var slett ikke ufarlige. Isen begynte å smelte underveis, noe som førte til at lasten minket.  Ofte tok skipperen store sjanser for å komme raskt i havn med mest mulig is. Isen var lumsk last som kunne forskyve seg og føre til farlige situasjoner til havs.  I mars 1898 gikk det riktig ille, da forliste 11 is-skuter.

England var målet for mange av skutene. Parr hadde gode kontakter i den engelske overklassen, og var blant annet leverandør av is til dronning Victoria. Det sies at hun var en krevende kunde: Hun forlangte å kunne lese sin avis gjennom en 40 cm tykk isblokk. Isen måtte være gullende ren. I sommerhalvåret ble derfor dammene renset. Bøndene og arbeiderne som håndterte den frosne isen her i Frogn fikk også streng beskjed av Parr om å unngå å spytte snus eller skrå på isen mens de jobbet med blokkene. 

Is-eksporten tok en brått slutt. Da Jacobine døde i 1906 var stort sett all is-eksport fra Drøbak avviklet. På kontinentet hadde gassdrevne og elektriske kjøleskap gjort isen fra Norge overflødig. 

Forlat Parrsletten og gangveien, og gå over Parrstranda bort mot en steintrapp i enden av sandstranden. Gå Niels Carlsens gate videre mot nord og inn i området Ringeplan. I dette området finner vi mange skipperhus fra Jacobines tid.  Følg Husvikveien videre nordover.

Ringgården

På venstre side er utsikten mot sjøen nå stengt av en høy mur mot gata. Inngjerdet av store uthusbygninger og teglstensmurer ligger Ringgården med hageanlegg som strekker seg ned mot sjøen. Som i Jacobines tid er denne eiendommen stengt for offentligheten. Men om Jacobine ikke fikk komme inn her, kunne hun nyte synet av den vakre eiendommen fra sjøen.

Kjøpmann Frederik Ring (1795-1855) bodde her den første delen av Jacobines liv. Han var skipsreder og drev med is-eksport, brennerivirksomhet og okseavl. Han var dessuten dansk konsul. Jacobine var kanskje en av dem som bak hans rygg kalte denne driftige mannen for «Gull-Ring»? 

Sønnen, Lorentz Reinholdt Boll Ring (1832 – 1904) var jevnaldrende med Jacobine.  Men om de var født i samme by, så fikk de fra fødselen av utdelt svært ulike kort når det gjaldt å skape seg en fremtid. Hun kom fra enkle kår og ble «færgemand». Han var fra Drøbaks beste borgerskap og utdannet seg til lege. Lorentz fikk utløp for eventyrlysten sin blant annet ved å melde seg frivillig som korpslege i Garibaldis revolusjonsstyrker i Italia i1861. Da han overtok Ringgården i 1872, brukte han stedet kun som landsted.  Datteren Natalie bosatte seg derimot permanent i Ringgården da hun giftet seg.

I enden av Ringårdens mur er det skiltet til Oscarsborg Festning. Gå den lille veistubben til venstre ned til Sundbrygga.  Her har Jacobineruta gjennom Drøbak nådd sitt endepunkt.

Sundbrygga

Du befinner deg nå på Drøbaks eldste ferjested. Her er Oslofjorden på sitt smaleste, som er den korteste veien over Drøbaksundet. Ferjestedet ble etablert som en del av kongeveien. Da var kong Christian IV på besøk i Christiania etter bybrannen i 1624.

På Hurumsiden av fjorden ble ferjestedet Færgestad bygget opp. Tollstedet Sand ble også etablert like ved. Christian IV fikk bygget vertshus både der og i Drøbak. De som driftet vertshusene skulle stille med mat, drikke og overnatting til de reisende. Vinterstid frøs fjorden innenfor Drøbaksundet. Sundbrygga var det siste isfrie og tilgjengelige fergestedet for varer til Christiania. Varene ble lastet på slede og fraktet over til Bunnefjorden, og over isen til hovedstaden.

Siden overfarten over fjorden var en forlengelse av Kongeveien, ble det ansatt en fergemann med god utsikt til sundstedet. Han og hans rorkarler seilte over fjorden til Kaholmene, Færgestad, Håøya og Bergholmen for å hente og bringe de som trengte skyss. Den første tiden var det ingen stor brygge her på sundstedet. Man dro båten opp og ut og kanskje var det flere som rodde de største båtene. Fergemannen og hans hjelpere hadde mange slags reisende, men hovedoppgaven var til enhver tid å stå til tjeneste for kongen og hans soldater. Når soldatene var på tokt, skulle de fraktes over   orden.

Den militære byggevirksomheten var stor på 1800-tallet. Da første del av forsvarsverkene på Oscarsborg stod ferdig i 1872 var Sundbrygga på plass og utvidet både vestover og nordover.

I 1895 ble det ordentlige ferjestedet på Hurumsiden, Færgestad, nedlagt. Men det var fortsatt sporadisk behov for transport over fjorden, så rorkarlenes tid var ikke forbi.

Jacobine Wilhelmsen (1831 – 1906) var den eneste aktive fergekvinnen i Drøbak og ble av mange ansett som «den barskeste blandt Færgemænd». Når været var som hardest, tok Jacobine korteste og tryggeste vei over fjorden fra Sundbrygga. I dag er det etablert faste båtruter fra Sundbrygga til Oscarsborg og øyene ute i fjorden. Les mer om fergetidene til Oscarsborg her. 

Skiltene og QR-tekstene på byruten er utarbeidet av Frogn Historielag og Verneforeningen Gamle Drøbak.