Historie og kultur Arkiver

Kulturminneløypa i Vormadalen

Vormadalen er dalføret som elve Vorma går i fra Eidsvoll til elvemøtet på Nestangen hvor Vorma møter Norges lengste elv Glomma.

I kulturlminneløypa langs Vormadalen kan du oppleve et landskap som har status som kulturlandskap av nasjonal verdi og i den forbindelse er det satt opp en del plaketter som forteller historien til noen av kulturminnene. Du kan selv velge hvor du vil starte.

Første stopp (eller siste) etter Nes Kirkeruiner er Husmannsstuene på Veset. Dette gir et innblikk i hvordan husmennene levde og bodde. Husmannsvesenet var utbredt i hele Norge fra 1600 til 1900 tallet i Norge. Her ser du 2 av stuene som tilhørte Veset, Skomakerstua og Vesethaugen.

Deretter forsetter du til neste stopp som er mellom Møllergata og Ålandsvegen – her finner du den plaketten som forteller om møllene som lå langs Kampåa. Den første mølla man kan finne kilder om er fra 1338. Langs Kampåa lå det i sin 5 møller, som alle ble brukt til å male korn fra alle de lokalene bøndene til å produsere strøm.

Neste stopp er videre ned mot Vorma og Fenstad Kirke, her finner du Østre Fenstad hjelpekirkegård, som ble anlagt i 1850 årene og i bruk fram til 1920.

Deretter er neste stopp Fenstad Kirke som er den eldste kirken i Nes kommune. Dagens kirke erstattet en eldre kirke og er den 3. i rekken. Kirken er blitt restaurart i fler omganger, og altertavela og prekestolen er fra begynnelsen av 1700 tallet.

Fortsetter du forbi kirken ned mot Vorma finner du presteenkesetet Huser. Huser var bolig for 3 presteenker i peroden fra 1763 – 1839. Gården ligger som et amfi ned til Vorma, og ved Huser fra det er sundsted fram til brua ved Svanfoss kom i 1910. Hovedbygninge er en midtkammerbygning som var stedtypisk for Vormadalen.Fjøset er en teglstensbygning fra 1860 årene og er satt i stand etter gammel byggeskikk og brukes i dag til selskapslokale med særpreg.

Svanfoss Sluser stod ferdig i 1910 og regulerer vanvstanden I mjøsa og tilgjengeligjør båttrafikk mellom Vorma, Glomma og Mjøsa. På den tiden var det et liste samfinn med butikk, postkontor og bank ved fossen. I dag er det et yndet utfluktmål. Søndager kommer Elvekongen opp fra Glomma for å sluse seg videre opp i Vorma.

Neste stopp er hjelpekiregården på den vestre siden av Vorma ved Horgen gård. Dette var tilsvarende hjelpekirkegården på østre siden av Vorma. Her finnes også gravhauger fra 500-1000 tallet ned mot Vorma. Et spennende historisk sted som viser at her har det skjedd mye I Vormadalen.

Horgen gård som gravfeltet ligger ved siden av er en typsik midtkammerbygnning fra 1843. Da er vi vi vormadalen og kulturminnenes start eller stoppested alt ettersom man ønsker- nemlig Nes Kirkeruin.

Her finner du informasjonen om hele Vormadalen, Nestangen og Nes Kirkeruin.

Denne turen kan også sykles (på tider trafikkert vei) – eller tas som en fin søndagstur med litt påfyll av historie og fine stoppersteder med historien om stedene godt beskrevet på de plakettene som er satt opp.

God tur langs Vormadalen!

Informasjon fra Visit Greater Oslo

Kulturminneløypa fra Lillerommen til Nes Kirkeruiner

I kulturløype i Nes, Romerike går gjennom et landskap som har status som kulturlandskap av nasjonal verdi. Den går fra bygdas gamle kommunale sentrum, Herredshuset på Lillerommen, forbi mange steder med sentrale funksjoner i bygdas historie til bygdas eldgamle religiøse senter, Nes kirkeruiner bygd der det var norrønt hov.

Start ved Lillerommen, fradelt garden Rommen, som var kapellangard fra 1751 til 1890. Lillerommen bygd i 1840-årene, ombygd 1876 (m. banklokaler og herredsstyresal) og i 1914 (arkitekt Arnstein Arneberg). Huset leies i dag ut som serveringssted og selskapslokale.

I omegnen: Vormsund ungdomsskole, og på nordsiden av riksvegen, Rommen golfpark. Vormsund tidligere posthus i godt bevart jugendstilhus – posthistorie. Vormnes-gardene med 1700- og 1800-talls hus var tingsted, lensmannsgarder, postkontor, Hypotekbankkontor.

Fortsett gangveg langs E16 og ta av t.v. langs den gamle vegtraséen (Kongevegen, seinere RV80) gjennom Vingersdalen med villabebyggelse fra etterkrigstiden. Vingersdalen gammalt småbruk med jordmorbolig. I nærheten stod smie.

Gangveg til Nes kirke, teglsteinkirke bygget 1860, (restaurert 2007-08). Inneholder bl.a. inventar fra den gamle kirken på Nestangen (se under).

Tilbake til vegkryss (m. stor furu) hvor vegen mot Nestangen tar av fra E16. I nærheten av vegkrysset lå plassen Frydenlund. Våningshuset var på slutten av 1700-tallet i bruk som landhandleri, og her var også den første folkeskolen i Nes.

Vegen ut mot Nestangen er en del av en meget gammel veg som fortsatte nordover mot Fenstad.

Langs vegen til vegkrysset til Ullershov-gardene på høyre side. Navnet viser til et opprinnelig norrønt gudehov tilegnet guden Ullr. Gardene bygd opp på nåværende gardstun etter ras i 1725, de fleste husene fra 1800-tallet, noen få hus bygd i årene etter raset. – verneverdige gardstun

Søndre Ullershov. Var i 1700-årene sjefsgard hvor det bodde en høyere offiser.

På venstre side av vegen utsikt mot Glomma og til nabogarden Disen. Prestegard fra 1727. I dag er selve gardsbruket eiet av private, mens den gamle hovedbygningen fortsatt er prestebolig.

Lenger framme på samme side, en stor, skålformet dump som markerer et stort leirras som gikk her i 1725 og som tok med seg begge de opprinnelige Ullershov-gardene. Fem mennesker og en rekke husdyr omkom i ulykken. Flere mindre leirras på slutten av 1700-tallet og beg. av 1800-tallet både ovenfor og nedenfor dette store Ullershovfallet.

I dumpa var det en tid ferjested for kryssing av Glomma, og her hadde Forsvaret fra 1950-årene til omkring 2000, lagret brumateriell for en nødbru i krigstilfelle

På høyre side, typiske ravinedaler som munner ut i den store evja i enden av Vingersdalen.

Videre ut mot kirkeruinene. Her, på nordsiden, lå garden Nes som var den opprinnelige prestegarden. På grunn av mange leirras ble jordvegen sterkt redusert og presten flyttet til Disen.

Kirken, langkirke fra1100-tallet, ble utvidet til korskirke i 1697. (I middelalderen en såkalt tridjungskirke). Brant ned etter lynnedslag i 1854. Fra 1912 er ruinene blitt holdt i hevd – seinest restaurert 2006-09. Brukes fortsatt til kirkelige handlinger og som konsertarena.

På nordsiden gravmonument over prosten og jubeloldingen Jacob Christian Finckenhagen (1756-1837).

Under Gyldenløvefeiden (1675-79) ble det anlagt en jordskanse rundt kirken, men den ble nedlagt kort tid etterpå. Da kirkebakken var det påbudte oppmøtested for soldater i legdshæren som kom i stand fra 1628, ble det med tiden en ekserserplass her på sørsiden av kirken. På slutten av 1700-tallet ble det også bygd et telthus, som seinere er flyttet til Kulmoen.

Selve kirkegarden ble delvis ødelagt ved leirras i 1728, hvorunder kister havnet i elva og fløt nedover Glomma helt ned til Fetsund.

Fra kirkeruinene går en kjerreveg/sti ut til selve spissen av tangen. Denne ble sterkt forkortet ved et leirras i 1737. På Glomma-bredden var det tidligere et ferjested for forbindelse over til Hennisand på østbredden. På Vorma-bredden var det likeledes ferjested for overfart til Haug på vestbredden.

Informasjon fra Jan Erik Horgen

Kongeveien over Krokskogen til Sundvollen

Oppdag en idyllisk rute med historiske innslag til fots eller på sykkel.

Den gamle hovedveien til Bergen, kalt Kongeveien, ble anlagt fra Johnsrud i Lommedalen over Krokskogen til Krokkleiva og Sundvolden. Asbjørnsen og Moes eventyr og diktning er hentet fra Krokskogen. På Krokskogen slo finner seg ned på 1600-tallet og virket var seterdrift, tømmerkjøring og kølabrenning. Fra midten av 1850-tallet var Krokskogen med Dronningens- og Kongens utsikter, Krokkleiva og Sundvolden hotell en berømt turistattraksjon, ikke bare i Norge, men langt utenfor landets grenser.

Historiene er mange. Langs veien var det stor trafikk og røvere kunne ligge på lur. I 1716 ble svenskene på sin krigsfremrykking stoppet ved et blodig slag ved Nordkleiva. Og overtroen har skapt mange historier og sagn.

Tur- og veieskrivelse:

Turen starter fra Gamleveien på Bærums Verk. Det er mulighet for parkering på andre siden av elven. Også fint å ankomme med sykkel fra Oslo/Bekkestua over Steinshøgda, fra Kolsås T-bane stasjon eller i variert landskap fra Sandvika opp langs elven Lomma.

Vandre- og sykkelrute; Bærums Verk – Krydsby – Johnsrud – Langebru – Midtskogen – Kleivstua. Turen er ca. 17 km . Turen tar ca. 4 timer å gå på grusvei og ca 1t15 min å sykle. Lett å sykle men mye oppover til Langebru. Langs veien er det satt opp flere fine oppslagstavler som forteller om livet på Krokskogen og historiske fakta.

Start ved Gamleveien. Den går parallelt med ,og vest for Lommedalsveien. Landskapet veksler fra småhusbebyggelse til jorder, åker og eng. Her er det virkelig vakkert, og du vet du er på rett vei når du ser Krydsbybakken på venstre hånd. Når du kommer frem til Lommedalen golfklubb og Øvre Jonsrud gård til venstre før gården inn på bomveien. Dette er selve Kongeveien, som i tidligere tider var en del av hovedveien mellom Christiania og Ringerike. Det er bratt opp de første kilometerne, men ved Steinsvollen flater terrenget ut, og det er ganske lett derfra til Kleivstua. Du blir belønnet med nydelig utsikt, særlig i kveldssol om du tar en liten avstikker til fots opp til Kongens utsikt (1,5 km).

Bærums Verk:

Det anbefales å legge inn et besøk på flotte Bærums Verk i starten av turen. På dette historiske handelsstedet gir kunstnere og spennende småbutikker liv i arbeiderboliger fra 1700-tallet og byr på hånd verk, glass og trearbeid. Skulpturparken har flotte statuer av norges fremste billedhuggere og er et av Bærum Verks høydepunkter. En bedre lunsj i det lille rødmalte tømmerhuset på Værtshuset Bærums Verk er heller ikke å forakte.

Overnatting:

Kleivstua er et hyggelig hotell som passer fint til å innta et godt måltid og en god natt søvn før turen fortsetter neste dag. Kleivstua består av 18 hus med totalt 42 værelser bygd opp som et hyggelig gårdstun. Flott utsikt, nydelig mat og hyggelig peisestue skaper en fin ramme om oppholdet.

Husk godt med drikke (sykkelpumpe og lappesaker)

Kyststien Filtvet til Holmsbu

Til Filtvet brygge går det rutebåt om sommeren. Det er et veldig godt utgangspunkt for vandring langs kyststien videre sørover mot Tofte. Filtvet fyr står som et majestisk landemerke og er åpent galleri om sommeren. Her er det badeplass og restaurant Vilma Sjøbad som serverer smaker av middelhavet. Ved Ekrebukta er det også en liten strand. Ruta videre går langs småveier, grusveier og over svaberg. Det er flere strender og badebukter hvor det er hyggelig med en pause. Skiltingen kan være noe varierende. Ved Ramsvika anbefales det å følge Ramsviksveien videre – stien er ganske gjengrodd ved enden av svabergene. Tofte er kjent for sin lange industrihistorie og røyken fra pipene på Tofte var lenge et sikkert landemerke. Tofte Cellulosefabrik var en treforedlingsfabrikk som ble grunnlagt i 1897 og var blant de største cellulosfabrikkene i verden. Produksjonen ble avviklet i 2013. Arbeiderboligene som passeres er bygget i klassisk britisk stil av mur. Det er butikker og spisesteder i sentrum. Villa Utsikten var i sin tid arbeiderboligen kjent som "Bikuben" og mye historie sitter i veggene. Spennende polarhistorie venter i Hurumhavna. Her ligger restene av polarskipet Maud som ble fraktet tilbake til Norge i 2018 etter å ha ligget 80 år under vann. Dette skipet ble bygget til Roald Amundsens ekspedisjon gjennom Nordøstpassasjen.

Strekningen fra Tofte til Rødtangen er en flott naturopplevelse. Starten en enkel langs grusvei inn til Preisserstranda badeplass. Så blir landskapet litt mer krevende, og det går en del oppover. Husk å snu deg for den flotte utsikten tilbake mot Tofte og stranda du nettopp passerte. Det er skiltet snarvei til Sandbukta eller videre ut mot Østnestangen fyr. Turen fortsetter mot Sandbukta hvor det er flere strender. Merkingen er ikke alltid så lett å følge her og det er litt bratt noen steder. Det samme gjelder også etter Sandbukta før man kommer til grusvei som leder til Ertsvika. Her er det fin strand og man ser den bratte fjellveggen mot vest. Den gir en pekepinn på ruta videre, som blir bratt og tidvis med tau. Det er fin utsikt når man kommer opp. Følge med, det er langt ned.

Ved Knatvoldstrand er det campingplass, strand og benker. Videre går det langs hytteveier og sti et kort stykke ved Haraldstangen. Det er variasjon av sti, grusvei, skogholt og koselige bukter videre. Ved Solfjellskjæret er det flere stier og muligheter for veivalg – følger man stien langs sjøen kommer man etterhvert forbi hytteområde og til Breivikbukta. Herfra kan man følge Nebbaveien inn til Rødtangen – anbefales hvis det er høyvann og mye vind. Her ligger Rødtangen Camping med lang, fin strand og vakker utsikt. Er det lavvann og rolige forhold så kan man gå over svabergene mot Rødtangen fyr – dette er noe kupert og delvis merket med malte piler. Få med deg den restaurerte tåkeklokken ytterst på Nebba – som stammer fra 1903 og er bygget i sveitserstil. Rødtangen er et gammelt strandsted og i dag et populært feriested.

Nå følger ruta svingete småveier hvor det kan være noe ferietrafikk. Underveis kan man få med seg Holmsbu Resort som har sommerservering, gravrøyser fra bronsealderen, Støa sommergalleri og Holmsbu Kunstmuseum som ligger fantastisk til i skogen med kunst av maleren Henrik Sørensen. Det er mulig å ta av fra veien og følge kupert sti oppover lia for deretter å ankomme Holmsbu sentrum via tretrappen. I Holmsbu kan livet nytes med en is på brygga med flott utsikt utover Drammensfjorden. Her er det også butikker, flere spisesteder og et koselig badehotell. Få gjerne også med deg Holmsbu kirke, kjent som kunstnerkirken som ligger på en høyde opp bakken og som har et fargerikt og kunstnerisk interiør, og konserter utvalgte søndager i sommermånedene.

Buss: Buss til Filtvet, Tofte og Holmsbu. Sjekk entur.no.

Båt: Rutebåt B21 til Filtvet i perioden april – oktober fra Aker Brygge – Son. Sjekk entur.no elle ruter.no

Turen er utarbeidet av Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Akershus fylkeskommune.

Vandringer i Drøbak: Historiens sus og krigens bulder

Rute nummer 1

Tid: ca. 1 time

På første tur går vi fra båthavna som ble bygget tidlig i 1920-årene og opp Fiskerkroken, mellom små trehus fra 1700- og 1800-tallet. Vi kommer da opp til torget, Drøbaks navle, som ble rustet opp i 1997 utformet av Arkitektfirmaet Snøhetta. Livet på Torget er preget av alt fra torghandel, kakelotteri, konserter og politisk virksomhet. Vestover, mot fjorden, ser vi til venstre Storgaten 1 (2), det store herskapshuset fra år 1800, som var Middelskole i mange år og før dette hotell. Det tilhørte skipsreder, trelasthandler og iseksportør samt nederlandsk konsul Henry Parr Samuelsen.

Bak den lille parken med statuen av fiskeren som trekker den berømte Drøbakstorsken, ligger «Tregaardens Julehus» (3) opprinnelig bedehus der det er julestemning hele året.

De neste husene er Julenissens Postkontor (4) og byens bibliotek (5). Biblioteket har et stiluttrykk fra slutten av 1700-tallet med Rokokkosvai på taket og utgangsdør mot torget i Loise-seize stil. Tidligere var begge bygningene skoler, og før dette privat hjem for handelsborgere med familie og tjenerskap.

Den store trelasthandlerboligen til høyre (5) kan stå som eksempel på hvordan 1700-tallsbyen Drøbak var bygd opp; et sentralt plassert borgerhus med mindre bebyggelse til arbeidsfolk, bjelkehuggere og matroser rundt. På 1800-tallet vet vi at trelasthandlerboligen omfattet en rekke bygninger. Foruten hovedbygningen var det drengestue, stall, grisehus og sjøboder; til sammen 12 bygninger. Bankløkka, den store åpne plassen mot kirken, var engløkke knyttet til denne eiendommen. Drøbaksfolket sier at Christian Magnus Falsen skrev utkast til grunnloven her. De to (okermalte) trebygningene mot øst på hver sin side av Torggata er begge velholdte handelshus fra 1700-tallet (6).

Kirkegaten med alleen ble hugget ned til storm av protester, og nyplantet i 2013, fører fram til stedets kirke fra 1776 (7). Tavlen over inngangsdøren forteller at hele bygningen er en gave fra Niels Carlsen og hans frue Martha Zachariasdatter. Det er den eneste kirken i Norge som er donert av en enkeltperson. Interiøret er meget interessant. Altertavlen har samme motiv som tavlen i Vår Frelsers Kirke i Oslo. En kuriositet å legge merke til er at kirkeuret bare har én viser.

En byste av Carlsen står i det lille parkanlegget like ved (8). Niels Carlsen (1734-1809) var en rik forretningsmann og en av landets største skipsredere på slutten av 1700-tallet. Han eide store deler av strandgrunnen i Drøbak og blant annet holmene der Oscarsborg festning nå ligger. Han var stedets mektigste borger og velgjører, og viste dette ved blant annet kirkedonasjonen. Inskripsjonene både over hovedinngangen og over inngangen fra nord sier mye om tidsånden. Familien Carlsens gravsted ligger opphøyet på kirkegården.

Ved kirken finner vi også inngangen til Badeparken, som har rikelig av svaberg, stier og strender for bading og promenader. I parken finner vi foruten restene etter strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad (17). Her kunne man få romerbad, gytjebad og andre helsebringende bad. Her som andre steder langs kysten satset en på turismen etter at seilskutene hadde tapt terreng for dampen, og trelasthandelen og iseksporten var blitt ubetydelig.

Midt i parken finner vi en byste av oberst Birger Eriksen 9, som ga ordre om å åpne ild mot den tyske krysseren «Blücher» 9. april 1940. Obersten skuer mot Oscarsborg festning som senket krysseren i Drøbaksundet og forsinket okkupasjonen med ett døgn, slik at regjering og konge kunne unngå tysk fangenskap. Noen meter øst for kirken ligger en karakteristisk kvadratisk trebygning som også var en donasjon fra Carlsen-familien (10). Den heter «Drøbak Hospital», og en tavle over hovedinngangen (som er mot øst) forteller om giverens tanke med huset. Dette var byens første gamlehjem, og det er i dag eldresenter. Det ble fredet i 1923. Rett syd for Hospitalet finner vi nok en panelt 1800-tallsbygning (11). Dette var stedets første skole. Også dette er blitt gitt av Carlsen. Huset ble senere brukt som apotek, noe en kan se på fasaden og hagens smijernsport. Ved denne porten står en minnestein der Kong Haakon VII’s monogram og tallet 1905 kan skimtes.

Ferden går nordover Niels Carlsensgate, og vi ser et stort herskapshus ligge så å si på tvers av retningen langs veien (12). Dette var den opprinnelige Drøbak gård som Carlsen kjøpte rundt 1750 og bygde på til praktbolig. Det har tidligere stått flere bygninger i området, blant annet uthus. Gården ble etter Carlsens tid sorenskrivergård for sorenskriver Hans Petter Ellefsen. Bygningen kalles fremdeles «Skrivergården» og tilhører i dag Frelsesarmeen som driver barnehage og barnehjem. Det ble fredet i 1923.

Vi går så til høyre oppover Sorenskriver Ellefsens vei, og passerer på toppen det nåværende aldershjemmet «Grande» (13), en stor mursteinsbygning på venstre hånd. Vi går til venstre i rundkjøringen og ned Hagenbakken til det første krysset. Der går turen til høyre, ned trappene i Bentsebakken og ut på Sundbrygga.

Her får vi et godt overblikk mot Oscarsborg festning (14). Festningens innsats 9. april 1940 da den tyske eskadren som skulle ta Oslo ble stanset og forsinket, er en betydningsfull hendelse i norsk historie. Krysseren «Blücher» sank til slutt ved Askholmene, som vi kan skimte midt i skipsleia mot Oslo. Den militære aktiviteten på festningen ble nedlagt høsten 2002. Det er mulig å besøke den gamle festningen med fergen som går fra Sundbrygga. Festningen er nå åpen året rundt. Festningsmuseet er en hovedatraksjon i tillegg til sesongaktiviteter som opera, gallerier, kommandantens hus, diverse serveringssteder etc…

Vi går tilbake til Husvikveien og tar til høyre sørover. Murene og de store rødbrune uthusbygningene skjuler den vakre 1800-tallseiendommen Ringgården (15), med uthusbygninger, stasbolig, park og lysthus. Eiendommen og området rundt er igjen et eksempel på «bystrukturen» i Drøbak; handelsborgerens våningshus med uthusbygninger og mindre boliger for vanlige folk tett sammen i klynger rundt.

Noen hundre meter lengre framme finner vi på høyre side vis-a-vis Skrivergården, «Villa Parr» (16). Søren Parr eide stedet fra 1850 og han var en av de fremste eksportører av blokkis, norsk ferskvanns-is, som var en viktig næring i dette området fra ca. 1850 til første verdenskrig (1914–18). Isen ble skipet til Storbritannia og Holland. På gressmatta som ligger ned til vannet lå flere ishus og lager for blokkis med issklier, på rekke og rad. Ringer og fester for skute-fortøyninger ser vi ennå på knausene rundt.

Vi vandrer nå ned bakken til høyre og vi kommer ned til en offentlig strand som strekker seg helt til Båthavna. Langs stranden passerer vi Drøbaks Varmbad (17) hvor en kunne få gytjebad og massasje helt fra 1902. Verneforeningen Gamle Drøbak og Drøbak Kunstforening har utstillingslokaler her, og her er utstillinger året rundt. Vegg i vegg med Varmbadet lå strømbadet med både herre- og dameavdeling. Kun en liten del av det opprinnelige badeanlegget står igjen.

Videre sørover passerer vi «Park-kafeen» og Badeparkens «amfiteater» som brukes i underholdningssammenheng om sommeren. Når vi kommer over bakkekammen ser vi på høyre hånd en stor bygning i «sveitserstil», Universitetets marinbiologiske stasjon (18), bygget i 1894.

Vi kommer nå fram til småbåthavna. På venstre side er det en del murbygninger, hvor det tidligere har vært båtbyggeri, el-verk og kjemisk fabrikk/tapetfabrikk. I dag er bygningene gjort om til leiligheter. Den store trebygningen som ligger med fasaden mot havna, var et av maleren Christian Krohgs mange bosteder i Drøbak. Vi går videre sydover og finner «Skipperstuen» (19) et populært serveringssted som faktisk bærer sitt navn med rette; huset tilhørte i sin tid skuteskipper Søren Hagbarth Haagensen. Vi går så sørover gjennom båthavna tilbake til Turistinformasjonen (1).

Kilde: Verneforeningen Gamle Drøbak

Polarhistorie og kystkultur

Hurumhalvøya hadde en sentral posisjon når skipstrafikken var bindeleddet mellom begge sidene av Oslofjorden og består i dag av flott urørt kystlandskap og sjarmerende tettsteder.

Amundsen– første mann til Sydpolen

Roald Amundsen planla sydpolekspedisjonen i hemmelighet da han bygget skipet «Fram» og ekspedisjonens medlemmer ble de første i historien til å nå Sydpol-punktet 4. desember 1911.

Roald Amundsens polarskute ”Maud” som han brukte på sin andre ekspedisjon til Arktis ble bygget på Anker & Jensens verft i Vollen. Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av Amundsen selv med en isklump.

Amundsens neste ekspedisjon over Polhavet planlegges og sommeren 1918 seiler «Maud» endelig fra Oslo mot nordøstpassasjen. Man forsøkte å drive over Polhavet uten å lykkes, og det ble gjort forsøk på å nå Nordpolen med fly. Båten ble værende. I 1990 kjøpte Asker kommune båten fra HBC for 1 dollar. Etter 80 år på havets bunn i nordvestpassasjen ble skipet fraktet hjem til Vollen i august 2018.

Vi starter turen på Oslofjordmuseet i Vollen. Vollen har en lang og rik båtbyggertradisjon. På museet kan du oppleve fritidsbåtsamling og aktiviteter knyttet til fritidsbruken av Oslofjorden. La barna bygge strikkbåter og teste dem i bassenget.

Turen fortsetter videre til Tofte. Maud ligger i opplag i Sagene Båthavn. Opplev polarskuta, se den fascinerende byggeteknikken og ta del i den stolte norske polarhistorien med et besøk til Sagene båthavn. Her er også en liten utstilling av funn på båten samt en kopi av flyet «Kristine». Disse har begrenset åpningstider. Båten kan beskues hele døgnet, hele året.

Se filmen om historien til MS Maud HER

Lokalhistorie

Tofte Cellulosefabrikk ble bygget i 1897 og ble en hjørnesteinsbedrift lokalt. Tofte vokste frem som det største tettstedet i området med en sterk arbeiderklassekultur og har flere bygninger som beskriver industrihistorien. Filtvet har helt siden middelalderen vært en havn hvor det har blitt drevet lossing av varer og eksport av trelast og is til de store byene i Europa. Det var i sin tid hele tre jerngruver her og etter at gruvedriften opphørte ble Filtvet i 1780 årene et tollsted for skipsfarten. Filtvet består av sjarmerende småhusbebyggelse, rosehager, Filtvet Fyr med kunstutstilling sommerstid og det ikoniske Villa Malla med den hvite sandbukten. Her er det utleie av vannaktiviteter om sommeren.

Turforslag: Rundtur langs kyststien til Sandbukta. 7,5 km

Tur i variert terreng med fantastisk utsikt. Følg kyststien sydover til Østnestangen og Sandbukta. Nyt den flotte havutsikten fra Fyret og se en av landets eldste vikinggraver. Turen tilbake går via skogen langs traktorvei tilbake til utgangspunktet. Denne strekningen er omtalt som Oslofjordens flotteste kyststi-strekning med rik fauna og dyreliv. Turen er tidvis meget kuppert og krevende.

Kunst og gallerier rundt Asker kysten

Velkommen til kunstopplevelser Askerhalvøya rundt. På denne turen finner du alt fra klassiske verker til neste generasjons uttrykk.

Underveis opplever du sørlandsidyll og flotte strender med utsikt utover fjorden. Utforsk et område på dagstur eller legg inn overnatting på et av de sjarmerende hotellene.

Kunstnerkolonier

Askers kulturelle tyngdepunkt ved århundreskiftet lå på Hvalstad og ble kalt Kunstnerdale. Her var et selskapelig kunstnermiljø. I dag er hjemmene til Hulda og Arne Garborg og Tilla og Otto Valstad en del av utstillingen på Asker Museum. Museet har en frodig, barokkinspirert hage med dyreskulpturer av Anne Grimdalen, en stor og mangfoldig samling av hus og gjenstander samt faste og skiftende utstillinger i museet. Gratis inngang.

Turen fortsetter til Det Gule Huset på Holmen, og videre langs kysten via småbyene Vollen, Slemmestad, Sætre, Filtvet, Tofte og til Holmsbu hvor «Holmsbumalerne» fant inspirasjon gjennom 50-60 tallet. Henriks Sørensen var blant dem og hans kunst kan oppleves i kirken og Holmsbu Kunstmuseum.

Filtvet

Ved foten av Storsand kan man stoppe på det finurlige galleriet Galleri Gallera på vei til Filtvet.

Filtvet fyr står ikonisk på piren og har i årtier sikret trygg ferdsel inn og ut av Indre Oslofjord. I dag er det galleri i sommermånedene. Her i den hvite bukta ligger også Vilma Sjøbad som disker opp med intalienske retter. Sett av tid til en spasertur mellom de sjarmerende sommerhusene og rosehagene.

Sørsiden av Asker har siden forrige århundre vært malernes favoritt særlig pga. lyset og utsikten. Ekstra flott er opplevelsen en tidlig morgen eller i kveldstimene og kan oppleves om man legger inn en overnatting underveis.

Malerbyen Holmsbu

I hele sitt voksne liv ferierte og delvis bodde Henrik Sørensen i Holmsbu sommerstid og han brakte med seg sine kunstnervenner kjent som «Holmsbumalerne». De har dekortert kirken innvendig og hans verk kan sees i Holmsbu Kunstmuseum på Støa. Bygget i seg selv er en arkitektonisk perle og verdt turen alene. Skulpturen «På vei til stranden» av Skule Waksvik pynter opp ved stranden i sentrum.

Holmsbu er utmerket for overnatting og godt samvær på Badehotellet. Konserter holdes regelmessig på de lokale pubene og spisestedene. Finn roen med flotte turer langs kyststien mot Rødtangen og gjennom urskog i Holtnesdalen. Fine bademuligheter fra svabergene og strender i nærheten.

Dikemark

På tilbakeveien legges turen innom Kunsthall Dikemark – her står psykisk helse i sentrum sammen med kunsten, og man jobber for å løfte frem pasientknst fra det gamle sykehuset samt fjerne stigma knyttet til psykisk helse. Skiftende utstillinger gjennom sommeren.

OBS: Galleriene har ulike åpningstider gjennom året. Noen er åpne hele året, andre kun i sommerhalvåret med begrenset åpningstider.

Adkomst:

Kommunal parkering i hver småby og langs hovedveien. I Holmsbu anbefaler parkeringen ved kirken og egen parkering ved Støa. Det går også buss fra Asker, Sætre og Drammen. Sommerbåten B21/B22 stopper i Vollen, Slemmestad og Filtvet før den fortsetter over fjorden til Drøbak. Det er fint å kombinere båten med sykkeltur f.eks til Drammen og toget tilbake. For tidtabell se Ruter.no

Turen er utarbeidet av Asker Næringsforening og Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Viken fylkeskommune.

Kyststien Vettre – Vollen – Slemmestad

Enkel og hyggelig tur på småveier og gode stier langs kyststien på en av Askers flotteste strekninger – en deilig tur hvor lungen fylles av god sjøluft. En god blanding av variert sjønær natur gjennom hyggelige boligområder, i historiske omgivelser og gammelt kulturlandskap og nært til fossilparken. Opplev sjøfugler, bølgeskvulp, livet i fjæra, frodig løvskog sammen med furu på de tørre kalkryggene.

Avstand ca 11 km / Lengde: 2,5 timer en vei.

Beste sesong: mars-november men fungerer fint hele året og deler av turen kan fint gjennomføres på sykkel.

Fra Slemmestadveien går det kollektivtransport: Bussrute 251/252 Oslo-Slemmestad-Hurum

Turen starter ved Vettre (busstopp) – ta veien ned mot Kråka Pub og kysten. Fortsett til høyre mot Blakstad og nedenfor hovedbygningen følg blåmerket kyststi langs vannet og hold deg til denne bort til Asker Seilforening, ta gjerne en omvei ut om Børsholmen.

Følg deretter Blakstad Bryggerivei opp til Slemmestadveien og ta til venstre, følg den til Sjøvollbukta og gå inn på området, følg stien langs bukten på nedsiden av husene til den kommer opp igjen på andre siden av bukten. Ta gjerne omveien nedom neset bak støyskjermen hvor det er fine uteområder og utsikt mot Nesodden og Oslo.

Fortsett langs hovedveien til Vollen sentrum. På Vollen Marina er en populær brygge restaurant for noe leskende, og de små galleriene og butikkene i sentrum har et bredt utvalg av smykker, kunst, interiør og mote. Visste du at Roald Amundsens polarskute Maud ble bygd i Maudbukta her hvor Oslofjordmuseet nå ligger – ta turen innom for en titt på sjøfartshistorien rundt Oslofjorden. Utlån av krabbesnøre og frisbee til å spille frisbee golf på friområdet bak. Like ved ligger Tjuvholmen som var Askers rettersted.

Fortsett bak Oslofjordmuseet forbi Svelvikvillaen (som også har landets eldste utendørs bowlingbane i hagen) og gjenoppta den blåmerkede stien. Har du med frisbee kan dere spille frisbee golf på odden og mot Arnestad skole.

Turen går på oversiden av Arnestadbukta, møter Sjøstrandveien gjennom bebyggelsen før det åpner seg mot Sjøstrand badeplass (Blått Flagg 2019). Fortsett merket løype – du passerer flere badeplasser, og mange steder der det er fint å ta en rast og se utover fjorden. Se også etter geologiskiltene som forteller litt om naturen og geologien i området som er en særpreget del av Oslobeltet.

En del byggearbeid forbi Veas – følg skilter og vær forsiktig. I fjellveggen nedenfor, rett før bryggen på venstre side av Bjerkåsholmen, er det mulig å se fossil-avtrykk av blekkspruter og snegler, men enda bedre er det å legge turen på bortre langside av idrettsbanen ved Slemmestad Ungdomskole (ca 2 km lengre).

I krysset Bjerkåsholmen/Anna Bøes Vei, hold til venstre – følg sti mellom sjøen og husene (over privat tomt – enighet om at ferdsel) videre mot Kutangen, følg småveier og stier til høyre opp gjennom skogen til baksiden av Slemmestad fabrikker/Norcem tomten. I avstikkeren bak Circle K Slemmestad (Krysset Slemmestadveien/Rustadveien) – ca 200 meter opp i bakken er det geologiskilt og fossiler av blekkspruter og snegler i fjellet. Fortsett veien ned til hovedveien, ta til venstre og venstre igjen – følg Vaterlandsveien ned til Slemmestad.

Slemmestad Mek kulturhus ligger på høyre side. Her holdes mange konserter, foredrag og kulturarranement, Cementmuseet forteller historien om sementutvinningen og livet i Slemmestad. Trilobox er et geologisenter med utstillinger og er en formidlingsarena for læren om Slemmestads fantastiske geologi og livet i havet for 400 millioner år siden. Her vil du finne trilobitter og andre spennende fossiler. I tillegg finner du Plenum café, et hyggelig håndverksbakeri – bakevarer med lokalt økologisk mel og Kalk galleri og atelier.

Ta et minicruise, retur til Oslo med båt B20 til Aker Brygge . Om ettermiddagen på hverdager utenom perioden ca 5 juli – 8 august.

Vandringer i Drøbak: «Bjerg, løkker og brygger»

RUTE NR. 3: «Bjerg, løkker og brygger»

Tid: ca. 1 time

Fra Turistinformasjonen (1) går vi til venstre og opp bakken ved Skipperstuen 19 til torget. Der settes kursen østover, over torget og opp Torggaten 6. I enden av gaten ligger en velholdt bygning som i mange år har vært manufakturforretning (39). I tidligere tider holdt byens «Samlag» til her – den tids Vinmonopol. Det var brennevinsutsalg til venstre og skjenkestue med 10-øres drammer til høyre. På motsatt side av gaten sees en nyrestaurert bygning (40), «Tregaarden» – der kjøpmann Skancke i sin tid drev kolonialhandel og dessuten residerte. Det sies at tegneren Olaf Gulbransson, som bl.a. illustrerte «Trangviksposten», brukte konsul Skancke som inspirasjonskilde for figuren «Major von Knarren». I dag holder Fredrik Stabel og Avistegnerenes hus til her, med sitt galleri.

Ved siden av Skancke-gården ligger en stor murbygning – Misjonshuset – som erstattet Drøbaks første trykkeri og avishus som brant i 1901.

Ved foten av Buggebakken starter Fjellveien på venstre side av Buggebakken 4. På denne vandringen skal vi ikke mangle bakkekontakt! Vi følger Fjellveiens mange svinger, stadig oppover, og befinner oss i det strøket som har den poetiske betegnelse «Bjergene i Øst».

Der Fjellveien munner ut i Seimbakken dreier vi mot høyre og fortsetter oppover til veikrysset på toppen. Det store hvite huset på bakketoppen til venstre er Prestegården (41). Vi skal fortsette bortover Seierstenveien, men det skal nevnes at veien mot venstre leder til Barneskolen og Ungdomsskolen, til Idrettsanleggene, til Follo Museum, til Veisvingbatteriet og til et meget stort og variert turterreng. Seierstenveien fører oss til Osloveien, der vi dreier til høyre og vandrer nedover den anlagte gangveien. Etter en stund kommer vi til en rød låve på høyre hånd (42). Dette er den siste av uthusene som hørte til «Løkke-eiendommen» Bochlum-gården. Her kunne bøndene plassere sine hester mens de utførte forskjellige gjøremål nede i byen.

Med den største forsiktighet og aktpågivenhet går vi tvers over svingen og fortsetter ned Osloveien til Tranga – den passasje som bærer sitt navn med rette. Hele området heter «Råkeløkka». Tranga 3, med det høye, «slangetårnet» er byens tidligere brannstasjon (37).

Noe lavere i terrenget på sydsiden, ligger en lang bygning (Damveien 6) (38), som i første etasje huset Drøbak Hjælpefængsel, kjent som en særdeles lite rømningssikker innretning. Forholdene var også ellers svært idylliske: En tid bestod byens samlede politistyrke av 1 –én – person. Og han var ikke særlig stor av vekst heller.

Tranga fortsetter nedover, dog ikke fullt så trang som før, og etterhvert kommer vi ut i byens hovedgate, Storgata, ved nr. 24, der vi dreier til venstre. Vi passerer bl.a. hotellet Reenskaug (36), og restauranter, før vi kommer til Storgata 43, som er den gamle Tollboden 23. Drøbak Tollsted var viktig, ikke minst i forbudstiden (1916-26), men den er nå nedlagt og bygningen eies av Universitetet, og huser Universitetets biologiske stasjon.

På rekke og rad ligger noen av Drøbaks tradisjonelt viktigste brygger. Den som ligger der Storgata ender, heter Lehmans brygge (43), oppkalt etter disponenten i Drøbak Dampskipsexpedition. Her var det ferjeleie og bussstasjon, og byens viktigste trafikkknutepunkt. Det var opptil 20 skipsanløp pr. dag på bryggen, og her passerte gods og reisende også til Frogn og deler av Vestby og Ås. En av de få adspredelser i det gamle Drøbak var å samles på dampskipsbrygga for å se på trafikken. Siste båt fra hovedstaden ankom klokka 22, og om sommeren gikk de skuelystne derfra til Badeparken, der det var dans til sveivegrammofon. Det planlegges nye bygninger på brygga.

Vi snur på brygga og følger Storgata tilbake til Tollboden. Der svinger vi til venstre inn i Badehusgata og oppsøker klyngen av små, hvite hus som bokstavelig talt ligger vegg i vegg (22). Dette er Filisterkroken. Om opprinnelsen til navnet strides de lærde.

Hamborg bryggen (nå gjestehavn og serveringssted), som tidligere har vært både lastetomt og dampskipsbrygge sees til venstre (21). Vi går Hamborgveien og vandrer da faktisk ovenpå «Raskebekken» som tidligere brakte mangt og meget ut i sjøen. Oppover Storgata passerer vi mange av byens butikker og handelshus.

Vi tar til venstre i første kryss, hvor vi runder hjørnet på slakter Abrahamsens gamle gård 44. Se opp for oksen!! Så går vi ned Carlsebakken og vi er tilbake ved Akvariet og Turistinformasjonen (1).

Emmaløypa

Har du lyst til å lære om Norges store pionér Emma Hjorth (1858-1921) og historien til området som bærer samme navn? Besøk www.emmaloypa.no og bli dratt med tilbake i tid. Zoom inn på kartet og klikk på postene, enten hjemme fra sofaen eller som en historisk vandring og aktivitet på Emma Hjorth i Bærum. Innholdet kan leses eller høres og man får tilgang til blant annet bilder, filmer og artikler.

Emmaløypa er en gratis kartløsning utviklet av Regionalt Aktivitetssenter.