Kategori: Historie

Wergelandshaugen

Den gamle Sorenskrivervillaen fra 1920-tallet er satt i stand til en herskapelig møteplass. Tradisjonshåndverk og historiske referanser har stått sentralt i restaureringen.

Wergelandshaugen er et sted for en festlig anledning, overnatting i nydelige omgivelser, bryllup, dåp, konfirmasjon, minnestund, seminar eller møteplass for kollegaer og venner.

Wergelandshaugen har en vakker og fredfull plassering, her vil du umiddelbart merke roen landlige omgivelser kan gi. I den tilhørende engelske hagen kan du se og lukte på plantene og blomstene fra gamle tider, tilbake til middelalderen. Den historiske hagen er møysommelig tilbakeført til 1920-tallet, etter fotografier og med tidsriktige planter. Nytt av året er portalen inn til skogen og balanseparken for barn og unge.

Du inviteres til kunstopplevelser både ute og inne. 2 ganger i året har Wergelandshaugen kunstnere i residens og det holdes ulike kunstutstillinger. På eiendommen finnes også en skulpturpark hvor skulpturene dukker opp som overraskelsesmomenter plassert i de naturskjønne omgivelsene i ravine landskapet.

Wergelandshaugen er tilgjengelig med tog, 35 minutter fra Oslo S eller 10minutter fra Oslo Lufthavn Gardermoen, deretter 5 minutter gange fra Eidsvoll stasjon. Kjører du bil tar det 50 minutter fra Oslo sentrum, stor parkeringsplass nederst på eiendommen.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Kurøren

Kurøen er et kombinert bygdetun og kultursenter som ligger barnevennlig og idyllisk til i Rømskog. På solsiden av Rømsjøen, kun 40 minutters kjøring fra Bjørkelangen er det gode muligheter til å ta en pause i rolige og vakre omgivelser.

Gårdens historie føres tilbake til 1599. Den nåværende våningsbygningen er bygd i 2 etapper med en nyere bygning utenpå den gamle. Låven er fra 1800-tallet. For øvrig finnes tømret vedskjul, stabbur og smie. Rømskog kommune overtok gården Kurøen som gave fra søsknene Melleby i 1986.

Friluftsområde er flittig brukt til rekreasjon for bygdas folk og tilreisende, og er en utmerket rasteplass. Vinterstid er Kurøen et vakkert skue, og et fint utgangspunkt for isfiske og skøyteopplevelser om isen er sikker. I den varme årstiden er den fine sandstranden et ypperlig badested, og de romslige grøntområdene frister til aktivitet og lek. Har du med deg kano, har Kurøen flere egnede steder å sette den ut. Kurøen er også et fint utgangspunkt for turer på sykkel eller til fots langs merkede turstier. 

I sommermånedene, fra midten av juni til midten av august, serveres det rømmegrøt, spekemat, salg av is, vafler m.m. hver lørdag og søndag. Facebooksiden Kurøen Bygdetun gir deg oppdatert informasjon. 

Fra riksvei 21, følg skilting til Rømskog kirke og deretter fortsette cirka 1 kilometer, totalt cirka 2,5 kilometer. Parkering. Offentlig toalett er åpent fra medio juni til medio august. 

Tømmervika

Innerst ved Semsvannets nordre del ligger den gamle husmannsplassen Tømmervika, eller Tømmervigen som den het fra gammelt av. Fjøset har blitt flyttet, så her står bare ruinene igjen etter grunnmuren, men selve bolighuset står der det alltid har stått. Den siste husmannen her het Kristoffer Iversen. Han bodde her med kona Maren, barn en fostersønn og “logerende”. Når Iversen døde i 1898 ble kona boende og hun ble kalt “Mor Tømmervika”. Husmannsplassen ligger idyllisk til ved Semsvannets bredder.

For rekreative ruter: Nærmeste gateway NaKuHel.

Kilde: Asker Turlag

Sarbuvollen

For å lage ett tonn salt, trengte man 33 tonn (kubikkmeter) sjøvann og så mye som 21 tonn ved. Veden kom ofte fra bøndenes egen skog. Inntekten gikk til å betale skatt og avgifter knyttet til gårdsvirksomheten.

Her på Sarbuvollen var et av de få steder det ble kokt svart salt, saltet den gang var gjerne grått og grovt. Sarbuvollen fikk navnet fra husmannsplassen Sarbuvollen under Nordre Høvik. Opprinnelsen til navnet kommer fra saltkoking, Salt-bu-volden.

Sarbuvollen ble kjøpt av Bærum kommune i 1901 for å anlegge båtplasser og folkebad. Sistnevnte hadde to nedstigningskummer for hhv. damer og herrer. Inngangsbilletten kostet 5 øre. Sarbuvollen Sjøbad ble nedlagt på 1930-tallet, da Torvøya overtok som det store badetilbudet og badegjestene ble rodd over til øya fra Strand, inntil regulær fergetrafikk tok over frem til 1962 når det skulle bygges ut ny rullebane på Fornebu.

På Sarbuvollen lå også i sin tid et feriested for nonner.

 

Kilde: Asker og Bærum historielag og Lokalhistoriewiki og Bærumhistorie.no ved Knut Erik Skarning

SAS Museet

Museet gir et overblikk over skandinavisk luftfart første halvdel av det forrige århundre frem til i dag.
Museet startet på Fornebu i 1989 og ble i 2003 flyttet til Gardermoen Vest og ble betydelig utvidet. I utstillingshallen vises modeller av alle fly SAS har eid samt flyparken i Star Alliance-gruppen. En komplett kolleksjon av morselskapenes og SAS’ uniformer vises i en monter. Museet inneholder et rikholdig bibliotek med flybøker og historiske filmer. Arkivet med fotografier, dokumenter, håndbøker, plakater og trykksaker er tilgjengelig for studier og forskning.

I tillegg vil du ha mulighet til å se museet kjempemodell av det første flyet SAS brukte mellom Skandinavia og USA i 1946. 
Det var en DC-4 SKYMASTER som du ser i skala 1:8,5, denne modellen har faktisk fløyet 17 ganger som radiostyret flymodell. I dag er den utstyrt med El motorer, markeringslys og landingslys som fungerer,  og du kan høre lyden av flymaskinen gjennom utsillingslokalet.

NYHET – Ny simulator på SAS Museet.

Simulatoren er bygget så den ligner en DC9/MD80.Dette fordi vi fikk en cockpitstol og en pidestal fra DC9.Pidestall er konsollen mellom pilotene i cockpit hvor blant annet motorer og vingeklaffer (flaps og slats) kontrolleres.Idag brukes denne pidestallen til å kontrollere deler av simulatoren. Vil du prøve å fly? Ta en tur til SAS Museet.

SAS Museet holder til i en egen bygning på Gardermoen Vest. Museets velutstyrte auditorium og møterom er tilgjengelig for seminarer og møter.
Sjekk åpningstider på nettsiden til museet da de kan avvike i disse tider.

MEN vanlige åpningstider er  tirsdag kl. 1000-1500 – søndag kl. 1200-1600.  

Velkommen !

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Anno Kvinnemuseet – Norges eneste

Kvinnemuseet vil gi kvinnene historien tilbake.
For noen få generasjoner siden skulle kvinner helst ikke ta del i livet utenfor hjemmet. Dette har gjort kvinner lite synlige i historiebøkene og på norske museer.

Kvinnemuseet dokumenterer, forsker på og formidler kvinners liv og virke gjennom historien og fram til vår egen tid. I museets arbeidsfelt inngår spørsmål knyttet til kjønn, kjønnsroller og kjønnsidentitet.

Kvinnemuseet har i tillegg en del arkivmateriale og har i senere tid kommet forsiktig igang med registrering av dette i arkivregistreringsprogrammet Asta.

Anno's årskort er et genialt gavetips!
Med årskortet kan du besøke Anno-museene så mange ganger du vil. I tillegg til vanlige museumsbesøk, gjelder kortet på de fleste arrangementer hvor Anno selv er arrangør.
• Les mer og bestill her

Utstillinger og arrangementer på Kvinnemuseet
Her kan du oppleve tre etasjer med formidling av kvinners liv og virke ‒ både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg tilbyr museet en rekke arrangementer både på museet og i nærområdet. Inngangsbillett til Kvinnemuseet gir også gratis inngang på Kongsvinger Museum. (Gjelder ikke for arrangementer)

• Se kvinnemuseets utstillinger

• Se arrangementskalenderen 

Åpningstider

Vinter- og vårsesong 1. februar – 18. mai: lørdag og søndag kl. 12-16.

Sommersesong 20. mai – 31. august: tirsdag til søndag kl. 11-17.

Høstsesong 6. september – 30. november: lørdag og søndag kl. 12-16.

Åpent for skoleklasser og grupper ved forhåndsbestilling hele året.

Kontakt oss her!

Helårsåpent for grupper
Kvinnemuseet  stenger noen måneder på vinteren, men er tilgjengelig for grupper året rundt ved forespørsel. Skoleklasser kan besøke museet gratis både i og utenfor museets ordinære åpningstid.

Ta kontakt for å avtale gruppeomvisninger.

Drøbak – fra seilskutetiden til badeby

I begynnelsen var Drøbak et beskjedent strandsted med fiskerhytter som klorte seg fast til berget. På begynnelsen av 1700 tallet økte virksomheten i Drøbak gjennom eksporten av «Hollandske bjelker» som ble brukt i det store oppdemmingsarbiedet i Holland. Trelasten ble eksportert som bjelker fordi det manglet sagbrukskapasitet her i området.  Hollenderne brakte med seg varer som korn, gryn, ost, smør, stoffer, taksten og teglsten. Byens storhet kom med kjøpmennene og seilskutene og innbyggerantallet økte etterhvert til 7-800 «sjæler» på begynnelsen av 1800 tallet. Drøbak hadde betegnelsen “ladested” på samme måte som Son og Hølen. Å navigere store seilskip i trange farvann var ikke lett, heller ikke å seile helt inn til Christiania. Derfor valgte skipperne å losse og laste i Drøbak. 

Kjøpmann Niels Carlsen var en meget rik mann, og en stor seilskutereder som eide 10 skip. Foruten rederivirksomheten, drev han trelasthandel og bankier- forretning. Han valgte ut en av sine beste tomter og bygget Drøbak sin første kirke med tømmer fra egen skog. Kirken har hatt en sentral plass i byen siden den gang. I 1787 skjenket Bispedatteren Anna Pauludan (enke etter Christen Carlsen) eiendommen til understøttelse for fattige enker av borgerskapet og bygging av et hus for disse. Huset er det nåværende “Hospitalet” som også i dag er et eldresenter, og ligger som flott nabo til kirken.

To personer fikk stor betydning for Drøbaks utvikling. Den ene var sorenskriver Hans Peter Ellefsen som kjøpte eiendommen på torget kjent som «Skrivergården». Den andre var Frederik Ring som var en holden mann og eventyrlig person som hadde tilbragt mange år i Sør-Amerika. Han etablerte handelsvirksomhet med import av tekstiler. Ellefsen og Ring gikk sammen om etableringen av Follo Sparebank i 1843.

Drøbaksundet sin strategiske beliggenhet gjorde at Kong Christian Frederik i 1814 bestemte at 3 kanonbatterier skulle anlegges langs fjorden. Festningsverkene ble fra 1846 stadig utvidet og fullført i 1853. Under Kong Oscar den Førstes besøk den 23. August 1855 fikk festningen navnet Oscarsborg. Drøbak ble garnisonsby, og forholdet til Staten og det militære har vært av stor betydning for det lokale samfunnet gjennom alle år. “Borgen” ble en stor og sikker arbeidsplass for alle slags håndverkere og fagfolk, og militær personell ble synlige elementer i Drøbak-miljøet. 

 

Oppgangssaga ved Gjersjøelva

Før oppgangssaga ble introdusert, kunne man kun få to bord fra hver tømmerstokk ved å kløyve den med øks. Med oppgangssaga kunne man skjære mange planker fra én stokk, noe som økte effektiviteten betraktelig. Dette var spesielt viktig for eksport, da det var stor etterspørsel etter planker og bord i Europa.

Oppgangssaga ved Gjersjøelva er en rekonstruert versjon som viser hvordan vannkraft ble brukt til å drive sagbladet. Denne saga er et flott eksempel på hvordan teknologi fra middelalderen ble brukt til å utnytte naturressurser på en effektiv måte. Besøkende kan se demonstrasjoner av saga hver vår og høst, og lære om dens betydning for lokal industri og handel.

Oppgangssaga spilte en avgjørende rolle i utviklingen av norsk trelasthandel og bidro til veksten av flere småbyer langs kysten. Den gjorde det mulig å produsere trelast raskere og mer effektivt, noe som førte til økt eksport og økonomisk vekst. På slutten av 1800-tallet ble oppgangssaga gradvis erstattet av sirkelsager, som hadde enklere mekanikk og høyere skjærehastighet.

Oppgangssaga vi ser her gir et fascinerende innblikk i historisk teknologi og industri. Den viser hvordan innovasjon og bruk av naturressurser har formet samfunnet og økonomien gjennom tidene og er en del av Norges industrielle arv som bidro til å bygge landet.

Det er også en Lokomobilsag på området, en flyttbar dampmaskin til å drive sagbruk. I 1850 kom den første norske dampmaskinen produsert ved Myrens Verksted i Christiania. På Ljansbruket kom den første lokomobilen i år 1900 og den ga jobb til 20 mann og eierene fortsatte å utvide virksomheten og hadde på sitt meste 16 lokomobiler. Lokomobilen er utlånt fra Follo Museum.

Urskog Fort

Et besøk på Urskog fort tar deg tilbake i tid – og til en spennende tid. Her ser du spor etter skyttergraver og kanonstillinger. I historiske omgivelser kan du la barna utforske underjordiske tuneller eller ta ettermiddagskaffen mens du nyter den flotte utsikten. Et ideelt turmål for hele familien!

Festningsverket ble bygd mellom 1901 og 1903, og fikk en viktig forhandlingsrolle ved unionsoppløsningen i 1905. På området står fortsatt den staselige kommandantboligen og kasernen hvor soldatene holdt til. I dag som før, er det god utsikt mot Liergårdene og Bjørkelangen i det fjerne.

Rotaryklubben og Venneforeningen bidrar med stor innsats for å gjøre Urskog fort til et ideelt turmål. Det er utplassert benker, og griller er til fri benyttelse. Venneforeningen tilbyr omvisning på forespørsel, ta kontakt med kommunen på tlf.: 63852500.

Det historiske anlegget ligger mellom Aurskog og Bjørkelangen. Fra riksvei 170, følg skilting til Urskog fort, og ta til høyre på Dingsrudveien. Avpass fart gjennom gårdstun og ta til høyre. Bratt stigning. Parkeringsplassen ligger i umiddelbar nærhet til fortet. Fra rv. 170, totalt cirka 2,7 kilometer.

Kalkmølla kulturstasjon

Kulturvirksomhet siden 2006 med kammermusikk og andre musikksjangre på programmet. Målet med kulturstasjonen er å skape en levende arena der musikkopplevelsen står i sentrum. Programmene vil spenne fra kammerkonserter til jazzkonserter. 

Bygningen er meget spesiell da dette var en del av Franzefossanlegget hvor det tidligere ble produsert kalkmel.

Program og billetter:  https://www.baerumkulturhus.no/program#expForm=views-exposed-form-program-view-panel-pane-1 
www.kulturstasjonen.no

Avstand Oslo – Kalkmølla 17 km