St. Pauls gruve

St. Pauls gruve

St. Pauls gruve var i bruk i mange hundre år. Utvinning av jernmalm herfra startet i 1628, og gruven var en hovedleverandør til Carsten Ankers jernverk både i Feiring og på Eidsvoll. 

Gruven er tilrettelagt for publikum og det arrangeres omvisninger der av Feiring jernverks venner.
Geologiens dag arrangeres hvert år i september, og i forbindelse med Jernverkshelga, første helg i august hvert år, er det både gruvevandring og tablåteater her.

En tur hit er super å kombineres med en topptur til Skreikampen, for så å besøke gruven, Carsten Ankers Lysthus og Feiring Jernverk – en super og spennende og ikke minst historisk dag.

 

Gruva ligger ikke i selve jernverket. Kjør FV 33 til Stubberuddalen. Følg skilting til St. Pauls gruve opp Stubberudvegen (ikke til Feiring jernverk). Ca. 5,5 km på grusveg. Bommen i Dalen er åpen. Etter parkering ved Skomakerbakken er det ca 20 minutters gange på merket sti til St. Pauls gruve. Husk vanntett fottøy, et varmt plagg å ha på inne i gruva, og gjerne også lommelykt.

God tur og velkommen!

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Handelstedet Bærums Verk

HANDELSTEDET BÆRUMS VERK
I industrihistoriske omgivelser fra tidlig 1600-tall, tilbyr vi i dag rundt 40 butikker, håndverkere, verksteder, gallerier og serveringssteder. Handel, håndverk, historie og kultur er fl ettet sammen og danner grunnlaget for aktiviteter og kulturopplevelser i et moderne handelshus.
Handelsstedet Bærums Verk ligger ved inngangen til Lommedalen, ikke langt fra Sandvika.
​​​​​​ÅPENT HELE ÅRET! – GRATIS PARKERING!

Bærums Verks historie

KONGEN (1610 – 1624)

I 1603 – 04 ble det funnet jernmalm i «vestre Bergum», dvs. i området ved Kirkerudåsen og Eineåsen, som så meget lovende ut. Kong Christian IV sluttet kontrakt i 1610 på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge smeltehytte i Bærum. Den første hytten ble bygget på Wøyen, hvor 33 mann var i virksomhet – og noen år senere ble det bygget hytte ved Gommerud gård.
Paul Smelter var en mann med idéer. Han foreslo at jernhyttene i Bærum skulle samles og utbygges til et virkelig jernverk. Dette ble gjort, og til verkets drift ble 3 – 4 gårder innkjøpt i 1615. Dette var et brudd med den gamle driftsmåten. Det gjorde Bærums Verk til det ledende jernverk i Akershus, og jernhyttene i Christiania (Oslo) og Aker ble nedlagt for på denne måten gi verket i Bærum skikkelig driftsgrunnlag.

DET NORSKE JERNKOMPANI (1624 – 1640)

Kongen drev verket fram til 1624, hvoretter Jernkompaniet fortsatte fram til 1640. Verket ble i denne perioden drevet meget dårlig, og etter en stor vannflom i 1638 som ødela dammer og driftsbygninger, ble Verket lagt ned i 1641.

GABRIEL MARCELIS (1641 – 1664)

Nederlenderen Gabriel Marcelis ble eier i 1641, og flyttet jernverket fra Wøyen gård og Spikerbrukfallet til det sted det ligger i dag. I 1643 lot han bygge en dobbel masovn som leverte renere jern. Produksjonen var stangjern, spiker, kanoner og kuler.

FAMILIEN KREFTING (1664 – 1769)

I 1664 overtok familien Krefting Verket, og drev det helt fram til 1769. I Anna Krefting’s tid (1712 – 66) ble Verket regnet som det største i Norge, og det hadde stor betydning for Norge i krigsårene fram til 1721 (Den store nordiske krig).
I 1762 brant hovedbygningen på Bærums Verk, som da hadde stått siden 1678. I en alder av 79 år startet Anna Krefting gjenoppbyggingen – og bygningen stod ferdig i 1764. Etter Anna Kreftings død i 1766, solgte arvingene Verket til et interesseselskap, som drev det fram til 1773.

CONRAD CLAUSEN (1773 – 1785)

I 1773 overtok den 18-årige Conrad Clausen driften av Bærums Jernverk. Han hadde allerede fått god skolering i bergverksdrift i utlandet, og verket fikk nå sin kanskje viktigste periode. Nye driftsformer ble innført, noe som b.l.a. førte til at masovnen kunne brenne hele året. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var nok vann i Lomma (lommedalselva).

Conrad Clausen utvidet også Verket med Fossum (ved Bogstadvannet). Han laget en ny og bedre Verksskole, som var påbegynt i Anna Kreftings tid, og han ansatte fast skoleholder i 1773. Conrad Clausen døde ung, bare 31 år gammel, og hans enke drev Verket videre i noen år før det i 1791 ble solgt til Peder Anker, eier av Bogstad.

PEDER ANKER (1791- 1824)

Peder Anker var eier av både Bogstad-godset og Bærums Verk. I tillegg var han general- veiintendant og den første norske statsminister fra 1814 frem til 1821.
Peder Anker bygget under høykonjunkturen i 1790-årene en masovn (mulltømmerovn) på Fossum, og en stangjernshammer i Maridalen. Han tok også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann for å få god malmblanding. Han bygget vei fra Bærums Verk over Fossum, forbi Sognsvannsgruven til Maridalshammeren – den såkalte Ankerveien. Veiene ble sentralnerven i den mektige industrivirksomheten til Peder Anker. I 1820 kjøpte han Hakadals Verk, og sammen med sin svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg, som senere drev jernverkene , bygget han vei fra Maridalshammeren til Hakadals Verk – den såkalte Greveveien.
Bedriften besto nå av masovn og stangjernshammer ved Bærums Verk, Fossum, Maridalen og Hakadals Verk. I 1820 kjøpte Peder Anker dessuten Moss jernverk.
Peder Anker døde i 1824.

FAMILIEN WEDEL JARLSBERG (1824- 1898)

I 1824 ble grev Herman Wedel Jarlsberg eier av jernverkene, og ved hans død i 1840 ble driften overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg. Baron Harald Wedel Jarlsberg var utdannet marineoffiser, og var den siste som drev jernverket på Bærums Verk etter den gamle metoden. Han var også ordfører i Bærum kommune i flere perioder.
Masovnen fra 1767 var i drift frem til 22. mai 1874, da den blåste ned for siste gang. Virksomheten ble lagt om til jernstøperi med tilhørende mekanisk verksted. Den nedre delen av Masovnen ble stående som en del av støperibygningen, og er i dag – til tross for ombygning – bevart som et minne fra jernverkstiden.

FAMILIEN LØVENSKIOLD (1898- )

I 1889 ble Verket omdannet til et interesseselskap, bestående av baron Harald Wedel Jarlsberg’s arvinger, av Carl Otto Løvenskiold, som på den tiden var statsminister. Senere ble Verket gjort om til aksjeselskap, og inngår i dag i Løvenskiold – Vækerø- konsernet. Støperiet ble nedlagt i 1964, og driften omlagt til trevareindustri, blant annet produksjon av dører. Mye er bevart av det gamle jernverksmiljøet. Store deler av Verksgata med Hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeidsboligene fra 1700-tallet, samt Værtshuset fra 1640, og skolebygningen fra 1900-tallet er alle bevart. Bærums Verk hovedgård ble bygget av baron Harald Wedel Jarlsberg i 1848, og er i dag bolig for Bærums Verks nåværende eier Carl Otto Løvenskiold med familie.

En større boligutbygging i 1980-årene bidro til en ny fase i Bærums Verks historie. Stedets fredede bygninger, samt prisbelønnet arkitektur- og restaureringsarbeid, dannet grunnlaget for et unikt handels– og håndverkssenter. En videreutvikling av Handelsstedet Bærums Verk fant sted i 1997, da Verkets gamle produksjonslokaler ble bygget om. Det pittoreske jernverksområdet fremstår i dag som et av landets mest særpregende og levende senter for handel, håndverk og historie.
 

VELKOMMEN TIL SKULPTURPARKEN PÅ BÆRUMS VERK

I vårt vakre uteområde finner du skulpturparken. Blant idylliske bygninger langs elven, kan du fritt beskue de 29 skulpturene, utformet av landets fremste billedhuggere. Brosjyre og kart som viser vei til de ulike skulpturene i parken, finnes gratis i våre butikker og serveringssteder. 

SOMMERKOS

Utesjakk for alle, stylter, paradiser, lekeplass, herlige skulpturer, elv til å vasse i og gress til å løpe barbeint på. Glassblåsere, smed og gallerier – pannekakehus og pizzeria – sjokoladehus og kafeer med uteserveringer i vakre omgivelser. Butikker i Verksgata og serveringssteder er åpne 7 dager i uken!

GUIDING
Ønsker dere å få et innblikk i Verkets historie og en tur i ovnsmuseet i tillegg til å oppleve området, butikkene, verkstedene og galleriene, kan guide bestilles på informasjonskontoret, tlf. 67 13 00 18. Vi tilbyr historisk guiding med varighet i ca. 1 time, som inkluderer vandring gjennom området, inngang ovnsmuseet og med stopp underveis.
Pris kr: 1500,- for grupper inntil 30 personer. Prisen inkluderer billetter til ovnsmuseet.

Handelsstedet Bærums Verk har mottatt flere priser, bla. Byggeskikkprisen i 1988 og ICSC’s internasjonale pris for nytenkning innen utvikling av kjøpesentra i 1998. I 2002 fikk vi også Olavsrosa, som deles ut av Norsk Kulturarv. Dette er et varemerke for opplevelsestilbud med basis i den norske kulturarven.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Bilhistorisk senter – Eight Amcars Club

Midt i mellom Oslo sentrum og Oslo Luthavn Gardermoen finner du en  bilopplevelse uten sidestykke!

Hos oss finner du en av verdens mest unike samlinger av klassiske biler – over 100 sjeldne perler fordelt på to etasjer. Dette er et must for alle bilinteresserte og alle andre! 

Velkommen i våre åpningstider:

Onsdag–lørdag: 11.00–19.00   Søndag: 12.00–18.00

Ta en pause i vår autentiske Diner!

Her serverer vi iskald brus, fristende is og skikkelig digg mat – inkludert den legendariske burgeren som Romerikes Blad kåret til distriktets beste! Sjekk også vår shop for T-shirts, capser mm.

EAC AS ble etablert i 1977 med formålet å ta vare på amerikanske biler av de 9 merkene som tapte kampen mot Ford og GM i tiden 1946-1966: DeSoto, Frazer, Henry J, Hudson, Kaiser, Nash, Packard, Studebaker og Willys. 

Lett å finne, enkelt å besøke!

Du finner oss midt mellom Oslo og Gardermoen, på Asakveien 11, 1923 Sørum.

Gratis parkering – også med egen asfaltert motorsykkel parkering.

Sjekk VY for kollektivtransport til oss.

Vi kan hjelpe deg med å leie en bil til den helt spesielle anledningen – eller om du vil overraske noen andre med en historisk biltur!

 Les mer på nettsiden

Ta kontakt og vi hjelper deg videre!

Medlemsoppføring Visit Greater Oslo

Keplerstjernen

Den er plassert nord for krysset der Europavei 16 møter Europavei 6 ved Thon Oslo AIrport og Quality Airport Hotel Garderoen-

I 1999 fikk kunstneren Vebjørn Sand i oppdrag om å skape et landemerke i den planlagte næringsparken på Gardermoen. Sand fikk ideen til Kepler-stjernen og sier dette er et symbol og en visjon som trekker trådene tilbake i kultur- og åndshistorien – og fremover til teknikk og estetikk. Stjernen ble først konstruert av 1600-talls astronomen Johannes Kepler, som en videreutvikling fra Ikosaederet, ett av Platons 5 geometriske legemer som består av 20 trekanter.

Et spektakulært kunstverk som etterhvert er blitt et landmerke for alle reisende til og fra hovedflyplassen.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Stein Eriksen – Hus – Gatekunst Bærum

Dette er to av flere hus som Stein Eriksen har plassert ut i Sandvika. Med prosjektet ønsker han å undersøker hvorvidt ting utplassert i offentlig miljø får stå i fred. Dette og tidligere prosjekter viser at slike elementer fort blir fjernet. Hvem som fjerner dem er imidlertid usikkert.

Kalkmølla Historien

Kalkmølla kulturstasjon ble opprettet i 2026 og er i dag et kulturhus for gode musikkopplevelser. Bygget har en fantastisk akustikk og man kommer tett på musikerne under konsertene.

Historien til Kalkmølla begynte  på tusentallet da kom munkene kom til Norge og ville bygge klostre av stein. Det ga grunnlag for en viktig næring i Bærum fra tusentallet fram til begynnelsen på 19-hundretallet og Bærum sitt kommunevåpen er symbolet av en kalkovn som vi finner flere av i området rundt Sanvidka og Slependen.

Historien om kalkutvinningen startet i 1916  når reder og kaptein W.B.Markussen r gikk på land, flyttet fra Grimstad og inn på Hamang Gård. Her gikk en betydelig kalksteinsgang tvers gjennom eiendommen med Franzefossen. Fossen er oppkalt etter Knut Frantzen, en aktiv forretningsmann på sekstenhundretallet. I slutten av attenhundretallet og fram til første verdenskrig ble det med vekslende hell drevet garveri, mindre industrivirksomhet og uttak av muringsstein som kalksteinen egner seg godt til. Sandvika Kalkmølle/Franzefoss kalkmølle vokste raskt, først med silo og pakkeri for kalksteinsmel vis a vis mølla ved fossen, deretter stort pukkverk og betongfabrikk. I 1952 var dagbruddet tomt for kalk og man måtte forfølge kalksteinsåren med gruvedrift.  Da gruvedriften ble nedlagt i 1992 gikk gruven i 2 etasjer 700 meter fram til under Helgerud kirke.

Kalkens betydning ligger i dets evne til å nøytralisere syre og å avgi og oppta CO2. Kalken i Oslofeltet er fra Silur (350 mill. år) hvor dyre og planterester ble avsatt i grunt hav sammen med store mengder leire. I denne suppa skilte leire og kalk seg som melk og fløte som dannet leirskifer og mer eller mindre tykke kalkbenker. Kalkstein er en mild base hvor overflaten reagerer med syre inntil nøytralitet er nådd. Ved å male kalksteinen til mel økes overflaten og man fant ut at det var en god måte  for jordbruket å motvirke sur jord. Dette ga den nye eier av Hamang Gård ideen om å bygge en mølle, med kraft fra Franzefossen, til å male kalksteinen til jordbrukskalk. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som Franzefoss Bruk. Etter andre verdenskrig var det stort behov for byggematerialer til å gjenoppbygge landet og driften ble utviklet til å omfatte andre produkter som stein og fabrikken utvidet med stort pukkverk og betongfabrikk.

Sandvikselven en lakseelv

Sandvikselva var en av Østlandets beste lakseelver og samfunnets bekymring rundt forretningsdriften knyttet seg primært til den forutsatte oppdemming av elven. I 1917 startet bygging av demning og laksetrappen som kan sees i elven bak Kalkmølla, turbingate med turbin og generator, knuseri og mølle med silo. Arkitekt Kristian Hjalmar Biong la gode arkitektoniske verdier inn i bygget. Laksetrappa ble et viktig element i bevaringen av elva. Bærum Jeger og Fiskeforening gjør en fantastisk jobb med å kultivere elva og i dag er Sandvikselven full av fisk og liv.

I 2026 gikk drømmen om å bruke den gamle kalkmølla til konsertlokale. Et flygel ble kjøpt inn ved hjelp av Wolfgang Plagge og stiftelsen Kalkmølla Kulturstasjon var en realitet. 

Mer informasjon om kalkutvinning kan du finne på Kalkmølla sine nettsider og på skiltene som er plassert utenfor huset mot elven. Alle er velkomne til en rast på benkene utenfor og ta inn de flotte omgivelsene.

Turer forbi Kalkmølla

Det er veldig hyggelig å spasere nedover elvelangs fra oss til Sandvika, ca 30 min bilfri gange til Sandvika busstasjon eller oopover langs Lomma til Bærums Verk hvor det er spennende gallerier og håndverksbutikker, serveringssteder og kjøpesenter Turen til Bærums Verk tar i overkant av 1 time.

God fornøyelse.

Skulpturparkene i Bærum

Skulpturparken i Bærum finner du på Henie Onstad, Sjøholmen, Bærums Verk og Fornebu

En tur i disse områdene er som en vandring i et åpent kulturlanskap, Flere anerkjente kunstnere som bl.a. Monet ble inspirert av de vakre omgivelsene og lyset. Vi har 4 flotte skulpturparker som er tilgjengelig hele døgnet for en kulturell tur.

Skulpturparken på Bærums Verk

I det vakre uteområde finner du skulpturparken. Blant idylliske historiske bygninger langs elven, kan du fritt beskue de 29 skulpturene, utformet av landets fremste billedhoggere som Aase Texmon Rygh – Møbius liggende, Nico Widerberg – To mennesker og Skule Waksvik – Hanne tar solbad. 

Her finner du det beste av anerkjente norske billedhuggere fra vår tid. Det er over 400 år siden  Bærums Verk ble etablert, og stedet er i dag et flott levende handelssenter med unike butikker og spisesteder. Flere århundrers kulturhistorie er knyttet til produktene fra jernverket – utallige ovner og støpejernsprodukter er strålende eksempler på «skulpturer» som er skapt på Bærums Verk.

Skulpturparken på Høvikodden – Henie Onstad Kunstsenter

Naturen gir en helt spesiell ramme for å oppleve kunst. På Høvikodden finner du 30 skulpturer av anerkjente norske og internasjonalt kjente kunstnere på 140 mål tomt. Velkommen inn i skogen, ut i vannet og rundt på plenen. Her finner du et variert uttrykk av skulpturer fra klassiske figurer til abstrakte og avantgarde kunstverk som skal vekke nyskjerrigheten og inspirere besøkende. Flere verk fungerer også som benk. Mest kjent er Soluret av Arnold Haukeland, Filipstadbananen av Trygve Fredriksen og Tankesirkel av Per Inge Bjørlo.

Området ligger vakkert til i gangavstand fra Sandvika med kyststien og flotte turområder forbi kunstsenteret.

Jason Tyler undervannskulptur-park på Sjøholmen

Rett bortenfor Henie Onstad finner vi Sjøholmen kunst og kulturhus. Høsten 2017 ble tolv skulpturer senket ned i Oslofjorden, som del av Jason Tyler undervannskulptur- prosjekt med  avstøpning av barn. De er festet til havbunnen for å skape et mikroklima for å bedre vannkvaliteten i sjøen.

To av skulpturene sees på badebryggen mens resten oppleves kun på de store plakatene i parken. Skulpturene er ment å gi livet tilbake til sjøen og er i dag dekket av alger hvor fiskene finner mat og del av mikroklimaet i fjorden.

Fornebu skulpturene og installasjoner

På Fornebu har næringslivet investert millioner i utendørs kunstinstallasjoner i verdensklasse; på næringsbyggene til Telenor og Equinor, i strandsonen og skulpturparken «Imprints» av Magne Furuholmen bestående av gigantiske keramiske skulpturer og vaser. Disse finner du på gårdsplassen ved Aker sitt hovedkontor.

Norges gamle hovedflyplass, er blitt en kunstdestinasjon. Her er en stor variasjon mellom flotte figurative skulpturer, via abstrakte verk til digitale installasjoner festet på byggene – ment å vekke nyskjerrigheten, sette tankene i sving og begeistre besøkende.

Bruk søndagsturen til en kortreist kunstreise. Utforsk området som sykkelsafari eller til fots og oppdag utvalgte kunstverk på Fornebu i kombinasjon med andre opplevelser i nærhten som badeliv og restaurantoppleelser.

God fornøyelse

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Mjøssamlingene på Minnesund

Velkommen til Mjøssamlingene ved Minnesund

Mjøssamlingene ved Minnesund er Mjøsas eget sjøfartsmuseum. Det er et gammelt trafikknutepunkt ved Minnesundbrua. Museet viser det gamle sjøfartsmiljøet med pakkhus fra 1801 og skipperbolig fra 1847. Her finnes utstillinger om Mjøsas flomhistorie, tømmerfløting og båttrafikk samt historiske fartøyer i drift og på utstilling.

Mjøssamlingene er åpent med omvisninger i helgene om sommeren. Vi har enkelt kiosksalg om sommeren og egen brygge, og området egner seg for utforskning og rekreasjon. Se Mjøsmuseets nettside for åpningstider og arrangementer. Grupper tas gjerne imot etter avtale også utenom åpningstidene. Uteområdet er tilgjengelig hele året.

Mjøssamlingene har 3 restaurerte og operative fartøyer:

M/B START, tømmertrekker, kom til Mjøsa i 1918, stasjonert på Kapp

M/S WILLY, tømmertrekker, kom til Mjøsa 1949, stasjonert på Minne

VB 70, varpebåt, bygget 1930, stasjonert på Minne

M/F MJØSFÆRGEN er under restaurering og fortøyd ved Mjøssamlingene. Mjøsfærgen fra 1923 er Norges første innenlandske bilferje.

Mudderlekterne L1 og L2 (1930) ligger også ved museet i Minnevika.

M/F HELGØYA (1938) står på land under vernebygg på Minne.

SLIPPEN på Minne er Mjøsas siste operative båtslipp, her ble Norges første skip med jernskrog bygget i 1840: D/S JERNBARDEN.

Mjøssamlingene eies av Foreningen Mjøssamlingene og drives av Mjøsmuseet, et kulturhistorisk museum på Gjøvik, Toten og Minnesund.  

For mer info om åpningstider, billettpriser og for å bestille omvisning, se www.mjosmuseet.no  

Du kan også lese mer om Mjøssamlingene, båt- og mjøshistorie på Foreningen Mjøssamlingenes nettside: www.mjossamlingene.no   

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo