Historiske bygninger/miljø Arkiver

Skibladner D/S

Velkommen til Skibladner D/S

Skibladner har trafikkert Mjøsa siden 1856 og ble opprinnelig bygget som en forlengelse av Norges første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll i 1854. Skibladner var forbindelsen videre mellom Eidsvoll og Lillehammer. I de senere årene er Skibladner blitt restaurert ved hjelp av midler fra Riksantikvaren og fremstår i dag som et flytende museum.

Skipet fikk tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke "Olavsrosa". Skipet har restaurant (1.plads Matsalon), kafeteria (2. plads Matsalon), herre-og damesalon.
Til fengende gladjazz, trekkspill eller klassisk konsert på dekk er Skibladner tilgjengelig for charterturer fra slutten av mai til midten av september.
Like berømt som selve skipet er den tradisjonelle meny ombord i 1. plads matsalong, nemlig laks og jordbær. Denne menyen har lange tradisjoner om bord, men det er selvfølgelig mulig å bestille andre retter. Skipet kan dekkes til 130 personer sittende til bords i de ulike salonger.

Etter flere års opphold på grunn av brobygging, seiler Skibladner igjen ned elven Vorma til Eidsvoll brygge. Bli med på en spektakulær seilas med passering av fire broer på veien nedover til grunnlovsbyen.

Ønsker du å kombinere med en tur til Eidsvol 1814 – går det rutebuss mellom Eidsvoll stasjon og Eidsvoll 1814 – sjekk ut ruter.no – buss nr. 430.

Du kan møte på bryggene og kjøpe billett fra billettør, eller reservere billetter på nett slik at du er sikker på å få plass. Les mer på Skibladners egen hjemmeside for rutetider og havner. https://www.skibladner.no

Velkommen til en nytelsesreise på verdens eldste hjuldamper!

Kongsvinger museum

I Øvrebyen, Kongsvingers gamleby, kan du se utstillingen Hjemland. Erik Werenskiold og Kongsvinger 1855-1905 og forfatter Levi Henriksens skrivestue. Utstillingen og skrivestua holder til i bygget Gyldenborg som ligger rett nedenfor Kongsvinger festning. Et steinkast unna finner du den 200 år gamle Aamodtgården, oppført av datidens magasinforvalter på festningen. Knappe 10 minutter med bil vil ta deg til Skinnarbøl skolemuseum.

Museet har utvidet åpningstid i sommersesongen og tar imot grupper ved forespørsel året rundt. Skoleklasser har gratis inngang både innenfor og utenfor ordinære åpningstider.
• Se åpningstider og priser

Anno's årskort er et genialt gavetips!
Med årskortet kan du besøke Anno-museene så mange ganger du vil. I tillegg til vanlige museumsbesøk, gjelder kortet på de fleste arrangementer hvor Anno selv er arrangør.
• Les mer og bestill her

Hjemland. Erik Werenskiold og Kongsvinger 1855-1905.
Erik Werenskiold (1855-1938) var en av Norges aller største kunstnere. Han vokste opp på Kongsvinger festning som kommandantsønn. Werenskiolds illustrasjoner av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og Snorres kongesagaer er for mange like kjente som fortellingene selv. Inspirasjonen til flere av karakterene og motivene fant han i hjemtraktene, og det hevdes at selveste Askeladden var fra Kongsvinger.

Mot slutten av livet testamentere Werenskiold 21 bilder til Kongsvinger, noe som viser hans tilhørighet til stedet og dets betydning for ham. Likevel er koblingen mellom Erik Werenskiold og Kongsvinger i liten grad belyst, og ingen by har til nå tatt eierskap til kunstneren.

HJEMLAND tar Werenskiold «hjem» til Kongsvinger og viser samtidig fram en spennende periode i byens og landets historie. I utstillingen blir Werenskiolds verk inngangsporten til en viktig periode i byens og regionens kulturhistorie. Utstillingen er delt inn i forskjellige tema som belyser et større identitets- og nasjonsbyggingsprosjekt hvor Werenskiold var en sentral strateg.

Levi Henriksens skrivestue
Da Levi Henriksen slo gjennom som forfatter, ble han også kjent for skrivestua i «Elvis Presley Boulevard», et spøkefullt navn på en liten veistump på Granli, i utkanten av Kongsvinger. Skrivestua har nå gjenoppstått på Kongsvinger museum.

"Elvis Presley Boulevard" er en utstilling over Levi Henriksens forfatterskap og skrivemiljø, men også en faktisk skrivestue. Her arbeider Levi når han ikke er ute på turne med forfatterskapet eller bandet Babylon Badlands. Forfatteren har hentet mye inspirasjon fra sitt tidligere bosted Granli når han har konstruert sin fiktive bygd "Skogli", så kanskje gjenoppstår også noe av det litterære Skogli på museet?

Historiske byvandringer
Kongsvinger museum tilbyr historiske byvandringer i Øvrebyen med hovedvekt på perioden fra 1855 til 1905.

Dette er Kongsvingers gullalder både i byutvikling, næringsutvikling og kulturell aktivitet. Mange kjente kulturpersonligheter bodde i byen og enda flere var på besøk. Vår hovedperson i vandringen er tidligere nevnte Erik Werenskiold (1855–1938), en av Norges største kunstnere. Miljøet i byen og området rundt hadde mye å si for utviklingen av hans kunst og samfunnsengasjement.

De historiske byvandringene begynner på Kongsvinger festning og ender opp på Kvinnemuseet. På vegen vil du lære om både byen og dens kulturpersonligheter.

Under sommeren har vi faste byvandringer. Utenom sommersesongen holder vi vandringer på bestilling HER.

Aamodtgården
Aamodtgården ved foten av Kongsvinger festning er et av byens eldste signalbygg.
Gården er en panelt tømmerbygning i empire-stil oppført i 1801. Opprinnelig var den kjent som Rynninggården, etter magasinforvalter Ole Roald Rynning som var byggherre og første eier. Dagens navn fikk gården etter familien Aamodt som kjøpte den i 1901. Eiendommen består av hovedbygningen i to etasjer, en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning og telthuset fra 1729, som opprinnelig tilhørte Kongsvinger festning.

I Aamodtgården har man bevart Harald og Nina Aamodts leilighet. Harald var sønn av Marie og Otto Aamodt, og levde mellom 1894 og 1968. I september 1922 giftet Harald og prestedatteren Nikoline "Nina" Grøndahl (1895-1951) seg. Like etter bryllupet gikk paret i gang med å innrede leiligheten. Interiøret som vi i dag ser i leiligheten har gjennomgått minimale endringer siden 1920-tallet.

Når du går gjennom døren til høyre ved trappen i annen etasje, er det som å trå over terskelen til en annen tid. Inne i gangen henger rittmesterens uniform, sabelen, frakken, spaserstokken, hattene som om han nettopp skulle ha kommet hjem etter en spasertur.
Aamodtgården huser i dag også Kongsvinger kunstforening og kontoret til Kongsvinger – Vinger historielag.

Skinnarbøl skolemuseum
Skinnarbøl skolemuseum ligger like ved hovedveien fra Kongsvinger til Austmarka, langs veiene mot Finnskogen og Sverige. Historielagene i Kongsvinger er vertskap på museet under somrene med kaffeservering og rikelig anledning til å mimre over gamle dagers skolegang gjennom pulter, plansjer, gjenstander og skolebilder.

Den gamle skolen på Skinnarbøl ble bygd som en av de første fastskolene i Vinger kommune i 1862. Skolen hadde to klasserom, ett for storskolen og ett for småskolen, og leilighet for læreren med to rom og kjøkken, alt i 1. etasje.

Tilgjengelighet
Glomdalsmuseet kan besøkes med rullestol. Heis og HC-toaletter er tilgjengelig.

Blaker Skanse

Blaker Skanse byr på nydelige omgivelser, både i form av parkanlegget, vollene og ikke minst de historiske bygningene. Har du interesse for historie og sans for en spesiell atmosfære, ja da er Blaker Skanse verdt et besøk. Blaker Skanse er en av Romerikes best bevarte og minst kjente perler, der den ligger naturskjønt til med utsikt over Glomma og med bebyggelse fra 1700-tallet.
Skansen ble bygget i 1683 for å forsvare landet mot angrep fra Sverige og hindre overfarten over Glomma. Blaker Skanse er nevnt i krigshistorien tre ganger; i 1708, 1808 og 1814. I nyere tid har Skansen vært utdanningssted for husflid, formingslærere og til slutt designere.
I de siste årene har det vært en del fokus på åndelig aktivitet, og Blaker Skanse var med i serien ”Åndenes makt”.

I administrasjonsbygningen blir det kortreist mat, avkjølende drikke – alt dette kan nytes i historiske og idylliske omgivelser!

I løpet av sommermånedene arrangerer Blaker Skanse ulike aktiviteter, konserter og har sitt eget spel.

Velkommen!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Nes kirkeruiner

I førkristen tid var det en offerplass her. Kirken ble bygd som en langkirke i romansk stil på 1100-tallet. Den ble satt i brann av svenskene under syvårs-krigen i 1566, men ble gjenreist og utvidet til korskirke i 1697. I 1854 brant kirken igjen ned, men på grunn av faren for leirras, ble den ikke bygget opp igjen.

Noe av inventaret i den gamle kirken ble reddet og befinner seg i dag i den nye Nes kirke fra 1860. Storslått utsikt til elvemøtet og Nesbygda.
I dag samles stadig flere mennesker til gudstjenester, konserter og bryllup på dette storslagne stedet.

Nes, eller Store Nes som det ble kalt i gamle dager, har fått sitt navn etter neset som dannes der Vorma og Glomma møtes. Nestangen er verdt et besøk i seg selv. Her finner du variert vegetasjon, vakkert kulturlandskap, minner etter store ras og ikke minst kirkeruinene, som riksantikvaren kalte den vakreste ruinen i Norge. Rundt kirken er det anlagt park, hvor det også er satt opp benker og bord for en hyggelig rast. Den gamle kirkestua som står her er flyttet hit fra Fenstad nord i bygda og var plassen der Norges første myntgravør kom fra.

Fra E16 er det godt merket med skilt. Utenom vinterstid kan du på dagtid kjøre helt ned til ruinene hvor det også er anlagt parkeringsplass. På veien ned passerer du Ullershov gård med stolte tradisjoner gjennom mange hundre år.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Soli Brug

Fra sagbruk til galleri

Allerede på 1600-tallet ble det skåret tømmer på Sanne og Soli Brug. I perioden 1860-1880 var bruket Nord-Europas største, med 22 oppgangssager og ca. 600 arbeidere. I 1925 ble driften nedlagt.

Familien Dørje-Berg har siden 1975 overtatt og restaurert de gjenværende bygningene. Soli Brug fremstår i dag som et tun med 8 bevarte hus og sagbruksruiner ved Ågårdselva.

Siden 1978 har Soli Brug utviklet seg til å bli en viktig kilde for kunst. Det arrangeres betydelige utstillinger som trekker mellom 10 og 20 000 besøkende fra hele landet. I historiske omgivelser kan publikum oppleve kunst i fire hus og besøke restauranten ved dammen. På tunet finnes også boliger for familien, rammeverksted og atelier. Vi har drevet med kunstformidling siden 1978 og kjenner godt til hvem som driver med hva. Slå av en prat med oss om alt fra kunstnere, utsmykning, kvaliteter, historie, stilarter, teknikker, oppbevaring, holdbarhet, belysning, innramming eller opphenging.

Hafslund Hovedgård

Med røtter tilbake til middelalderen har gården vært en plass for riksdramatiske hendelser og industriens fremvekst langs Sarpsfossen. Fremtredende eiere, sterke personligheter og kongelige gjester har satt sitt preg på både bygninger og omgivelser.

Hafslund-navnet blir første gang nevnt i et dokument fra 1344, og viser ikke til en gård, men til et lid – et landområde bestående av flere gårder som skulle stille én mann til leidang. I 1397 dukker navnet igjen opp i forbindelse med registrering av inntekt fra Store og Lille Hafslund, eid av Oslo Bispedømme.

Utover 1500-tallet ble det bygd sager langs Sarpsfossen, og frem til slutten av århundret hadde ulike partseiere etablert 17 sagbruk på østsiden av fossefallet. I 1594 nevnes igjen de to Hafslund-gårdene. Rettighetene til Sarpsfossen var ettertraktet, og gårdenes beliggenhet var god.

Rundt 1600 samlet adelsmannen Otte Bildt til Nes eierskapet til sagene, Hafslund-gårdene og omliggende bruk. Han reiste en herregårdsbygning i stein der hovedbygningen står i dag, og fikk setesrettigheter fra Kronen i 1608. Hafslund ble dermed én hovedgård med adelig status.

Etter Otte Bildt har Hafslund Hovedgård hatt en imponerende eierrekke. Blant dem var Anna Collett og Peter Elieson, som eide gården da hovedbygningen brant vinteren 1758. Etter brannen sto bygningen ferdig gjenoppbygget i 1762, i helhetlig rokokkostil. Rokokko-paléet står fortsatt i dag, og takket være fredningen i 1923 er de originale detaljene godt ivaretatt.

Kraftselskapet Hafslund har eid gården siden 1898. Den største tilbakeføringen ble ledet av arkitekt Arnstein Arneberg, som ble engasjert av kraftselskapet på 1930-tallet.

Omvisninger

En omvisning på Hafslund Hovedgård er en reise tilbake til herskapelig storhetstid, hvor gårdens dyktige guider inviterer inn til Hovedhusets vakre saler og gemakker. Her får du se og høre fortellingene som hviler i veggene – historier om mennesker, kulturarv og tradisjoner som har formet Hafslund gjennom tidene. Gården er åpen for publikum hver søndag i juli og på utvalgte søndager i desember.

Billetter kjøpes gjennom iSarpsborg og Ticketco. For omvisningene i juli er billettene tilgjengelig fra begynnelsen av mai, og fra begynnelsen av november for omvisningene i desember.

Hafslundparken er åpen for publikum hele året, og er godt tilrettelagt for tur og rekreasjon.

Stein skole – Eventyrskolen – en del av Nes samlinger

Stein skole er en fargebombe av en opplevelse, for både unge og eldre sanser. Her kommer du tett på unike verker av kjente kunstnere som Reidar Aulie, Dagfinn Werenskiold og Henrik Sørensen. Sammen med Ingeborg Refling Hagen og lærer Erling Elverhøy bidro de til å skape et unikt og vakkert læringsmiljø for elevene på «Eventyrskolen» fram til den ble nedlagt i 1974.

Ved siden av ligger "gamleskolen" fra 1852 – som var i bruk frem til 1912.

Det gamle fjøset er gjort om til kunstgalleri, hvor det hver sommer vises ulike kunstutstillinger. Her ligger også en trivelig kafé og museumsbutikken med blant annet spesialprodusert porselen med sitater fra skolen.

Museet er åpent kun om sommeren – Les mer på våre nettsider

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Raknehaugen

Mellom stokkene er det stampet sand, myrjord, kvister og kjærr for å holde haugen stabil.Den er i hovedsak bygget med furu som er hugget i løpet av èn vinter. Hugging, frakt, bygging av haugen og forpleining av arbeidere har sysselsatt nærmere 1000 mennesker.

Haugen ble bygget i perioden 533-551 – i Folkevandringstiden hvor det var mye uro, strid og folkeforflytninger i Nord-Europa som følge av Vest-Romerikes fall.
Raknehaugens plassering ved den travle hovedvegen – Ljøgodtvegen (Folkevegen) mellom Oslo-Trondheim var strategisk da mange mennesker passerte stedet og kunne beundre det store byggverket. Haugens diameter er nærmere 100 meter og på det høyeste var nærmere 20 meter.

Sagnet sier at det er gravlagt en konge ved navn Rakne i full utrustning mellom to hvite hester.
Det har vært utgravingene i 1869/70, 1939/40 og 1993 uten at det ble ikke funnet noen skjelett av Kong Rakne eller hans to hester. Det ble heller ikke funnet noen gravskatter eller gravgaver. Derimot ble det funnet kranierester etter et menneske, beinrester etter pattedyr og fugler, alt fra en kremeringsgrav i bunnen på haugen.

Det er knyttet flere myter og sang til haugen.
Guidede omvisninger i perioden mai-august.

Bli med på en guidet omvisning på søndager kl 11.16 og føl på mystikken rundt Raknehaugen.

Ande dager og tidspunkt etter avtale. Kåseri på forespørsel – hele året.
www.raknehaugen.no

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Brambanigården

Brambani kjøpte i 1870 et lite sommerhus med hage ned mot elven hvor han bygde sin første kalkfabrikk hvor Brambanigården i dag står. Brambani utnyttet Kristianias store behov for kalk og teglstein til byutvidelsene på slutten av 1800-tallet og startet fra 1871 flere kalkfabrikker og teglverk i Sandvika-området og på Brønnøya hvor kalkovnen er restaurert og kan besøkes . Kalkfabrikkene ble etterhvert nedlagt på grunn av det voldsomme krakket i byggevirksomheten i 1899. I 1888 grunnla han også landets første blikkvarefabrikk som laget flerfarget litografisk trykk på blikk. Denne eksisterte fram til 1929.

Han var lokalt engasjert i etableringen av Sandvika Vel, etableringen av vannverk på Stovivannet i 1898 og fikk bygd vannledning til Sandvika. I arbeidet for gatebelysning i Sandvika – først med pretoleumslamper fra 1890 årene og i 1905 ble det installert kulltrådpærer.

Brambanigården huset en av landets første yrkesskoler og folkebad i kjelleren. Det var et populært tilbud og behov for utvidelse meldte seg raskt og etterhvert ble det bygget ut rundt kommunegården i samarbeid med arkitekt Magnus Poulsson.

Bryggerhuset – Tveiter Gård

På vestsiden ved Semsvannet ligger den flotte gården Tveiter idyllisk til. Her finner man serveringsstedet Bryggerhuset, som holder åpent i helger samt noen andre dager. Stedet kan også leies til lukkede arrangementer. Bryggerhuset er drevet av NaKuHel som arbeidstreningsted. Vår historiske og restaurerte bakerovn brukes til å lage deilige brød og kaker. Stikk innom på veien rundt vannet for en kaffe og en av våre berømte sveler. Velkommen!

Bryggerhuset er 150 år gammelt og ble restaurert av Asker kommune i 2007. Huset ble fra gammelt av også kalt Drengestuen, siden det var her drengene bodde når gården trengte mye arbeidskraft i perioder, f.eks. i onna. Huset ble også brukt til å brygge øl, bake brød og kaker samt til vasking og rulling av klær.

For rekreative ruter: Nærmeste gateway NaKuHel.

Kilde: Asker Turlag