Kategori: Andre attraksjoner

Kongsvinger museum

I Øvrebyen, Kongsvingers gamleby, kan du se utstillingen Hjemland. Erik Werenskiold og Kongsvinger 1855-1905 og forfatter Levi Henriksens skrivestue. Utstillingen og skrivestua holder til i bygget Gyldenborg som ligger rett nedenfor Kongsvinger festning. Et steinkast unna finner du den 200 år gamle Aamodtgården, oppført av datidens magasinforvalter på festningen. Knappe 10 minutter med bil vil ta deg til Skinnarbøl skolemuseum.

Museet har utvidet åpningstid i sommersesongen og tar imot grupper ved forespørsel året rundt. Skoleklasser har gratis inngang både innenfor og utenfor ordinære åpningstider.
• Se åpningstider og priser

​​​​​​Anno's årskort er et genialt gavetips!
Med årskortet kan du besøke Anno-museene så mange ganger du vil. I tillegg til vanlige museumsbesøk, gjelder kortet på de fleste arrangementer hvor Anno selv er arrangør.
• Les mer og bestill her
 

Hjemland. Erik Werenskiold og Kongsvinger 1855-1905.
Erik Werenskiold (1855-1938) var en av Norges aller største kunstnere. Han vokste opp på Kongsvinger festning som kommandantsønn. Werenskiolds illustrasjoner av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og Snorres kongesagaer er for mange like kjente som fortellingene selv. Inspirasjonen til flere av karakterene og motivene fant han i hjemtraktene, og det hevdes at selveste Askeladden var fra Kongsvinger. 

Mot slutten av livet testamentere Werenskiold 21 bilder til Kongsvinger, noe som viser hans tilhørighet til stedet og dets betydning for ham. Likevel er koblingen mellom Erik Werenskiold og Kongsvinger i liten grad belyst, og ingen by har til nå tatt eierskap til kunstneren. 

HJEMLAND tar Werenskiold «hjem» til Kongsvinger og viser samtidig fram en spennende periode i byens og landets historie. I utstillingen blir Werenskiolds verk inngangsporten til en viktig periode i byens og regionens kulturhistorie. Utstillingen er delt inn i forskjellige tema som belyser et større identitets- og nasjonsbyggingsprosjekt hvor Werenskiold var en sentral strateg. 
 

Levi Henriksens skrivestue
Da Levi Henriksen slo gjennom som forfatter, ble han også kjent for skrivestua i «Elvis Presley Boulevard», et spøkefullt navn på en liten veistump på Granli, i utkanten av Kongsvinger. Skrivestua har nå gjenoppstått på Kongsvinger museum.

"Elvis Presley Boulevard" er en utstilling over Levi Henriksens forfatterskap og skrivemiljø, men også en faktisk skrivestue. Her arbeider Levi når han ikke er ute på turne med forfatterskapet eller bandet Babylon Badlands. Forfatteren har hentet mye inspirasjon fra sitt tidligere bosted Granli når han har konstruert sin fiktive bygd "Skogli", så kanskje gjenoppstår også noe av det litterære Skogli på museet? 

 

Historiske byvandringer
Kongsvinger museum tilbyr historiske byvandringer i Øvrebyen med hovedvekt på perioden fra 1855 til 1905.

Dette er Kongsvingers gullalder både i byutvikling, næringsutvikling og kulturell aktivitet. Mange kjente kulturpersonligheter bodde i byen og enda flere var på besøk. Vår hovedperson i vandringen er tidligere nevnte Erik Werenskiold (1855–1938), en av Norges største kunstnere. Miljøet i byen og området rundt hadde mye å si for utviklingen av hans kunst og samfunnsengasjement.

De historiske byvandringene begynner på Kongsvinger festning og ender opp på Kvinnemuseet. På vegen vil du lære om både byen og dens kulturpersonligheter.

Under sommeren har vi faste byvandringer. Utenom sommersesongen holder vi vandringer på bestilling HER.

Aamodtgården
Aamodtgården ved foten av Kongsvinger festning er et av byens eldste signalbygg.
Gården er en panelt tømmerbygning i empire-stil oppført i 1801. Opprinnelig var den kjent som Rynninggården, etter magasinforvalter Ole Roald Rynning som var byggherre og første eier. Dagens navn fikk gården etter familien Aamodt som kjøpte den i 1901. Eiendommen består av hovedbygningen i to etasjer, en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning og telthuset fra 1729, som opprinnelig tilhørte Kongsvinger festning.

I Aamodtgården har man bevart Harald og Nina Aamodts leilighet. Harald var sønn av Marie og Otto Aamodt, og levde mellom 1894 og 1968. I september 1922 giftet Harald og prestedatteren Nikoline "Nina" Grøndahl (1895-1951) seg. Like etter bryllupet gikk paret i gang med å innrede leiligheten. Interiøret som vi i dag ser i leiligheten har gjennomgått minimale endringer siden 1920-tallet.

Når du går gjennom døren til høyre ved trappen i annen etasje, er det som å trå over terskelen til en annen tid. Inne i gangen henger rittmesterens uniform, sabelen, frakken, spaserstokken, hattene som om han nettopp skulle ha kommet hjem etter en spasertur.
Aamodtgården huser i dag også Kongsvinger kunstforening og kontoret til Kongsvinger – Vinger historielag.

Skinnarbøl skolemuseum
Skinnarbøl skolemuseum ligger like ved hovedveien fra Kongsvinger til Austmarka, langs veiene mot Finnskogen og Sverige. Historielagene i Kongsvinger er vertskap på museet under somrene med kaffeservering og rikelig anledning til å mimre over gamle dagers skolegang gjennom pulter, plansjer, gjenstander og skolebilder.

Den gamle skolen på Skinnarbøl ble bygd som en av de første fastskolene i Vinger kommune i 1862. Skolen hadde to klasserom, ett for storskolen og ett for småskolen, og leilighet for læreren med to rom og kjøkken, alt i 1. etasje.

​​​​​​​Tilgjengelighet
Glomdalsmuseet kan besøkes med rullestol. Heis og HC-toaletter er tilgjengelig.

Street Art – Jessheim

Jessheim har forvandlet grå betong til levende uttrykk gjennom flere gatekunstprosjekter. Her er noen høydepunkter:

Henrik Bulls veg-undergang

Her finner du et imponerende 800 m² gatekunstverk malt av Eric Ness Christiansen sammen med Martin Whatson. Veggen, som viser bevegelse og byutvikling, speiler både det gamle og nye Jessheim Whatson bidro særlig med unike kalligrafiske sprayer i gråtoner

Spray‑prosjektets samarbeid

Martin Whatson og Eric Ness Christiansen sto sammen for et stort verk over gangveien ved stasjonen – synlig på begge sider av veien i Henrik Bulls vei

Storgata og Rådhusparken
I Storgata pryder en ny vegg i Gamlebyen (Gjensidigegården) laget av Steinar Caspari i samarbeid med illustratør Egil Nyhus – en fargerik feiring av byjubileet. I Rådhusparken setter «Kong Halvor» sammen med ungdommer fra Atlas deg på en levende mural–vegg, som en del av lokal kulturutvikling

 

Oppdag selv:

  • Ta deg en rusletur fra stasjonen via Henrik Bulls vei og oppdag det storslåtte verket der.
  • Spaser ned Storgata og innom Rådhusparken for nyere murale uttrykk.

Dette er et levende kulturløft som får Jessheim til å skinne som mer enn bare et trafikk-knutepunkt, det viser at gatekunst kan være både kraftfullt og inkluderende. 

Martin Whatson og Eric Ness Christiansen har gjort et fantastisk kunstverk sammen. For å se kunsten kan du enkelt ta buss eller tog til Jessheim togstasjon. Herfra går du over parkeringsplassen til Henrik Bulls Vei. Du kan se Whatson på begge sider av verket på hver sin side av veien. 
Les mer om Whatson her

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Minnelunden for de falne i Drøbak

Minnesmerket for de falne i Badeparken i Drøbak ble initiert av Forsvarsmuseet og Frogn historielag for å rette opp feil og mangler på eksisterende minnesmerker over falne personer fra Folloregionen under 2. verdenskrig. Arbeidet ble igangsatt av Frogn kommune. 

Minnesmerket regnes som en del av et tredje element i samspill med bysten til Oberst Birger Eriksen og ankeret til Blücher, som ble hentet opp fra fjorddypet i 1990 og anlagt rett ved. 

Minnesmerket er i bronse og har inskripsjoner på begge sider. Minnesmerket ble åpnet i 2018. 

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Nes kirkeruiner

I førkristen tid var det en offerplass her. Kirken ble bygd som en langkirke i romansk stil på 1100-tallet. Den ble satt i brann av svenskene under syvårs-krigen i 1566, men ble gjenreist og utvidet til korskirke i 1697. I 1854 brant kirken igjen ned, men på grunn av faren for leirras, ble den ikke bygget opp igjen.

Noe av inventaret i den gamle kirken ble reddet og befinner seg i dag i den nye Nes kirke fra 1860. Storslått utsikt til elvemøtet og Nesbygda.
I dag samles stadig flere mennesker til gudstjenester, konserter og bryllup på dette storslagne stedet.

Nes, eller Store Nes som det ble kalt i gamle dager, har fått sitt navn etter neset som dannes der Vorma og Glomma møtes. Nestangen er verdt et besøk i seg selv. Her finner du variert vegetasjon, vakkert kulturlandskap, minner etter store ras og ikke minst kirkeruinene, som riksantikvaren kalte den vakreste ruinen i Norge. Rundt kirken er det anlagt park, hvor det også er satt opp benker og bord for en hyggelig rast. Den gamle kirkestua som står her er flyttet hit fra Fenstad nord i bygda og var plassen der Norges første myntgravør kom fra. 

Fra E16 er det godt merket med skilt. Utenom vinterstid kan du på dagtid kjøre helt ned til ruinene hvor det også er anlagt parkeringsplass. På veien ned passerer du Ullershov gård med stolte tradisjoner gjennom mange hundre år.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Filtvet Fyr

Den første lykta på fyrstasjonen ble tent i 1840. Den var plassert i veggen på et privathus. Etter hvert økte skipstrafikken kraftig, og i 1877 sto det nye fyret ferdig. Fyrlykta var plassert i et karnapp i annen etasje, over fyrvokterboligen. Da fyret ble elektrisk i 1919, ble lykta flyttet opp i et nytt lyktehus, og siden den gangen har Filtvet fyr sett ut som i dag. Gjennom drøyt hundre år bodde det fyrvoktere her som sørget for at lyset aldri sluknet.

En av de mer kjente fyrvokterne var Thomas Neumann. Han kom hit i 1895, etter en lang karriere som skipper på flere seilskuter. Da var han allerede 68 år gammel, og dette skulle bli pensjonistjobben hans. Han flyttet inn i fyrvokterboligen sammen med kona Caroline. Så godt trivdes han, at han protesterte da fyrvesenet ville bytte ham ut i en alder av 82 år. Han argumenterte med at det ville bli vanskelig å få ny jobb, så gammel som han var blitt. Saken ble løst ved at han fikk en liten pensjon fra staten, noe som var temmelig uvanlig på den tiden.

Automatiseringen av norske fyr startet på 1980-tallet, og siden 1985 har det ikke bodd folk i Filtvet fyr. Men et fungerende fyr er det her fortsatt, nå i form av en betongsøyle i sjøkanten.

Fetsund lenser

Fetsund Lenser 

Autentisk fløtingsanlegg som byr på spennende historie med utstillinger både ute- og innendørs. Fløtingsanlegget er et nasjonalt tekniskindustrielt kulturminne. Ute på anlegget vil du også se hvilebrakker og arbeidsbåter som er i daglig drift.

I sommersesongen åpnes bryggekafeen med både spekemattallerken servert i stokkebåt, gjeddekake med hjemmelaget potetsalat, nystekt vaffel og forfriskninger. Utvidet åpningstid fredag og lørdag med alle rettigheter.

En koselig museumsbutikk med mange spennende gaver og interiør, smie, verksteder og lekepark. Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren med informasjon om naturen i Nord Europas største innlandsdelta.

Anlegget i vann er autentisk med 2,5 km flåteganger hvor du kan spasere og virkelig få naturen og kulturen tett på.

20 fredede bygninger – Omvisninger – Utleielokaler med konferansemuligheter – Arrangementer i sesongen – Utlån av redningsvester – Gang- og sykkelvei langs hele anlegget – Nord Europas største innlandsdelta – Fiskebrygge – Utegriller – Tre store gapahuker og grillplass – Lekepark og naturstiløype – Akvarier med fisk fra Øyeren – Utstoppet dyr fra området – Svært barnevennlige naturutstillinger – Gruppe og firmaarrangement – Matservering med alle rettigheter.

Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren

Et oppdagelsessenter for barn og unge med spennende utstillinger og aktiviteter, der de voksne også vil ha glede av utstillingene. Besøkssenteret er ett av seks autoriserte besøkssentre for våtmark i Norge. Området rundt besøkssenteret er naturskjønt, med Glomma som nærmeste nabo og flott utsikt mot deltaområdet i Nordre Øyeren naturreservat. Turområdet har gode muligheter for ulike aktiviteter, lek, piknik og rekreasjon.

Inne kan du se utstillinger fra lokal fauna og flora, og innimellom har vi temporære utstillinger med ulike temaer som du kan lese mer om her. En fin og rullestolvennlig turvei snor seg gjennom hele Fetsund lensers område. Besøkssenteret er gjort tilgjengelig for funksjonshemmede inne og ute. I Besøkssenteret finnes en koselig turkafe’ med nystekte vafler, kaffe, forfriskninger og is.

Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren har gratis inngang og er åpent hver lørdag og søndag i tillegg til alle skoleferier hele året.

Gratis inngang.

Følg oss gjerne på Instagram og Facebook. Mer info finner du på  mia.no/fetsundlenser/  og  mia.no/besokssentervatmark

Velkommen til oss!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Okkupasjonsmuseet en del av Eidsvoll Museum

Okkupasjonsmuseet viser en utstilling om hvordan starten av andre verdenskrig fortonte seg i Eidsvollstraktene, og videre om motstandsarbeid og dagliglivet under krigen.

Museet ligger på Eidsvoll bygdetun. Arbeidet med samlingene og utstillingen er gjort på dugnad av Eidsvoll forsvarsforening og ved store arrangementer er Eidsvoll forsvarsforening til stede for å vise rundt.

Okkupasjonsmuseet er åpent for omvisninger i bygdetunets åpningstider.

Ellers etter avtale.

 Ta kontakt med oss.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Roald Amundsens hjem Uranienborg

Uranienborg – Roald Amundsens hjem
På Svartskog kan du besøke Uranienborg – hjemmet til polarhelten Roald Amundsen. Huset står slik han etterlot det da han forsvant i isødet i 1928, og det gir deg et unikt innblikk i Amundsens liv og oppdagelser. 

Roald Amundsen var en av historiens fremste oppdagere. Livet hans inneholdt suksesser, nederlag, venner og uvenner. Han var en verdenskjendis, og en mester i å verne om privatlivets hemmeligheter.

I juni 1928 dro han ut for å søke etter et italiensk luftskip som var meldt savnet i isen nord for Svalbard. Han kom aldri tilbake, men han etterlot et hjem fullt av historier om livet han hadde levd og menneskene som hadde vært rundt ham.

I 20 år bodde Roald Amundsen i sitt hus Uranienborg på Svartskog. Da han forsvant etterlot han et hus stappfullt av fortellinger om livet han levde, menneskene han møtte og hemmelighetene han forsøkte å holde for seg selv.

Roald Amundsen kjøpte huset i 1908 og bodde her helt til han forlot huset for siste gang 16. juni 1928, da han forsvant under forsøket på å søke etter en savnet italiensk luftskipsekspedisjon.

Amundsens polarekspedisjoner var kostbare og han fikk etter hvert økonomiske problemer. I 1924 slo han seg konkurs, men to av hans finansielle støttespillere, Herman Gade og Don Pedro Christophersen, kjøpte Uranienborg og lot Amundsen bli boende. Etter Amundsens død ga de i 1933 eiendommen til Den norske stat, og siden 1934 har Uranienborg vært museum.

Les mer på MiA sine nettsider 

Gå ikke glipp av den virtuelle opplevelsen av museet på nett.

 

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Dynamitthistorien på Sætre

Fabrikken ble lagt til Sætre da Håøya fungerte som en naturlig skjerming som ville bidra til å redusere at en eksplosjon skulle spre seg og forårsake større skader. Det ble også bygget voller rundt fabrikken for å beskytte Sætre. I tillegg hadde Sætre flere andre fordeler som Tilgang på vannkraft, tilgang til sjøen for på skipe ut dynamitten og at den lå avsides fra de største tettstedene.

 

Fabrikken var en hjørnesteinsbedrift i Sætre; rundt to tredjedeler av befolkningen hadde sin inntekt derfra. Det ble bygd arbeiderboliger, forsamlingshus og skole og lokalsamfunnet vokste. Livet til arbeiderne på Engene dynamittfabrikk var tøft og risikofylt med fare for eksplosjoner og ulykker som det var flere av gjennom årene. Dynamittproduksjonen krevde nøyaktighet og presisjon. Arbeiderne hadde også risiko for forgiftning, helseproblemer på grunn av lange arbeidstimer og dårlig ventilerte arbeidsforhold som ga kroniske lidelser.

 

Hvordan dynamitt lages:

Den viktigste ingrediensen i dynamitt var nitroglyserin, en ekstremt eksplosiv væske. Nitroglyserin ble laget ved å blande glyserin med en sterk syreblanding, vanligvis salpetersyre og svovelsyre. Væske er svært ustabil og kan lett detonere ved støt, varme eller friksjon så arbeiderne måtte være forsiktige. Deretter måtte nitroglyserinen stabiliseres før det kunne brukes til å lage dynamitt. Dette ble gjort ved å blande med et porøst absorberende materiale, vanligvis kiselgur (et naturlig forekommende silikatmineral). Deretter ble dynamitten sent til «bakeriet» og blandet med andre stoffer til en tykkere masse som kunne formes til stenger eller annet ønsket form. Dynamitten ble vanligvis pakket inn i papp eller metalldeksel for å beskytte den under lagring og transport.

Etter at dynamitten var produsert, ble den nøye kontrollert ve å teste eksplosiviteten og stabiliteten, samt å sørge for at hver produksjonsbatch var ensartet.

 

På grunn av de farlige arbeidsforholdene, teknologiske utviklinger og endringer i markedet, ble det slutt på dynamittproduksjon i 1973 og produksjon av nitroglysering i 1976. Det ble produsert nitrocellulose frem til 1991, mens produksjon av dynamitt fortsatte ved anlegget på Gullhaug i Lier. Dynamittproduksjonen på Engene var et viktig bidrag til Norges industrielle utvikling, men også et symbol på de risikofylte arbeidsforholdene som preget tidens industri.

Soot-kanalen

Sootkanalen er en kanal for frakt av tømmer motstrøms slik at tømmeret kunne komme fra Eidskog til Høland, fra Mangenvassdraget(som ender opp i Sverige) og over i Haldenvassdraget.

Den nedre delen av kanalen følger grovt sett løpet til Skjølåa mellom sjøene Skjervangen (176 moh.) og Mortsjølungen (201 moh.) i Vestmarka i Eidskog gjennom Steintjenn (189 moh.). Denne delen utgjør Norges eldste sluseanlegg. Videre frakt av tømmeret skjedde med en kombinasjon av tømmerrenner og hestedrevet jernbane (Grasmobanen) til tømmeret nådde sjøen Setten i Setskog i Aurskog-Høland. Deler av tømmerrenna i Hvervselva er fortsatt synlig langs Fylkesvei 21.

Kanalen er bygd i tidsrommet fra 1847 til 1849 av til sammen 600 mann. Arbeidet ble ledet av Engebret Soot (1786–1859) som var fløtningsinpektør i Haldenvassdraget. Han utførte også flere andre store kanalarbeider og ble for dette tildelt Borgerdådsmedaljen i 1854. Kanalen, som ble åpnet 20. juli 1849, er 1,5 km lang og hadde opprinnelig 15 sluser. Ei sluse til ble bygd senere sånn at det nå er rester etter 16. Slusene er bygd av steinblokker fra elveleiet og ble tettet med rosentorv. Innvendig var de kledt med bord. Ingen av slusekamrene er like, men alle har samme volum. Kanalen var i drift fram til 1932. Toppåret var 1920 da 222 768 stokker passerte anlegget.