Jacobineruta gjennom Drøbak

Her er en turbeskrivelse av byruta fra Jacobinestatuen til Sundbrygga med utgangspunkt i Jacobines tid. Langs Jacobineruta er det utformet tre informasjonsskilt; ved Jacobinestatuen, i Drøbak båthavn og ved Sundbrygga.

Skiltene og QR-tekstene på byruten er utarbeidet av Frogn Historielag og Verneforeningen Gamle Drøbak. 

I denne turbeskrivelsen kan du lese mer om hva du ser langs Jacobineruta. 

Turbeskrivelse fra Jacobinestatuen til Drøbak båthavn

De som går Jacobineruta nordover fra Jacobinestatuen vil passere Tollboden, Jacobines nabolag med Hamborgstranda og Hamborgbrygga og Badehusgata før du kommer til Drøbak båthavn. 

Jacobinestatuen

Fergekvinnen Jacobine Wilhelmsen (1831 – 1906) representerer Drøbak og ferdselen som foregikk i Drøbaksundet siste halvdel av 1800-tallet. Egil Dahlins statue hedrer Jacobine. Det er henne Jacobineruta er oppkalt etter.

På den andre side av fjorden ligger Hurumlandet. Storgata og bryggene var Drøbaks pulserende sentrum på den tiden Jacobine skysset folk over fjorden. På denne tiden hadde Drøbak daglige anløp av dampbåter som gikk i rutemellom Kristiania og andre større byer langs kysten. I Drøbaksundet er Oslofjorden på sitt smaleste, og både strøm og vind gjør det utfordrende å seile her. Jacobine kunne bruke alt fra ti minutter til en time over fjorden, avhengig av været. Hun opplevde dampbåtenes inntog, samtidig var det seilskuter som transporterte last.

Hvem var Jacobine?

Jacobine var av sjømannsslekt, og som barn foretrakk hun å være på sjøen med seil og årer. Hun giftet seg med Edvard Johannessen, og de fikk åtte barn. Selv som småbarnsmor var Jacobine mye på sjøen. De bodde på Bråtan, trehusbebyggelsen bak og syd for Jacobinestatuen.

De små trehusene ligger tett i tett og var et nabolag med mange sjøfolk.

Da Jacobine ble enke i ung alder, flyttet hun og barna til Hamborgveien. Jacobine ble da fergekvinne med egen båt. I tiden 1870 – 1904 skysset hun folk over sundet og til øyene i fjorden i all slags vær.

Det var flere som arbeidet med skyssvirksomhet, men hun var eneste kvinne. Hun var barskere enn de fleste når vind og vær herjet som verst, og ble et forbilde i Drøbak.

Tollboden

Følg skiltene ned Tollbodbakken. Den lysebrune bygningen som ligger i Storgata i enden av bakken, er fra Jacobines tid.  Tollboden ble bygget i 1856, og var i drift helt til 1962.  Nå tilhører bygningen Universitetet i Oslo og brukes til undervisning og innkvartering for marinbiologer.

Før det ble tollbod i Drøbak hadde tollvesenet hatt tilhold rett over fjorden på Hurumlandet (Sand tollsted) siden begynnelsen av 1600 tallet. Rundt 1711 ble tollboden flytta til Drøbak, som hadde flest anløp av ladestedene i distriktet.  Her i Drøbak økte trelasteksporten og annen handel utover 1800-tallet.

I Tollboden finnes et av Oslofjordens nå mest ukjente tidligere fyr. Oslofjorden var ofte tilfrosset om vinteren og da var Drøbak en havn for hovedstaden. Hensikten med fyrlyset var å lede fartøy inn til Drøbak, og det var nok til stor nytte for Jacobine når hun var ute i mørket og ruskete vær. Fyret var en liten oljelampe plassert i et karnapp i annen etasje på tollboden. Det ble første gang tent i 1868. Fyrvokteren bodde privat i Drøbak. I 1878 ble Drøbak fyr overført til det statlige fyrvesenet. Samtidig ble det montert en ny lampe på karnappet. Fyret viste et fast rødt lys, for å skille det mest mulig fra de andre lysene i byen. Foran var det en steinbrygge og båtopptrekk.

Allerede i 1890 ble det avbemannet og fikk status som fyrlykt. I 1961 ble fyret nedlagt. Lykten i karnappet ble stående på tollboden.

Tollboden fikk veldig mye å gjøre i forbudstida (1921 – 26) da det ble forsøkt smuglet inn sprit fra ytre del av Oslofjorden og inn til hovedstaden. 

Jacobines nabolag – Hamborgstranda og Hamborgbrygga

Ved Tollboden, gå Storgata noen meter til høyre, før Jacobineruta svinger inn Badehusgata.  På venstre hånd har du nå Hamborgstranda, og på høyre hånd ligger Hamborgveien. Her ligger små, hvite hus side om side. Et av dem kalles «Jacobinestua», og har adresse Hamborgveien 10. Hit flyttet Jacobine med sine barn etter at hun ble enke.  

Sjekta til Jacobine var plassert på Hamborgstranda rett nedenfor. Herfra fraktet hun passasjerer over til Færgestad på den andre siden av fjorden. Prisen var 25 øre en vei. Etter noen år som fergekvinne gikk hun opp til 50 øre.

Jacobineruta fortsetter i Badehusgata, og nå har vi Hamborgbrygga på venstre hånd. Her var det på Jacobines tid både lastetomt og dampskipsbrygge.  Nå domineres området av gjestehavn og serveringssted.

Bryggen, som ble anlagt av grosserer Hamborg noen år før Jacobine ble født, var byens første dampskipsbrygge. Hamborgbryggen tok imot de første dampskipene (postbåtene med passasjerer) som trafikkerte fjorden, bl.a. vår første hjuldamper. Etter hvert kom det skip som seilte til store deler av Europa. En kuriositet er at selveste Henrik Ibsen startet sin lange reise til Roma fra denne brygga. Han forlot Norge i 1864 og ble i utlandet i fire år før han vendte hjem igjen. Antageligvis ble han fraktet med småbåt ut til hjuldamperen «Kronprinsesse Louise». Dette var før Jacobine startet med skyss-virksomheten sin.

Badehusgata

Ruta fortsetter gjennom Badehusgata. Gata ble anlagt i 1890-årene, tidligere var det bare et tråkk mellom de små trehusene som ligger her. Bebyggelsen er fra slutten av 1700-tallet. Gata har fått sitt navn etter Larsens badehus, et stort badehus bygget over flere av strandtomtene i enden av gata. Der var det strømbad med sandbunn, stupebrett og badekummer, samt medisinsk bad med gytje og furunål. Gjestene i badehuset var borgere fra hovedstaden, som leide seg inn i de små husene til lokalbefolkningen. Det var vanlig at de lokale flyttet inn i bryggerhus og uthus om sommeren. Sommer-utleie var en inntektskilde som skjøt fart i Drøbak fra 1880-årene. Drøbak hadde badeanlegg og kurbad av ulike slag som turistene satte pris på i mange år.

Ved enden av Badehusgata ligger Sjøtorget på venstre hånd. Her er det nå anløpssted for mindre passasjerbåter med blant annet fergeruter som kan ta passasjerer til Nesodden og Oslo, til Oscarsborg festning, til Son og til andre siden av fjorden, Hurum. Disse fergerutene erstatter til en viss grad virksomheten til både Jacobine og dampskipene på 1800-tallet.

Ruten fortsetter forbi Drøbak Akvarium, Østlandets eneste saltvannsakvarium og Turistinformasjonen Visit Drøbak & Oscarsborg. 

Går du langs Drøbak båthavn til Fiskebrygga finnes neste informasjonsskilt på det hvite huset til Drøbak båtforening.  

Turbeskrivelse fra Drøbak båthavn til Sundbrygga

Fergekvinnen Jacobine er en god representant for Drøbak og ferdselen som foregikk i Drøbaksundet. Hun hadde egen båt og fraktet folk, varer og post over til Hurumlandet og øyene ute i fjorden fra 1870 – 1904. «Naar Jacobine hadde faaet Sydvesten paa, var hun i sit Es» skrev Akershus Amtstidende.

I siste halvdel av 1800-tallet ble Oscarsborg festning utbedret og undervannsjeteen bygget. Norge var i union med Sverige på Jacobines tid, og mange svenskfødte arbeidet på festningsanlegget og bosatte seg i Drøbak. All aktivitet gav behov for båtskyss. Jacobines passasjerer var gjerne tilreisende håndverkere, anleggsfolk, badegjester, handelsfolk, soldater og sjøfolk. Lege, jordmor og prest måtte hun også skysse i all slags vær. Drøbak båthavn ble kalt Fiskerstranda på Jacobines tid, med trebrygger der fiskerne fortøyde båtene sine.

Moloen kom først i 1926. Mange fiskere og matroser bodde i de små trehusene fra 1700-tallet som fortsatt er bevart i skråningen opp fra havna, som var isfri hele året. Frogn hadde skog som ga grunnlag for stor eksport av trelast, i første rekke til Holland og England.

Utskiping av trelast foregikk fra båthavna allerede på 1600- og 1700-tallet. Skipstrafi kken førte til utstrakt handel. Seilskipene brakte med seg varer som korn, ost, brennevin, teglsten, tekstiler og ballastsand tilbake fra Europa.

Trelasttiden var over da Jacobine livnærte seg som fergekvinne i 1870. Iseksporten fra Drøbak var imidlertid i full drift. Salg av isblokker av ferskvann til England og andre land i Europa gav arbeid til mange frem til rundt 1900. Da Jacobine la ned årene, var iseventyret over. Badeturismen var derimot på vei mot nye høyder. I Badeparken finnes spor etter badekulturen på 1900-tallet. Her ligger også Drøbak kirke og Parrstranda der «iskongen»Søren Parr hadde ishus som lager for isblokkene som ble eksportert.

Du som går Jacobineruta nordover fra Drøbak båthavn vil passere Solberggården, Biologen og Badeparken med minner fra fordums badeturisme og iseksport. Videre vil du passere Drøbak kirke og til slutt Ringgården før du er ved Sundbrygga.

Solberggården og kunstnerne

Solberggården  – den store, gule trebygningen i Drøbak båthavn,  ble reist i Drøbaks storhetstid omkring 1760, da trelast til utlandet ble skipet ut herfra med seilskuter. Bygningen ble antagelig bygget som en kombinert bolig og lagerhus. På Jacobines tid var det mulig for tilreisende å leie rom i huset. 

Kunstnerne Ludvig Skramstad og Christian Krohg var blant de som bodde periodevis i dette huset. Samtidig med at Jacobine startet som «færgemand» begynte nemlig kunstnerne å oppdage Drøbak. I alle årene hun var i arbeid satte kunstnerne i aller høyeste grad preg på byen sommerstid.

Vi kan takke Christian Krogh for at vi faktisk vet en del om Jacobine. Han skrev en novelle om sitt første møte med henne som ble publisert i Verdens Gang i juli 1895. Hun gjør et godt inntrykk på Krogh, og forteller ham blant annet at hun om sommeren reiser hver bidige dag over fjorden, og ofte flere ganger. Det var svært sjelden hun lot seg stoppe av været. Ved sterk vind kommanderte hun passasjerene sine til å legge seg under tofta, slik at de ikke skulle ikke falle over bord. Var det mørkt, lå den yngste datteren hennes med en fjøslykt i baugen og lyste foran båten.

Likte Jacobine å lese? Hun ville nok blitt stolt over at det til byen hennes – og kanskje i båten hennes – kom to framtidige vinnere av Nobelprisen i litteratur! Det kan være at Jacobine møtte unge Sigrid Undset da hun i 1899 (17 år gammel) og i 1902 var på ferie i byen.  Eller kanskje hun møtte en ranglende Knut Hamsun? Knut Hamsun bodde en tid på Reenskaug Hotel i 1905, bare et steinkast unna Jacobines hus.  Han ferdigstilte romanen «Sværmere» på dette hotellet.  Han bygget hus og etablerte seg med familien sin her, men ble ikke lenge. Allerede året etter – i 1906 – gikk ekteskapet i oppløsning og han forlot byen. Dette året døde også Jacobine.

Biologen

Det lysebrune karakteristiske huset som ligger for seg selv til venstre ved inngangen av Badeparken, kalles for «Biologen».

Jacobine var i full vigør som «færgemand» da Biologen ble innviet i 1894. Bygget ble reist på initiativ av bl.a. Fridtjof Nansen. Nansen var inspirert av et tilsvarende hus for zoologer som han hadde sett i Napoli.  Nansen var jo så mye mer enn polarhelt – han satte spor etter seg i humanitært arbeid, fredsarbeid og var også en anerkjent vitenskapsmann.  Han hadde til og med en doktorgrad i slimålens nervesystem!

Da Biologen ble innviet, var Nansen av gårde på ekspedisjon. Nordpolen var målet. Han hadde seilt ut fjorden her med polarskipet «Fram» året før, og ingen visste hvordan det gikk med ham eller ekspedisjonen hans. Jacobine var nok som de fleste opptatt av om han kom til å klare det eller ikke. At han gjennom dette flotte huset også hadde en tilknytning til Drøbak, var hun sikkert i likhet med andre Drøbaksbeboere stolt av. Satt han noen gang i båten hennes, mon tro?

Biologen er fortsatt i «vitenskapens tjeneste» som Universitetets marinbiologiske stasjon.

Badeparken med spor etter badeturismen

Følg turveien videre innover i Badeparken.  Gå langs fjorden og forbi scenen – som slett ikke var der på Jacobines tid. Det var heller ikke den lille kafeen som passeres på venstre hånd der turstien vender fjorden ryggen og fortsetter opp en liten bakke. Ved den øverste enden av kafebygget anbefales imidlertid å stoppe opp ved utsiktspunktet mot fjorden.

Her ses en bred steintrapp som går ut i vannet. Bak ligger en hvit trebygning med garderobeavlukker. Bygningen kalles «Herrebadet» og ble innviet i 1927, to tiår etter Jacobines død.

Helt frem til seks år før Jacobine døde, var det ingen bygninger i denne delen av Badeparken. Men i år 1900 åpnet Strømbadet – et friluftsbad. Det lå i U-form rundt steintrappen du nå ser nede ved vannet.  Strømbadet hadde omkledningsrom, lukkede badekummer og stupetårn. Badet ble brukt av begge kjønn, men ikke samtidig. «Herrene» kunne kun bade om morgenen og om ettermiddagen. Da ble det blå flagget heist. Det hvite flagget varslet ”dametiden” midt på dagen.

Inngangspenger ble innkrevd fra en liten paviljong på høyden over badet, og prisen var 10 øre per person.

«Denne Badeanstalt er da Drøbaks Haab», stod det å lese i lokalavisen. De gamle næringene i Drøbak med seilskuter, trelast og is-eksport var for nedadgående, og antall badegjester hadde også sunket. Strømbadet skulle tiltrekke seg flere sommerturister fra Kristiania, men var også et tilbud til lokalbefolkningen. Prøvde noen gang Jacobine å bade her, mon tro?

Utsikt til Oscarsborg festning

Fra denne delen av parken er det godt utsikt over Drøbaksundet mot Kaholmene med Oscarsborg festning. På slutten av1800-tallet var det stor aktivitet her. Svenske steinarbeidere kom til byen i forbindelse med en større utbygging av festningsanleggene og for å bygge den kjente Drøbaks-jeteen. Jeteen er en undervannsmur på tvers av fjorden som skal tvinge skip til å gå på østsiden av festningen og dermed kunne nås av festningsanleggets kanoner.

De militære styrkene på Oscarsborg festning fikk på slutten av 1800-tallet større og større betydning for Drøbak.  Våren 1905 økte den militære aktiviteten ytterligere.

Unionsoppløsningen gikk heldigvis fredelig for seg. Den 25. november 1905 passerte den nye kongefamilien Drøbak på vei til Oslo. Deres første møte med Norge fikk de da de forflyttet seg fra det danske kongeskipet «Dannebrog» og over i det norske orlogsskipet «Heimdal» i tett tåke rett utenfor Drøbak. Om Jacobine fikk med seg dette sammen med resten av de skuelystne i badeparken, er usikkert. Hennes dager var da snart talte. Hun døde året etter.

Drøbak kirke

Turstien gjennom parken fortsetter opp bakken, og Drøbak kirke ses på høyre hånd.

Trekirken fra 1776 var viktig i Jacobines liv. Hun ble døpt her 18.sept. 1831. Etter et langt liv ble hun også gravlagt her. Graven hennes finnes fortsatt på kirkegården. Den ble pusset opp i 2006 i anledning av 100 års markeringen for hennes død.

Jacobine døde av skadene hun fikk etter en arbeidsulykke to år før hun døde.  Hun ble da presset opp under bryggekanten mens hun holdt båten for en avstigende tur. Da dette skjedde måtte hun gi seg med arbeidet sitt, etter 34 år på sjøen.

I løpet av livet besøkte hun kirken ofte. Det sies at hun var en flittig kirkegjenger hver søndag. Da ble sjøtrøye og sydvest skiftet ut med finstasen. Fra sin plass i kirken kunne hun blant annet sitte og se på portrettene av de som skal ha æren for å ha reist kirken: Forretningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen (1734-1809) og hans velstående kone, Martha Zachariasdatter (1743-1821).

Varmbadet

Ruta fortsetter nedover igjen til venstre mot nord. Den eldre bygningen på venstre hånd kalles Varmbadet og var også en del av satsningen på Drøbak som badeby i Jacobines siste år. Det ble innviet i 1902. Drøbak Varmbad ble en suksess, og beskrives slik i en reklame for badet noen år etter:

«Varmbadet har helt ut svart til sin hensikt og har vært besøkt av tusener, som her har fått lekedom for revmatiske og andre plager. Dette ligger i det fortrinnelige gytje badet bruker og ved den utmerkede betjening av forekommende og øvede folk. Varmbadet besørger dessuten furunålbad, omslag og varme sjøbad i tiden juli-august. Varmbadet er en solid murbygning med solrik ventehall med herlig utsikt over fjorden».

Bygningen har etter krigen vært brukt til dukkefabrikk og atelier, og har nå kunstutstillinger i sommerhalvåret.

Parrsletta

Fortsett gangveien videre nordover ned mot steinbrygga, gress-sletta og sandstranden.  Legg merke til de gamle forankringsboltene for seilskuter. Seilskutene ankret opp for å få på plass lasten sin med store is-blokker som skulles seiles til utlandet.

Søren Angell Parr (1815 – 1903) var allerede konfirmert da Jacobine ble født. Han var tidlig ute med å tjene penger på å selge blokker av ferskvanns-is til utlandet. Isen ble brukt til kjøling av matvarer.

Forretningsmannen og skipsrederen eide på det meste fjorten seilskuter og hadde andeler i flere. Han leide, kjøpte og anla is-dammer på begge sider av fjorden. Han var medeier i 13 ishus. Han hadde dermed kontroll på produksjonen av isen i alle ledd.

Fire ishus på 30 x 10 m bygde han opp her på Parrsletta. Veggene ble dobbelt isolert med sagflis. Det var tilstrekkelig for at de 200 kg tunge isblokkene kunne klare seg gjennom en sommer.

Å skjære og å transportere isen fra is-dammene og ned til ishusene ved fjorden var tungt arbeid. Å losse og å seile isen hadde også sine utfordringer. Seilskutene var gamle og dårlige, og seilasene var slett ikke ufarlige. Isen begynte å smelte underveis, noe som førte til at lasten minket.  Ofte tok skipperen store sjanser for å komme raskt i havn med mest mulig is. Isen var lumsk last som kunne forskyve seg og føre til farlige situasjoner til havs.  I mars 1898 gikk det riktig ille, da forliste 11 is-skuter.

England var målet for mange av skutene. Parr hadde gode kontakter i den engelske overklassen, og var blant annet leverandør av is til dronning Victoria. Det sies at hun var en krevende kunde: Hun forlangte å kunne lese sin avis gjennom en 40 cm tykk isblokk. Isen måtte være gullende ren. I sommerhalvåret ble derfor dammene renset. Bøndene og arbeiderne som håndterte den frosne isen her i Frogn fikk også streng beskjed av Parr om å unngå å spytte snus eller skrå på isen mens de jobbet med blokkene. 

Is-eksporten tok en brått slutt. Da Jacobine døde i 1906 var stort sett all is-eksport fra Drøbak avviklet. På kontinentet hadde gassdrevne og elektriske kjøleskap gjort isen fra Norge overflødig. 

Forlat Parrsletten og gangveien, og gå over Parrstranda bort mot en steintrapp i enden av sandstranden. Gå Niels Carlsens gate videre mot nord og inn i området Ringeplan. I dette området finner vi mange skipperhus fra Jacobines tid.  Følg Husvikveien videre nordover.

Ringgården

På venstre side er utsikten mot sjøen nå stengt av en høy mur mot gata. Inngjerdet av store uthusbygninger og teglstensmurer ligger Ringgården med hageanlegg som strekker seg ned mot sjøen. Som i Jacobines tid er denne eiendommen stengt for offentligheten. Men om Jacobine ikke fikk komme inn her, kunne hun nyte synet av den vakre eiendommen fra sjøen.

Kjøpmann Frederik Ring (1795-1855) bodde her den første delen av Jacobines liv. Han var skipsreder og drev med is-eksport, brennerivirksomhet og okseavl. Han var dessuten dansk konsul. Jacobine var kanskje en av dem som bak hans rygg kalte denne driftige mannen for «Gull-Ring»? 

Sønnen, Lorentz Reinholdt Boll Ring (1832 – 1904) var jevnaldrende med Jacobine.  Men om de var født i samme by, så fikk de fra fødselen av utdelt svært ulike kort når det gjaldt å skape seg en fremtid. Hun kom fra enkle kår og ble «færgemand». Han var fra Drøbaks beste borgerskap og utdannet seg til lege. Lorentz fikk utløp for eventyrlysten sin blant annet ved å melde seg frivillig som korpslege i Garibaldis revolusjonsstyrker i Italia i1861. Da han overtok Ringgården i 1872, brukte han stedet kun som landsted.  Datteren Natalie bosatte seg derimot permanent i Ringgården da hun giftet seg.

I enden av Ringårdens mur er det skiltet til Oscarsborg Festning. Gå den lille veistubben til venstre ned til Sundbrygga.  Her har Jacobineruta gjennom Drøbak nådd sitt endepunkt.

Sundbrygga

Du befinner deg nå på Drøbaks eldste ferjested. Her er Oslofjorden på sitt smaleste, som er den korteste veien over Drøbaksundet. Ferjestedet ble etablert som en del av kongeveien. Da var kong Christian IV på besøk i Christiania etter bybrannen i 1624.

På Hurumsiden av fjorden ble ferjestedet Færgestad bygget opp. Tollstedet Sand ble også etablert like ved. Christian IV fikk bygget vertshus både der og i Drøbak. De som driftet vertshusene skulle stille med mat, drikke og overnatting til de reisende. Vinterstid frøs fjorden innenfor Drøbaksundet. Sundbrygga var det siste isfrie og tilgjengelige fergestedet for varer til Christiania. Varene ble lastet på slede og fraktet over til Bunnefjorden, og over isen til hovedstaden.

Siden overfarten over fjorden var en forlengelse av Kongeveien, ble det ansatt en fergemann med god utsikt til sundstedet. Han og hans rorkarler seilte over fjorden til Kaholmene, Færgestad, Håøya og Bergholmen for å hente og bringe de som trengte skyss. Den første tiden var det ingen stor brygge her på sundstedet. Man dro båten opp og ut og kanskje var det flere som rodde de største båtene. Fergemannen og hans hjelpere hadde mange slags reisende, men hovedoppgaven var til enhver tid å stå til tjeneste for kongen og hans soldater. Når soldatene var på tokt, skulle de fraktes over   orden.

Den militære byggevirksomheten var stor på 1800-tallet. Da første del av forsvarsverkene på Oscarsborg stod ferdig i 1872 var Sundbrygga på plass og utvidet både vestover og nordover.

I 1895 ble det ordentlige ferjestedet på Hurumsiden, Færgestad, nedlagt. Men det var fortsatt sporadisk behov for transport over fjorden, så rorkarlenes tid var ikke forbi.

Jacobine Wilhelmsen (1831 – 1906) var den eneste aktive fergekvinnen i Drøbak og ble av mange ansett som «den barskeste blandt Færgemænd». Når været var som hardest, tok Jacobine korteste og tryggeste vei over fjorden fra Sundbrygga. I dag er det etablert faste båtruter fra Sundbrygga til Oscarsborg og øyene ute i fjorden. Les mer om fergetidene til Oscarsborg her. 

Skiltene og QR-tekstene på byruten er utarbeidet av Frogn Historielag og Verneforeningen Gamle Drøbak.

 

 

Polarhistorie og kystkultur

Hurumhalvøya hadde en sentral posisjon når skipstrafikken var bindeleddet mellom begge sidene av Oslofjorden og består i dag av flott urørt kystlandskap og sjarmerende tettsteder.

Amundsen– første mann til Sydpolen

Roald Amundsen planla sydpolekspedisjonen i hemmelighet da han bygget skipet «Fram» og ekspedisjonens medlemmer ble de første i historien til å nå Sydpol-punktet 4. desember 1911.

Roald Amundsens polarskute ”Maud” som han brukte på sin andre ekspedisjon til Arktis ble bygget på Anker & Jensens verft i Vollen. Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av Amundsen selv med en isklump.

Amundsens neste ekspedisjon over Polhavet planlegges og sommeren 1918 seiler «Maud» endelig fra Oslo mot nordøstpassasjen. Man forsøkte å drive over Polhavet uten å lykkes, og det ble gjort forsøk på å nå Nordpolen med fly. Båten ble værende. I 1990 kjøpte Asker kommune båten fra HBC for 1 dollar.  Etter 80 år på havets bunn i nordvestpassasjen ble skipet fraktet hjem til Vollen i august 2018.

Vi starter turen på Oslofjordmuseet i Vollen. Vollen har en lang og rik båtbyggertradisjon. På museet kan du oppleve fritidsbåtsamling og aktiviteter knyttet til fritidsbruken av Oslofjorden. La barna bygge strikkbåter og teste dem i bassenget.

Turen fortsetter videre til Tofte. Maud ligger i opplag i Sagene Båthavn. Opplev polarskuta, se den fascinerende byggeteknikken og ta del i den stolte norske polarhistorien med et besøk til Sagene båthavn. Her er også en liten utstilling av funn på båten samt en kopi av flyet «Kristine». Disse har begrenset åpningstider. Båten kan beskues hele døgnet, hele året.

Se filmen om historien til MS Maud HER

Lokalhistorie

Tofte Cellulosefabrikk ble bygget i 1897 og ble en hjørnesteinsbedrift lokalt. Tofte vokste frem som det største tettstedet i området med en sterk arbeiderklassekultur og har flere bygninger som beskriver industrihistorien. Filtvet har helt siden middelalderen vært en havn hvor det har blitt drevet lossing av varer og eksport av trelast og is til de store byene i Europa. Det var i sin tid hele tre jerngruver her og etter at gruvedriften opphørte ble Filtvet i 1780 årene et tollsted for skipsfarten. Filtvet består av sjarmerende småhusbebyggelse, rosehager, Filtvet Fyr med kunstutstilling sommerstid og det ikoniske Villa Malla med den hvite sandbukten. Her er det utleie av vannaktiviteter om sommeren.

Turforslag: Rundtur langs kyststien til Sandbukta. 7,5 km

Tur i variert terreng med fantastisk utsikt. Følg kyststien sydover til Østnestangen og Sandbukta. Nyt den flotte havutsikten fra Fyret og se en av landets eldste vikinggraver. Turen tilbake går via skogen langs traktorvei tilbake til utgangspunktet. Denne strekningen er omtalt som Oslofjordens flotteste kyststi-strekning med rik fauna og dyreliv. Turen er tidvis meget kuppert og krevende.

Kyststien Vettre – Vollen – Slemmestad

Enkel og hyggelig tur på småveier og gode stier langs kyststien på en av Askers flotteste strekninger – en deilig tur hvor lungen fylles av god sjøluft. En god blanding av variert sjønær natur gjennom hyggelige boligområder, i historiske omgivelser og gammelt kulturlandskap og nært til fossilparken. Opplev sjøfugler, bølgeskvulp, livet i fjæra, frodig løvskog sammen med furu på de tørre kalkryggene.

Avstand ca 11 km / Lengde: 2,5 timer en vei.

Beste sesong: mars-november men fungerer fint hele året og deler av turen kan fint gjennomføres på sykkel.

Fra Slemmestadveien går det kollektivtransport: Bussrute 251/252 Oslo-Slemmestad-Hurum

Turen starter ved Vettre (busstopp) – ta veien ned mot Kråka Pub og kysten. Fortsett til høyre mot Blakstad og nedenfor hovedbygningen følg blåmerket kyststi langs vannet og hold deg til denne bort til Asker Seilforening, ta gjerne en omvei ut om Børsholmen.

Følg deretter Blakstad Bryggerivei opp til Slemmestadveien og ta til venstre, følg den til Sjøvollbukta og gå inn på området, følg stien langs bukten på nedsiden av husene til den kommer opp igjen på andre siden av bukten. Ta gjerne omveien nedom neset bak støyskjermen hvor det er fine uteområder og utsikt mot Nesodden og Oslo.

Fortsett langs hovedveien til Vollen sentrum. På Vollen Marina er en populær brygge restaurant for noe leskende, og de små galleriene og butikkene i sentrum har et bredt utvalg av smykker, kunst, interiør og mote. Visste du at Roald Amundsens polarskute Maud ble bygd i Maudbukta her hvor Oslofjordmuseet nå ligger – ta turen innom for en  titt på sjøfartshistorien rundt Oslofjorden. Utlån av krabbesnøre og frisbee til å spille frisbee golf på friområdet bak. Like ved ligger Tjuvholmen som var Askers rettersted.

Fortsett bak Oslofjordmuseet forbi Svelvikvillaen (som også har landets eldste utendørs bowlingbane i hagen) og gjenoppta den blåmerkede stien. Har du med frisbee kan dere spille frisbee golf på odden og mot Arnestad skole.

Turen går på oversiden av Arnestadbukta, møter Sjøstrandveien gjennom bebyggelsen før det åpner seg mot Sjøstrand badeplass (Blått Flagg 2019).  Fortsett merket løype – du passerer flere badeplasser, og mange steder der det er fint å ta en rast og se utover fjorden. Se også etter geologiskiltene som forteller litt om naturen og geologien i området som er en særpreget del av Oslobeltet.

En del byggearbeid forbi Veas – følg skilter og vær forsiktig. I fjellveggen nedenfor, rett før bryggen på venstre side av Bjerkåsholmen, er det mulig å se fossil-avtrykk av blekkspruter og snegler, men enda bedre er det å legge turen på bortre langside av idrettsbanen ved Slemmestad Ungdomskole (ca 2 km lengre).

I krysset Bjerkåsholmen/Anna Bøes Vei, hold til venstre – følg sti mellom sjøen og husene (over privat tomt – enighet om at ferdsel) videre mot Kutangen, følg småveier og stier til høyre opp gjennom skogen til baksiden av Slemmestad fabrikker/Norcem tomten. I avstikkeren bak Circle K Slemmestad (Krysset Slemmestadveien/Rustadveien) – ca 200 meter opp i bakken er det geologiskilt og fossiler av blekkspruter og snegler i fjellet. Fortsett veien ned til hovedveien, ta til venstre og venstre igjen – følg Vaterlandsveien ned til Slemmestad. 

Slemmestad Mek kulturhus ligger på høyre side. Her holdes mange konserter, foredrag og kulturarranement, Cementmuseet forteller historien om sementutvinningen og livet i Slemmestad. Trilobox er et geologisenter med utstillinger og er en formidlingsarena for læren om Slemmestads fantastiske geologi og livet i havet for 400 millioner år siden. Her vil du finne trilobitter og andre spennende fossiler. I tillegg finner du Plenum café, et hyggelig håndverksbakeri – bakevarer med lokalt økologisk mel og Kalk galleri og atelier.

Ta et minicruise, retur til Oslo med båt B20 til Aker Brygge . Om ettermiddagen på hverdager utenom perioden ca 5 juli – 8 august.

Emmaløypa

Har du lyst til å lære om Norges store pionér Emma Hjorth (1858-1921) og historien til området som bærer samme navn? Besøk www.emmaloypa.no og bli dratt med tilbake i tid. Zoom inn på kartet og klikk på postene, enten hjemme fra sofaen eller som en historisk vandring og aktivitet på Emma Hjorth i Bærum. Innholdet kan leses eller høres og man får tilgang til blant annet bilder, filmer og artikler. 

Emmaløypa er en gratis kartløsning utviklet av Regionalt Aktivitetssenter.

 

Gårdsbesøk og kortreist matopplevelser

Asker byr på en gyllen anledning til å kombinere besøk hos produsentene av lokalmat med historiske minnesmerker, kystgallerier, flotte strender og restaurantbesøk. Den lange kysten inviterer til bading, fiske, båt- og friluftsliv. 

På Hurumlandet finner vi spor av bosetting tilbake til middelalderen. I det milde klimaet vokser eplene seg saftige og smakfulle. Gårdsbutikkene har et godt utvalg av lokal mat fra egen og andre gårder som eplejuice, egg og kjøtt, lokale drikker og noe interiør. Her møter du lokalbefolkningen og vertskapet på gårdene og kan få gode tips til tilberedning.

Kortreist lokalmat

Flere produsenter i Asker er stolt leverandør til noen av landets beste restauranter. Planlegger du et herremåltid med venner? Handle hos bonden selv. Nydelig kortreist kjøtt får du hos gårdene i Hurum som Værby, Grønnsletta og Biffgården og økologiske grønnsaker fulle av smak hos Bergsmyrene og Hauger Gård. Få mer inspirasjon ved å se alle gårdstilbudene i vårt interaktive SMAKSKART. Prikken over i'en – pynt med spiselige blomster og lag flotte buketter med selvplukk fra Fiori i Vollen.

Dyrene på gården

Kom og besøk dyrene på besøksgården Bergvang og Solli Gård. Bli kjent med våre firbente venner og bli med på mating av dyrene.

På Bergvang kan du bli med på turridning, kjøre hundespann eller vandre med de myke alpakkaene og på Solli venter flotte turmuligheter og ferske bakverk i gårdskafeen. Turridning og ponniridning for de minste. Her er det også mulighet for overnatting i hyttene på tunet.

Restaurantopplevelser med lokal vri

Hva er bedre enn kvalitetstid med venner og familie og slippe oppvasken etterpå? Restaurantene og hotellene i Asker holder høy standard i hyggelige rammer for både tilreisende og lokalebefolkning. Nyt god mat og godt selskap i hyggelige rammer enten det er en uformell kveld eller spesiell markering. På Wettre og Kråka Pub er det både underholdning, quizkvelder og det serveres lokal brygget øl og gin.

Turen er utarbeidet av Asker Næringsforening og Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Viken fylkeskommune.

Seiersten Skanse/kystkulturstien

Seiersten skanse og Veisvingbatteriet ligger høyt over fjorden nordøst for Drøbak. Skansen ligger hevet over forterrenget, med en relativt kort siktlinje sydøstover. Anlegget er omgitt av edelløvskog, med boligbebyggelse og et idrettsanlegg et stykke unna. Veisvingbatteriet ligger vestvendt med utsyn over fjorden og Oscarsborg.

Kystkulturstien i Drøbak omfatter deler av gamle Indre Oslofjords Forsvarsverker og starter på Follo Museum ved Seiersten Skanse. Den går forbi Veisvingbatteriet ned til strandsonen ved Husvik nord i Drøbak. Stien går gjennom gamle tradisjonsrike forsvarsanlegg, bygget rundt århundreskiftet

For den historieinteresserte

1890-tallet: Seiersten skanse med Veisvingbatteriet ble etablert i perioden 1894–1902 på ekspropriert og kjøpt grunn på landsiden øst for Oscarsborg og Oslofjorden. Kanonene på Veisvingbatteriet hadde en rekkevidde på 5000 meter. De tre minste kanonene ved Veisvingbatteriet var fra Oscarsborg. Den største kanonen ble kalt «Norges kanon» etter Stortingets lange behandlingstid, med 30 års diskusjon om anskaffelse og plassering. I 1898–1899 ble det oppført flere bygninger på anleggene, til dels av materialer fra Seiersten prestegård. Seiersten skanse ble bygget ut i årene 1898– 1900 med tilslutningslinjer mot syd og nord. Skansen hadde også to brønner og en latrine inndelt for offiserer, underoffiserer og menige soldater. Kaserne, messe og kjøkken lå nord for skansen. Stabburet eller depotet står i dag på Follo museum.

1905: Unionen mellom Sverige og Norge opphørte 7. juni 1905, men det var en stund usikkert om Sverige ville anerkjenne løsrivelsen. Etter sammenbrudd i forhandlinger mellom de to landenes regjeringer, ble det på en regjeringskonferanse den 13. september 1905 besluttet iverksatt delvis mobilisering. Styrker ble utplassert fra samme dag.

1914–18: Veisvingbatteriet var også bemannet med nøytralitetsvakt under første verdenskrig.

1940: Luftvernbatteriet på Seiersten var 9. april 1940 oppsatt med to Bofors-kanoner nord for Veisvingbatteriet, samt avstandsmåler.

1970- og 80-tallet: En periode ble Seiersten skanse brukt til rally-crosskjøring. Det var da lastet jordvoller og sandhauger inn på området.

1990-tallet: Opparbeidet kystkultursti på strekningen mellom Follo Museum, Seiersten skanse, Veisvingbatteriet, Kopåsbatteriet og Husvik. Arbeidet var et samarbeid mellom Oscarsborg festning , Oscarsborg Festnings Venner og Frogn kommune. En delvis rehabilitering av Seiersten skanse pågikk frem mot 1992. En del av skansens stenmurer og jordvoller ble da reparert.

2003: Forsvarsbygg overtok forvaltningen av anlegget.

(Info fra Forsvarsbygg)

Topptur Vardåsen i Asker

Stien fra Gullhella er blåmerket. Den kommer inn på den vestlige delen av åsen, kalt Haugeråsen etter gården nedenfor. Wentzelhytta ligger flott til på toppen av skitrekket i Vardåsen, på Haugeråsen. Det var maleren Gustav Wentzel og hans kone, forfatteren Kitty Wentzel som i 1896 bygget hytta. Den er også blitt kalt både Varåsstuen og Vardåsstuen.

På toppen av Vardåsen er det en del skog og en stor gapahuk nær Wentzelhytta. Fint å gå litt lengre inn på åsen til utsiktspunkt mot Heggedal og flotte granitt "svaberg". Ned fra toppen følg tydelig sti nordøstover (foreløpig umerket) til Jutemyr. Derfra følg rødmerket skiløype til utgangspunktet. Andre muligheter er å gå stier gjennom boligområdene til en bussholdeplass eller til Bondivann st.

Tips: Du kan utforske Vardåsen mer ved å følge stiene stiene ved Vardetjern og Pilegrimsstien i åssiden i vest.

Praktis informasjon.

Adkomst med tog eller bil til Gullhella stasjon
Med bil/sykkel: P-plass i enden av Gullhellaveien og ved Trettestykket 36

Enkel tur på ca 4,9 km. Det tar ca 1t 15 min hver vei å gå turen.

FJELLKLATRING I VARDÅSEN:

Åsen har store svaberg mot vest der fjellklatrere boltrer seg. Det er fint å slikke vårsol med varm granitt i ryggen og vid utsikt.

Veggen består av tre store sva med en høyde på mellom 100-150 meter. Klatringen foregår på tradisjonelle lister og riss med god friksjon. Steinkvaliteten er av meget kompakt art og egner seg svært bra til kileklatring. Vardåsen klatrefelt blir mye benyttet til kursaktivitet, da klippen ligger idyllisk til i ettermiddagssolen og vanskelighetsgraden på rutene har hovedtyngden på 4-5 tallet.

Drengsrud kultursti tur

Drengsrud i Asker – historisk veianlegg og kulturlandskap. Ved Drengsrud skole henger en tavle med kart og beskrivelse av kulturstien rundt Hogstadvannet. Stien inneholder endel poster plassert på historiske eller andre interessante steder. Vi anbefaler at man på forhånd printer ut kart og beskrivelse fra internett for fullt utbytte av turen.

Terrenget i denne delen av Askerbygda viser et variert landskapsbilde med vekslende natur- og kulturmiljøer. Kulturstier av varierede lengde er lagt i terrenget. Stiene er noen steder smale og kuperte. Turen egner seg derfor kun for gående. Stiene går gjennom skog, langs vann og i utkanten av Asker Golfbane. Her bør man i sesong passe seg for golfballer på avveie. For øvrig gjelder alminnelige regler for ferdsel i utmark, hvor en som turgåer kommer langt med å vise hensyn og bruke sunt vett.

Turen er naturskjønn og idyllisk og anbefales for alle som har gode bein – også barn. Skilting og blåmerking hjelper deg på rett vei. Langs rutene er det markert poster ved stolper merket kultursti og et tall, som viser lokaliteter av spesiell interesse. Det være seg gårder, spesiell geologi, gamle rideveier og så videre.

For rekreative ruter: Nærmeste gateway Drengsrud skole.

Kilde: Asker & Bærum historielag og Asker Turlag

Eventyr på Hjul

Bli med på eventyr på 2 eller 4 hjul. Bilturistens favoritt langs Oslofjorden lar deg oppdage Asker sine kystperler.

Nyt en fantastisk kjøretur eller sykkeltur langs kysten. Hurumlandet har gjennom historien tiltrukket seg tilreisende malere, sommergjester og vandrere for sitt flotte lys, strender, utsikt og milde klima. Turen tar deg gjennom et kulturlandskap som stammer fra steinalderen og fram til i dag. Vi viser vei til områdets perler.

Bo på camping eller badehotell, nyt smaken av sol og Middelhavet og kortreiste produkter fra lokale gårder på de lokale spisestedene. Utforsk nye opplevelser hver dag, fra unik kunst til naturparker og urskog.

Vi erobrer verden med båtbygging og eksport 

Papirindustri og eksport av trevirke og is var viktige næringer som sikret arbeidsplasser i lokalsamfunnet og herfra kom «kjøleskapet» til storbyer som Paris og London helt frem til 60-tallet. Spor fra denne tiden oppleves ved isdammene på Ramton, fyret på Filtvet og cellulose fabrikken på Tofte.

I Vollen lå verftet hvor Amundsens polarskip MS Maud ble bygget, og Oslofjordmuseet i Vollen formidler Oslofjordens kysthistorie. I Tofte ligger MS Maud til opplagring i havnen og kan beskues hele året. Etter 80 år i isen i Arktis ble båten hevet og frigitt over to somre for så å tauses tilbake til Norge. Jan Wangaard og Tandberg familien utvikler området og på enkelte dager kan man beskue en liten utstilling med ting som ble reddet fra båten samt flyet «Kristine» i hangaren. Amundsen var også en pioner innen flyvning.

Gallerirunden og kunst!

Kunstnere har i lange tider holdt til i Asker og på Hurumhalvøya. På Hvalstad finner du «kunstnerdalen», etablert av Tilda og Arne Garborg i tilknytning til Asker Museum hvor det er historiske bygninger, barokkhage og kafé. I Holmsbu har «Holmsbumalerne» satt sine spor ledet av Henrik Sørensen.

Holmsbu sammen med Filtvet Fyr er kjente landemerker. Generasjoner før oss har definert Holmsbu som sitt yndlings sommersted. I dag er byen en vibrerende perle med hvite sjarmerende småhus, serveringsteder med historie, sjarm og god underholdning og flere gallerier og museer som ivaretar historien fra Holmsbumalerne. Omvisninger holdes i kirken etter avtale eller på fastsatte dager sommerstid.

Herfra har du flotte turmuligheter mot Verket eller utover mot Rødtangen og videre til Tofte gjennom særpreget natur, naturreservater med rikt dyreliv og planteliv. Visste du at her er ett av få steder hvor Misteltein (fredet) vokser fritt i Norge. Kanskje ser du en sel eller havørn langs din ferd.

Det er også i dag et utstrakt kunstnermiljø i kommunen og mange nasjonalt anerkjente kunstnere har sitt virke her. Flere gallerier er publikumsåpne hele året som Trafo i Asker, Det gule huset på Holmen og Galleri Kalk i Slemmestad. 

I tillegg er lokale gallerier rundt hele halvøya åpent i sommerhalvåret. Utstillinger varierer fra klassisk uttrykk til moderne samtidskunst. Størst kunstnertetthet finner du i Vollen, Slemmestad og Holmsbu, men gå ikke glipp av galleriene underveis også.

Fra jord til bord

Fra gårdene og produsenter i området leveres det mat til Michelin restauranter i Norge og utlandet. Disse produktene er også tilgjengelig for deg, enten du besøker det lokale delikatesseutsalget i Vollen, Tofte eller Holmsbu, eller velger å legge turen innom et av de lokale gårdsutsalgene. Vi viser vei med lenken til Smakskartet. Her finner du nydelig eplejuice (med skreddersydd etikett til spesielle anledninger), økologiske grønnsaker hos Bergsmyrene og spiselige blomster hos Fiori, hjemmelaget karbonader, pølse og stek hos Hurum Hjort og lokalprodusert øl hos Wettre Bryggeri for å nevne noen av de mest kjente lokale smakene. Kanskje en gaveidé til hobbykokken hjemme?

Hvilepuls og egentid 

Legg igjen hverdagens mas og kjenn roen som brer seg som et lunt teppe når utsikten og lyset tas innover seg. Kombiner turen med et saunabesøk ved skogstjernet til Grønsand Gård og grilling av pølser over bålpannen ved puben. Den leies ut etter avtale. Søker du mer liv så er badstuene i Vollen og Holmsbu fine «urbane» alternativ med gode venner, og veien kort til en matbit på de lokale restaurantene etterpå. Ja, appetitten vekkes av sauna og sjøbad.

Et hjem borte fra hjemmet finner du hos både Villa Utsikten, Wærpen Gård og Badehotellet i Holmsbu hvor vertskapet sørger for god trivsel og service. Velkommen til et avslappende hotellopphold med den flotte kyststien og havet rett utenfor døren.

På sydspissen av Asker har du flere campingplasser; Knatvoldstranda og Solbergstøa mens Rampton Camping ligger ved Nærsnes. I Asker nord bor du godt på Holmen Fjordhotell og Spa, Quality Hotel Leangkollen, Thon Hotell Vettre eller bo sentralt på Scandic Asker i Asker Sentrum, med kort vei til barer og restaurantliv.

Turen er utarbeidet av Asker Næringsforening og Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Viken fylkeskommune.