Rute nummer 1
Tid: ca. 1 time
På første tur går vi fra båthavna som ble bygget tidlig i 1920-årene og opp Fiskerkroken, mellom små trehus fra 1700- og 1800-tallet. Vi kommer da opp til torget, Drøbaks navle, som ble rustet opp i 1997 utformet av Arkitektfirmaet Snøhetta. Livet på Torget er preget av alt fra torghandel, kakelotteri, konserter og politisk virksomhet. Vestover, mot fjorden, ser vi til venstre Storgaten 1 (2), det store herskapshuset fra år 1800, som var Middelskole i mange år og før dette hotell. Det tilhørte skipsreder, trelasthandler og iseksportør samt nederlandsk konsul Henry Parr Samuelsen.
Bak den lille parken med statuen av fiskeren som trekker den berømte Drøbakstorsken, ligger «Tregaardens Julehus» (3) opprinnelig bedehus der det er julestemning hele året.
De neste husene er Julenissens Postkontor (4) og byens bibliotek (5). Biblioteket har et stiluttrykk fra slutten av 1700-tallet med Rokokkosvai på taket og utgangsdør mot torget i Loise-seize stil. Tidligere var begge bygningene skoler, og før dette privat hjem for handelsborgere med familie og tjenerskap.
Den store trelasthandlerboligen til høyre (5) kan stå som eksempel på hvordan 1700-tallsbyen Drøbak var bygd opp; et sentralt plassert borgerhus med mindre bebyggelse til arbeidsfolk, bjelkehuggere og matroser rundt. På 1800-tallet vet vi at trelasthandlerboligen omfattet en rekke bygninger. Foruten hovedbygningen var det drengestue, stall, grisehus og sjøboder; til sammen 12 bygninger. Bankløkka, den store åpne plassen mot kirken, var engløkke knyttet til denne eiendommen. Drøbaksfolket sier at Christian Magnus Falsen skrev utkast til grunnloven her. De to (okermalte) trebygningene mot øst på hver sin side av Torggata er begge velholdte handelshus fra 1700-tallet (6).
Kirkegaten med alleen ble hugget ned til storm av protester, og nyplantet i 2013, fører fram til stedets kirke fra 1776 (7). Tavlen over inngangsdøren forteller at hele bygningen er en gave fra Niels Carlsen og hans frue Martha Zachariasdatter. Det er den eneste kirken i Norge som er donert av en enkeltperson. Interiøret er meget interessant. Altertavlen har samme motiv som tavlen i Vår Frelsers Kirke i Oslo. En kuriositet å legge merke til er at kirkeuret bare har én viser.
En byste av Carlsen står i det lille parkanlegget like ved (8). Niels Carlsen (1734-1809) var en rik forretningsmann og en av landets største skipsredere på slutten av 1700-tallet. Han eide store deler av strandgrunnen i Drøbak og blant annet holmene der Oscarsborg festning nå ligger. Han var stedets mektigste borger og velgjører, og viste dette ved blant annet kirkedonasjonen. Inskripsjonene både over hovedinngangen og over inngangen fra nord sier mye om tidsånden. Familien Carlsens gravsted ligger opphøyet på kirkegården.
Ved kirken finner vi også inngangen til Badeparken, som har rikelig av svaberg, stier og strender for bading og promenader. I parken finner vi foruten restene etter strømbadet fra begynnelsen av 1900-tallet, bygningen som huset stedets varmtvannsbad (17). Her kunne man få romerbad, gytjebad og andre helsebringende bad. Her som andre steder langs kysten satset en på turismen etter at seilskutene hadde tapt terreng for dampen, og trelasthandelen og iseksporten var blitt ubetydelig.
Midt i parken finner vi en byste av oberst Birger Eriksen 9, som ga ordre om å åpne ild mot den tyske krysseren «Blücher» 9. april 1940. Obersten skuer mot Oscarsborg festning som senket krysseren i Drøbaksundet og forsinket okkupasjonen med ett døgn, slik at regjering og konge kunne unngå tysk fangenskap. Noen meter øst for kirken ligger en karakteristisk kvadratisk trebygning som også var en donasjon fra Carlsen-familien (10). Den heter «Drøbak Hospital», og en tavle over hovedinngangen (som er mot øst) forteller om giverens tanke med huset. Dette var byens første gamlehjem, og det er i dag eldresenter. Det ble fredet i 1923. Rett syd for Hospitalet finner vi nok en panelt 1800-tallsbygning (11). Dette var stedets første skole. Også dette er blitt gitt av Carlsen. Huset ble senere brukt som apotek, noe en kan se på fasaden og hagens smijernsport. Ved denne porten står en minnestein der Kong Haakon VII’s monogram og tallet 1905 kan skimtes.
Ferden går nordover Niels Carlsensgate, og vi ser et stort herskapshus ligge så å si på tvers av retningen langs veien (12). Dette var den opprinnelige Drøbak gård som Carlsen kjøpte rundt 1750 og bygde på til praktbolig. Det har tidligere stått flere bygninger i området, blant annet uthus. Gården ble etter Carlsens tid sorenskrivergård for sorenskriver Hans Petter Ellefsen. Bygningen kalles fremdeles «Skrivergården» og tilhører i dag Frelsesarmeen som driver barnehage og barnehjem. Det ble fredet i 1923.
Vi går så til høyre oppover Sorenskriver Ellefsens vei, og passerer på toppen det nåværende aldershjemmet «Grande» (13), en stor mursteinsbygning på venstre hånd. Vi går til venstre i rundkjøringen og ned Hagenbakken til det første krysset. Der går turen til høyre, ned trappene i Bentsebakken og ut på Sundbrygga.
Her får vi et godt overblikk mot Oscarsborg festning (14). Festningens innsats 9. april 1940 da den tyske eskadren som skulle ta Oslo ble stanset og forsinket, er en betydningsfull hendelse i norsk historie. Krysseren «Blücher» sank til slutt ved Askholmene, som vi kan skimte midt i skipsleia mot Oslo. Den militære aktiviteten på festningen ble nedlagt høsten 2002. Det er mulig å besøke den gamle festningen med fergen som går fra Sundbrygga. Festningen er nå åpen året rundt. Festningsmuseet er en hovedatraksjon i tillegg til sesongaktiviteter som opera, gallerier, kommandantens hus, diverse serveringssteder etc…
Vi går tilbake til Husvikveien og tar til høyre sørover. Murene og de store rødbrune uthusbygningene skjuler den vakre 1800-tallseiendommen Ringgården (15), med uthusbygninger, stasbolig, park og lysthus. Eiendommen og området rundt er igjen et eksempel på «bystrukturen» i Drøbak; handelsborgerens våningshus med uthusbygninger og mindre boliger for vanlige folk tett sammen i klynger rundt.
Noen hundre meter lengre framme finner vi på høyre side vis-a-vis Skrivergården, «Villa Parr» (16). Søren Parr eide stedet fra 1850 og han var en av de fremste eksportører av blokkis, norsk ferskvanns-is, som var en viktig næring i dette området fra ca. 1850 til første verdenskrig (1914–18). Isen ble skipet til Storbritannia og Holland. På gressmatta som ligger ned til vannet lå flere ishus og lager for blokkis med issklier, på rekke og rad. Ringer og fester for skute-fortøyninger ser vi ennå på knausene rundt.
Vi vandrer nå ned bakken til høyre og vi kommer ned til en offentlig strand som strekker seg helt til Båthavna. Langs stranden passerer vi Drøbaks Varmbad (17) hvor en kunne få gytjebad og massasje helt fra 1902. Verneforeningen Gamle Drøbak og Drøbak Kunstforening har utstillingslokaler her, og her er utstillinger året rundt. Vegg i vegg med Varmbadet lå strømbadet med både herre- og dameavdeling. Kun en liten del av det opprinnelige badeanlegget står igjen.
Videre sørover passerer vi «Park-kafeen» og Badeparkens «amfiteater» som brukes i underholdningssammenheng om sommeren. Når vi kommer over bakkekammen ser vi på høyre hånd en stor bygning i «sveitserstil», Universitetets marinbiologiske stasjon (18), bygget i 1894.
Vi kommer nå fram til småbåthavna. På venstre side er det en del murbygninger, hvor det tidligere har vært båtbyggeri, el-verk og kjemisk fabrikk/tapetfabrikk. I dag er bygningene gjort om til leiligheter. Den store trebygningen som ligger med fasaden mot havna, var et av maleren Christian Krohgs mange bosteder i Drøbak. Vi går videre sydover og finner «Skipperstuen» (19) et populært serveringssted som faktisk bærer sitt navn med rette; huset tilhørte i sin tid skuteskipper Søren Hagbarth Haagensen. Vi går så sørover gjennom båthavna tilbake til Turistinformasjonen (1).
Kilde: Verneforeningen Gamle Drøbak