Andre attraksjoner Arkiver

Dørnbergerhuset

Flere av hans verker er kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og han hadde mange kjente kunstnere i sin omgangskrets, blant annet Edvard Munch og Axel Gallén, som begge malte portretter av ham.

Dørnberger er for de lokale minst like godt kjent for sine eksentriske malerier. Han gikk alltid med en karakteristisk hamborgsk hatt, han hadde treben og bar to pistoler i beltet, som han kalte «Kitty» og «Kittys broder». Han var opptatt av å holde skyteferdighetene ved like så han siktet på kattehaler som gjorde at Son fikk en stor bestand av haleløse katter. En av datterens friere ble også beskutt, han ble siktet men ble frikjent av lagmansretten fordi han angivelig skjøt for å kastrere ham, ikke for å drepe. I huset finnes det kulehull i mange rom og på ytterveggene.

Mens han satt på toget en gang så stakk han en kniv gjennom buksebenet dypt inn i trebenet sitt. Både kvinner og barn i kupeen besvimte.

Dørnberghuset er en spesiell bygning, hvor det eldste delen er fra ca 1680, og senere bygget på på 1700 og 1900. Huset er i tømmer og reisverk med originale vinduer av slynget glass.

Ljan Gård Hvervenbukta

Gårdene tilhørte opprinnelig geistlige institusjoner som Oslo bispestol og Hovedøya kloster, før de ble solgt og delt opp. Etter hvert ble Ljan delt i flere bruk, inkludert Øvre Ljan, Nedre Ljan og Stubljan, som alle hadde ulike eiere og roller i området. Stubljan, som lå ved Hvervenbukta, ble en del av det større Ljansgodset og ble kjent for sin hovedbygning oppført av Peder Holter, som dessverre brant ned i 1913

Ved Hvervenbukta lå det et storslått gods – Stubljan (også kalt Ljan). Allerede i 1308 nevnes gården, og etter å ha vært delt i Øvre, Nedre og Stubljan, ble den samlet under hovedbruket på 1600‑tallet. I 1765 kjøpte rikmann Peder Holter eiendommen og oppførte en praktfull hovedbygning samt anla barokkhage ned mot bukta.

«Herregodset» ble et samlingspunkt med 32 rom, storslått inngangshall, krystall-lanngsal, porselens‑rom og en jevn strøm av gjester – inkludert kongelige som Oscar II, kong Haakon og dronning Maud. I rokokko-paviljongen som fortsatt står ved stranden ble gjestene tatt imot med te og vin når de kom sjøveien fra Christiania, og det var lagt en rød løper fra bryggen og opp gjennom hassel-alléen til huset. Innkjørselen til Ljansgodset gikk gjennom den lange, vakre lindealleen helt fra Fiskevollbukta.

I januar 1913 brant hovedhuset da en pipe i pikeværelset tok fyr den kalde januardagen etter årets julefeiring – og det eneste som står igjen i dag er murrester og en minnestein som bærer navnene til tidligere eiere. Medarbeidere reddet mye av innboet – som i dag finnes på ulike steder som museum og private gods.

Området huser også de to Portnerboligene (1898) ved Gamle Mossevei – de to sjarmerende husene som ble brukt av eiendomsvakter, brukes nå av kunstnere.

Helleberget, gartnerboligen nede ved stranden er i dag en kafé kjent som «Anne på landet». Huset stammer fra 1700‑tallet og ga plass til gartnerfamilien som vedlikeholdt barokkhagen.

Fru Johanne Ingier, rangert blant Norges vakreste kvinner, tok over godset etter at hun ble enke i 1900. Under hennes ledelse blomstret Ljansgodset frem til brannen. Godsets rikdom kom fra fra skogen og elven. Tømmer ble saget opp og eksportert via havna ved Hvervenbukta, særlig til Danmark og Nederland. Dette var en viktig inntektskilde, og mange lokale familier fikk arbeid her.

Rødtangen Tåkeklokke

Gjennom tidene har Rødtangen vært et yndet sted for kunstmalere, og en av Norges tidligste bosettinger finner vi herfra.

Losene livnæret seg som fiskere og losfører. Før telefon og radiosamband ble vanlig, måtte losene på Rødtangen selv speide etter båter som skulle ha avløsning. En måte å gjøre dette på var å finne seg et gunstig utkikkspunkt der de så tidlig som mulig kunne oppdage båtene som skulle opp Drammensfjorden. Asbjørn med seilerlua lå alltid klar når losen kom i flott uniform for å bli kjørt ut til skipet. Losene klatret elegant opp tauleideren som ble sluppet ned fra skipet. Nå kunne han lede seilasen trygt gjennom den smale Svelvikstrømmen og videre inn til Drammen.

Det kunne være mye tåke og tykk dis langs kysten . Klokketårnet – Rødtangens landemerke, er en tåkeklokke det ble ringt med når det var dårlig sikt i skipsledene – dette for å rettlede skip som seilte i trange farvann, slik reddet man både skip og menneskeliv fra forlis. I starten var det bare 4 skråbjelker i spenn som holdt den store klokka på 600 kilo. Da fyrhuset ble solgt til sommerbolig i 1897, ble det ordnet med rom i klokketårnet – seng, bord og ovn. Når klokka klang var drønnet ubeskrivelig og opphold her i lange perioder med dårlig vær kunne være ren tortur. Hvert opptrekk av klokka varte i 1t 45 min. I 1938 overtok elektrisk tåkelur og det ble innstallert en bryter i huset til Olea og Asbjørn som kunne slå av og på tåkeklokka. Den ble nedlagt på 1970-tallet og tårnet forfalt. Takket være iherdige sjeler ble tårnet gjenreist i 1996, dog uten selve klokka som ingen kjenner skjebnen til.

Tåkeklokken hadde også en viktig posisjon under andre verdenskrig da man hadde gjemt bort en ulovlig radio og gjorde klokken til en nyhetsentral.

Her kan du høre om los-livet i Rødtangen fra Olea, kona til den siste tåkevakten men også om livet langs fjorden til badegjestene og de lokale innbyggerne datidens klasseskiller.

Aulie mølle

Det har vært mølledrift her siden 1600 tallet, mens dagens mølle sto klar i 1909 etter at den gamle brant ned. I 1919 ble mølla modernisert og et eget kraftverk med strømforsyning ble gjort i stand. Denne sikret strøm til gården som mølla ligger under, samt 20 andre abonnenter i nabolaget.

Det er oppgitt at mølla malte 296 tonn rug, hvete, bygg og havre.

Under andre verdenskrig ble det malt korn på natta som tyskerne ikke skulle få vite om. Da ble det holdt vakt rundt i området for å speide etter mistenksomme kjøretøyer.

Mølla var i drift til 1980 tallet. Etter dette ble den en del av Nes samlinger sitt museum, før den gikk over til private hender igjen. Disse ønsker nå å vise frem mølla til allmenn beskuelse igjen.

Stallen som er tilknyttet mølla, ble gjort i stand i 2019, og står idag slik den var når den var ny, og hestene trengte ett sted å hvile.

Møllerboligen er i original stand, og benyttes i dag som sommersted.

Industrikultur på Tofte

Etter flere år med produksjon solgte han seg ut og etablerte en ny fabrikk i Sagene. Tofte-fabrikken drev i 117 år men ble stengt av det svenske skogskonsernet Södra i 2013, etter en konflikt med norske myndigheter og fagforeninger, noe som resulterte i at 275 ansatte mistet jobben.

Fabrikken ble deretter demontert og utstyret sendt til Vietnam. I takt med fabrikkens utvikling vokste også samfunnet rundt, med byggingen av arbeiderboliger for anleggsarbeiderne og nyansatte, inklusive svenske arbeidere. Mange av de gamle bygningene på Tofte har nå forsvunnet, men «Murgårda», , offosielt «Skogveien», er en gate med bygninger inspirert av engelsk arkitektur, sstår som ble bygget i 1910. Arkitekten, som hadde utdannelse fra England, tegnet også «Gamle Folkets Hus», som ble et samlingspunkt for arbeiderne.

Det oppsto en samarbeidsavtale mellom arbeiderne og fabrikkledelsen for å få bygget Folkets Hus, som senere ble stedet for dannelsen av Tofteværende fagforening.

I 2013 overtok Statkraft området fra Södra, med planer om å utvikle produksjon av avansert biodrivstoff fra skogsråvarer. De har etablert et demonstrasjonsanlegg, og hvis de lykkes, kan det føre til fullskala produksjon og nye arbeidsplasser i fremtiden, noe som antyder at Tofte fortsatt har potensial for industriell aktivitet.

Grinimuseet

I Grini fangeleir var det fanger fra hele landet, og nesten alle yrker og lag av befolkningen var representert. I starten satt alle i fengselsbygningen, men snart ble den overfylt og en «brakkeby» ble reist. I dag holder Grinimuseet til i en av disse brakkene.

På torsdager kan du fra kl. 14.00 til 18.00 oppleve Grini fangeleir gjennom VR. VR-opplevelsen varer i omtrent 15 min. og er inkludert i billettprisen.

På søndager er det introduksjon til historien om Grini fangeleir kl. 12.00 og 14.00. Foredraget varer i omtrent 20 min. og er inkludert i billettprisen.

Vi tilbyr også foredrag, forestilling og VR-opplevelse for mindre og større grupper utenom museets ordinære åpningstider. Dette kan bestilles ved å sende en epost til oss på grinimuseet@mia.no. Les mer om våre omvisninger: https://mia.no/grinimuseet/gruppetilbud

Museet har ingen kafé, men selger kaffe, te, mineralvann og muffins/lefser som kan nytes på området utendørs.

I vår lille museumsbutikk er det mulig å kjøpe bøker om Grini fangeleir og andre verdenskrig samt postkort og enkelte andre produkter.

Les mer om historien til Grini fangeleir på våre nettsider: https://mia.no/grinimuseet

Museumstjenestens arbeid med Grini

Her kan du gå på oppdagelse i vår nyeste utstilling om kvinneavdelingen på Grini: https://mia.no/grinimuseet/utstilling-kvinnene-pa-grini-motstand-fangenskap-taushet

Gjennom året er det konserter, teaterforestillinger, foredrag og samtaler på museet. Følg med på vår nettside for å få med deg hva som skjer: https://mia.no/grinimuseet/kalender

Ønsker du å donere Grini-relaterte gjenstander, foto eller dokumenter til museet, send en epost med beskrivelse, og gjerne bilde av gjenstanden, til grinimuseet@mia.no.

Velkommen til Grinimuseet

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Tømmerruta

Rett øst for Oslo finner du Lillestrøm kommune, som er en av inngangene til områdene rundt Øyeren, hvor man finner opplevelser for store og små, både til lands og til vanns. Her er det godt med plass, lite trengsel og ingen store folkemengder. Veien mellom kulturminnene er kort og du kan bruke sykkel, tog eller båt. Området har store friluftsområder også hvor du kan ta med familien på tur, enten på dagstur eller ferie.

Som navnet tilsier ligger områdets stolte tømmerhistorie i bunnen for det man kan se og gjøre her i dag. Tømmerfløting og trelastindustri var en av Norges første bærende industrier; datidens olje – tømmeret– har spilt en avgjørende rolle for vekst og utvikling, både for områdene rundt Nordre Øyeren og for Norge.

Glomma var landets viktigste fløtingsvassdrag etter 1860 og kulturminnene Bingen lenser og Fetsund lenser vitner om denne storhetstida. Det autentiske tømmerfløtingsanlegget på Fetsund Lenser er unikt, også i verdenssammenheng og de enorme steinkarene på Bingen Lenser finnes bare her! Dette er ikke en fast rute du må følge. Tømmerrutas nettverk består bl.a. av koselige kafeer, bilhistorisk senter med amerikanske biler, fløtnings museum, alpakkavandring, hjortepark, og klatrepark som finnes rundt i området, og du kan nå mange av stedene med tog til Fetsund, Sørumsand, Strømmen eller Blaker. Fra Lillestrøm bussterminal kommer du deg lett videre til Rælingen for flere turområder

Ved Sagelva på Strømmen kan du besøke oppgangssaga og mølla i Mølleparken, i Lillestrøm serveres kaffe og vaffel i den gamle arbeiderboligen Lurkahuset ved bredden av Nitelva, ved Rælingen bygdetun fortelles historien om sagbruk og småindustri, i Gansvika kan et besøk i Gansbruket museum kombineres med et restaurantbesøk hos Gansvika restaurant. og på Sørumsand kan du reise tilbake i tid med museumsjernbanen Urskog-Hølandsbanen Tertitten, som tidligere fraktet tømmer.

I tillegg ligger Nord Europas største innlandsdelta her, og kan by på flotte naturopplevelser på angitte steder, i tillegg til at Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren har utstillinger og informasjon om dyrelivet i og rundt Øyeren. Det er flere merkede stier rundt om – her er det flotte turmuligheter enten du vil padle, gå eller sykle.

Gjennom tusenvis av år har Øyeren deltaet utviklet seg til hva det er i dag; Nord-Europas største innlandsdelta, et av landets flotteste naturreservat og et internasjonalt viktig ramsarområde. Den store betydningen området har for trekkfugl er bakgrunnen for Ramsarstatus som ble gitt i 1985.

Nordre Øyeren er et eldorado for naturopplevelser og rommer et stort artsmangfold, er bl.a. den innsjøen i landet med flest fiskeslag, hele 25! Området er rikt på vannbotanikk, amfibiearter og insekter.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Dyssegraven på Rødtangen

Dysse er en dansk betegnelse på megalitt- eller storsteinsgraver fra yngre steinalder. En dysse består av et gravkammer, omgitt av en rekke store randsteiner som vi ser på bildene. I Norge er megalittgraver svært sjeldne og de er et tegn på at dette kan være noe av den første bosettingen i Norge. Her er det funnet to tilsvarende dysser ganske nær hverandre som er blitt datert tilbake til 3630-3350 f.Kr. Det er gjort funn av ravperler noe som tyder på at de enten kom fra – eller samhandlet med andre samfunn på kontinentet. Dyssegraven ligger tett inntil den røde låven, inngang ved skiltet.

Hør mer om funnene og livet som artet seg i steinalderen i videoen.

Gravrøsene. Opp på åsen litt lengre mot Drammen ligger det flere gravrøyser fra bronsealderen. I eldre bronsealder ble den døde plassert i kisten fullt påkledd og med ulike gjenstander. Mennene fikk gjerne med seg bronsesverd, økser, dolker, kniver og smykkenåler. Kvinnene fikk med seg kniver og dolker, samt smykker som halsringer, armbånd og beltespenner. Røysenes beliggenhet kan tyde på at det var viktig for mennesker i bronsealderen både at røysene kunne ses fra sjøen og at sjøen kunne ses fra røysene.

Alle gravrøyser er fredet og det er ikke lovlig å ta eller flytte stein fra disse.

Magnor Glassverk

Velkommen til Magnor Glassverk

La familie og venner få oppleve glassblåserne i den glødende glasshytta. Dette er trolldom med ild og sand – verdens mest spennende kunsthåndverk!

Glassblåsing
Et besøk i glasshytta på Magnor Glassverk er en spennende opplevelse for både store og små. Her er det mulig å oppleve håndverket på nært hold, og se hvordan glassblåserne henter ut den flytende glassmassen fra ovnene, for så å forme den til vakre glassprodukter. Ekstra spennende blir det når man kan prøve å blåse glass selv, under veiledning av våre hyggelige glassblåsere. Sett sammen dine egne farger selv – og lag ditt helt eget glassprodukt fra Magnor!

Historisk sus
Magnor Glassverk ble grunnlagt i 1896, og det ligger derfor et historisk sus over håndverket som vi er stolte av og ønsker å ta vare på. Samtidig utvikler vi oss stadig med nye teknikker og ideer – noe som kan sees både i glasshytta og på produktene som selges. Dette ser man aller best gjennom Magnor Glassverks egen utstilling, hvor det er mulig å lese om glassverkets historie og sammenligne de nye produktene i butikken med gamle glassprodukter fra generasjoner tilbake.
Kanskje kjenner du igjen noen av de gamle glassteknikkene i våre nyeste kolleksjoner?

Besøk
Med beliggenhet midt i Skandinavia, – 3 km fra Magnor mot Sverige og 10 mil fra Oslo, ønskes dere hjertelig velkommen til Magnors glassrike! I sommerhalvåret og enkelte andre dager er det mulig å prøve seg som glassblåser. Har du spørsmål om åpningstider for glassblåsing e.l., ta kontakt med èn av butikkene eller besøk www.magnor.no.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Hvalstrand bad

De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene. På slutten av 1800-tallet fant en ut at lys og sol hadde positiv effekt og spesielt unge kvinner begynte å sole seg. Det ble mer akseptert å vise kropp og fra 1900 tallet ble det bygget mange bad rundt Oslofjorden.

I mellomkrigstiden ble det fart i badelivet slik vi kjenner det i dag: – Sjøbading som «fribading», altså der begge kjønn badet sammen skjøt fart i 1930-årene.

Hvalstrand bad ble etablert 7. juni 1934 på en eiendom utskilt fra gården Hval. Gårdens eier Wilhelm Roede og skipsreder Rudolf Olsen gikk sammen om å etablere et moderne badeanlegg med stupetårn og rutsjebane og en elegant restaurant.

Hvalstrand bad og Ingierstrand bad var de to viktigste, offentlig tilgjengelige badene på hver sin side av Oslofjorden fra mellomkrigstiden og i de første tiårene av etterkrigstiden. Det var satt opp dampbåt fra Oslo sentrum som kjørte skytteltrafikk gjennom hele sommersesongen.

Eksisterende offentlige bad ble mest brukt av velstående personer, som tok seg et bad for renslighetens og helsens skyld, mens vanlig folk badet i friluft. Dette var en tid der rekreasjon og idrett ble sett på som noe som ga livet mening og Oslos innbyggere ville ut av byen og til flott natur på søken etter «det gode fritidsliv» som et resultat av at folk flest hadde begynt å få mer fritid.

Etter hvert ble stedet ulønnsomt, kjøpt av Asker Kommune og stod og forfalt til det ble fredet og restaurert i 1997. Nå drives Hvalstrand Bad som restaurant i sommerhalvåret.