Kalkmølla kulturstasjon ble opprettet i 2026 og er i dag et kulturhus for gode musikkopplevelser. Bygget har en fantastisk akustikk og man kommer tett på musikerne under konsertene.
Historien til Kalkmølla begynte på tusentallet da kom munkene kom til Norge og ville bygge klostre av stein. Det ga grunnlag for en viktig næring i Bærum fra tusentallet fram til begynnelsen på 19-hundretallet og Bærum sitt kommunevåpen er symbolet av en kalkovn som vi finner flere av i området rundt Sanvidka og Slependen.
Historien om kalkutvinningen startet i 1916 når reder og kaptein W.B.Markussen r gikk på land, flyttet fra Grimstad og inn på Hamang Gård. Her gikk en betydelig kalksteinsgang tvers gjennom eiendommen med Franzefossen. Fossen er oppkalt etter Knut Frantzen, en aktiv forretningsmann på sekstenhundretallet. I slutten av attenhundretallet og fram til første verdenskrig ble det med vekslende hell drevet garveri, mindre industrivirksomhet og uttak av muringsstein som kalksteinen egner seg godt til. Sandvika Kalkmølle/Franzefoss kalkmølle vokste raskt, først med silo og pakkeri for kalksteinsmel vis a vis mølla ved fossen, deretter stort pukkverk og betongfabrikk. I 1952 var dagbruddet tomt for kalk og man måtte forfølge kalksteinsåren med gruvedrift. Da gruvedriften ble nedlagt i 1992 gikk gruven i 2 etasjer 700 meter fram til under Helgerud kirke.
Kalkens betydning ligger i dets evne til å nøytralisere syre og å avgi og oppta CO2. Kalken i Oslofeltet er fra Silur (350 mill. år) hvor dyre og planterester ble avsatt i grunt hav sammen med store mengder leire. I denne suppa skilte leire og kalk seg som melk og fløte som dannet leirskifer og mer eller mindre tykke kalkbenker. Kalkstein er en mild base hvor overflaten reagerer med syre inntil nøytralitet er nådd. Ved å male kalksteinen til mel økes overflaten og man fant ut at det var en god måte for jordbruket å motvirke sur jord. Dette ga den nye eier av Hamang Gård ideen om å bygge en mølle, med kraft fra Franzefossen, til å male kalksteinen til jordbrukskalk. Dette ble starten på det vi i dag kjenner som Franzefoss Bruk. Etter andre verdenskrig var det stort behov for byggematerialer til å gjenoppbygge landet og driften ble utviklet til å omfatte andre produkter som stein og fabrikken utvidet med stort pukkverk og betongfabrikk.
Sandvikselven en lakseelv
Sandvikselva var en av Østlandets beste lakseelver og samfunnets bekymring rundt forretningsdriften knyttet seg primært til den forutsatte oppdemming av elven. I 1917 startet bygging av demning og laksetrappen som kan sees i elven bak Kalkmølla, turbingate med turbin og generator, knuseri og mølle med silo. Arkitekt Kristian Hjalmar Biong la gode arkitektoniske verdier inn i bygget. Laksetrappa ble et viktig element i bevaringen av elva. Bærum Jeger og Fiskeforening gjør en fantastisk jobb med å kultivere elva og i dag er Sandvikselven full av fisk og liv.
I 2026 gikk drømmen om å bruke den gamle kalkmølla til konsertlokale. Et flygel ble kjøpt inn ved hjelp av Wolfgang Plagge og stiftelsen Kalkmølla Kulturstasjon var en realitet.
Mer informasjon om kalkutvinning kan du finne på Kalkmølla sine nettsider og på skiltene som er plassert utenfor huset mot elven. Alle er velkomne til en rast på benkene utenfor og ta inn de flotte omgivelsene.
Turer forbi Kalkmølla
Det er veldig hyggelig å spasere nedover elvelangs fra oss til Sandvika, ca 30 min bilfri gange til Sandvika busstasjon eller oopover langs Lomma til Bærums Verk hvor det er spennende gallerier og håndverksbutikker, serveringssteder og kjøpesenter Turen til Bærums Verk tar i overkant av 1 time.
God fornøyelse.