Kategori: Turforslag

Hjellsåstårnet

Hjellåstårnet byr på en fantastisk utsikt, særlig mot vest og sør. Det ligger på 238 m høye Hjellsåsen, der det ene av to kartmålingstårn i Gaupesteinmarka kunne bestiges frem til 1980-tallet. Tårnlauget i Kråkstad Idrettslag har bygget et 12 meter høyt utsiktstårn som ble offisielt åpnet 10. juni 2017. Fra Hjellsåstårnet er det flott utsikt, og på godværsdager ser man bl.a. Norefjell, Tryvannstårnet og store deler av Follo.

Startstedet er P-plassen ved Granerud Skytebane i Kråkstad. Følg veiskilt mot Tomter fra rundkjøringen ved Ski storsenter, forbi Ski småflyplass over de store jordbruksslettene i Kråkstad. Etter 6,5 km fra Ski sentrum følges sideveien Vientjernveien i vel 800 meter, også skiltet Granerud Skytebane, til en stor P-plass og med bom videre.

God tur!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Turforslag Hurdal vest

http://hurdalinfo.no/pdf/turkartvest.pdf

• TURSTI FRA GJØDINGSÆTRA (6)
Fra parkeringsplass ved vegbom ovenfor Gjødingsætra er det ca 1 times gange til toppen. Skogsbilveg og tydelig merket skogssti, bratt.
I stedet for å ta den bratte stien opp kan du fortsette ca. 2 km videre på skogsbilveien til enden av Fjellsjøen. Her er det godt merket sti til Fjellsjøkampen gjennom interessant terreng, og en mindre bratt sti. Tar du så den bratte stien ned fra Fjellsjøkampen, får du en fin rundtur.
• TURSTI FRA HØVERSJØFLØYTA (1)
På skogsbilveg, etter hvert skogssti. Skiltet. Til toppen betydelig lengre enn fra Gjødingsætra, men noe slakere terreng. Beregnet gangtid: Ca 2 timer en veg.
Litt historikk:
Fjellsjøkampen var alt i 1885 ettertraktet som turmål. Fra Turistforeningens årbok fra denne tiden, kan vi lese følgende:”Fjeldsjøkampen i Hurdalen er en af landets videste udsigter. Den rager så høit op over omgivelserne, at man fra toppen har utsigt til Jotunfjeldene, fjeldene på rigsgrændsen i Østerdalen, Øieren og Christianiafjorden samt Thelemarks-fjeldene”. Artikkelen gir videre en detaljert beskrivelse av hvordan du kommer deg fra Christiania til Fjellsjøkampen.
På foreningens generalforsamling i 1885 ble det fremmet forslag om bygging av hytte på Fjellsjøkampen. Forslaget ble nedstemt til fordel for hytte på Skogadalsbøen i Jotunheimen. Det ble derimot bevilget 200 kr til opparbeidelse av en vei til Fjellsjøkampen.
Brannvernhytte på Fjellsjøkampen ble bygd i 1920, og denne var betjent av vaktmannskap hver sommer fram til 1948. Stedet er i dag markert med en infoplakat (ca. 500 m før du er ved utsiktstårnet på vei opp fra Gjødingssætra).
NGO bygde utsiktstårn på toppen i 1969 for arbeidet med kartoppmåling. Dette ble i 2006 erstattet av et nytt utsikstårn med sikteskiver (samarbeidsprosjekt mellom Hurdal Turlag og Hurdal kommune).
BJØRNÅSEN (825 m.o.h. Toten) (4)
På skogsbilveg fra Nordenga i Skrukkelia. Først ca. 2 km på Svartungsvegen. Ta så til høyre inn på Lusmyrveien og gå den til enden (ca. 2 km). Herfra er det blåmerket sti til Bjørnåsen. Ved stidele anbefales stien til venstre. På den måten når du toppen fra nord og får en fin tur over toppen tilbake til stidelet, og videre ned til Nordenga. (Turen på sti utgjør ca. 6 km.)
TIL GLASBERGET (3)
Fra vegbom ved Dalen i Skrukkelia, parkeringsmuligheter. Skogsbilveg i vel 2 km, med en del stigning til Osttjern. På merket skogssti bratt oppover mot Glasberget (ca 1 km). Her kan en se tydelige spor etter steinbruddet, hvor det ble hentet kvartsstein til glassproduksjonen ved Hurdal Glassverk.
LUSHAUGEN (812 m.o.h.) (2)
Fra Skrukkelivegen mot Lygna ca. 300 m før fylkesgrensa. Til venstre på skogsbilveg (bomvei) til Bustevollen (1 km). Videre på blåmerket sti opp til Lushaugen. Turen tilbake kan tas om Lushaughytta på umerket sti/skogsbilvei til Bustevollen. (Hele turen ca. 5. km)

Gml.HADELANDSVEGEN (Kjerkevegen) (5)
Merket sti fra Skabland (ved nordenden av Skrukkelisjøen). I skogsterreng forbi Lisætra til Svartbekksetrene ved Tommelsjøen. Herfra ned til Skimteflaten langs Svartbekken.(ca. 8 km)
Litt historikk:
I dag er det ikke så stor kontakt mellom Hurdal og Hadeland, men vi skal ikke så veldig mange tiårene tilbake før en del av de gamle forbindelsesvegene ble brukt. Den siste tida var det seterdrift som var den viktigste årsaken, men helt fram til 1841 var Skrukkelia en del av Gran Prestegjeld. Det var da Skrukkelia ble lagt til Hurdal at trafikken mellom Hurdal og Hadeland avtok.
Den gamle Hadelandsvegen, eller Kjerkevegen som den antagelig tidligere ble kalt, gikk om Lisetra, over Fuglåsen og Fuglåsvadet, forbi Svartbekksetrene til Tommelsjøoset og videre vestover om Grønsjøen, Risbakken, Malsjøen og Svera til Hanserud i Gran
Gml. SKRUKKELIVEGEN. (7)
Start fra Svartungsvegen ved oppkjøringen til Sørgården i Skrukkelia. Merket sti fra Sørgården forbi Hansebakken og Taraldseter mot Brattlia. Herfra videre forbi Embretseter til Silvifuturum. (ca. 9 km) 
Litt historikk:
Her snakker vi også om en gammel kjerkeveg. Før Svartedauen gikk kjerkevegen østover til Margaretakirken i Hurdalen. Etter gjenryddingen av Skrukkelia på begynnelsen av 1600-tallet, var Skrukkelia lagt til Hadeland. Bygslerne måtte fram til 1841 derfor søke øvrighet og prest på Gran. Senere ble igjen Gml. Skrukkelivegen en kjerkeveg ned til Hurdal.
ROGNSTADKOLLEN (640 m.o.h.) (10)
Ta Rognstavegen fra Hurdal Verk til hytteområdet ved Øvre Rognstad. Her starter merket sti til toppen. Ca 1 times gange i sterk stigning. Flott utsikt fra toppen.
BURÅSKOLLEN (564 m.o.h.) (14)
Parkering: På rv 180 mot Lygna er det skiltet til Silvifuturum. Her er det mulig å parkere.
Følg veien opp til Vulkanplassen. Her velges stien som holder svakt mot venstre og man kommer opp mot toppen fra vestsida. Fin utsikt over sjøen og bygda. (ca. 4 km tur/retur)
KNAISÆTRA (8)
På rv 180 mot Lygna er det merket Knaisætra og her ligger stor parkeringsplass. Du kan enten velge vegen oppover eller ta sørover langs elva et lite stykke. Her svinger stien brått mot høyre. Lengde ca. 2 km tur/retur.
(Se omtale av Knaisætra under severdigheter)

Litt historikk:
På 1600-tallet ble plassen ryddet første gang, og fikk navnet Berntstømte etter manen som ryddet. På 1700-tallet ble den overtatt som seter av Knaigårdene. Fram til ca.1930 var det inngjerdede enger helt ned til elva. Det er 16 hus på sætra, 7 størhus og 9 fjøs. Fra 1990 er husene restaurert og har igjen fått flistak. De eldste husene er sannsynligvis fra første halvdel av 1800-tallet. Seterdriften tok slutt i 1965.

Oldtidsveien i Asker

Oldtidsvei fra fjord til fjord.

Oldtidsveien kan man gå fra Gullaugkleiva i Lier til Slemmestad i Asker, og passer for både de som vil gå en kort runde og de som vil gå en heldagstur fra fjord til fjord!     

Ferdsel langs sentrale veifar har lenge vært viktig for å knytte kontaktnett og føre handel med nabobygder. Oldtidsveien er et veianlegg som kan føres svært langt tilbake i tid. Langs oldtidsveien kan du se kulturminner fra så langt tilbake som jernalderen (500 f.Kr. – 1050 e.Kr) til 1900-tallet, og deler av den sammenfaller med pilegrimsleden. Foruten spennende kulturminner går Oldtidsveien gjennom et spennende og variert ravinelandskap mellom Drammensfjorden og Oslofjorden.  

Her finner du en brosjyre som beskriver kulturminner og kulturmiljøer langs Oldtidsveien gjennom Røyken. 

På nettsidene til Røyken historielag finner du også en oversikt over kulturminner du finner langs strekningen. 

Delstrekning Mjøstråkk, Hurdal-Minnesund

Mjøstråkk er navnet på den 250 kilometer lange sykkelruta rundt Norges største innsjø, Mjøsa.
På to hjul rundt Mjøsa får du oppleve det vakre kulturlandskapet med duvende åkrer og grønne åser på nært hold. I tillegg sykler du forbi mange kjente og ukjente severdigheter som er verdt en stopp. Mjøstråkk er så mye mer enn en sykkeltur! 

En av delstrekningene som strekker seg på vestsiden av Mjøsa er etappen fra Hurdal til Minnesund 

En etappe som kan sammenfattes med rett opp – og rett ned! Fra Hurdalsjøen stiger det ganske jevnt i fire kilometer, opp Minneåsvegen gjennom skogen til Tisjøen. Etter en kort stund går det nedover igjen mot Mjøsa i en tilsvarende lang bakke. Vær forberedt på at denne bakken har flere krappe svinger, her gjelder det å ha kontroll på farten. Gode bremser er viktig! Nede ved Byrudsvegen er det to kun to flate kilometer til Minnesund.

Siden denne etappen er såpass kort, kan det for noen være aktuelt å ta avstikkeren fra Tisjøen opp til Mistberget, 663 moh. Dette er den nest høyeste toppen i Eidsvoll kommune. Like ved toppen er et branntårn man kan gå opp i, herfra er det fantastisk utover Romerike. Avstikkeren til Mistberget er 3,8 kilometer en vei, med motbakke hele veien.

Når du har kommet deg ned alle bakkene har du kun et par hundre meter ned til Smaragdgruvene – et perfekt sted å stoppe og ta kaffe og niste – og kanskje lete etter verdens mest sjeldne edelsten.

På vei ned til Minnesund rett ved bruene vil du finne Mjøssamlingene også – her kan du få historien om livet og båtene på Mjøsa.

For å komme ned til Eidsvoll stasjon kan du ta den korteste veien, 11 km, på vestsiden av Vorma, via Trondheimsveien og Eidsvollsveien på Nasjonal Sykkelrute 7. Velger du den noe mer kuperte og lengre veien (Fv177), 14 km, på østsiden av Vorma, slipper du i stor grad unna trafikkstøyen fra E6.

Historisk avstikker til Eidsvolls bygningen

På vei til Eidsvoll bygningen kan du velge å svinge innom Loftet gårdsbutikk – som tidligere er kåret til en av landets beste gårdsbutikker – og om du har litt ekstra krutt igjen i beina er det også muligheter for å svinge innom Eidsvoll 1814 for å få påfyll av historien som har formet vårt demokrati. Du kan også svinge innom Eidsvoll bygdetun på vei til Eidsvoll 1814.

Om du ikke er har fått nok utfordringer så kan du også svinge innom Interpadel og Høyt under Taker i Letohallen

Har du behov for en natt søvn før du reiser videre for at du har lyst til å oppleve mer av hva Eidsvoll har å tilby så ta en natt på Best Western Leto Arena slik at du er klar for neste etappe.

Ner informasjon finner du på Mjøstråkk sin egen nettside. Den inneholder alt du trenger av informasjon + kart. Gå til /mjøstråkk.no

Et innholdsrikt kart kan kjøpes for kr. 150,- på turistkontorene rundt Mjøsa, og noen av hotellene. Kartet inneholder informasjon om ruta, høydeprofilen, tips til overnatting, spisesteder og attraksjoner langs hele runden.

GPS-data for hele ruta kan du laste ned her:
– Last ned Mjøstråkk som en .GPX-fil 

Transport

Ønsker du å kombinere sykkelturen med en opplevelse med Mjøsas hvite svane, Skibladner kan du ta med sykkelen ombord. På grunn av begrenset plass er det lurt å bestille på forhånd. Send mail til Skibladner på skibladner@skibladner.no

Velger du å ankomme Mjøsområdet med tog kan du også ta med sykkel om bord i toget, da kan du sykle fra f.eks Eidsvoll stasjon og videre nordover om du ønsker. 

I vår region går Dovrebanen går fra Oslo S til Eidsvoll, Hamar, Brumunddal og Lillehammer. Det er begrenset med sykkelplasser ombord togene så husk å bestille dette på forhånd! Ring VY på 815 00 888.

Velkommen og god tur!

Informasjon fra Visit Greater Oslo 

Topptur til Jordbærhaugen i Lommedalen

Opplev den flotte naturen rundt Oslo – vi guider deg til steder hvor du har hele marka for "deg selv". Topptur til nord i Lommedalen. Bli med til Jordbærhaugen og opplev den flotteste utsikten over Lommedalen og ut gjennom Drøbaksundet. Vi lager bål og koser oss med lett mat og noe varmt å drikke i den kalde årstiden.

Ca  2t gange tur/retur fra bussholdeplass By i Lommedalen. 2 km småkupert vei, og ca 2 km jevn stigning til toppen på sti. Totalt ca 6 timers hiking tur. 

 

Oppmøte på Bykrysset i Lommedalen. Adkomst med egen bil/transport (gode parkeringsmuligheter) eller med rutebuss fra Oslo, som tar ca 1 time fra Oslo sentrum.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Viltkikking i Eventyrskogen med middag

Vilt-kikking i eventyrskogen og middag og bålprat hos gårdskjerringa Hanna

Velkommen til et stykke urørt natur i historiske omgivelser, kun 25 minutter fra Oslo.

Velkomst av Hanne på Rønningen gård. Vi blir møtt av Hanne som forteller litt om historien til stedet og folka. Hver får utdelt en baguett og vannflaske som vi tar med oss på turen ut i skogen. Tuen varer ca 4 timer, en kan tilpasses gruppen. 

Vi beveger oss ut i Hornimarka og eventyrskogen. Første stopp er ved Persbråten, en gammel husmannsplass. Vi går langs Urdselva oppover Urdsdalen. Elven har sitt utspring fra vannet Svartvann, som ligger noen km lengre oppe i dalen. Det er flere spennende fossefall å se underveis, disse er ekstra flotte etter mye nedbør. Det er en rik fauna i dette området elg og rådyr bor her  … Dvergspett, Vepsvåk og Vandrefalk er sjeldne fugler som holder til i området, og er vi heldige, kan vi få øye på disse,…smart å ha kameraet i nærheten.

Gammel skog, trange daler og bratte fjellskrenter er også noe som møter oss underveis på turen. Et stykke oppe i dalen kommer vi til flere plasser med en spennende historie. 

Vi tar en avstikker opp til Risfjellkastet, der er det gravminner (røyser) fra bronsealderen. Fra røysene går vi nordøstover til Risfjellets bratte styrtning, herfra er det prektig utsikt mot Kolsås, Sandvika og fjorden. Etter en pause her beveger vi oss nedover mot gården igjen.

Tilbake på gården vil gårdskjerringa Hanne guide dere inn i matsalen hvor et herlig måltid venter på oss. Bålprat, hyggelig sambær og oppsummering av turen. Middagen kan inntas i lavvoen, i låven eller i Jaktslottet.

Praktisk info:

Turen går i ulendt terreng så sko med grov såle er viktig. Fysisk krevende tur. Ha med liten tursekk.

Andre lettere turforslag:

Alt tur 2. Skuibakken historiefortelling med vandring til gården (ca 2 timer) Enkel tur

Alt tur 3. Historie fortelling, gravrøyser, oldtidsvei m.m. fuglesafari, eventyrskog, og naturfoto (ca 3 timer)

Alt tur 4. Naturfoto – Lyttetur i skogen/ fulgetitting (ca 3 timer)

 

Adkomst til/fra Oslo samme måte som ankomst; med minibuss, taxi eller buss til Skui og 2 km tur inn til gården

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Hektnerhøgåsen

Hektnerhøgåsen er en flott turdestinasjon på Romerike. Turen starter ved fotballbanen ved Espira barnehage i Nautåsvegen.

Følg bomveien oppover ca 300m. Her starter blåstien på venstre side. Følg sti skiltet Tristilen og Hektner høgåsen 2,3km. Turen går på blåmerkede stier inn til Huldreheim. I stikryssene følges stier merket Hektnerhøgåsen. Innsjekk er nede ved Huldreheim hytta.

Fra toppen følges blåsti merket Huldreheim ned til DNTs hytte Huldreheim ved Ramstadsjøen. Her er det fint med en rast og et bad. 

På Huldreheim var det tidligere et «jaktslott», se ruinene og oppslagstavle med Huldreheims historie. Mange kjente kulturpersonligheter fra Kristiania fiffen har besøkt stedet som Konsul William Duborgh kjøpte i 1893. Under krigen var det feriekoloni for barn på Huldreheim.

Fra Huldreheim fortsetter stien langs Ramstadsjøen, her følges blåmerket sti til Huldrekolonien (speiderhytte) og deretter til Smedstad. Bred sti fra Huldrekolonien, følg merking til Svarttjern/Smedstad. Etter 2.3 km ta til venstre på sti forbi Svarttjern og snart er du nede på bomveien igjen. Ta til høyre nedover bomveien.

Turen går stort sett på stier i variert skogsterreng, noe myrlendt og bløtt innimellom. Det er flere muligheter for alternative ruter/rundturer.

God tur!

 

Informasjon i samarbeid med Norges Bedriftsidrettsforbund  / Ti på Topp 

 

Seiersten skanse og Veisvingbatteriet – historisk naturperle

Høyt over fjorden nordøst for Drøbak ligger Seiersten skanse og Veisvingbatteriet, en del av forsvarsverket som ble etablert på slutten av 1900-tallet. Skansen er omkranset av edelløvskog og ligger hevet over terrenget. En kort spasertur gjennom skogen fra Skansen ligger Veisvingbatteriet som kan skilte med en av Drøbaks beste utsikter, både mot Oscarsborg og Håøya.

Fra Skansen man også velge å gå innover på stinettet i Seierstenmarka og til det populære turmålet Øvredammen.

Stien fra Skansen til Øvredammen er tilrettelagd, så her kan man også gå med barnevogn!

Ta med badetøy, Øvredammen er også et populært bademål.

Turfakta:

Hvordan komme seg dit: Med bil/sykkel til Follo museum eller buss til Seiersten eller Dyrløkke.

Turlengde: 1,5 km

Lokaltips: Nyt utsikten fra benken ved Veisvingbatteriet, en av Oslofjordens beste utsiktspunkt! 

Vandringer i Drøbak: Badehus og kunstnere

RUTE NR. 2: «Badehus og kunstnere»

Tid: ca. 1 time

Fra Turistinformasjonen (1) med Akvariet går vi først en tur ut på den lange Molo A, for  å se den flotte Oslofjorden, og nyte synet av store passasjerbåter og cruisebåter som går mellom Oslo og det store utland. På veien passerer vi en skulptur av tre vakre havfruer, et arbeid av billedkunstner og skulptør, Reidar Finsrud. På vei innover igjen, ser vi småhusbebyggelsen som omkranser den gamle fiskerstranda. (1750-1850). Turen går til høyre sørover langs Havnegata.

På den store plassen bak Turistinformasjonen har det vært virksomhet i flere hunder år. På 1700-tallet  tilhørte eiendommen Carlsenfamilien, og det var lasteplass for eksportvirksomhet av trelast til Holland, England og andre land i Europa. Senere var det salg av trelast, kull og koks, og dette ble avløst av et stort sandlager. Fram til 1974 sto det en stor treetasjes sjøbod på bryggekanten.

Videre sørover endrer gaten navn fra Havnegaten til Badehusgaten (20). Badehuset til Larsen lå her i gamle dager. Den smale maleriske gata fører forbi velholdte gamle trehus fra 17-1800 tallet. Et par mindre heldige prosjekter har kommet til, ellers er mye ved det vakre samme. Nr. 23 har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Nr. 18 og nr. 25 er rehabiliterte uten store forandringer. Det store røde huset nr. 28 i svingen ned mot Hamborgveien er vel verdt et studium. Dette er et svært gammelt hus med mye av sitt opprinnelige uttrykk intakt.

På bryggeområdet til høyre har det i tidligere tider vært både lastetomt og dampskipsbrygge; Hamborgs brygge (21). Her kan nå intet av det gamle spores, men som erstatning har vi fått gjestehavn, og en fin restaurant og hyggelig samlingssted i vannkanten. Hamborg-navnet finner vi på hus og veier i strøket. Husklynga til venstre, som ligger tett sammen vegg i vegg, og husene ellers i området innerst i bukta her, har stedsnavnet  «Filisterkroken» (22). Opprinnelsen til navnet er ukjent.

Langs stranda mot syd finner vi den gamle Tollboden som i dag tilhører Universitetet i Oslo (23). I gammel tid lå tollstedet på Sand over på den andre siden av fjorden. Etter som Drøbak fikk større og større betydning ble tollstedet flyttet over hit på begynnelsen av 1700-tallet. Drøbak tollsted var viktig ikke minst i forbudstiden (1916-26) med smugling av sprit og mye dramatikk i fjorden. Vi dreier skarpt til venstre ved Storgata 42 og vandrer opp Tollbodbakken og tar til høyre. Her mellom nr. 8 og nr. 3 begynner byens smaleste ferdselsåre; (24) Christian Krohgs vei. Her er husveggene så nær hverandre at en kan nå begge sider med hendene. Vi er på «Bråtan» der mange kunstmalere har vandret. Anton Thoresens vei er oppkalt etter Drøbaks egen populære lokale maler, som bodde i nr. 3 (25). Opp for nr. 7 kneiser huset til maleren Wilhelm Otto Peters (26). Vi går ned Petersbakken og svinger til venstre i Jørnsebakken ved nr. 16, og går oppover bakken.

Ved den gamle bygrensa går Jørnsebakken over til å hete Vestbyveien, som gradvis flater ut. Vi fortsetter bort til nr. 47, som er et restaurert hus i Sveitserstil (27).

Før vi tar til høyre ned Wilhelmsbakken, kan vi vandre 200 meter lengre fram på Vestbyveien for  å se på eiendommen «Maurbakken» nr. 54 med karnapper og et lite lysthus. Forfatteren Knut Hamsun bygde huset i 1905 (28). Enda litt lenger mot syd ligger badestrender og friområder på Torkildstranda og Skiphellebukta. Men vi skal denne gang ned Wilhelmsbakken til Johanne Dybwads vei. Det lave huset til venstre ved veikrysset tilhørte maleren Edvard Diriks (29). Opprinnelig var huset ei fiskerhytte med 2 små rom. Der bodde fisker Peder Klausen med kone og 9 barn. Diriks bodde der halve året, resten av tiden i Paris. I 1903 satt Gunnar Heiberg i stuen og skrev sitt mesterverk «Kjærligehetens Tragedie». Tegneren Olaf Gulbransson risset silhuetter av familien Diriks på stueveggen. Huset er blitt påbygd de senere år.

Der Johanne Dybwads vei slutter, ligger maleren Ludvig Skramstads store eiendom (30). Ved foten av Wilhelmsbakken ligger Sprostranda, som er en fin familiestrand (31). Vi vandrer videre nordover den idylliske Strandveien, og passerer nr. 3 som før het Obstfelders hus (32).

Vi er tilbake i Jørnsebakken og til venstre i krysset ligger maleren Olaf Holwechs hus og atelier (33). Nedenfor Holwechs hage ligger Los-stasjonen som i mange somre var tilholdssted for Christian Krohg. Han fant mange gode modeller til bildene sine i Drøbak, blant annet til losen i «Grumset farvann» (34). Det lange okermalte huset i bunnen av Jørnsebakken på høyre side nr. 2, er fra 1700-tallet, og er vel verdt et studium (35). Vi er atter i Storgata. Her ligger hotellet Reenskaug (36). Ved nr. 24 dreier vi til høyre inn i Tranga, en ferdselsåre som bærer sitt navn med rette.

Et stykke oppe i smuget passerer vi byens tidligere brannstasjon (37) med et høyt tårn for tørking av slanger (nr. 3). Den lange bygningen bak tårnet (Damveien 6) hadde i første etasje Drøbak Hjelpefengsel (38). Fengselet var kjent for ikke å være særlig utbruddsikkert. Til stor glede for hovedstadspressen og vittighetsbladene. Tranga munner ut i Osloveien. Vi dreier til venstre og går ned mot Torget og videre ned til Båthavna (1).

Skibladner D/S

Velkommen til Skibladner D/S

Skibladner har trafikkert Mjøsa siden 1856 og ble opprinnelig bygget som en forlengelse av Norges første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll i 1854. Skibladner var forbindelsen videre mellom Eidsvoll og Lillehammer. I  de senere årene er Skibladner blitt restaurert ved hjelp av midler fra Riksantikvaren og fremstår i dag som et flytende museum.

Skipet fikk tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke "Olavsrosa". Skipet har restaurant (1.plads Matsalon), kafeteria (2. plads Matsalon), herre-og damesalon.
Til fengende gladjazz, trekkspill eller klassisk konsert på dekk er Skibladner tilgjengelig for charterturer fra slutten av mai til midten av september.
Like berømt som selve skipet er den tradisjonelle meny ombord i 1. plads matsalong, nemlig laks og jordbær. Denne menyen har lange tradisjoner om bord, men det er selvfølgelig mulig å bestille andre retter. Skipet kan dekkes til 130 personer sittende til bords i de ulike salonger.

Etter flere års opphold på grunn av brobygging, seiler Skibladner igjen ned elven Vorma til Eidsvoll brygge. Bli med på en spektakulær seilas med passering av fire broer på veien nedover til grunnlovsbyen.

Ønsker du å kombinere med en tur til Eidsvol 1814 – går det rutebuss mellom Eidsvoll stasjon og Eidsvoll 1814 – sjekk ut ruter.no – buss nr. 430.

Du kan møte på bryggene og kjøpe billett fra billettør, eller reservere billetter på nett slik at du er sikker på å få plass. Les mer på Skibladners egen hjemmeside for rutetider og havner. https://www.skibladner.no

Velkommen til en nytelsesreise på verdens eldste hjuldamper!