StenKunstHvaler | Kirkøy

På den sørlige delen av Rødshue på Kirkøy, i et landskap fullt av rester etter gammel stenhoggervirksomhet ligger skulpturparken StenKunstHvaler. Det er en utendørs utstilling som er lett tilgjengelig gjennom hele året.

Her finner du stenkunst av internasjonale kjente billedhuggere som jobber med lokal sten, og etterlater seg et kunstverk i kystlandskapet. Her oppstår et spennende møte mellom gammel, lokal stenhoggerindustri og moderne, internasjonal billedhoggervirksomhet i et storslått landskap ved havet! Stedet har flere sommere vært besøkt av utvalgte internasjonale kunstner som har jobbet med stein på stedet og etterlater seg et kunstverk som blir stående for all sin tid.

Den første kunstneren her ute var italieneren Allesandro Stenico som i 2005 reiste skulpturen Fortidens vitner. Disse to abstrakte søylene er lagd av en stor blokk med granitt fra steinbruddet ved Urdal. Der ble den store blokka splittet i to og formet til en maskulin og en feminin søyle. Hvilken søyle som er av hvilket kjønn er opp til hver enkelt å vurdere. Selv om søylene er skilt fra hverandre, får seeren et inntrykk av de sammen skaper en større enhet. 

Når man kommer nærmere på skulpturen, ser man en eggformet sten plassert foran søylene. Stenen er preget med et spiralformet mønster- et symbol på mennskenes liv, og som minner oss på at fortid og fremtid er forbundet. 

 

I 2006 var det japaneren Makoto Fujiwara som utarbeidet sin Hyllest til Røsshue. Denne hyllesten er til landskapet, men kanskje i størst grad til de som hadde sitt daglige virke her. Han tok utgangspunkt i en nisje steinarbeiderne jobbet i for å få ly for vær og vind. Her har han skapt et rom av de materialene han har funnet fra tidligere stenbrudd. Sammen med det lille treet skapes et meditativt sted ut mot, men i ly for det stormfulle havet.

​​​​​​

Vegard Hanve har ganske konkret tatt utgangspunkt i lokale materialer. Hans Refleksjon som ble avduket i 2007, tar utgangspunkt i et klippeformet parti av fjellet. Her har han polert deler av fjellet slik at det skal reflektere dette kulturlandskapet som er et resultat av steinhuggernes strev. Ut av det polerte området, skapes et gjenskinn i overflaten, som reflekterer naturens lys. Skulpturens navn henspiller til refleksjon både som vi kan se med det blotte øye når lys møter mørke og refleksjoner kommer og går, men også til refleksjon omkring det som har vært. 

 

Fra Sverige kom Ann Carlsson Korneev i 2008 med sitt prosjekt En vandring mot horisontens ljus. Skulpturen er formet som et øye som fanger inn lyset fra hav og himmel utenfor mot den endeløse horisonten. Skulturens ujevne linjer, utfordrer vår evne til se. Spillet som oppstår når vi forsøker å fokusere på en linje, men når vi kommer nærmere, oppløses den på et vis. Dette henspiller oss til en videre refleksjon omkring overgangen mellom himmel og hav gjennom måten vi ser på. 

 

Sist ut var norske Gunn Harbitz i 2009 med sitt kunstverk Gul Lophelia. ​​​​​​Skulpturen har en form som minner om en kvinnekropp, der figurenes former beskytter det åpne rommet i senter. Her i senteret er det plassert en beholder, som rommer en liten bit korallsten- gul lophelia, som også finnes på havets bunn utenfor Hvaler-øyene. 

Kunstverket oppfordrer oss til å ta vare på naturen, havet og planeten vår- og se det finstemte økologiske samspillet. 

 

 

Rødshue er verdt et besøk hele året, opplev den ville, barske kystnaturen hvor Skagerrak står rett på. Eller ikke alltid så barsk, det varierer fra det stille, solvarme som innbyr til å kaste klærne til livsfarlige stormkast midtvinters hvor en helst bør velge andre aktiviteter. I kombinasjon med et kaos av vrakstein etter stenarbeidernes slit i forrige århundre og steinskulpturene som er reist i vårt eget gir det kontraster så det holder. 

Du når StenKunstHvaler og Rødshue ved å kjøre av Fastlandsveien 300 meter øst for tunnelåpningen og følge skiltet som peker mot Rødshue. Kjør grusveien en drøy kilometer til den slutter ved parkeringsplassen. Gå noen titalls meter tilbake langs veien og ut mot Rødshue langs den merkede stien.

Elvebredden Kunstpark i Lillestrøm

Om du vil ta turen så anbefales det å starte i den mest urbane delen med «Yes To All» av den sveitsiske kunstneren Sylvie Fleury og kan avsluttes med marmorskulpturene «Nuova Vita» av Turid Gyllenhammar.

Noen av kunstverkene er:

"Hammering Man" av Jonathan Borofsky en amerikansk skulptør, maler og installasjonskunstner. 

«Utitulert» (2012) av Liv Anne Lundberg og Kyrre Andersen

«SYKLUS» (2013)av Annika Oskarsson 

«UENDELIGHETSSKULPTUR.SLANGEN» (2013)av Rolf Starup

«PARKVOKTERNE» (2014)av Christian Sunde

«ETTER SKEID» (2015)av Anna Widén

«YES TO ALL» (2016)av Sylvie Fleury

«LYDEN AV LILLESTRØM» (2017) av Fredrik Raddum

«LINGUAPHONE» (2019) Av Olav Christopher Jenssen

«CAPITOLINE WOLF 2» (2022)av Erik Pirolt

«NUOVA VITA» AV TURID GYLLENHAMMAR (2023)Turid Gyllenhammar

Den eies og driftes av Lillestrøm kommune.

Kunstparken er hittil finansiert av LillestrømBanken, Romerike Sparebank, Sparebankstiftelsen DNB, Lillestrøm kommune, og KORO.

Mer informasjon om kunstparken finner du på nettsiden til Lillestrøm kommune.

Imprints – keramisk skulpturpark på Fornebu

Skulpturparken er utformet av den norske kunstneren Magne Furuholmen og er den største samlingen av keramiske arbeider i Skandinavia i dag. Hennes Majestet Dronningen åpnet skulpturparken offisielt, da den stod klar i juni 2016.

Det er plassert 40 keramiske enkeltelementer alle utført i høybrent fajanse. To enorme krukker på 6 meter som veier 9 tonn hver danner inngang- og avslutningen på parken. På langsidene løper det 9 ulike søyler på mellom 2 og 4 meter som er plassert i to langstrakte vannbassenger, hvor vann og damp vil skape ulike atmosfæriske stemninger avhengig av årstiden.

“Målet var å lage en park som kunne oppleves på ulike vis på ulike tidspunkter, med vann om sommeren og damp på vinteren som et atmosfærisk element, i tillegg til belysning”

Blaker Skanse

Blaker Skanse byr på nydelige omgivelser, både i form av parkanlegget, vollene og ikke minst de historiske bygningene. Har du interesse for historie og sans for en spesiell atmosfære, ja da er Blaker Skanse verdt et besøk.  Blaker Skanse er en av Romerikes best bevarte og minst kjente perler, der den ligger naturskjønt til med utsikt over Glomma og med bebyggelse fra 1700-tallet.
Skansen ble bygget i 1683 for å forsvare landet mot angrep fra Sverige og hindre overfarten over Glomma. Blaker Skanse er nevnt i krigshistorien tre ganger; i 1708, 1808 og 1814. I nyere tid har Skansen vært utdanningssted for husflid, formingslærere og til slutt designere.
I de siste årene har det vært en del fokus på åndelig aktivitet, og Blaker Skanse var med i serien ”Åndenes makt”.

I administrasjonsbygningen blir det kortreist mat, avkjølende drikke  – alt dette kan nytes i historiske og idylliske omgivelser! 

I løpet av sommermånedene arrangerer Blaker Skanse ulike aktiviteter, konserter og har sitt eget spel. 

Velkommen!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Badeparken i Drøbak

Badeparken i Drøbak 

Badeparken og Parrstranda ligger i Drøbak sentrum. Dette er en av Indre Oslofjords fineste badeplasser, med hoppetårn, strandvolleyballbane, flytebrygger og lekeplasser. Man kan enten ligge på den store gressletta, sole seg nede på sandstranden eller finne en mer skjermet plass på svaberget. Badeparkens historie er tett knyttet til Drøbak bys historie. På slutten av 1800-tallet utviklet Drøbak seg til en viktig badeby og feriested med en rekke badeanlegg i Badeparken. Det gamle «Herrebadet», som var en del av badeanlegget og kurbadfasilitetene som ble oppført i år 1900, er i dag restaurert og en veldig fin badeplass.

I Badeparken ligger også galleriet Varmbadet og det er også her Drøbakfestivalen holdes. 

Badeparken og Parrstranda er også et par minutters gange unna Drøbak sentrum med flotte nisjebutikker, gallerier, koselige kafeer og attraksjoner som Drøbak Akvarium, Julehuset og Avistegnernes Hus. Nærmeste parkeringsplass er Bankløkka og nærmeste bussholdeplass er Drøbak kirke.

Fasiliteter: Parkeringsplass, bussholdeplass, toalett, dusj og sommerdrevet kiosk. 

Les mer om Drøbaks badeplasser her. 

Skulpturstopp Fredrikstad: Jaume Plensa | Phønixbrygga

Opplev verket I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet av kunstneren Jaume Plensa på brygga i Fredrikstad, ved Glomma, midt mellom Gamlebyen og Fredrikstad sentrum. På Phønixbrygga i Fredrikstad står de tre hodene i støpejern med ansiktene vendt mot elva Glomma. Skulpturene kan sees fra alle vinkler, men ved å gå rundt dem oppleves den perspektivfordreide virkningen som er blitt Plensas varemerke. Skulpurens plassering ved munningen av Glomma gjør dem synlige både for gående og de som passerer på vannet.

Det monumentale i de 4,5 meter høye skulpturene kontrasterer det fredfulle, innadvendte uttrykket hos de unge kvinnene som er portrettert. Måten hodene er strukket vertikalt på gir uttrykkene i fjesene et flytende og spirituelt preg. Plensas hoder er modellert etter virkelige mennesker. Formene er bearbeidet digitalt og deretter produsert i støpejern, spesielt utformet for Phønixbrygga.

Kunstneren forteller at han lenge har vært opptatt av Ibsen, og at det er et sitat fra “Peer Gynt” som har inspirert ham til det tredelte verket i Fredrikstad.

– Når Peer returnerer fra sin reise hvor han på mange måter har feilet som menneske, spør han Solveig hvor “hans hele, egentlige selv” har vært den tiden han har vært borte. Da svarer Solveig: “I min tro, i mitt håp, i min kjærlighet.” Med disse ordene forløses Peer Gynt. Det er et sterkt budskap, og jeg har lenge ønsket å gjøre et arbeid med utgangspunkt i Solveig. Det passet fint å gjøre det som mitt første prosjekt i Norge.

– Men selv om dette er min motivasjon for verket, er det ikke nødvendig at publikum kjenner historien, legger han til. – Enhver som møter kunsten er selvsagt fri til å tolke den på sin måte.

Kunstneren: Jaume Plensa

Jamue Plensa (f: 1955) er født og arbeider i Barcelona. Han jobber i ulike medier og materialer, og har oppført offentlige kunstverk i byer over hele verden. Plensa har etter hvert blitt mest kjent for sine skulpturer av unge kvinner.

Han er et av verdens største navn blant skulptører som jobber med kunst i offentlig rom med fotavtrykk i byer som Chicago, Dubai, London, Liverpool, Nice, Tokyo, Toronto, Vancouver og Fredrikstad.

Hafslund Hovedgård

Med røtter tilbake til middelalderen har gården vært en plass for riksdramatiske hendelser og industriens fremvekst langs Sarpsfossen. Fremtredende eiere, sterke personligheter og kongelige gjester har satt sitt preg på både bygninger og omgivelser.

Hafslund-navnet blir første gang nevnt i et dokument fra 1344, og viser ikke til en gård, men til et lid – et landområde bestående av flere gårder som skulle stille én mann til leidang. I 1397 dukker navnet igjen opp i forbindelse med registrering av inntekt fra Store og Lille Hafslund, eid av Oslo Bispedømme.

Utover 1500-tallet ble det bygd sager langs Sarpsfossen, og frem til slutten av århundret hadde ulike partseiere etablert 17 sagbruk på østsiden av fossefallet. I 1594 nevnes igjen de to Hafslund-gårdene. Rettighetene til Sarpsfossen var ettertraktet, og gårdenes beliggenhet var god.

Rundt 1600 samlet adelsmannen Otte Bildt til Nes eierskapet til sagene, Hafslund-gårdene og omliggende bruk. Han reiste en herregårdsbygning i stein der hovedbygningen står i dag, og fikk setesrettigheter fra Kronen i 1608. Hafslund ble dermed én hovedgård med adelig status.

Etter Otte Bildt har Hafslund Hovedgård hatt en imponerende eierrekke. Blant dem var Anna Collett og Peter Elieson, som eide gården da hovedbygningen brant vinteren 1758. Etter brannen sto bygningen ferdig gjenoppbygget i 1762, i helhetlig rokokkostil. Rokokko-paléet står fortsatt i dag, og takket være fredningen i 1923 er de originale detaljene godt ivaretatt.

Kraftselskapet Hafslund har eid gården siden 1898. Den største tilbakeføringen ble ledet av arkitekt Arnstein Arneberg, som ble engasjert av kraftselskapet på 1930-tallet.

Omvisninger 

En omvisning på Hafslund Hovedgård er en reise tilbake til herskapelig storhetstid, hvor gårdens dyktige guider inviterer inn til Hovedhusets vakre saler og gemakker. Her får du se og høre fortellingene som hviler i veggene – historier om mennesker, kulturarv og tradisjoner som har formet Hafslund gjennom tidene. Gården er åpen for publikum hver søndag i juli og på utvalgte søndager i desember.

Billetter kjøpes gjennom iSarpsborg og Ticketco. For omvisningene i juli er billettene tilgjengelig fra begynnelsen av mai, og fra begynnelsen av november for omvisningene i desember.

Hafslundparken er åpen for publikum hele året, og er godt tilrettelagt for tur og rekreasjon.

DUER – Gatekunst Bærum

Dette veggmaleriet var et bestillingsverk i forbindelse med 125 års jubileet for Claude Monet i Sandvika som ble markert i februar og mars 2020. Claude Monet bodde 6 uker i Sandvika vinteren 1895 og DUER har i dette veggmaleriet inkludert mange elementer som kjennetegner Monet. Ved siden av Kolsåstoppen som er det mest kjente motivet han malte fra Sandvika ser vi også vannliljene som han ofte malte fra sin hage i Giverny.
Nettside: www.duerart.com

Geo-parken

Geoparken er Norges første geologiske park og ble åpnet i 1985.

Parken ligger i friluftsområde. Den er "døgnåpen" og gratis. Her kan man få et innblikk i hvordan landet ble til. Demonstrasjonsmuren gir opplysninger om de ulike geologiske forekomstene en ser.

I geoparken finner du grunnfjellsbergarter som finnes i berggrunnen rundt Geoparken. I tillegg finner du også bergarter som har blitt fraktet til området med isbreer.  Sandmassene i dette området er fra ishavsmeltingen for ca. 9000 år siden.

Du kommer til Geoparken ved å kjøre Trondheimsveien fra Skedsmokorset til Frogner.  

Skulpturer

I Sarpsborg er det svært mange og interessante skulpturer. De setter sitt preg på bybildet, men er samtidig en kunstutstilling som er temmelig unik. Mange av skulpturene finner man sentralt i sentrum, St. Mariegata og Kulåsparken. I Kulåsparken har kommunen etablert en skulptursti med noen faste skulpturer og noen midlertidige. De to siste skulpturene (midlertidige) kom på plass sommeren 2023 , "Ut av" – Kjersti Wexelsen Goksøyr og "Anima" – Geir Stormoen.

Her er noen av skulpturene i Sarpsborg:

Fugleflukt

Bysbarnet Arnold Haukeland (1920 – 1983) stilte ut "Fugleflukt" da han representerte Norge under biennalen i Venezia i 1970. Senere ble den bestilt, i forstørret utgave, av "Sykehusets venner". Skulpturen er plassert ved Helsehuset, Sarpsborg.

 

Ballspillgruppe

Skulpturen Ballspillgruppe "Ballspillgruppe" eller "Idrettsmonumentet" hører med blant Arnold Haukelands sentrale arbeider i hans utviklingsår.

Her er det dynamikk, luft og rom – en spenstig aktivitet som idrettsanlegget ved Sarpsborg stadion ville vært fattig foruten. 
Det var Sarpsborg kommune som sto for bevilgningen til skulpturen. Det er lett å påstå at dette er folkekunst på sitt beste, og folkelig var også ordførerens lille fleip da han besøkte Haukeland mens han holdt på med sine ballspillere: "Sånt har dem i hvert fall ente i Fredrikstad".

 

Tømmerfløteren

Hva er vel mer naturlig enn å ha en dominerende skulptur av en tømmerfløter nettopp i Sarpsborg? Det var Glomma og trelastvirksomheten som i lang tid var selve livsgrunnlaget for byen.
Den ble opprinnelig plassert på torget, midt i byen, men etter ombyggingen av torget ble den flyttet nærmere sitt rette element, ved vannkanten i Glengshølen. Tømmerfløteren er laget av en av landets mest kjente billedhoggere – Anne Grimdalen (1899 – 1961). 

 

Dronning Astrid

Den svenske kongsdatteren Astrid Olofsdatter giftet seg med Olav Haraldsson i Borg og var dronning av Norge frem til 1030. Kunstner Birthe Marie Løveid har sagt at kvinnen satt med nøkkelen til Olavs hjerte, nøkkelen til Norges fremtid og nøkkelen til sin egen skjebne etter Olavs fall på Stiklestad, derfor er skulpturen utstyrt med en stor nøkkel og et nøkkelhull i steinen foran henne.

Birthe Marie Løvied er kunstneren bak skulpturen "Kommunikasjon" som også er plassert i Kulåsparken.

 

Kilden

Skulpturen kilden "Kilden" er en hyllest til Glomma og det livgivende vannet. Den er laget av Dora Ågot Elisabeth Bendixen (1954 – ) og den ble avduket utenfor Sarpsborg rådhus i 1993.
Bendixen seiret med denne fonteneskulpturen i konkurransen om den skulpturelle utsmykkingen foran byens nye rådhus (sto klart i 1989). Hennes utkast het til å begynne med "Glommadronningen og hennes terner".

 

Olavsmonumentet 

Olavsmonumentet Olav den Hellige-monumentet er laget av Gustav Lærum (1870 – 1938). Skulpturen ble avduket i forbindelse med Sarpsborgs 900-årsjubileum den 29. juli 1916. Den er plassert på Lilletorget, som før avdukingen av monumentet faktisk het St. Olavs plass.

 

Gutten som snakket med dyrene

Skulpturen «Gutten som snakket med dyrene» er laget av Fredrik Raddum og ble satt opp under tusenårsjubileumet i 2016. Den står i St. Marie gate – gågata – ble valgt i en lukket konkurranse blant sju forslag.

Skulpturen tar utgangspunkt i en novelle av Roald Dahl, hvis far var fra Sarpsborg: En gutt drar ut i verden sammen med en skilpadde han har reddet fra suppegryta.

Raddum sa følgende om historien som har inspirert ham: «For meg er dette en historie som handler om menneskets ansvar overfor naturen, men den handler også om å vise mot, bryte opp og begi seg ut i den store verden på eventyr.»

Skulpturen er laget i bronse og har en total høyde på 1,8 meter. Da skulpturen ble avduket, var det på hundreårsdagen for Roalds Dahls fødsel.

 

Flod

Skulpturen er laget av Petter Hepsø og står på Nils Hønsvalds plass.

I et badekar av granitt ligger en bjørn belagt med bladgull og nyter livet mens vannet flommer ut over karkanten. Viktige inspirasjoner her er den rennende Glomma og bjørnen i byvåpenet.

Den avslappede bjørnen skal være en kontrast til den travle gågata, og med vannet i "overflod" og gullbjørnen vil Hepsø vekke refleksjoner omkring byens bevissthet og bruk av de ressurser den råder over.

 

Genesis

Tusenårsskulpturen «Genesis» av den anerkjente kunstneren Finn Eirik Modahl ble avduket av kong Harald V den 29. juli under tusenårsfeiringen (2016) på en nyrenovert St. Marie plass i Østre bydel. Skulpturen er en gave til Sarpsborg fra Sparebankstiftelsen DNB til byjubileet. Kunstverket tar utgangspunkt i essensielle sider ved Sarpsborg, byens grunnlegger Olav den hellige og vann. Her framstilt som et ungt menneske fra nåtiden, med blikk på fremtiden og på vei opp av vannet. Den 5 m høye olavsbysten er fremstilt av speilstål. Det betyr at vi alle – hele Sarpsborgsamfunnet – kan speile oss selv inn i skulpturen. Skulpturen minner oss om at vi er et moderne samfunn på vei opp og fram.

Skulpturen omtales i en bok fra  2021 om viktige steds-spesifikke verk i verden. Utgitt av Thames&Hudson. 
 Se også Finn Eirik Modahl sin egen side

 

Du vil finne flere skulpturer i sentrum, her er et utvalg:

"Et møte" – Kjersti Wexelsen Goksøyr. Kulåsparken

"Weltschmerz" – Petter Hepsø. St. Mariegata

"Skogsarbeider" – Stig Eikaas. Kulåsparken.

"Robert Normann – Gitar" – Stein Nerland. Kulåsparken.