Minnesteiner Arkiver

Eidsivatinget

Grunnlaget for vårt demokrati og i 2022 feirer vi 1000 års jubileum nettopp her på Eidsvoll og Eidsivatinget!

Eidsivatinget var ett av fire regionale lagting som samlet dekket hele Norge fra middelalderen. Tingenes oppgave var å løse konflikter i samfunnet og å bruke lovverket til å dømme rettferdig. Størrelsen på tingene varierte opp gjennom årene. På sitt største omfattet Eidsivatinget de fem «gamle» fylkene Oppland, Hedmark, Akershus nord for Oslo, Buskerud og Øvre Telemark (Numedal).

Eidsivatinget dekket hele Innlandet og mye av Viken på det største. Dets tolv distrikter var da: Romerike, Ringerike, Land, Hadeland, Tverrdalene (Sigdal, Modum, Krødsherad), Øvre Telemark (med Numedal), Hedmark, Alvdalene (Østerdalen og deler av dagens Sverige (øst til Särna)), Gudbrandsdalen, Lom, Lesja og Toten.

Olav 2. Haraldsson etablerte Eidsivatinget på Eid 17. Juni 1022. Eid, dagens Eidsvoll, hadde en strategisk beliggenhet som knutepunkt for handel og samferdsel. Vannveiene bl.a. på Vorma og Mjøsa, var datidens «motorveier», og ved Eid var det en stor havn for båttrafikken. Hulveien opp til Tingvollen – Badebakken – vitner i dag om århundrene med trafikk. På Tingvollen ved Eidsvoll kirke ble tinget holdt frem til ca 1619/20. Tinget ble holdt hvert år i et par ukers tid fra Bottolvsmesse 17. juni, og kongen var som oftest til stede.

Opprettelsen av Eidsivatinget i 1022 hadde stor betydning for utviklingen av området og ga stedet en identitet som vi ønsker å løfte frem.

Arven etter Olav den Hellige har vært en vesentlig faktor for hvordan den norske rettsstaten utviklet seg gjennom middelalderen og har etterlatt seg varige spor til vår egen tid. Lagtingenes folkestyre ga folket lovgivende og dømmende makt, som selv kongen måtte rette seg etter. Det er vanskelig å forestille seg hvordan samfunn og hverdagsliv hadde vært i Norge uten disse verdiene og prinsippene. Feiringen av Eidsivatingets tusenårsjubileum er således i tillegg til en feiring av en historisk hendelse enda mer en viktig markering og påminning om grunnlaget for vår rettskultur og demokrati. Kunnskap om fortiden er viktig for å gi oss en bredere forståelse av våre samfunnsverdier i dag, og hva slags samfunn vi ønsker å være en del av.

«Den som ikke dyrker sine røtter, har heller ingen vekst» (Friederich Hundertwasser).

Binderssteinen

Johan Vaaler, (1866-1910) en norsk oppfinner, søkte om patent på sin versjon av bindersen i Tyskland i 1899, og det ble innvilget to år senere.

Selv om hans design ikke var den som ble standarden, står det fortsatt som et symbol på innovasjon. (Den engelske paper gem, slik vi kjenner bindersen den dag i dag, var allerede i produksjon og i bruk da Vaaler fremmet sin patentsøknad. )

For å ære Vaaler og hans oppfinnelse, ble minnesmerket, kalt Bindersteinen, laget og plassert på hans familiegård i Lierfoss, Aurskog-Høland kommune. Dette skjedde i 1999, nøyaktig 100 år etter den opprinnelige patentsøknaden. Prosjektet ble ledet av Aurskog historielag, med støtte fra lokalsamfunnene rundt og Aurskog-Høland kommune. På sommerstid er området rundt Bindersteinen frodig og grønt og her er det fint å ta seg en rast. Det er god plass til å parkere ved Binderssteinen.

Kunstneren Arne Lindaas fra Rømskog var ansvarlig for å designe Bindersteinen, og sørget for at monumentet fungerer som en varig hyllest til Vaalers arv. Minnesmerket er tilgjengelig for besøkende og er skiltet fra Rv 170, en fylkesvei i området

Informasjon fra Visit Greater Oslo

Toverudbautaen

Bautaen ble reist i 1908 til minne om et slag som sto sørøst for Aurskog kirke.
I 1808 var Christian August av Augustenborg øverstkommanderende for de norske styrkene. Han slo de svenske styrkene ved Toverud gård ca to km sørøst for kirken.

Trandumskogen

Under andre verdenskrig foregikk det henrettelser i Trandumskogen i Ullensaker.

173 nordmenn, 15 russere og 6 briter ble henrettet og gravlagt i skogen. 136 nordmenn fikk sin dødsdom offentliggjort. De resterende 37 ble henrettet uten dom. Russerne som ble skutt var krigsfanger som hadde rømt fra en fangetransport. 5 av de 6 britene som ble henrettet i Trandum ble tatt for sabotasjeforsøk på tungtvannsannlegget i Rjukan. Totalt lå det 18 massegraver i Trandumskogen. I dag er skogen et minnested for de som mistet sine liv der.

Trandumskogen har status som nasjonalt minnesmerke. Selve minnesmerket er laget i lys Iddefjordgranitt og utført av Per Palle Storm. På minnesmerket står skrevet: ”I KAMPEN FOR FRIHETEN UNDER KRIGEN I NORGE 1940 – 1945 BLE HER I TRANDUMSKOGEN 173 NORDMENN, 15 SOVJETBORGERE OG 6 BRITER HENRETTET AV FIENDEN”.

Rett bak står en navnetavle på de henrettede. 18 gravsteder/rettersteder nord for minnesmerket er markert med nummererte steinkors. Hver 17. mai morgen blir det holdt minnestund ved minnesmerket.

Trandumskogen ligger i nærheten av Trandum leir, ca 10 min. kjøretur fra Oslo Lufthav Gardermoen. Det kan bestilles både lukkede og åpne tematurer til Trandumskogen. Dette kan bestilles via MiA – museene i Akershus

I tillegg til å være et nasjonalt minnesmerke er Trandumskogen også et yndet turområde om du holder deg til de oppmerkede stier – da deler av Trandumskogen også brukes av Forsvaret. I tillegg er det et sted for de som liker å ta bilderd da "tanksskytebanen" er kulisser som brukes til film eller til kulisser for bilder.

Det er rester fra et øvingsfelt for stridsvogner, gjerne kalt tanksskytebanen. Banen ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig.

Skytebanen består av flere store vegger i armert betong med åpninger, uten overbygning. Veggene, opp til 10 meter høye, står med noen meters mellomrom, og banen ender i en voll i fjell. Banen er ca. 300 meter lang. Veggene skulle fungere som en stor lyddemper for øvelsesskytingen, samt for å stoppe bomskudd. Selv om veggene har en del merker etter slike bomskudd, var hensikten altså å skyte gjennom alle åpningene for å treffe vollen i enden. Tanksskytebanen er tilgjengelig for publikum, og ligger like ved minnesmerket i Trandumskogen som er satt opp til minne om de som ble skutt her under krigen.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo