Kongsvinger Festning

Kongsvinger festning – fra forsvarsverk til kulturarena

Kongsvinger festning ble anlagt på 1680-tallet for å beskytte Norge mot Sverige, og ble bygget på restene av den tidligere Vingersundet skanse ved Glomma. Den fikk en strategisk plassering ved viktige ferdselsårer gjennom Vinger for å stanse fiendtlig fremrykning mot Christiania (Oslo). Festningen spilte en sentral rolle i flere kriger, blant annet som hovedkvarter under invasjonen av Sverige i 1719 og i forbindelse med den planlagte invasjonen i 1788.

Selv om festningen ble nedlagt som aktivt forsvarsverk i 1823, har den ved flere anledninger blitt tatt i bruk igjen, blant annet under unionsoppløsningen i 1905. Etter andre verdenskrig ble festningen brukt til internering av landssvikere, og senere som base for ulike militære avdelinger.

I dag er Kongsvinger festning et viktig landemerke og et populært reisemål. Den huser både museum og hotell, og er en levende arena for kulturarrangementer og rekreasjon. Festningen har gjennom tidene hatt stor betydning for byen – som forsvarsverk, historisk symbol og en viktig del av Kongsvingers identitet.

Lyst til å overnatte på Festningen Hotel & Resort?

Når du besøker Kongsvingers festning kan du lære historien gjennom en løype med QR-koder. Se etter skilt med QR-kode som er festet på samtlige bygg. Festningens uteområde er åpent og tilgjengelig hele året gratis.

Oppe på festningen finner du også Festningsmuseet som viser Forsvarets historie fra vikingtiden og frem til i dag. I 2002 ble grenselosutstillingen, ”De gode hjelperne”, åpnet av H.K.H. kronprins Haakon. Under siste krig var det en omfattende grenselos- og kurertrafikk over grensen mot Sverige. Utstillingen viser hvordan krigen påvirket lokalsamfunnet langs grensen. Her er det også en kort video om festningens historie.

Bildegalleriet i museets tredje etasje er ”Fra Grændsevagten” – en fotografisk utstilling omkring unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Fotografiene skildrer livet, spenningen og dramatikken i og rundt Kongsvinger festning.

Muséet har åpent kl. 11.00-16.00 lørdag/søndag i april til sept. Unntatt er palmelørdag/søndag, påskeaften, første og andre påskedag, 17. mai og første lørdag i juni.

Ordinær åpningsperiode er f.o.m. 1. mai t.o.m. 31. august hver dag mellom kl. 11.00 – 16.00.
​​​​​Utenom sesongen er det åpent etter avtale.

Du kan bestille guidet omvisning på festningen her

Bronsealderrøysene i Hvitsten

Sjøen var viktig for all ferdsel og kontakt med omverden på denne tiden. Med båt kunne de ferdes langt og med tung verdifull last. Det som kjennetegner bronsealderen, er nemlig det nye metallet bronse. Bronsen erstatter til en stor del redskaper i stein, som kjennetegner perioden før, nemlig steinalderen. Bronse er en legering av tinn og kobber. Vi har ingen kjente tinn-eller kobbergruver fra Norge fra denne perioden. Det viser at det var omfattende handelsforbindelser med land som England og Spania hvor man hadde kobber- og tinngruver, men også fra andre steder i Europa.

I bronsealder endrer også gravskikken seg. Folk ble nå hovedsakelig gravlagt i steinrøyser, men også i jordhauger. Som oftest ble den døde brent og lagt i en liten steinkiste som ble dekket av en haug i stein eller jord. Noen få ganger får den døde med seg en bronsegjenstand. I Hvitsten er det funnet en bronsedolk i en av gravrøysene. Den er ganske enestående i sitt slag og vitner om at det var en viktig person har blitt gravlagt der. Det ligger mye arbeidsinnsats i å lage gravrøysene så det kan hende at flere ble gravlagt i samme grav på senere tidspunkt, såkalte sekundærgraver.

Mange av gravrøysene har vært betydelig mye større og mer synlige enn i dag. Folk har plukket stein fra røysene for å bruke til bålplasser og andre ting, noe som har gjort at flere av gravrøysen har blitt mindre og omrotet. Bronsealderens gravrøyser har tidligere vært viktige monumenter i landskapet og er fortsatt det. De har ligget her tusenvis av år og vi vil bevare disse også for kommende generasjoner.

Alle gravrøyser er fredet og det er ikke lovlig å ta eller flytte stein fra disse.

Bronsealderen I Norge varte fra 1700 -500 f.Kr.

Les mer om historiske funn og levemåter fra Vestby Historielag.

Gatekunst: Glassblåseren i Gjøvik

Følg urbankunstner Martin Whatsons kreative reise gjennom Osloregionen
Martin Whatsons gatekunst er kjent i utallige land. Nå har han i åtte måneder reist rundt i sine egne hjemtrakter og skapt kunstverk inspirert av historiene han har opplevd og menneskene han møtte der. Påvirket av kontrastene mellom lokale tradisjoner, storslagen natur og urbanliv, laget han 7 veggkunstverk på ferden, disse gir i fellesskap et lekent portrett av Osloregionen.

Glassblåseren i Gjøvik – Håndverkeren
I Gjøvik, "Den hvite by ved Mjøsa", hedrer Martin Whatson håndverkeren. Gjøvik er hjembyen til Norges første private glassverk og var et naturlig valg for en tre-etasjers glassblåser som pryder en byvegg i Strandgata. Glassblåseren er ment å minne oss om Osloregionens dype røtter i kunsthåndverk som fremdeles holder en sterk posisjon den dag i dag. 

Prosjektet ble initiert av Visit Øst-Norge med finansiell støtte fra Visit Osloregionen og Gjøvik Kommune.

Martin Whatsons guide til Osloregionen
Utforsk også resten av Martins kunstverk og destinasjonene hvor de ble til:
Asker, barnas paradis
Løten, Edvard Munchs fødested
Vinstra, Per Gynts rike
Oslo, Innovasjonsbyen
Fredrikstad, en konges hjem
Horten, vikinglandsbyen

Julemarked på Bærums Verk

Velkommen til en tradisjonsrik førjulstid på Bærums Verk. Her vil du oppleve et rikholdig juleprogram og førjulsstemning hver eneste dag.

Vi ønsker hjertelig velkommen til en tradisjonsrik jul på eventyrlige Bærums Verk! Her kan du oppleve et variert og spennende juleprogram, og førjulsstemning hver dag frem til jul. Se vår nettside www.baerumsverk.no for fullt program.

Førjulstiden er fylt med hyggelige aktiviteter for helen familien. Julemarked, hest og vogn, hundekjøring, juleverksted, glassblåsing for barn, konserter, juleteater og en fantastisk førjulshandel!

BUTIKKENE våre har utvidede åpningstider f.o.m. 22.nov.:
Hverdager kl. 10-20
Lørdag kl. 10-18
Søndag kl. 12-18*
*Handelshuset holder åpent de tre siste søndagene før jul; 7., 14. og 21.des. kl. 14-18

JULEMARKED f.o.m 22. nov. t.o.m. 21. des.:
Torsdager og fredager kl. 14 – 18
Lørdager kl. 10 – 18
Søndager kl. 12 – 18

BONDENS MARKED er her:
Lørdag 13. og 20. desember kl. 10–17
Søndag 23 og 30. november og 7., 14. og 21. desember kl. 12–17
Følg oss gjerne, vi oppdaterer programmet fortløpende.

Velkommen til en hyggelig førjulstid hos oss!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Skulpturen Signum

Gino Scarpa (1924-2022) var en italiensk-norsk maler, grafiker og billedhugger. Han ble født i Venezia i 1924. Han var opprinnelig utdannet arkitekt. Siden debututstillingen i fødebyen i 1946 arbeidet han som maler, grafiker og billedhogger. Han var bosatt i Oslo siden 1970.

Scarpa kan se tilbake på en lang rekke utstillinger i inn- og utland, og har mottatt mange utsmykningsoppdrag og priser. Han har vært representert på den prestisjetunge Venezia-biennalen to ganger, og deltatt på en mengde andre internasjonale utstillinger.

 Les mer om kunstneren her 

Polarskipet Maud og polarhistorien til Amundsen

Historien om Polarskuta Maud

101 år etter Mauds sjøsetting i Vollen kom polarskuta seilende hjem på flåten Jensen (navn etter båtbyggeren fra Vollen) inn Oslofjorden i 2018, etter en lang ferd fra Cambridge Bay i Canada. Maud ble berget hjem, finansiert og organisert av Tandberg Eiendom i Asker og et Maudhus er nå under planlegging på Tofte i Asker. Se filmen om historien til Maud.

Maudekspedisjonen i regi av Roald Amundsen fra 1918 til 1925 var en vitenskapelig forskningsferd med en målsetting om og nå Nordpolen ved å la seg fryse fast i isen og drive nordover. Harald Ulrik Sverdrup var vitenskapelig ansvarlig under ferden og sammen med mannskapet utførte han et banebrytende naturvitenskapelig innsamlingsarbeid som ble viden kjent verden over.

Drømmen om å nå Nordpolen ble ikke innfridd og derfor endte i stor grad denne ekspedisjonen i skyggen av Amundsens tidligere bragder, Nordvestpassasjen og Sydpolen i 1911.

Maudekspedisjonen som varte i hele 7år ble en landg reise i tid og omfang og endelig vil denne historien samles og Maud vil bli en hovedattraksjon i et fremtidig Maudheim Tofte. 

Maudheim

Maudheim ligger ideelt plassert for fremtidens besøkende til sydlige Asker, langs kyststien som følger videre inn i det storslåtte naturreservatet langs fjorden imot Østnestangen.

Maudheim kan besøkes allerede idag og havneområdet er blitt et populært sted å tilbringe dagene med god utsikt imot havet og gode muligheter for rekreasjon. Her ligger Maud og venter på sitt hus og ellers finnes  et lite fly fra 1920 identisk med det de hadde ombord og gjorde de første flyvninger fra polarisen.

Dette området var tidligere ilandføringshavn for tømmer til Hurum Fabriker som produserte cellulose helt frem til 2008. Det finnes noen få elementer i havna som vitner om denne tiden som også vil bli en del av fremtidens fortelling i Maudheim Tofte.

Fra Vollen til Nordpolen

Polarskipet Maud ble bygget hos Christian Jensens båtbyggeri i Vollen. Oppdragsgiver var Roald Amundsen som planla en ekspedisjon til Arktis, der målet var forskning i områdene og forhåpentligvis nå Nordpolen. 7.juni 1917 var Maud ferdig og ble sjøsatt rett ved der Oslofjordmuseet ligger i dag og sommeren 1918 seiler «Maud» endelig fra Oslo mot nordøstpassasjen. Man forsøkte å drive over Polhavet uten å lykkes, og det ble gjort forsøk på å nå Nordpolen med fly. Båten ble værende i isen, og etter 80 år på havets bunn i nordvestpassasjen ble skipet fraktet hjem til Vollen i august 2018. De vitenskapelige resultatene fra ekspedisjonen er fortsatt relevante. Amundsen gikk konkurs i 1925 og Maud ble solgt på tvangsauksjon før hun sank i Cambridge Bay i Canada hvor hun ble liggende på havets bunn frem til redningsaksjonen "Maud returns home". Maud ligger i opplag i Sagene Båthavn på Tofte i påvente av et permanent «Maud-hus».

Amundsen– første mann til Sydpolen

Roald Amundsen planla sydpolekspedisjonen i hemmelighet etter at han hørte at Robert Peary hadde nådd polpunktet. Han hadde fått låne skipet «Fram» av Fridtjof Nansen og var redd han ville ta skipet tilbake om han fortalte om endringen i planene. Ekspedisjonens medlemmer ble de første i historien til å nå Sydpol-punktet 4. desember 1911.

Oslofjordmuseet i Vollen

På Oslofjordmuseet kan du blant annet se en imponerende samling av gamle trebåter, lære om livet i havet og historien knyttet til båtlivet rundt Oslofjorden. Barna finner det gøy å lage strikkbåt som kan testes i bassenget. 

Adkomst til Vollen kan skje med rutebåt eller buss. Turen til Maud på Tofte oppleves best med bil. Flott dagstur å kombinere med besøk på lokale strender, restauranter og kyst gallerier.

Ønske å lese mer om Maudekspedisjonen på MiA's webside eller om bergingshistorien "Maud returns Home"

Takk til MiA/Oslofjordmuseet og til Jan Wangaard for tekst og bilder 

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo.

 

Isrenna – Isproduksjon

Markedet var stort i Europa, spesielt i England. Der trengte også bryggeriene store mengder is for å kjøle ned de lyse øltypene de produserte.
Siden forholdene lå til rette med kalde vintre i Norge, ble dette et marked for bønder som eide dammer og tjern, blant annet her i Holtnesskogen. For eierne kunne fortjenesten bli bra – det ble sagt at is hadde høyere kilopris enn sukker i England.

Det var hardt arbeid. Når vannet hadde frosset til, måtte all snø skyfles vekk. Deretter skar arbeiderne blokker av isen med spesielle sager. Hver blokk målte 60 centimeter alle veier, og veide rundt 160 kilo. Isblokkene måtte så løftes over i en renne av treverk, og ble sendt ned til havna der de ble lastet på et ventende skip. Det ble gjerne brukt sagflis mellom blokkene for å sikre at de ikke smeltet under den lange transporten.

Det ble stilt sterke kvalitetskrav. Isen måtte være helt gjennomsiktig, og det var forbudt å spytte tobakk som kunne sette flekker på isen.

Det kunne lett skje arbeidsulykker under håndteringen av de tunge isblokkene. Den store ulykken her i Holtnesskogen skyldtes likevel noe annet, og skjedde etter at isproduksjonen var avsluttet. Det var tatt ut masse fra bunnen av dammen, som førte til dambrudd, og vannet fosset nedover med et brak som kunne høres til Holmestrand. Veien til Rødtangen ble ødelagt – og på bunnen av dammen fant man en mengde isskjærings redskaper men også spritkanner som var kastet her i forbudstiden.

Mens eierne av dammene hadde bra inntekter på eksporten, var arbeiderne dårlig betalt for jobben. De var stort sett lønnet på akkord, og fikk i 1890 rundt 2,5 øre per blokk de håndterte. Timelønnen kunne ofte ende på rundt 20 øre.

Markedet for norsk is ebbet etter hvert ut. Nye ismaskiner gjorde det mulig å produsere is uten naturlig vinterkulde, og ganske tidlig på 1900-tallet ble det mindre lønnsomt for eierne med isdrift.

De idylliske dammene med vannliljer og siv vi kan nyte synet av rundt i naturen var altså en gang arbeidsplasser for mange mennesker.
 

Wergelandshaugen

Den gamle Sorenskrivervillaen fra 1920-tallet er satt i stand til en herskapelig møteplass. Tradisjonshåndverk og historiske referanser har stått sentralt i restaureringen.

Wergelandshaugen er et sted for en festlig anledning, overnatting i nydelige omgivelser, bryllup, dåp, konfirmasjon, minnestund, seminar eller møteplass for kollegaer og venner.

Wergelandshaugen har en vakker og fredfull plassering, her vil du umiddelbart merke roen landlige omgivelser kan gi. I den tilhørende engelske hagen kan du se og lukte på plantene og blomstene fra gamle tider, tilbake til middelalderen. Den historiske hagen er møysommelig tilbakeført til 1920-tallet, etter fotografier og med tidsriktige planter. Nytt av året er portalen inn til skogen og balanseparken for barn og unge.

Du inviteres til kunstopplevelser både ute og inne. 2 ganger i året har Wergelandshaugen kunstnere i residens og det holdes ulike kunstutstillinger. På eiendommen finnes også en skulpturpark hvor skulpturene dukker opp som overraskelsesmomenter plassert i de naturskjønne omgivelsene i ravine landskapet.

Wergelandshaugen er tilgjengelig med tog, 35 minutter fra Oslo S eller 10minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen, deretter 5 minutter gange fra Eidsvoll stasjon. Kjører du bil tar det 50 minutter fra Oslo sentrum, stor parkeringsplass nederst på eiendommen.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo