Kulturmiljø Arkiver

Eidsivatinget

Grunnlaget for vårt demokrati og i 2022 feirer vi 1000 års jubileum nettopp her på Eidsvoll og Eidsivatinget!

Eidsivatinget var ett av fire regionale lagting som samlet dekket hele Norge fra middelalderen. Tingenes oppgave var å løse konflikter i samfunnet og å bruke lovverket til å dømme rettferdig. Størrelsen på tingene varierte opp gjennom årene. På sitt største omfattet Eidsivatinget de fem «gamle» fylkene Oppland, Hedmark, Akershus nord for Oslo, Buskerud og Øvre Telemark (Numedal).

Eidsivatinget dekket hele Innlandet og mye av Viken på det største. Dets tolv distrikter var da: Romerike, Ringerike, Land, Hadeland, Tverrdalene (Sigdal, Modum, Krødsherad), Øvre Telemark (med Numedal), Hedmark, Alvdalene (Østerdalen og deler av dagens Sverige (øst til Särna)), Gudbrandsdalen, Lom, Lesja og Toten.

Olav 2. Haraldsson etablerte Eidsivatinget på Eid 17. Juni 1022. Eid, dagens Eidsvoll, hadde en strategisk beliggenhet som knutepunkt for handel og samferdsel. Vannveiene bl.a. på Vorma og Mjøsa, var datidens «motorveier», og ved Eid var det en stor havn for båttrafikken. Hulveien opp til Tingvollen – Badebakken – vitner i dag om århundrene med trafikk. På Tingvollen ved Eidsvoll kirke ble tinget holdt frem til ca 1619/20. Tinget ble holdt hvert år i et par ukers tid fra Bottolvsmesse 17. juni, og kongen var som oftest til stede.

Opprettelsen av Eidsivatinget i 1022 hadde stor betydning for utviklingen av området og ga stedet en identitet som vi ønsker å løfte frem.

Arven etter Olav den Hellige har vært en vesentlig faktor for hvordan den norske rettsstaten utviklet seg gjennom middelalderen og har etterlatt seg varige spor til vår egen tid. Lagtingenes folkestyre ga folket lovgivende og dømmende makt, som selv kongen måtte rette seg etter. Det er vanskelig å forestille seg hvordan samfunn og hverdagsliv hadde vært i Norge uten disse verdiene og prinsippene. Feiringen av Eidsivatingets tusenårsjubileum er således i tillegg til en feiring av en historisk hendelse enda mer en viktig markering og påminning om grunnlaget for vår rettskultur og demokrati. Kunnskap om fortiden er viktig for å gi oss en bredere forståelse av våre samfunnsverdier i dag, og hva slags samfunn vi ønsker å være en del av.

«Den som ikke dyrker sine røtter, har heller ingen vekst» (Friederich Hundertwasser).

Drøbak

Drøbak, med sin gamle trehusbebyggelse ved fjorden, er kjent for lav puls og stort hjerte – kun en halvtimes kjøring i fra Oslo.

Byen, i sin tid bygd opp rundt skipsfart og iseksport, har beholdt sitt særpreg, noe de godt bevarte skipperhusene, kirken og andre bygninger i sentrum – Gamle Drøbak – vitner om.

I dag finner du et titalls gallerier, små spesialbutikker, hyggelige serveringssteder og et variert kulturtilbud i og litt utenfor det pittoreske sentrum.

Det er ingenting prangende eller storslått ved Drøbak; her liker vi det nært og ekte. Du er velkommen til å oppdage byen i ditt eget tempo, gjerne langs fjorden. Kilometervis med badestrender – kun avbrutt av gjestehavn, Båthavna, stier, hyggelige markeder og Badeparken – binder byen sammen i gangavstand.

At Julenissen bor i Drøbak er et faktum som er dokumentert i bokform, og som understøttes av at vi har eget, helårsåpent julehus og nissens postkontor. Hvert år mottar nissen cirka 20.000 brev fra barn over hele verden, og han svarer så mange som han rekker.

Tar du turen opp bakkene, kommer du raskt til badelandet Bølgen, skatepark, Kulturhuset Smia, Drøbaks 18-hulls golfbane, Follo museum, butikker og kjøpesenter. Turterrenget, som starter ved Seiersten Skanse/golfbanen, er tilrettelagt for rullestolbrukere, joggere og den vanlige turgjengeren med eller uten sekk og matpakke.

På jordene i Frogn ligger de velholdte gårdene som produserer korn og lokale matvarer; her kan du i sesong kjøpe mat og ved direkte fra bonden.

Fra Drøbak går det båt til øya Oscarsborg med ett av Norges nasjonale festningsverk, Oscarsborg festning. Det var denne festningen, ledet av løytnant Birger Eriksen, som senket Blücher natt til 9. april 1940. I tillegg til museum og det originale festningsverket – som er åpent for publikum – finner du spahotell, flere serveringssteder og gjestehavn på Oscarsborg.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Aur Prestegård

Aur prestegård ligger i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Aur prestegård og Aurskog kirke ligger på et høydedrag sentralt i tettstedet Aurskog i den nordlige delen av kommunen. Her har kirke og prestegård ligget helt siden middelalderen. De nåværende bygningene på gården er fra 1700-tallet og fremover. Tre av husene er formelt fredet i henhold til §15 i “Lov om kulturminner”.
Eldste hus oppført i 1703. Bygningene som ligger rundt et tun, har arkitektoniske kvaliteter og utgjør en harmonisk enhet. Åpent for omvisning og servering – etter avtale.

Historiske Eidsvoll – Vormavegen 15 – Blomsterurne

Henrik Wergeland og Eidsvoll

Henrik Wergeland (1808-1845) var den viktigste og mest fargerike kulturpersonligheten i Norge i første halvdel av 1800-tallet. Han ble født i Kristiansand og levde sine første barneår der, og han bodde mesteparten av sitt korte liv i Christiania (Oslo). Likevel regnet han Eidsvoll som hjembygda, der han fikk et nært forhold til folket og naturen. Familien flyttet hit da faren ble sogneprest i Eidsvoll i 1817, og her tilbrakte Henrik lange perioder både mens han gikk på skole og studerte i byen, og etter at han var ferdig utdannet, men ikke fikk noen prestestilling.

Henrik Wergeland var først og fremst dikter. Han skrev bestandig, og det ble tusenvis av trykte sider: dikt, skuespill, historiske bøker og hefter, opplysningsblader, avisartikler og debattinnlegg – omtrent alle typer tekst unntatt romaner. Alt er ikke gull, men blant det beste er noen av de fineste diktene som er skrevet på norsk. Henrik skrev vers om alle slags emner: lykkelig og ulykkelig kjærlighet, vennskap, sykdom og død, politikk, religion og ikke minst natur: Få, om noen, forfattere i verden har navn på flere plantearter i tekstene sine.

Faren, Nicolai, hadde vært med på å skrive Grunnloven under Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. For Henrik ble det en hovedoppgave å bidra til å bygge det nye Norge, med politisk frihet, nasjonal selvstendighet og en egen litteratur og kultur. Han var en ivrig patriot, som det ble kalt. Derfor ivret han for å gjøre Eidsvollsbygningen til et nasjonalt kulturminne og for å gjøre 17.mai til en folkefest. Barna skulle også med: «Vi ere en nasjon, vi med, vi små en alen lange.» Men Wergeland var også opptatt av kampen for frihet i andre land verden over.

Wergeland ble ofte rasende når han så urettferdighet. Han skjelte ut rike og mektige menn som han mente behandlet fattigfolk dårlig, også her i Eidsvoll. Det førte til mange og langvarige rettssaker som nesten ruinerte dikteren. Noe annet som gjorde han sint, var dyremishandling. Henrik var en av de første hos oss som sloss for dyras rettigheter, blant annet i diktet «Kast av, hvor bakken er for bratt» og i «Veslebrunens tale til menneskeligheten i menneskeheten». Veslebrunen var hesten til Wergeland.

Henrik Wergeland var dypt religiøs, og han var en sterk tilhenger av frihet for alle religioner. De var sanne på hver sin måte og fortjente respekt. Grunnloven, som Henrik ellers var så stolt av, nektet blant annet jøder adgang til Norge, og derfor ville han få Stortinget til å endre den paragrafen. Det lyktes, men først etter at Henrik Wergeland døde, bare 37 år gammel.

Med Nicolai, kona Alette og deres fem barn kom en familie helt utenom det vanlige til Eidsvoll. Henrik ble den store dikteren og midtpunkt i mange slags debatter, med både venner og fiender i stort antall. Søsteren Camilla skrev den første moderne romanen i norsk litteratur og var den som først reiste kampen for kvinners rettigheter i Norge. Minnet om begge er fortsatt levende i bygda.

Sitatet er valgt av Geir Uthaug.

Sitatet er hentet fra Etter tidens leilighed, dokpro.no/wergeland/w12/w12178.html

Biografien er skrevet av historiker Torleif Hamre.

Lesetips:

Eidsvoll Bibliotek har en egen Wegelandssamling.

Geir Uthaug har skrevet boken Et Verdensdyp av Frihet. Henrik Wergeland. Liv – Diktning – Verdensbilde

Sem Sag og Albert Seheims verksted

Sagbrukene kom til Asker omkring 1600, og Sem sag kom i drift i 1612. Det var en kamp om trevirke, fordi bøndene også hadde plikt til å skaffe kull til Bærum jernverk; dessuten gikk mye tømmer til saltkoking og kalkbrenning. Sem sag blir i perioder drevet som ren bygdesag og hadde restriksjoner på hvor mye de kunne sage. Albert Seheims Verksted ligger på den andre siden av elven rett overfor Sem Sag, og er et komplett ski- og hjulmakerverksted.

Geologisenteret & Trilobox

Geologisentret i Slemmestad har i sin Trilobox utstillingsmontre med fossiler, bergarter og mineraler. En modell viser berggrunnen i Slemmestad og son har en unik geologi som vi bare finner 3 steder i verden.

I naturen utenfor kan du finne fossiler av blekkspruterm, trilobitter og snegler som levede for over 400 millioner år siden.

Slemmestad er en sentral del av Oslofeltet og har en særlig sammensatt geologi. Nest etter Kolsås er dette trolig den plassen i Norge som er mest brukt til geologiske studier. Her finner en på et lite område rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid.

Oslofeltet, området rundt vest- og nordsiden av Oslofjorden, fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Oslofeltet forteller historien om perioden fra 545 til 280 millioner år siden, som ikke er bevart andre steder i Norge. Årsaken til dette er at hele feltet sank flere hundre meter ned i en grav, mens områdene rundt ble slitt ned til grunnfjellet.

Fossilene, som kanskje er det aller flest blir fascinert av, finnes det nesten uansett hvor du snur og vender deg. Det gjelder bare å vite hva man skal se etter! Fossilene her i området stammer fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur, et tidsrom fra 541 millioner til 419 millioner år siden. På den tiden var Slemmestad havbunn i et relativt grunt hav. Her myldret det av dyr og planter. Noen likner på dem vi kjenner i dag, mens andre ser helt fremmede ut.

De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter. Trilobittene var veldig vanlige leddyr som er i slekt med reker og kreps. Sammen med dem bodde blekkspruter, snegler og sjøliljer. Mest omtalt de siste årene er «fotballbanefossilene». Det er et relativt nyoppdaget og unikt funn: En gigantisk forsteinet havbunnsflate som inneholder tusenvis av blekksprutfossiler. I ettertid har det blitt avdekket en mindre del av samme flate bak den lokale bensinstasjonen. Begge flatene er fulle av blekkspruter og er fasinerende syn.

Vi anbefaler å ta turen til Slemmestad for å se unike steiner og fossiler i verdensklasse. Kom innom oss på geologisenteret for tips til hvor du skal gå – særlig en fin plass er langs idrettsbanen på Slemmestad Ungdsomskole, selv om den plassen ligger lengst unna.

For oppdaterte åpningstider se geologisenterets nettside: https://geologisenteret.no/

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Kurøren

Kurøen er et kombinert bygdetun og kultursenter som ligger barnevennlig og idyllisk til i Rømskog. På solsiden av Rømsjøen, kun 40 minutters kjøring fra Bjørkelangen er det gode muligheter til å ta en pause i rolige og vakre omgivelser.

Gårdens historie føres tilbake til 1599. Den nåværende våningsbygningen er bygd i 2 etapper med en nyere bygning utenpå den gamle. Låven er fra 1800-tallet. For øvrig finnes tømret vedskjul, stabbur og smie. Rømskog kommune overtok gården Kurøen som gave fra søsknene Melleby i 1986.

Friluftsområde er flittig brukt til rekreasjon for bygdas folk og tilreisende, og er en utmerket rasteplass. Vinterstid er Kurøen et vakkert skue, og et fint utgangspunkt for isfiske og skøyteopplevelser om isen er sikker. I den varme årstiden er den fine sandstranden et ypperlig badested, og de romslige grøntområdene frister til aktivitet og lek. Har du med deg kano, har Kurøen flere egnede steder å sette den ut. Kurøen er også et fint utgangspunkt for turer på sykkel eller til fots langs merkede turstier.

I sommermånedene, fra midten av juni til midten av august, serveres det rømmegrøt, spekemat, salg av is, vafler m.m. hver lørdag og søndag. Facebooksiden Kurøen Bygdetun gir deg oppdatert informasjon.

Fra riksvei 21, følg skilting til Rømskog kirke og deretter fortsette cirka 1 kilometer, totalt cirka 2,5 kilometer. Parkering. Offentlig toalett er åpent fra medio juni til medio august.

Salamanderparken på Holumskog

Salamanderparken på Holumskog

Storsalamander, småsalamander og spissnutefrosk er truet i Norge. Det skyldes at mange dammer har blitt fylt igjen, våtmarksområder har blitt tørrlagt, vannkvaliteten har avtatt og at fisk har blitt satt ut på steder de ikke naturlig hører hjemme. I Salamanderparken har fisk blitt fjernet fra tjernet, og små dammer er restaurert slik at amfibiene har flere levesteder. Landarealet der amfibiene oppholder seg er sikret mot utbygging. Flaggermus- og fuglekasser er hengt opp, og en gangsti er bygd slik at ferdselen og naturvern kan gå hånd i hånd. Hvert år går Galleri Würths sommerskole Kunstsommer tur til Salamanderdammen, hvor vi utforsker områdets dyreliv og natur på nært hold!

Så hvorfor ikke ta turen til Salamanderparken selv? Parken er tilrettelagt for barnevogn og rullestol.

Hva kan du oppleve i parken?

Ved å være observant vil du kunne møte mange av parkens beboere. Tavlene vil gi deg kunnskap om dyras utviklingsstadier, deres utseende og deres levevis. Dette skjer gjennom bilder, tekst og lek.

I salamanderparken finner du hele fem av Norges seks naturlig hjemmehørende amfibiearter og hele tre av Norges fem landkrypdyr. Det gjør dette stedet til et regionalt og nasjonalt verdifullt område. Det har en særegen og til dels dramatisk historikk. Tjernet har blitt truet av både utbygging og fiskeutsetting. Men elevdeltagelse, forskning og vilje til å ta vare på stedet, har ført til at denne perlen er tatt vare på.

Truede salamandere

I og nær tjernet finner du storsalamander, småsalamander, spissnutefrosk, buttsnutefrosk og padde. De tre første artene er truet i Norge. Det skyldes at mange dammer har blitt fylt igjen, våtmarksområder har blitt tørrlagt, vannkvaliteten har avtatt og at fisk har blitt satt ut på steder de ikke naturlig hører hjemme.

Hva er gjort i salamanderparken?

Fisk er fjernet med rotenon
Smådammer er restaurert slik at amfibiene har flere levesteder
Landarealet der amfibiene oppholder seg er sikret mot utbygging
Flaggermus og fuglekasser er hengt opp
Gangsti er bygd slik at ferdselen og naturvern kan gå hånd i hånd

Etter turen kan du ta turen innom Galleri Würth, ta en kopp kaffe og oppleve kunst i verdensklasse!

Så ta deg en tur og opplev noe spennende og annerledes i kombinasjon med en tur til Galleru Würth og kanskje en matbit på Mortens Kro!

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Drøbak – fra seilskutetiden til badeby

I begynnelsen var Drøbak et beskjedent strandsted med fiskerhytter som klorte seg fast til berget. På begynnelsen av 1700 tallet økte virksomheten i Drøbak gjennom eksporten av «Hollandske bjelker» som ble brukt i det store oppdemmingsarbiedet i Holland. Trelasten ble eksportert som bjelker fordi det manglet sagbrukskapasitet her i området. Hollenderne brakte med seg varer som korn, gryn, ost, smør, stoffer, taksten og teglsten. Byens storhet kom med kjøpmennene og seilskutene og innbyggerantallet økte etterhvert til 7-800 «sjæler» på begynnelsen av 1800 tallet. Drøbak hadde betegnelsen “ladested” på samme måte som Son og Hølen. Å navigere store seilskip i trange farvann var ikke lett, heller ikke å seile helt inn til Christiania. Derfor valgte skipperne å losse og laste i Drøbak.

Kjøpmann Niels Carlsen var en meget rik mann, og en stor seilskutereder som eide 10 skip. Foruten rederivirksomheten, drev han trelasthandel og bankier- forretning. Han valgte ut en av sine beste tomter og bygget Drøbak sin første kirke med tømmer fra egen skog. Kirken har hatt en sentral plass i byen siden den gang. I 1787 skjenket Bispedatteren Anna Pauludan (enke etter Christen Carlsen) eiendommen til understøttelse for fattige enker av borgerskapet og bygging av et hus for disse. Huset er det nåværende “Hospitalet” som også i dag er et eldresenter, og ligger som flott nabo til kirken.

To personer fikk stor betydning for Drøbaks utvikling. Den ene var sorenskriver Hans Peter Ellefsen som kjøpte eiendommen på torget kjent som «Skrivergården». Den andre var Frederik Ring som var en holden mann og eventyrlig person som hadde tilbragt mange år i Sør-Amerika. Han etablerte handelsvirksomhet med import av tekstiler. Ellefsen og Ring gikk sammen om etableringen av Follo Sparebank i 1843.

Drøbaksundet sin strategiske beliggenhet gjorde at Kong Christian Frederik i 1814 bestemte at 3 kanonbatterier skulle anlegges langs fjorden. Festningsverkene ble fra 1846 stadig utvidet og fullført i 1853. Under Kong Oscar den Førstes besøk den 23. August 1855 fikk festningen navnet Oscarsborg. Drøbak ble garnisonsby, og forholdet til Staten og det militære har vært av stor betydning for det lokale samfunnet gjennom alle år. “Borgen” ble en stor og sikker arbeidsplass for alle slags håndverkere og fagfolk, og militær personell ble synlige elementer i Drøbak-miljøet.

Haldenvassdragets Kanalmuseum, Østfoldmuseene, Ørje

Haldenvassdragets Kanalmuseum, Ørje

Haldenvassdragets Kanalmuseum er en del av Østfoldmuseene, og holder til i det gamle tresliperiet på Ørje Brug. Museet formidler den rike kultur- og naturhistorien knyttet til Haldenvassdraget.

Øsfoldmuseene-Haldenvassdragets Kanalmuseum

I hjertet av Ørje ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum, hvor du kan utforske hvordan naturkrefter og menneskelig innsats har formet vassdraget gjennom tidene. Museet tar deg med på en reise fra istidens landskap til tømmerfløtingens storhetstid.

Kulturhistorie – tømmerets ferd

Sentralt i den kulturhistoriske utstillingen står tømmerstokken. Ved å følge dens ferd fra skogen, gjennom vassdragets vannveier og frem til sagbrukene og tresliperiene, blir du kjent med tømmerfløtingens historie.

Møt tømmerhuggerne, fløterne, sagbrukseierne – og kanalbyggeren Engebret Soot.

Haldenvassdraget har vært brukt til tømmerfløting i over 500 år. Tømmeret kom fra skogene i Nes, Sør-Odal og Eidskog, samt fra svenske områder som Vest-Värmland og Dalsland, og ble fraktet gjennom vassdraget til Fredrikshald (Halden), der det ble videreforedlet og eksportert til Europa.

På museet kan du også se en film om vassdragets lange historie, laget i 2016, som vises i vår lille kinosal.

Naturhistorie – istidens avtrykk

I museets indre sirkel leder isbreen deg inn i den naturhistoriske avdelingen. Isens tilbaketrekning etter siste istid formet Haldenvassdragets landskap, med innsjøer, elver og våtmarker.

Dette unike landskapet huser et rikt artsmangfold, inkludert sjeldne dyrearter – såkalte istidsinnvandrere.

Museet har flere akvarier hvor du kan se ferskvannsfisk, kreps og andre arter fra vassdraget, samt skogens fugler og pattedyr – og for de ekstra interesserte: sporene de etterlater seg.

Barnas museum

Haldenvassdragets Kanalmuseum er et spennende sted for barnefamilier. For de minste står huset i «skogen» klart for lek, mens de litt større barna kan undersøke smådyr i den spennende «vannrenna». Uteområdet byr på lekestativ, og fra brygga utenfor kan man oppleve båtlivet med de store dampbåtene som fremdeles trafikkerer Ørje.

Østfoldmuseene har museer og besøksarenaer i hele Østfold!

For åpningstider og arrangementer, se: https://ostfoldmuseene.no/kanalmuseet
Følg oss på Facebook og Instagram for nyheter, arrangementer og glimt fra museene!