Turer på egenhånd Arkiver

Villmarksruta-Nasjonal sykkelrute nr.9

Om Villmarksruta Elverum-Halden (355 km)
Nasjonal sykkelrute nr. 9, er kjent som Villmarksruta og den går fra Trondheim til Halden (eller omvendt). Sykkelruten går gjennom de østligste delene av Innlandet, Akershus og Østfold og ligger ofte tett til den svenske grensen. Hele ruta er ca 800 km lang. Ruta er ikke skiltet nord for Trysil og vi viser derfor kun den sørligste delen: Elverum-Halden.

Villmarksruta er en stor naturopplevelse som passer for sykkelvante voksne, eventuelt med sykkelvante ungdommer fra 13 – 14 år.
Ruta lever opp til sitt navn: den går for det meste gjennom områder dominert av skog og innsjøer. Dersom du ønsker å oppleve stillhet og lange strekninger som i praksis er uten biltrafikk, ja da er Villmarksruta noe for deg!

OBS! år det gjelder den nordlige delen av ruta så er det ikke noen større tettsteder underveis, og det kan være store avstander mellom matbutikker, serverings- og servicetilbud. Lengre sør tar løypa deg innom Ørje, og det er ikke lange avstikkeren til butikk og servering i Aremark. Men man bør stille godt forberedt på denne ruten, med tilstrekkelig utstyr og mat/drikke. Husk også å ta med ekstra slange, pumpe og noe verktøy for underveis.

PAKKETUR – Villmarksruta på 6 dager
Klikk her for å få en presentasjon av Villmarksruta!
Vi har laget et forslag for hvordan du kan sykle Villmarksruta Elverum-Halden på 6 dager. Du kan selv velge om du tar bilen til startpunktet eller om du benytter deg av offentlig transport. Mellom Halden og Elverum

Praktiske detaljer og info
Kart
Se digitalt kart og høydeprofil i appen Komoot
Se digitalt kart og høydeprofil i appen RideWithGPS
Se digitalt kart og høydeprofil i Google Maps (inkludert overnattingssteder)

Vanskelighetsgrad
Middels krevende pga større dagsetapper, men med mange lettsyklede partier underveis.

Stedsnavn
• Start: Elverum togstasjon | Mål: Halden sentrum
• Rute: Elverum – Hernes – Sørskogbygda – Gravberget – Velta – Fallsjøen – Røgden – Svullrya – Varalden – Skjærvangen – Rømsjøen – Ørje – Strømsfoss – Aspern – Halden

Avstander og stigning
• Distanse: 355 km
• Samlet stigning: Cirka 4 000 høydemeter stigning, med 300 – 700 høydemeter per dagsetappe. (Det er få virkelig bratte bakker.)

Underlag
• Cirka to tredjedeler asfalt
• En tredjedel grusvei. Noe varierende underlagskvalitet.

Biltrafikk
Varierende, men generelt lite biltrafikk. I den nordlige delen er det lange strekk som er nesten helt uten trafikk. Noe trafikk fra Skotterud sørover, og mellom Ørje og Fossby.

Skilting
• Ruta er skiltet som nasjonal sykkelrute og har burgunderfargede skilt med sykkel-logo og 9-tall.
• Det er noen få mangler i skiltingen. Det er derfor viktig å laste ned ruta på mobil eller GPS-tracker og husk å ta med kart.

Anbefalt sykkeltype
• Terrengsykkel med lavknastdekk, gravel-sykkel, eller hybridsykkel med litt brede dekk, 40 – 45 mm.
• Støtdemper er ikke påkrevet.

Lading av elsykkel
• Det er tildels svært langt mellom ladepunkter og Villmarksruta er mindre egnet for elsykler, særlig den nordlige delen.
• Enkle tiltak for å utvide rekkevidden på elsykkel kan være å sykle med redusert motorassistanse eller å ta med et ekstra batteri. Dette vil imidlertid påvirke vekten på bagasjen betydelig.
• Syklene kan lades hos overnattingsstedene.
• Det finnes i tillegg ladepunkter her:
– The Pluss – severdighet i Magnor og utendørs ladepunkt på Turistkontoret i Ørje

Offentlig transport
Det går tog til Elverum og til Halden. På streningen Halden-Oslo og Oslo-Hamar kan man forhåndsreservere plass til sykkelen. Dette er imidlertid ikke mulig på strekningen Hamar-Elverum. Reiser du utenom rushtiden vil det imidlertid ikke by på store problemer å få med sykkelen om bord toget.

Sykkelleie
Nærmeste sykkelutleie finner du på Hamar (Turistkontoret på Hamar) eller Lillehammer (Hafjell). Det er en togforbindelse fra Elverum til både Hamar og videre til Lillehammer. Det er også sykkelutleie i Ørje, om man velger å sykle deler av ruten.

Fra Ørje og sørover følger man Haldenkanalen og kan se en rekke kulturminner og oppslag fra den gang kanalen og båtene var en viktig transportåre både for folk og varer. Besøk gjerne slusene ved Ørje, Strømfoss (veldig kort avstikker) og Brekke (2 km avstikker). Kanalen brukes i dag mest til turisttrafikk med flere båter, og av mange padlere.

Bagasjetransport
Det er ingen bagasje transport tjeneste langs Villmarksruta.

Turbeskrivelse
Sykler du Villmarksruta, sykler du tett på naturen hele veien. Når du starter i Elverum, fører den første halvdelen av ruta gjennom Finnskogen. Her sykler du på brede grusveier og du passerer diverse innsjøer og tjern, vassdrag, store furumoer og en rekke åser på 4-600 meters høyde.

Det er et stort og relativt uberørt friluftseldorado, som preges av et fravær av bosetting. Her kan du sykle langt uten å møte noen og stillheten i disse skogene er påtagelig. I denne delen av Finnskogen finnes det en rekke bålplasser, enkle rasteplasser og gapahuker ved flere av tjernene langs ruta. På turkartene over Finnskogen vil du se at disse stedene er markert.

Den sørlige halvdelen av Villmarksruta går mer i kulturlandskap og gjennom en rekke grender og små tettsteder. Her er det også kortere mellom servicetilbudene. I Ørje er det for eksempel flere spisesteder og matbutikker, her finner man også den eneste sportsbutikken før man kommer til Halden.

Anbefalte dagsetapper
Nedenfor finner du dagsetappeforslag med beskrivelser for en pakketur med hotell/ hytteovernattinger:
• Villmarksruta dag 1: Elverum-Gravberget Gård
• Villmarskruta dag 2: Gravberget Gård – Finnskogtoppen
• Villmarksruta dag 3: Finnskogtoppen – Magnor
• Villmarksruta dag 4: Magnor – Rømskog
• Villmarksruta dag 5: Rømskog-Ørje
• Villmarksruta dag 6: Ørje-Halden

Mer info om severdigheter og overnattingsmuligheter:

Day 1 – 3 Les mer om Øst Norge
Day 4 – 5 Read more about Akershus
Day 5 – 6 Read more about Indre Østfold and the small towns Ørje and Strømsfoss that you pass
Day 7 Read more about Halden

Informasjon fra Visit Greater Oslo

Nordre Spro Kråkesølv Gruven

Gruven er et populært turmål blant lokalbefolknigen på vestsiden av Nesodden, rett nord for Nordre Spro brygge. Det er ca 1 km å gå fra bryggen til gruven. Gruven var i drift fra 1880-årene til etter første verdenskrig.

Gruven er en trang gang som går ca 30 meter innover i fjellet og ender i en mektig hall. Her har taket falt sammen, så idag er det lyst midt i hovedhulen. Kråkesølv, eller muskovitt som geologene kaller det, glitrer og lyser i veggene. Den vakre kyststien går igjennom Spro Havn forbi gruven, Diamantstranda og gamle isdammer og isdriftsanlegg.

Kyststien Holmen til Sætre

Fra Holmen, via Slemmestad til Sætre og Sandspollen

Kyststien fra Holmen er lett tilgjengelig med buss. Stikk gjerne innom Holmen Fjordhotell som ligger nydelig til nede ved vannet med brygge, strand og restaurant. Etter en drøy kilometer ligger Hvalstrand Bad som en perle ved fjorden. Dette badeanlegget går tilbake til 1934 og både stupetårnet og restaurantbygget er i tidstypisk funkisstil. Turveien fortsetter rundt Leangbukta forbi Thon Hotel Vettre og gjennom Løkenesskogen Naturreservat på stier og etterhvert på koselige småveier ut til Konglungen. Strandsitterhuset er det eldste huset på Konglungen. Bygningen ble flyttet hit fra Oust i Bærum og familien som bodde her hadde sin levevei av sjøen. Idag er huset museum og her kommer man inn og kan se hvordan familien levde. Innover odden går turveien ned til Spirebukta og videre forbi Løkenes Gård. Kråka Pub holder til på en gård og har åpen fredagspub. Her ligger også Wettre Bryggeri. Like etter Blakstad sykehus krysses utløpet av Asker-elva. Her har det vært saltproduksjon og første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Salt var viktig for å konservere mat før kjøleskapenes tid. Salt var også betalingsmiddel og ble brukt til å betale skatt. Tettstedet Vollen ligger idyllisk til helt nede ved fjorden. Her er det flere hyggelige spisesteder, fin badeplass, kajakkutleie og Oslofjordmuseet holder til her.

Turen går videre til Elnestangen. Her er det mulig å overnatte i DNT-hytta Sjåførboligen. Elnestangen naturreservat er et flott friluftsområde med masse stier og benker. Neste stopp er Sjøstrand; fra slutten av 1800-tallet til midten av 1920-tallet var Sjøstrandområdet et viktig lagrings- og eksportsted for naturis. I dag er det en populær strand. Siste strekning mot Slemmestad går på kupert sti gjennom skogen. En av pipene og de fire største siloene står igjen som minner fra sementperioden – de andre er revet for å fornye Slemmestad. Slemmestad er et sentralt sted for Oslo-feltet med rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid. Ved biblioteket finnes en økologisk kafé og Trilobox med utstilte fossiler, bergarter og mineraler. Ønsker man å utforske fossiler mer kan Fossildalen og området ved Slemmestad stadion anbefales. Det går rutebåt til Aker Brygge fra bryggen. På Odden ligger Portnerboligen (beboerne her var portner og oppasser for direktørboligen) og Grotten (bare til pynt – ble ledet vannledning hit for å skape illusjon av en vannkilde).

Stien videre er kupert, både opp og ned over Slemmestadåsen, og kan oppleves som noe krevende. Det er fin utsikt mot Nærsnes og rastebenker underveis. Stien går ned til Grundvig. Her anbefaler vi en liten avstikker ut på en langstrakt odde. Hiken er navnet på den smale bukta. For å unngå privat grunn ned mot Grundvikveien må vi følge øvre vei. Gå litt tilbake og opp "hytteveien" ved Hiken. Ved Moberg kommer du opp til en tidligere isdam fra ca 1860 tallet med rikt fugleliv. Gå videre gjennom skogen, eller stien langs Sundbyveien ned på Grundvikveien mot Graffstrandsa. Følg videre kyststi traseen til Nærsnes.

Flere steder er det skilt som forteller om is-dammer og hvordan is-eksporten foregikk på slutten av 1800-tallet. Propsen er en hyggelig liten strand og på Nærsnes kan man rusle på de koselige småveiene. For å unngå hovedveien går kyststien gjennom boligfelt og opp gjennom skogen – få med deg utsiktspunktet Flådda underveis.

Ved Ramton familiecamping er det overnatting, badeplass, golf og minigolf, brygge, svaberg og kiosk på sommeren. Høvikvollen er det neste koselige friområde og badestrand. Stien fortsetter forbi Fagertun badeplass til Båtstø – dette er en hyggelig liten plass med båthavn, badeplass og hvite hus. Det er koselige småveier på grus og asfalt, og ved Tittutåsen er det et fint utsiktspunkt med benk. Ved Åros går kyststien over høyden gjennom Ivers vei for å unngå den trafikkerte Hurumveien. Skogsborg friområde har store gressområder, strand og kajakkutleie. Her var det feriehjem for industriarbeidere i Slemmestad. Turen fortsetter mot Beston badeplass. Derfra er det ikke langt til Sætre – her finner du bystrand, flere spisesteder og bussterminal.

Rundturen langs Sandspollen starter på gang- og sykkelvei ut av Sætre og fortsetter på småvei over Engene. Her lå Engene dynamittfabrikk fra 1876 til 1976. Produksjon av nitroglycerin ga arbeiderne hodepine, som etterhvert gikk over. Gjennom ferien var det ikke uvanlig at de la en bit nitroglycerin i hattebremmen for å unngå ny tilvenning etter ferien. Den gamle fabrikken er ikke tilgjengelig for publikum. Fortsett på småveier forbi gårdstun, Kongsdelene kirke og flere småvann. Der Verpenveien går over i sti blir det mer kupert. Kyststien rundt Sandspollen passerer mange fine badeplasser, utsiktspunkt og er til tider veldig kupert – særlig rundt Kinnartangen. Den går forbi historiske plasser – slik som Nesset batteri og Færgestad. Fjorden har gjennom tidene bundet sammen begge sider av fjorden og den tøffe Fergekvinnen Jacobine fraktet los, legen, presten og skolebarn over fjorden i all slags vær – storm og lyn. Her er det info om undervannsmuren som ble bygget i 1879 for å sperre for båttrafikk og sørge for at båter på vei inn fjorden måtte passere foran Oscarsborg festnings kanoner. Muren er 1500 meter lang, og kalles også Jetéen.

Turen returnerer tilbake til Sætre samme vei, eller du kan overnatte i feriehus på Wærpen Gård og forlenge turen med en feriedag.

Veien hit:

Buss. Buss til Holmen og Sætre. Sjekk entur.no

Turen er utarbeidet av Visit Greater Oslo for et kulturarvprosjekt støttet av Akershus fylkeskommune.

KLIKK DEG INN PÅ KARTET NEDENFOR FOR Å SE HELE RUTEN MED INTERESSEPUNKTER I KARTET:

Hjellsåstårnet

Hjellåstårnet byr på en fantastisk utsikt, særlig mot vest og sør. Det ligger på 238 m høye Hjellsåsen, der det ene av to kartmålingstårn i Gaupesteinmarka kunne bestiges frem til 1980-tallet. Tårnlauget i Kråkstad Idrettslag har bygget et 12 meter høyt utsiktstårn som ble offisielt åpnet 10. juni 2017. Fra Hjellsåstårnet er det flott utsikt, og på godværsdager ser man bl.a. Norefjell, Tryvannstårnet og store deler av Follo.

Startstedet er P-plassen ved Granerud Skytebane i Kråkstad. Følg veiskilt mot Tomter fra rundkjøringen ved Ski storsenter, forbi Ski småflyplass over de store jordbruksslettene i Kråkstad. Etter 6,5 km fra Ski sentrum følges sideveien Vientjernveien i vel 800 meter, også skiltet Granerud Skytebane, til en stor P-plass og med bom videre.

God tur!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Turforslag Hurdal vest

http://hurdalinfo.no/pdf/turkartvest.pdf

• TURSTI FRA GJØDINGSÆTRA (6)
Fra parkeringsplass ved vegbom ovenfor Gjødingsætra er det ca 1 times gange til toppen. Skogsbilveg og tydelig merket skogssti, bratt.
I stedet for å ta den bratte stien opp kan du fortsette ca. 2 km videre på skogsbilveien til enden av Fjellsjøen. Her er det godt merket sti til Fjellsjøkampen gjennom interessant terreng, og en mindre bratt sti. Tar du så den bratte stien ned fra Fjellsjøkampen, får du en fin rundtur.
• TURSTI FRA HØVERSJØFLØYTA (1)
På skogsbilveg, etter hvert skogssti. Skiltet. Til toppen betydelig lengre enn fra Gjødingsætra, men noe slakere terreng. Beregnet gangtid: Ca 2 timer en veg.
Litt historikk:
Fjellsjøkampen var alt i 1885 ettertraktet som turmål. Fra Turistforeningens årbok fra denne tiden, kan vi lese følgende:”Fjeldsjøkampen i Hurdalen er en af landets videste udsigter. Den rager så høit op over omgivelserne, at man fra toppen har utsigt til Jotunfjeldene, fjeldene på rigsgrændsen i Østerdalen, Øieren og Christianiafjorden samt Thelemarks-fjeldene”. Artikkelen gir videre en detaljert beskrivelse av hvordan du kommer deg fra Christiania til Fjellsjøkampen.
På foreningens generalforsamling i 1885 ble det fremmet forslag om bygging av hytte på Fjellsjøkampen. Forslaget ble nedstemt til fordel for hytte på Skogadalsbøen i Jotunheimen. Det ble derimot bevilget 200 kr til opparbeidelse av en vei til Fjellsjøkampen.
Brannvernhytte på Fjellsjøkampen ble bygd i 1920, og denne var betjent av vaktmannskap hver sommer fram til 1948. Stedet er i dag markert med en infoplakat (ca. 500 m før du er ved utsiktstårnet på vei opp fra Gjødingssætra).
NGO bygde utsiktstårn på toppen i 1969 for arbeidet med kartoppmåling. Dette ble i 2006 erstattet av et nytt utsikstårn med sikteskiver (samarbeidsprosjekt mellom Hurdal Turlag og Hurdal kommune).
BJØRNÅSEN (825 m.o.h. Toten) (4)
På skogsbilveg fra Nordenga i Skrukkelia. Først ca. 2 km på Svartungsvegen. Ta så til høyre inn på Lusmyrveien og gå den til enden (ca. 2 km). Herfra er det blåmerket sti til Bjørnåsen. Ved stidele anbefales stien til venstre. På den måten når du toppen fra nord og får en fin tur over toppen tilbake til stidelet, og videre ned til Nordenga. (Turen på sti utgjør ca. 6 km.)
TIL GLASBERGET (3)
Fra vegbom ved Dalen i Skrukkelia, parkeringsmuligheter. Skogsbilveg i vel 2 km, med en del stigning til Osttjern. På merket skogssti bratt oppover mot Glasberget (ca 1 km). Her kan en se tydelige spor etter steinbruddet, hvor det ble hentet kvartsstein til glassproduksjonen ved Hurdal Glassverk.
LUSHAUGEN (812 m.o.h.) (2)
Fra Skrukkelivegen mot Lygna ca. 300 m før fylkesgrensa. Til venstre på skogsbilveg (bomvei) til Bustevollen (1 km). Videre på blåmerket sti opp til Lushaugen. Turen tilbake kan tas om Lushaughytta på umerket sti/skogsbilvei til Bustevollen. (Hele turen ca. 5. km)

Gml.HADELANDSVEGEN (Kjerkevegen) (5)
Merket sti fra Skabland (ved nordenden av Skrukkelisjøen). I skogsterreng forbi Lisætra til Svartbekksetrene ved Tommelsjøen. Herfra ned til Skimteflaten langs Svartbekken.(ca. 8 km)
Litt historikk:
I dag er det ikke så stor kontakt mellom Hurdal og Hadeland, men vi skal ikke så veldig mange tiårene tilbake før en del av de gamle forbindelsesvegene ble brukt. Den siste tida var det seterdrift som var den viktigste årsaken, men helt fram til 1841 var Skrukkelia en del av Gran Prestegjeld. Det var da Skrukkelia ble lagt til Hurdal at trafikken mellom Hurdal og Hadeland avtok.
Den gamle Hadelandsvegen, eller Kjerkevegen som den antagelig tidligere ble kalt, gikk om Lisetra, over Fuglåsen og Fuglåsvadet, forbi Svartbekksetrene til Tommelsjøoset og videre vestover om Grønsjøen, Risbakken, Malsjøen og Svera til Hanserud i Gran
Gml. SKRUKKELIVEGEN. (7)
Start fra Svartungsvegen ved oppkjøringen til Sørgården i Skrukkelia. Merket sti fra Sørgården forbi Hansebakken og Taraldseter mot Brattlia. Herfra videre forbi Embretseter til Silvifuturum. (ca. 9 km)
Litt historikk:
Her snakker vi også om en gammel kjerkeveg. Før Svartedauen gikk kjerkevegen østover til Margaretakirken i Hurdalen. Etter gjenryddingen av Skrukkelia på begynnelsen av 1600-tallet, var Skrukkelia lagt til Hadeland. Bygslerne måtte fram til 1841 derfor søke øvrighet og prest på Gran. Senere ble igjen Gml. Skrukkelivegen en kjerkeveg ned til Hurdal.
ROGNSTADKOLLEN (640 m.o.h.) (10)
Ta Rognstavegen fra Hurdal Verk til hytteområdet ved Øvre Rognstad. Her starter merket sti til toppen. Ca 1 times gange i sterk stigning. Flott utsikt fra toppen.
BURÅSKOLLEN (564 m.o.h.) (14)
Parkering: På rv 180 mot Lygna er det skiltet til Silvifuturum. Her er det mulig å parkere.
Følg veien opp til Vulkanplassen. Her velges stien som holder svakt mot venstre og man kommer opp mot toppen fra vestsida. Fin utsikt over sjøen og bygda. (ca. 4 km tur/retur)
KNAISÆTRA (8)
På rv 180 mot Lygna er det merket Knaisætra og her ligger stor parkeringsplass. Du kan enten velge vegen oppover eller ta sørover langs elva et lite stykke. Her svinger stien brått mot høyre. Lengde ca. 2 km tur/retur.
(Se omtale av Knaisætra under severdigheter)

Litt historikk:
På 1600-tallet ble plassen ryddet første gang, og fikk navnet Berntstømte etter manen som ryddet. På 1700-tallet ble den overtatt som seter av Knaigårdene. Fram til ca.1930 var det inngjerdede enger helt ned til elva. Det er 16 hus på sætra, 7 størhus og 9 fjøs. Fra 1990 er husene restaurert og har igjen fått flistak. De eldste husene er sannsynligvis fra første halvdel av 1800-tallet. Seterdriften tok slutt i 1965.

Seiersten skanse og Veisvingbatteriet – historisk naturperle

Høyt over fjorden nordøst for Drøbak ligger Seiersten skanse og Veisvingbatteriet, en del av forsvarsverket som ble etablert på slutten av 1900-tallet. Skansen er omkranset av edelløvskog og ligger hevet over terrenget. En kort spasertur gjennom skogen fra Skansen ligger Veisvingbatteriet som kan skilte med en av Drøbaks beste utsikter, både mot Oscarsborg og Håøya.

Fra Skansen man også velge å gå innover på stinettet i Seierstenmarka og til det populære turmålet Øvredammen.

Stien fra Skansen til Øvredammen er tilrettelagd, så her kan man også gå med barnevogn!

Ta med badetøy, Øvredammen er også et populært bademål.

Turfakta:

Hvordan komme seg dit: Med bil/sykkel til Follo museum eller buss til Seiersten eller Dyrløkke.

Turlengde: 1,5 km

Lokaltips: Nyt utsikten fra benken ved Veisvingbatteriet, en av Oslofjordens beste utsiktspunkt!

Vandringer i Drøbak: Badehus og kunstnere

RUTE NR. 2: «Badehus og kunstnere»

Tid: ca. 1 time

Fra Turistinformasjonen (1) med Akvariet går vi først en tur ut på den lange Molo A, for å se den flotte Oslofjorden, og nyte synet av store passasjerbåter og cruisebåter som går mellom Oslo og det store utland. På veien passerer vi en skulptur av tre vakre havfruer, et arbeid av billedkunstner og skulptør, Reidar Finsrud. På vei innover igjen, ser vi småhusbebyggelsen som omkranser den gamle fiskerstranda. (1750-1850). Turen går til høyre sørover langs Havnegata.

På den store plassen bak Turistinformasjonen har det vært virksomhet i flere hunder år. På 1700-tallet tilhørte eiendommen Carlsenfamilien, og det var lasteplass for eksportvirksomhet av trelast til Holland, England og andre land i Europa. Senere var det salg av trelast, kull og koks, og dette ble avløst av et stort sandlager. Fram til 1974 sto det en stor treetasjes sjøbod på bryggekanten.

Videre sørover endrer gaten navn fra Havnegaten til Badehusgaten (20). Badehuset til Larsen lå her i gamle dager. Den smale maleriske gata fører forbi velholdte gamle trehus fra 17-1800 tallet. Et par mindre heldige prosjekter har kommet til, ellers er mye ved det vakre samme. Nr. 23 har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Nr. 18 og nr. 25 er rehabiliterte uten store forandringer. Det store røde huset nr. 28 i svingen ned mot Hamborgveien er vel verdt et studium. Dette er et svært gammelt hus med mye av sitt opprinnelige uttrykk intakt.

På bryggeområdet til høyre har det i tidligere tider vært både lastetomt og dampskipsbrygge; Hamborgs brygge (21). Her kan nå intet av det gamle spores, men som erstatning har vi fått gjestehavn, og en fin restaurant og hyggelig samlingssted i vannkanten. Hamborg-navnet finner vi på hus og veier i strøket. Husklynga til venstre, som ligger tett sammen vegg i vegg, og husene ellers i området innerst i bukta her, har stedsnavnet «Filisterkroken» (22). Opprinnelsen til navnet er ukjent.

Langs stranda mot syd finner vi den gamle Tollboden som i dag tilhører Universitetet i Oslo (23). I gammel tid lå tollstedet på Sand over på den andre siden av fjorden. Etter som Drøbak fikk større og større betydning ble tollstedet flyttet over hit på begynnelsen av 1700-tallet. Drøbak tollsted var viktig ikke minst i forbudstiden (1916-26) med smugling av sprit og mye dramatikk i fjorden. Vi dreier skarpt til venstre ved Storgata 42 og vandrer opp Tollbodbakken og tar til høyre. Her mellom nr. 8 og nr. 3 begynner byens smaleste ferdselsåre; (24) Christian Krohgs vei. Her er husveggene så nær hverandre at en kan nå begge sider med hendene. Vi er på «Bråtan» der mange kunstmalere har vandret. Anton Thoresens vei er oppkalt etter Drøbaks egen populære lokale maler, som bodde i nr. 3 (25). Opp for nr. 7 kneiser huset til maleren Wilhelm Otto Peters (26). Vi går ned Petersbakken og svinger til venstre i Jørnsebakken ved nr. 16, og går oppover bakken.

Ved den gamle bygrensa går Jørnsebakken over til å hete Vestbyveien, som gradvis flater ut. Vi fortsetter bort til nr. 47, som er et restaurert hus i Sveitserstil (27).

Før vi tar til høyre ned Wilhelmsbakken, kan vi vandre 200 meter lengre fram på Vestbyveien for å se på eiendommen «Maurbakken» nr. 54 med karnapper og et lite lysthus. Forfatteren Knut Hamsun bygde huset i 1905 (28). Enda litt lenger mot syd ligger badestrender og friområder på Torkildstranda og Skiphellebukta. Men vi skal denne gang ned Wilhelmsbakken til Johanne Dybwads vei. Det lave huset til venstre ved veikrysset tilhørte maleren Edvard Diriks (29). Opprinnelig var huset ei fiskerhytte med 2 små rom. Der bodde fisker Peder Klausen med kone og 9 barn. Diriks bodde der halve året, resten av tiden i Paris. I 1903 satt Gunnar Heiberg i stuen og skrev sitt mesterverk «Kjærligehetens Tragedie». Tegneren Olaf Gulbransson risset silhuetter av familien Diriks på stueveggen. Huset er blitt påbygd de senere år.

Der Johanne Dybwads vei slutter, ligger maleren Ludvig Skramstads store eiendom (30). Ved foten av Wilhelmsbakken ligger Sprostranda, som er en fin familiestrand (31). Vi vandrer videre nordover den idylliske Strandveien, og passerer nr. 3 som før het Obstfelders hus (32).

Vi er tilbake i Jørnsebakken og til venstre i krysset ligger maleren Olaf Holwechs hus og atelier (33). Nedenfor Holwechs hage ligger Los-stasjonen som i mange somre var tilholdssted for Christian Krohg. Han fant mange gode modeller til bildene sine i Drøbak, blant annet til losen i «Grumset farvann» (34). Det lange okermalte huset i bunnen av Jørnsebakken på høyre side nr. 2, er fra 1700-tallet, og er vel verdt et studium (35). Vi er atter i Storgata. Her ligger hotellet Reenskaug (36). Ved nr. 24 dreier vi til høyre inn i Tranga, en ferdselsåre som bærer sitt navn med rette.

Et stykke oppe i smuget passerer vi byens tidligere brannstasjon (37) med et høyt tårn for tørking av slanger (nr. 3). Den lange bygningen bak tårnet (Damveien 6) hadde i første etasje Drøbak Hjelpefengsel (38). Fengselet var kjent for ikke å være særlig utbruddsikkert. Til stor glede for hovedstadspressen og vittighetsbladene. Tranga munner ut i Osloveien. Vi dreier til venstre og går ned mot Torget og videre ned til Båthavna (1).

Nipkollen i Nannestad

Nipkollen ligger 544 meter over havet i Nannestad kommune, på toppen er det utsikt mot nord og vest. Det er blåmerket sti helt opp til toppen, kan være litt langt mellom merkingen enkelte steder. De første 2 km er det jevn stigning og du går på god sti hele veien.

For å komme dit ta E16 mot Gardermoen og Hønefoss, ta av mot Maura og kjør gjennom Maura og opp mot Nordåsen, sving inn ved Rema1000 og Esso. Etter 1.5 km er det en rundkjøring (snuplass for bussen), ta til høyre i rundkjøringen der finner du en liten parkeringsplass på toppen av Holkebylia. Kan være et godt tips å taste inn Kløvberget Terrasse på GPSen.

Etter å ha parkert, gå tilbake til rundkjøringen og følg veien 50 m tilbake nedover, turen starter i skogkanten på høyre side. Du ser et skilt til Nipkollen, som er inne i skogen ved siden av bolighusene der.

Du vil ikke angre på høydemeterne når du når toppen, det betaler seg i form av en fantastisk utsikt!

Kyststien Bjerkåsholmen – Nærsnes

Vi begynner turen på Bjerkåsholmen. Bukta i sydøst heter Tåjebukta. Her der det en fin badeplass. For øvrig er området svært interessant rent geologisk med en fjellgrunn som ble dannet for omkring 500 millioner år siden.

Vi følger Eternitveien tilbake til Slemmestadveien. Kyststien fortsetter sydover på en gang- og sykkelvei som går paralellt med Slemmestadveien. Vi svinger til ventstre inn Vaterlandsveien og følger denne til det gamle sentrum i Slemmestad. Fra torget fortsetter vi sydover og forlater biltrafikken for en stund. Geologien i dette området er spesiell. Kontakt bibiloteket i Slemmestad for mer info og kjøp av bøker om emnet.

Det kommer nå en del bratt og ulendt terreng. Men først må vi opp en trapp. På toppen av Kirkerudfjellet finner vi kyststibenken. Herfra er det glimrende utsikt både utover og innover fjorden. Over bakketoppen i vest skimter vi begyggelsen på det lille gårdsbruket Kirkerud. Vi forstsetter i nedre kanten av de bratte jordene på Kirkerud og etter en bratt nedstigning er vi nede ved fjorden.

Her nede i bunnen av bakken anefaler vi en liten avstikker til venstre fra kyststien. Vi kommer da ut på en langstrakt odde. Hiken er navnet på den smale bukta. Av hensyn til privat grunn må man nå følge øvre vei og unngå å gå ned i Grundvikveien. Gå litt tilbake og opp "hytteveien" ved Hiken. Ved Moberg kommer du opp til en tidligere isdam fra ca 1860 tallet med rikt fugleliv. Derfra kan en gå gjennom skogen, eller langs sti inntil veien – og komme ned på Grundvikveien, derfra gå ned til traseen for kyststien mot Nærsnes med båtslipp og båthavn på venstre side. Her lå det lille småbruket Nordstranda på 1800 tallet.

Vi forlater nå bilveien for en stund. Samtidig forlater vi eidendommen Morberg og kommer inn på eiendommen Nordre Nærsnes. Her går stien på toppen av demningen til en liten kunstig isdam. Like før vi kommer frem til anlegget til Røyken seilforening kommer vi inn på eiendommen Søndre Nærsnes. Dette er den største av de to Nærsnesgårdene. Strandområdene på Odden og inne i bukta som vi har foran oss disponeres i dag av Røyken kommune som friareal. Fra 1850 var denne bukta hovedbase for Røyken iseksport. Vi krysser veien. Det røde huset i veikanten kalles Spisebrakka fordi det var isarbeidernes spiserom og verksted den gang isdriften satte sitt preg på stedet. Like bak Spisebrakka finnes det i dag fortsatt to store kunstige sidammer som kalles Nydammene.

Denne turen avslutter vi ved kyststiskiltet bare noen skritt lenger fremme. Her har vi også bussholdeplassen Bårsrud. På den andre siden av Sundbyveien er det en liten offentlig parkeringsplass.

Turstrekning/tid:
4-5 km / 1,5 timer

Fint å raste:
På benken på toppen av Kirkerudfjellet

Adkomst og parkering:
165 til veikrysset Eternitveien nord for Slemmestad sentrum.
Buss til bussholdeplass Eternitveien. Følg deretter Eternitveien og Bjerkåsholmen til fots ned til Oslofjorden.
Parkering ved Bjerkåsholmen.

God tur!

Kyststien Nesset til Hvervenbukta

Kyststien langs Bunnefjorden fra Nesset til Hvervenbukta

Det går buss til Nesset, nederst i Bunnefjorden, og derfra følger man veien og skilting retning Breivoll. Nesset var et livlig og viktig knutepunkt i Follo fra slutten av forrige århundre når dampbåtene fraktet reisende fra hele Follo til hovedstaden. Breivoll Gård er et vakkert grøntområde med gårdskafè, kajakkutleie, DNT overnatting og populært turområde med jettegryter og sandstrand og det arrangeres en rekke aktiviteter i helgene. Skogen her veksler mellom rike edelløvskoger, lågurtskog med mye hassel og skrinn furuskog på kollene, og det finnes mange viktige vegetasjonstyper samt et rikt dyreliv.

Fortsett forbi stranden nordover mot høyre på grusveien som tar deg inn i skogen forbi grønne beiter med hester og inn på Strandveien forbi hvitmalte stakittgjerder og koselige sommerhus. Gamle sjøboder, båter og brygger ligger tett bortover langs kyststien og det er fine plasser å ta en pause underveis og observere det rike fuglelivet. Passer båthavnen langs Kjæresveien før vi skrår bratt opp til høyre gjennom boligområdet og etter hvert kommer ut på Nebbaveien som følges videre.

Rutebåttrafikken på fjorden startet for alvor på 1860-tallet, da dampskipene ble mer vanlige og det tok 1t15 min med båt fra Oslo til Nesset nederst i Bunnefjorden. Nebba er en av de gamle dampskipbryggene med fine sittebenker. Følg skilting videre som nå leder til sherpatrappen som består av 278 trappetrinn. Dette er gjort for hånd med enkle redskaper som hakke, spett, slegge, hammer og meisel i løpet av 18 arbeidsdager og det ble brukt 300 tonn stein. Turen går i bratt terreng og belønnes med utsikt til sjarmerende Sjødalstrand på toppen.

Munkene på Hovedøya drev blant annet saltutvinning på Sjødalstrand og hadde urtehage her. Ville urteplanter vokser fortsatt vilt her. I dag preges stedet av den flotte plommehagen til med lokal produksjon av syltetøy, chutney og plommepai for hånd etter tradisjonsrike oppskrifter.

Turen går videre inn i svarte skogen mot Svartskog og etterhvert over i asfaltert vei med tett granskog. Før man tar fatt på bakkene ned Roald Amundsens vei kan man fortsette rett frem ca 100 meter og se om Svartskog kolonial er helgeåpent. Her servers hjemmelaget bakvarer og god kaffe.

Skulpturen av Roald Amundsen med hunden står majestetisk på svaberget med blikket sydover og til høyre bak ham er inngangen til Uranienborg. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som ankom Sydpolpunktet i kappløpet med Scott. Her planla Roald Amundsen sine ekspedisjoner og på bryggen ble polarskipet FRAM klargjort før avreisen mot Sydpolen. Hans hjem er i dag museum hvor det arrangeres guidet omvisninger om sommeren og i helgene. Huset ble bygget i 1908 og står akkurat slik han forlot det da han omkom i en flyulykke i Barentshavet på leteaksjon etter sin venns ekspedisjon i 1928.

Turen fortsetter gjennom hagen til Amundsen på sti og etter hvert inn på Ingierstrandveien forbi badestrender og eldre hytter. Etter Prosted tar vi av fra veien og følger merket sti til opp til høyre – den kan være litt krevende og deretter følges Linjestien gjennom skogen langs kraftledningen nordover til Ingierstrand.

Ingierstrand bad er et ikon i moderne arkitekturhistorie og var et av de to viktigste sjøbadene langs Oslofjorden siden åpningen i 1934 kunne det ha opp til 120.000 besøkende i sesongen. Gjester ble fraktet med dampbåt fra hovedstaden. I dag er det et populært rekreasjonsområde med stupetårntårn, strand, svaberg, gresslette og vakre furutrær i det kuperte terrenget.

Man kan forsettet turen langs veien for å utforske de populære strendene Sandbukta og Bestemorstranda – men vi legger turen opp i skogen igjen på merket sti for å unngå veien. Stien kommer ut på Ingierstrandveien igjen og vi følger den til krysset og går ned mot sjøen over elven til Ljansbruket.

Etter å ha rundet odden langs veien bort til Hvervenbukta følges Mastemyrveien under E18 mot Kolbotn for retur med buss eller et stopp på Quality Hotel Entry for et godt måltid eller hyggelig opphold.

Veien hit:

Buss mot Drøbak. Holdeplass Nesset. Sjekk entur.no eller ruter.no .