RUTE NR. 2: «Badehus og kunstnere»
Tid: ca. 1 time
Fra Turistinformasjonen (1) med Akvariet går vi først en tur ut på den lange Molo A, for å se den flotte Oslofjorden, og nyte synet av store passasjerbåter og cruisebåter som går mellom Oslo og det store utland. På veien passerer vi en skulptur av tre vakre havfruer, et arbeid av billedkunstner og skulptør, Reidar Finsrud. På vei innover igjen, ser vi småhusbebyggelsen som omkranser den gamle fiskerstranda. (1750-1850). Turen går til høyre sørover langs Havnegata.
På den store plassen bak Turistinformasjonen har det vært virksomhet i flere hunder år. På 1700-tallet tilhørte eiendommen Carlsenfamilien, og det var lasteplass for eksportvirksomhet av trelast til Holland, England og andre land i Europa. Senere var det salg av trelast, kull og koks, og dette ble avløst av et stort sandlager. Fram til 1974 sto det en stor treetasjes sjøbod på bryggekanten.
Videre sørover endrer gaten navn fra Havnegaten til Badehusgaten (20). Badehuset til Larsen lå her i gamle dager. Den smale maleriske gata fører forbi velholdte gamle trehus fra 17-1800 tallet. Et par mindre heldige prosjekter har kommet til, ellers er mye ved det vakre samme. Nr. 23 har beholdt mye av sitt opprinnelige preg. Nr. 18 og nr. 25 er rehabiliterte uten store forandringer. Det store røde huset nr. 28 i svingen ned mot Hamborgveien er vel verdt et studium. Dette er et svært gammelt hus med mye av sitt opprinnelige uttrykk intakt.
På bryggeområdet til høyre har det i tidligere tider vært både lastetomt og dampskipsbrygge; Hamborgs brygge (21). Her kan nå intet av det gamle spores, men som erstatning har vi fått gjestehavn, og en fin restaurant og hyggelig samlingssted i vannkanten. Hamborg-navnet finner vi på hus og veier i strøket. Husklynga til venstre, som ligger tett sammen vegg i vegg, og husene ellers i området innerst i bukta her, har stedsnavnet «Filisterkroken» (22). Opprinnelsen til navnet er ukjent.
Langs stranda mot syd finner vi den gamle Tollboden som i dag tilhører Universitetet i Oslo (23). I gammel tid lå tollstedet på Sand over på den andre siden av fjorden. Etter som Drøbak fikk større og større betydning ble tollstedet flyttet over hit på begynnelsen av 1700-tallet. Drøbak tollsted var viktig ikke minst i forbudstiden (1916-26) med smugling av sprit og mye dramatikk i fjorden. Vi dreier skarpt til venstre ved Storgata 42 og vandrer opp Tollbodbakken og tar til høyre. Her mellom nr. 8 og nr. 3 begynner byens smaleste ferdselsåre; (24) Christian Krohgs vei. Her er husveggene så nær hverandre at en kan nå begge sider med hendene. Vi er på «Bråtan» der mange kunstmalere har vandret. Anton Thoresens vei er oppkalt etter Drøbaks egen populære lokale maler, som bodde i nr. 3 (25). Opp for nr. 7 kneiser huset til maleren Wilhelm Otto Peters (26). Vi går ned Petersbakken og svinger til venstre i Jørnsebakken ved nr. 16, og går oppover bakken.
Ved den gamle bygrensa går Jørnsebakken over til å hete Vestbyveien, som gradvis flater ut. Vi fortsetter bort til nr. 47, som er et restaurert hus i Sveitserstil (27).
Før vi tar til høyre ned Wilhelmsbakken, kan vi vandre 200 meter lengre fram på Vestbyveien for å se på eiendommen «Maurbakken» nr. 54 med karnapper og et lite lysthus. Forfatteren Knut Hamsun bygde huset i 1905 (28). Enda litt lenger mot syd ligger badestrender og friområder på Torkildstranda og Skiphellebukta. Men vi skal denne gang ned Wilhelmsbakken til Johanne Dybwads vei. Det lave huset til venstre ved veikrysset tilhørte maleren Edvard Diriks (29). Opprinnelig var huset ei fiskerhytte med 2 små rom. Der bodde fisker Peder Klausen med kone og 9 barn. Diriks bodde der halve året, resten av tiden i Paris. I 1903 satt Gunnar Heiberg i stuen og skrev sitt mesterverk «Kjærligehetens Tragedie». Tegneren Olaf Gulbransson risset silhuetter av familien Diriks på stueveggen. Huset er blitt påbygd de senere år.
Der Johanne Dybwads vei slutter, ligger maleren Ludvig Skramstads store eiendom (30). Ved foten av Wilhelmsbakken ligger Sprostranda, som er en fin familiestrand (31). Vi vandrer videre nordover den idylliske Strandveien, og passerer nr. 3 som før het Obstfelders hus (32).
Vi er tilbake i Jørnsebakken og til venstre i krysset ligger maleren Olaf Holwechs hus og atelier (33). Nedenfor Holwechs hage ligger Los-stasjonen som i mange somre var tilholdssted for Christian Krohg. Han fant mange gode modeller til bildene sine i Drøbak, blant annet til losen i «Grumset farvann» (34). Det lange okermalte huset i bunnen av Jørnsebakken på høyre side nr. 2, er fra 1700-tallet, og er vel verdt et studium (35). Vi er atter i Storgata. Her ligger hotellet Reenskaug (36). Ved nr. 24 dreier vi til høyre inn i Tranga, en ferdselsåre som bærer sitt navn med rette.
Et stykke oppe i smuget passerer vi byens tidligere brannstasjon (37) med et høyt tårn for tørking av slanger (nr. 3). Den lange bygningen bak tårnet (Damveien 6) hadde i første etasje Drøbak Hjelpefengsel (38). Fengselet var kjent for ikke å være særlig utbruddsikkert. Til stor glede for hovedstadspressen og vittighetsbladene. Tranga munner ut i Osloveien. Vi dreier til venstre og går ned mot Torget og videre ned til Båthavna (1).