Kategori: Kulturminne

Sundgata 6

Vi kjenner ikke til eksakt årstall for når dette huset ble bygget, men man antar rundt 1850, og det er dermed et av de eldste husene i Sundet. Det var på denne tida, rundt den tida jernbanen kom til Eidsvoll, at Sundet begynte å bli bebygd. Dokkengården, huset bak Sundgata 6, hadde da vært eneste hus her ved Sundtoppen i flere tiår.

Den første eieren antas å ha vært David Olsen Vilberg. Han ble i 1843 eier av Sundgården, som omfatter et større område rundt Sundtoppen. Litt tilbake i tid omtales huset som Vilberggård. Senere har huset lenge gått under navnet Larsengården. Det er fordi huset i 1913 ble tinglyst på Ludvig O. Larsen, og fra 1951 var sønnen Tormod Larsen eier. Han eide fram til 1984. Dermed var huset i Larsen-eie i over 70 år, så det er kanskje ikke så rart at det ble hetende Larsengården. Hus i Sundet fikk tidligere gjerne navn etter eierne. 

Fra 1984 har huset vært i familien Baastads eie. Magne Baastad kjøpte det da, og i 1991 overtok sønnen Brynjulv Baastad det. 

Huset er tømret, og man antar at det på nordsiden har vært et utvendig trappehus som senere har blitt bygget inn. Der det nå er et tilbygg til huset, var det tidligere et separat lite hus. Kjeller og første etasje, samt det lille huset og senere tilbygget, har alltid vært brukt til næring av forskjellig slag. De øvre etasjene har vært brukt til bolig. Fasaden er litt endret, det mest synlige er færre vinduer enn opprinnelig.

Av næringsvirksomhet som har vært her er skoforretning, klesbutikk, kjøttforretning, Jan Williams musikkforretning, bokhandel, utstyrsmagasin, skomaker og frisørsalong.

Minner og hendelser

Det har vært kraftige branner både i Sundgt. 3, rett over gata, og i Sundgt. 2, som ligger mellom Sundgt. 6 og elva. Dette kunne lett ha ført til at gnister også hadde antent Sundgata 6. Men huset klarte seg begge gangene. 

Først på 70-tallet brant det imidlertid i 1 etasje i hovedhuset. Det var da skobutikk der. Det gikk bra, og det ble hovedsakelig røykskader på varelageret. Da ble det salg på røykskadede sko, og mange strømmet til for å kjøpe billige sko.

Sigmund Hoel husker:

«I min barndom var det kolonialbutikk, drevet av Harry Larsen, bror til Thormod Larsen. I etasjen over var det barbersalong, barberer Hansen. Så vidt jeg husker bodde Hansen-familien i øverste etasje. Jan Larsen, sønn til Thormod, etablerte seg også i gården med skobutikk. Med familien bodde også han i gården ei tid».

Kilde: Muntlig, Brynjulv Baastad, Sigmund Hoel

Dette huset kalles Meierigården fordi det lenge var meieri her.

Meieridriften kom i gang etter et stiftelsesmøte 12. august 1897, og formell dannelse av Eidsvold Andelsmeieri 14. desember samme år. Da ble også byggingen av meieriet vedtatt. 

To år senene, 11. januar 1899, var bygget ferdig, og det ble besiktiget og prøvekjørt. Meieridriften kom i gang.

De første årene så ikke huset slik ut som det gjør nå. I 1920-1921 ble det ombygd og påbygd, og det ble anlagt forsamlings-sal i 2. etasje. Da fikk huset den fasaden det har i dag, selv om det også ble pusset opp utvendig i 1960.

Forsamlings-salen ble utleid til ulike arrangementer, og det har også vært rom til utleie for overnatting i bygget.

I løpet av siste del av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene endret meieri-strukturen seg i Eidsvoll og Norge. Det førte til at det ble meieri på vestsiden av Vorma, og meieriet i dette huset ble lagt ned. Huset ble da ombygd til fryseri og butikk for kolonial-varer, og navnet på firmaet ble endret til A/L Eidsvoll Fryseri og Handel. I fryseriet kunne folk leie små skap der de kunne oppbevare frysevarene sine. Fryseridriften varte til 1969. Da begynte folk å kjøpe egne frysere, og det var ikke behov for et fryseri av dette slaget lenger.

Etter den tid har det vært forskjellig forretnings-virksomhet i huset, bl.a. interiørbutikk, og det har vært og er fremdeles en ungdomsklubb her.

Eidsvoll Fryseri og Handel solgte huset til Vormavegen Eiendom AS i juni 2019, og ble formelt oppløst i 2021.

På et av bildene ser du Meierigården da det var flom i Sundet i 1967. Hvis du vil vite mer om flommer i Sundet, kan du gå til flomsteinen på Bankplassen.

  

Minner og hendelser:

Kåre Ruud skrev om minner han hadde fra området rundt meieriet:

«Bilismen var langt inn i framtida, for på «hestebindinga», mellom Brandts glassmagasin og banken var det ofte oppstallert 2 og 3 rader med heste-kjøretøyer av alle slag. Her var det liv og røre i morgentimene, særlig når bøndene kom ramlende på tunge jernbeslåtte hjul med melkespann til meieriet innenfor, eller når Nes-bøndene kom i stort antall med sine tunge kraftforlass, hentet på stasjonen. De hvilte her før de dro seg videre mot Nes. Ofte med 2 hester i draget».

Det som ble kalt «hestebindinga» er Bankplassen, plassen foran Meierigården. Her ble hestene bundet for de som kom kjørende med hest til Sundet for å handle.

 

Kilder:Lars Kristian Skovseth 

Ma nuskript av Kåre Ruud (1911-1996)

For Statens Lærerinneskole i husstell

Henrik Wergeland og Eidsvoll

Henrik Wergeland (1808-1845) var den viktigste og mest fargerike kulturpersonligheten i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Han ble født i Kristiansand og levde sine første barneår der, og han bodde mesteparten av sitt korte liv i Christiania (Oslo). Likevel regnet han Eidsvoll som hjembygda, der han fikk et nært forhold til folket og naturen. Familien flyttet hit da faren ble sogneprest i Eidsvoll i 1817, og her tilbrakte Henrik lange perioder både mens han gikk på skole og studerte i byen, og etter at han var ferdig utdannet, men ikke fikk noen prestestilling.

Henrik Wergeland var først og fremst dikter. Han skrev bestandig, og det ble tusenvis av trykte sider: dikt, skuespill, historiske bøker og hefter, opplysningsblader, avisartikler og debattinnlegg – omtrent alle typer tekst unntatt romaner. Alt er ikke gull, men blant det beste er noen av de fineste diktene som er skrevet på norsk. Henrik skrev vers om alle slags emner: lykkelig og ulykkelig kjærlighet, vennskap, sykdom og død, politikk, religion og ikke minst natur: Få, om noen, forfattere i verden har navn på flere plantearter i tekstene sine.

Faren, Nicolai, hadde vært med på å skrive Grunnloven under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. For Henrik ble det en hovedoppgave å bidra til å bygge det nye Norge, med politisk frihet, nasjonal selvstendighet og en egen litteratur og kultur. Han var en ivrig patriot, som det ble kalt. Derfor ivret han for å gjøre Eidsvollsbygningen til et nasjonalt kulturminne og for å gjøre 17.mai til en folkefest. Barna skulle også med: «Vi ere en nasjon, vi med, vi små en alen lange.» Men Wergeland var også opptatt av kampen for frihet i andre land verden over.

Wergeland ble ofte rasende når han så urettferdighet. Han skjelte ut rike og mektige menn som han mente behandlet fattigfolk dårlig, også her i Eidsvoll. Det førte til mange og langvarige rettssaker som nesten ruinerte dikteren. Noe annet som gjorde han sint, var dyremishandling. Henrik var en av de første hos oss som sloss for dyras rettigheter, blant annet i diktet «Kast av, hvor bakken er for bratt» og i «Veslebrunens tale til menneskeligheten i menneskeheten». Veslebrunen var hesten til Wergeland.

Henrik Wergeland var dypt religiøs, og han var en sterk tilhenger av frihet for alle religioner. De var sanne på hver sin måte og fortjente respekt. Grunnloven, som Henrik ellers var så stolt av, nektet blant annet jøder adgang til Norge, og derfor ville han få Stortinget til å endre den paragrafen. Det lyktes, men først etter at Henrik Wergeland døde, bare 37 år gammel.

Med Nicolai, kona Alette og deres fem barn kom en familie helt utenom det vanlige til Eidsvoll. Henrik ble den store dikteren og midtpunkt i mange slags debatter, med både venner og fiender i stort antall. Søsteren Camilla skrev den første moderne romanen i norsk litteratur og var den som først reiste kampen for kvinners rettigheter i Norge. Minnet om begge er fortsatt levende i bygda.

 

Sitatet er valgt av Geir Uthaug.

Sitatet er hentet fra Egebladene, dikt, Henrik Wergelands samlede skrifter, dikt, bind 3 s. 44

Biografiien er skrevet av historiker Torleif Hamre.

 

Lesetips:

Eidsvoll Bibliotek har en egen Wergelandsavdeling.

Geir Uthaug har skrevet boken Et Verdensdyp av Frihet. Henrik Wergeland. Liv – Diktning – Verdensbilde