Severdighet Arkiver

Rødtangen Tåkeklokke

Gjennom tidene har Rødtangen vært et yndet sted for kunstmalere, og en av Norges tidligste bosettinger finner vi herfra.

Losene livnæret seg som fiskere og losfører. Før telefon og radiosamband ble vanlig, måtte losene på Rødtangen selv speide etter båter som skulle ha avløsning. En måte å gjøre dette på var å finne seg et gunstig utkikkspunkt der de så tidlig som mulig kunne oppdage båtene som skulle opp Drammensfjorden. Asbjørn med seilerlua lå alltid klar når losen kom i flott uniform for å bli kjørt ut til skipet. Losene klatret elegant opp tauleideren som ble sluppet ned fra skipet. Nå kunne han lede seilasen trygt gjennom den smale Svelvikstrømmen og videre inn til Drammen.

Det kunne være mye tåke og tykk dis langs kysten . Klokketårnet – Rødtangens landemerke, er en tåkeklokke det ble ringt med når det var dårlig sikt i skipsledene – dette for å rettlede skip som seilte i trange farvann, slik reddet man både skip og menneskeliv fra forlis. I starten var det bare 4 skråbjelker i spenn som holdt den store klokka på 600 kilo. Da fyrhuset ble solgt til sommerbolig i 1897, ble det ordnet med rom i klokketårnet – seng, bord og ovn. Når klokka klang var drønnet ubeskrivelig og opphold her i lange perioder med dårlig vær kunne være ren tortur. Hvert opptrekk av klokka varte i 1t 45 min. I 1938 overtok elektrisk tåkelur og det ble innstallert en bryter i huset til Olea og Asbjørn som kunne slå av og på tåkeklokka. Den ble nedlagt på 1970-tallet og tårnet forfalt. Takket være iherdige sjeler ble tårnet gjenreist i 1996, dog uten selve klokka som ingen kjenner skjebnen til.

Tåkeklokken hadde også en viktig posisjon under andre verdenskrig da man hadde gjemt bort en ulovlig radio og gjorde klokken til en nyhetsentral.

Her kan du høre om los-livet i Rødtangen fra Olea, kona til den siste tåkevakten men også om livet langs fjorden til badegjestene og de lokale innbyggerne datidens klasseskiller.

Tømmerruta

Rett øst for Oslo finner du Lillestrøm kommune, som er en av inngangene til områdene rundt Øyeren, hvor man finner opplevelser for store og små, både til lands og til vanns. Her er det godt med plass, lite trengsel og ingen store folkemengder. Veien mellom kulturminnene er kort og du kan bruke sykkel, tog eller båt. Området har store friluftsområder også hvor du kan ta med familien på tur, enten på dagstur eller ferie.

Som navnet tilsier ligger områdets stolte tømmerhistorie i bunnen for det man kan se og gjøre her i dag. Tømmerfløting og trelastindustri var en av Norges første bærende industrier; datidens olje – tømmeret– har spilt en avgjørende rolle for vekst og utvikling, både for områdene rundt Nordre Øyeren og for Norge.

Glomma var landets viktigste fløtingsvassdrag etter 1860 og kulturminnene Bingen lenser og Fetsund lenser vitner om denne storhetstida. Det autentiske tømmerfløtingsanlegget på Fetsund Lenser er unikt, også i verdenssammenheng og de enorme steinkarene på Bingen Lenser finnes bare her! Dette er ikke en fast rute du må følge. Tømmerrutas nettverk består bl.a. av koselige kafeer, bilhistorisk senter med amerikanske biler, fløtnings museum, alpakkavandring, hjortepark, og klatrepark som finnes rundt i området, og du kan nå mange av stedene med tog til Fetsund, Sørumsand, Strømmen eller Blaker. Fra Lillestrøm bussterminal kommer du deg lett videre til Rælingen for flere turområder

Ved Sagelva på Strømmen kan du besøke oppgangssaga og mølla i Mølleparken, i Lillestrøm serveres kaffe og vaffel i den gamle arbeiderboligen Lurkahuset ved bredden av Nitelva, ved Rælingen bygdetun fortelles historien om sagbruk og småindustri, i Gansvika kan et besøk i Gansbruket museum kombineres med et restaurantbesøk hos Gansvika restaurant. og på Sørumsand kan du reise tilbake i tid med museumsjernbanen Urskog-Hølandsbanen Tertitten, som tidligere fraktet tømmer.

I tillegg ligger Nord Europas største innlandsdelta her, og kan by på flotte naturopplevelser på angitte steder, i tillegg til at Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren har utstillinger og informasjon om dyrelivet i og rundt Øyeren. Det er flere merkede stier rundt om – her er det flotte turmuligheter enten du vil padle, gå eller sykle.

Gjennom tusenvis av år har Øyeren deltaet utviklet seg til hva det er i dag; Nord-Europas største innlandsdelta, et av landets flotteste naturreservat og et internasjonalt viktig ramsarområde. Den store betydningen området har for trekkfugl er bakgrunnen for Ramsarstatus som ble gitt i 1985.

Nordre Øyeren er et eldorado for naturopplevelser og rommer et stort artsmangfold, er bl.a. den innsjøen i landet med flest fiskeslag, hele 25! Området er rikt på vannbotanikk, amfibiearter og insekter.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Magnor Glassverk

Velkommen til Magnor Glassverk

La familie og venner få oppleve glassblåserne i den glødende glasshytta. Dette er trolldom med ild og sand – verdens mest spennende kunsthåndverk!

Glassblåsing
Et besøk i glasshytta på Magnor Glassverk er en spennende opplevelse for både store og små. Her er det mulig å oppleve håndverket på nært hold, og se hvordan glassblåserne henter ut den flytende glassmassen fra ovnene, for så å forme den til vakre glassprodukter. Ekstra spennende blir det når man kan prøve å blåse glass selv, under veiledning av våre hyggelige glassblåsere. Sett sammen dine egne farger selv – og lag ditt helt eget glassprodukt fra Magnor!

Historisk sus
Magnor Glassverk ble grunnlagt i 1896, og det ligger derfor et historisk sus over håndverket som vi er stolte av og ønsker å ta vare på. Samtidig utvikler vi oss stadig med nye teknikker og ideer – noe som kan sees både i glasshytta og på produktene som selges. Dette ser man aller best gjennom Magnor Glassverks egen utstilling, hvor det er mulig å lese om glassverkets historie og sammenligne de nye produktene i butikken med gamle glassprodukter fra generasjoner tilbake.
Kanskje kjenner du igjen noen av de gamle glassteknikkene i våre nyeste kolleksjoner?

Besøk
Med beliggenhet midt i Skandinavia, – 3 km fra Magnor mot Sverige og 10 mil fra Oslo, ønskes dere hjertelig velkommen til Magnors glassrike! I sommerhalvåret og enkelte andre dager er det mulig å prøve seg som glassblåser. Har du spørsmål om åpningstider for glassblåsing e.l., ta kontakt med èn av butikkene eller besøk www.magnor.no.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Holmsbu historie

Det har ikke alltid vært slik, men det har bodd folk i området veldig lenge, fra den gang vannveien var viktigste transport og de fleste var bønder og dyrene beitet hvor byen nå ligger. Fra 1500-tallet oppsto betegnelsen «ladested». Det beskriver et sted hvor embedsmenn drev trelasteksport. Fra 1720 begynte man å skipe trelast fra Holmsbu. Bøndene likte dette dårlig. De ville handle direkte med utenlandske kjøpere, som kom med skutene sine, særlig kom de fra Holland.

Fra rundt 1865 ble fiske en primærnæring i Holmsbu. Innbyggerne talte ca 400 personer fordelt på 89 familier hvor nesten halvparten var fiskere. Det ble fisket etter laks og sjøørret, samt småsild og brisling. I 1930 årene var det to hermetikkfabrikker i Holmsbu hvor de pakket småsild, kjøtt og fisk på hermetikkbokser.

Holmsbu trakk til seg mange kjente kunstmalere takk til det flotte lyset. De tilbragte sommeren i bygda med sine staffeli og malerpensler. Blant dem er Henrik Sørensen den mest kjente, og i dag er det et kunstmuseum i Støa med hans ettermæle og han var hovedmannen bak oppussingen og utsmykningen av Holmsbu Kirke. H.Sørensen er også maleren av de flotte veggmaleriene i Oslo Rådhus.

Sommerturistene fra Oslo og Drammen kom etterhvert til Holmsbu med dampbåten, også kalt «pappabåten» siden mødre og barn bodde her hele sommeren, mens pappaene kom med båten i helgene. Mange gjester kom tilbake år etter år, og skapte et nært forhold til stedet, som ble preget av stabile bånd mellom besøkende og lokalbefolkningen, bestående av fiskere og bønder. Fra 1911 var Holmsbu også hjemsted for en kunstnerkoloni, som knyttet hotellet til landets mest kjente kunstnere. I tillegg fungerte hotellet som festlokale for innbyggerne under store anledninger.

I dag har Holmsbu Badehotell blitt et sted for konferanser og individuelle gjester. Restauranten tilbyr en vakker utsikt over Drammensfjorden og er åpen hele sommeren. Utsmykningen i spisesalen stammer fra Erling Clausen, en kunstner fra kolonien. Han hadde muligens betalt for oppholdet sitt med kunstverk, en vanlig praksis blant kunstnere. Utsmykningen skildrer Holmsbu fra 1930-tallet, med kjentfolk og scener fra dagliglivet, inkludert den fargerike fiskeren Julius Iversen og skuespilleren Erling Drangsholt.

Motivene fanger essensen av livet i Holmsbu før andre verdenskrig, som fiske og sjøfart. En mystisk detalj er bildet av passasjerskipet «Stella Polaris», lik dagens luksuriøse cruiseskip. Selv om skipet aldri besøkte Drammensfjorden, reiser Clausen et spørsmål om han drømte om Holmsbu som cruisedestinasjon.

Reiselivet er fortsatt viktig for Holmsbu, men økt besøk fra cruiseskip kunne vært overveldende for den lille bygden. Dette understreker et ønske hos lokalbefolkningen om å bevare noen hemmeligheter om stedet for seg selv. Holmsbu forblir derfor en kombinasjon av historiske minner og moderne gjestfrihet.
I Holmsbu sentrum finnere du flere vernede trehus, blant annet «Schulerudgården» der Anne Cath, senere Vestly, og brorens Mentz tilbrakte sine barndoms somre.

Tregaardens Julehus

Drøbak er en av Norges koseligste julebyer, spesielt når gatene dekoreres med hjerter og lyslenker, det henges opp adventsstjerner i vinduene til de gamle trehusene og den store julegrana på torget tennes.

Tregaardens Julehus – bedre kjent som Julehuset – byr på julestemning året rundt. Det gule, store trehuset på Drøbak torg er Nordens eneste helårs julehus og en attraksjon i seg selv. Her selges allverdens julepynt, fra julekuler og lysestaker til servietter og julemus. Her ligger også julenissens postkontor! For visste du at all post adressert til julenissen i Norge ender opp i Drøbak?

Brev til Santa Claus, Babbo Natale, Hoteiosho, Papai Noel, Viejo Pascuero, Dun Che Lao Ren, Père Noël, Father Christmas, Weihnachtsmann eller Pai Natal med ønsker om alt fra materielle gaver til en bedre verden – alle ender opp i Drøbak. De siste 34 årene har det kommet hele 250 000 brev hit til den lille fjordbyen, 30 minutter sør for Oslo. Her får også både store og små muligheten til å poste sitt eget julebrev, stemplet med Postens eneste offisielle Nissestempel.

I bakken ned mot Drøbak sentrum møter også veifarende Norges eneste offisielle ”Nisse trafikkskilt”. I dag står det også et mer fotogent nisseskilt i Drøbak båthavn, rett utenfor Drøbak Akvarium og Turistinformasjonen.

Med glitrende gater, nissedekorasjoner på husveggene, tradisjonsrik julemat, et helårsåpent julehus, verdens eneste lutefiskmuseum og koselige nisjebutikker er det lett å komme i julestemning i byen der selveste julenissen har adresse.

Les mer om Tregaardens Julehus her

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Hollender byen Son

Hollandske skip kom for å hente norsk tømmer, men de brakte også handelsvarer fra mange forskjellige land til Norge. Opprinnelsen til Son går imidlertid enda lenger tilbake. Inne i utløpet av Såna, i bunnen av Sonbukta, ble det etablert et handelssted i middelalderen, og kanskje allerede i vikingtiden.

Oslofjorden ble kalt Zoon Water som vitner om viktigheten av fjorden for hollenerene. Flere av bygningene i Son er fra denne storhetstiden som handelshuset Thornegården fra 1641, tobakkspinneriet Spinderigården fra 1700-tallet og Huitfeltgården fra 1800-tallet, hvor Chr. M. Falsen skrev utkastet til Norges grunnlov (i følge Sigrid Undset og Nils Kjær).

SE VIDEOEN "Verden kom sjøveien til Son" om Son sin historie.

Son sin vekst stagnerte etter 1720 da Moss ble et større og viktigere kjøpsted. På begynnelsen av 1900 tallet (1900-1910) var Son en kunstnerby som flere av byene langs kysten.

Son har også lange tradisjoner med båtbygging.

Geologisenteret & Trilobox

Geologisentret i Slemmestad har i sin Trilobox utstillingsmontre med fossiler, bergarter og mineraler. En modell viser berggrunnen i Slemmestad og son har en unik geologi som vi bare finner 3 steder i verden.

I naturen utenfor kan du finne fossiler av blekkspruterm, trilobitter og snegler som levede for over 400 millioner år siden.

Slemmestad er en sentral del av Oslofeltet og har en særlig sammensatt geologi. Nest etter Kolsås er dette trolig den plassen i Norge som er mest brukt til geologiske studier. Her finner en på et lite område rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid.

Oslofeltet, området rundt vest- og nordsiden av Oslofjorden, fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Oslofeltet forteller historien om perioden fra 545 til 280 millioner år siden, som ikke er bevart andre steder i Norge. Årsaken til dette er at hele feltet sank flere hundre meter ned i en grav, mens områdene rundt ble slitt ned til grunnfjellet.

Fossilene, som kanskje er det aller flest blir fascinert av, finnes det nesten uansett hvor du snur og vender deg. Det gjelder bare å vite hva man skal se etter! Fossilene her i området stammer fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur, et tidsrom fra 541 millioner til 419 millioner år siden. På den tiden var Slemmestad havbunn i et relativt grunt hav. Her myldret det av dyr og planter. Noen likner på dem vi kjenner i dag, mens andre ser helt fremmede ut.

De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter. Trilobittene var veldig vanlige leddyr som er i slekt med reker og kreps. Sammen med dem bodde blekkspruter, snegler og sjøliljer. Mest omtalt de siste årene er «fotballbanefossilene». Det er et relativt nyoppdaget og unikt funn: En gigantisk forsteinet havbunnsflate som inneholder tusenvis av blekksprutfossiler. I ettertid har det blitt avdekket en mindre del av samme flate bak den lokale bensinstasjonen. Begge flatene er fulle av blekkspruter og er fasinerende syn.

Vi anbefaler å ta turen til Slemmestad for å se unike steiner og fossiler i verdensklasse. Kom innom oss på geologisenteret for tips til hvor du skal gå – særlig en fin plass er langs idrettsbanen på Slemmestad Ungdsomskole, selv om den plassen ligger lengst unna.

For oppdaterte åpningstider se geologisenterets nettside: https://geologisenteret.no/

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Wesselstua

Kapellan Jonas Wessels hjem. Akershus-stue pietetsfullt restaurert. Dikteren Johan Herman Wessel og matematikeren Caspar Wessels fødested. Henv. Kulturkontoret tlf. 64980280. Omvisning etter avtale.

Bingen Lenser

Bingen lenser ble etablert mellom Lenseberget rett nedenfor Bingsfoss ungdomsskole og Elvestad, sundstedet på andre siden av elva, kanskje så tidlig som omkring år 1300. Eldste sikre skriftlige kilde som omtaler Bingen lense er fra 1648.

Lensene skulle stoppe tømmeret som fritt gled med elvestrømmen før det fløt ut i Øyeren, slik at det kunne samles i passende bunter for transport med "robåt" ned til Øyeren og opp til Lillestrøm. Herfra gikk ferden videre med hest til Oslo og markedet. I dag får en best oversikt over anlegget når en tar veien forbi Sørum kirke og nedover mot Hammeren der Rømua renner ut i Glomma. Det er et flott syn å la blikket hvile på de 52 lensekarene i elva en ettermiddag når sola går ned. En dikter fra Fet har betegnet de som den spanske armada.

Lensene var en stor arbeidsplass og Sørums største i mange hundre år fram mot 2. verdenskrig. På Vestbylandet var det en brakke som huset 200 overnattende sesongarbeidere, stor sett Odølinger, på 1920-tallet. Siste fløtersesongen var i 1985. Fremdeles er det i Sørum mange spor i og langs elva på begge sider nedstrøms Bingsfossen. Natur- og Kulturstien tar deg forbi mange av disse.

Skulpturparken på Bærums Verk

Moderne kunst i historisk miljø

Skulpturparken på Bærums Verk har som mål å samle det beste av de mest anerkjente norske billedhuggere fra vår tid. Nye skulpturer hvert år i kombinasjon med den permanente utstillingen, viser en stor bredde av flotte og representative kunstverk.

Det er over 400 år siden Bærums Verk ble etablert, og vi er stolte over at stedet og virksomheten fortsatt blomstrer og lever i beste velgående. Flere århundrers kulturhistorie er knyttet til produktene fra jernverket – utallige ovner og støpejernsprodukter er strålende eksempler på «skulpturer» som er skapt på Bærums Verk.

Det er vårt håp at skulpturparken bidrar til at Bærums Verk fremstår som noe helt spesielt, samtidig som vi skaper glede og engasjement blant våre mange besøkende. I skulpturparken vises en rekke skulpturer av fremtredende norske billedhuggere.

En stor takk til de mange norske billedhuggere som på en positiv og generøs måte gjennom mange år har deltatt med sine skulpturer.

Velkommen til Bærums Verk!

“Vi har stor tro på at kunst i friluft plassert i hverdagens miljø bidrar til å skape engasjement, nysgjerrighet og ikke minst interesse for de mange enestående billedhuggere som er representert.

— Lise og Carl Otto Løvenskiold

GUIDING
Ønsker dere å få et innblikk i kunsthistorien på Bærums Verk og i tillegg til å oppleve området, butikkene, verkstedene og galleriene, kan guide bestilles på informasjonskontoret, tlf. 67 13 00 18. Vi tilbyr skulpturvandring med varighet i ca. 1 time, som inkluderer vandring gjennom området, inngang ovnsmuseet og med stopp underveis.

Kunstnere representert i Skulpturparken:

Skule Waksvik – To små griser

Inghild Karlsen – Janus

Hilde Mæhlum – Inntrykk

Kirsten Kokkin – Fruen på Verket

Geir Stormoen – Svart megalitt

Geir Stormoen – Cyber megalitt

Geir Stormoen – Kongle

Bård Breivik – Human Tubes He & She

Geir Stormoen – Konglen

Aase Texmon Rygh – Møbius liggende

Aase Texmon Rygh – Møbius stående

Per Ung – Omfavnelse

Ellen Jacobsen – Engel i puberteten

Nico Widerberg – To mennesker

Ola Enstad – Dykkarar

Nils Aas – Kongen

Kristian Blystad – Hode

Hilde Mæhlum – Maskebærere

Fredrik Raddum – Scandinavian apparation

Skule Waksvik – Dialog

Skule Waksvik – Hanne tar solbad

Nils Aasland – Skyggen

Turid Angell Eng – Hedda Gabler

Johan-Fredrik Arntzen – Mellom helhet og kaos

Hansjörg Kuss – Uten tittel

Siri Bjerke – Alvebro

Nils Wad – Helvetica

Jone Kvie – Oracle #2

Kåre Groven – Dør inn dør ut

Per Inge Bjørlo – Vekta av lunge og koråkelyd

Bjarne Melgaard – Light Bulb Man

Sverre Wyller – Pilegrim

Elena Engelsen – Skrukketrollet

For mer informasjon gå inn på linken og les om de forskjellige skulpturene

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo