Historie Arkiver

Geologisenteret & Trilobox

Geologisentret i Slemmestad har i sin Trilobox utstillingsmontre med fossiler, bergarter og mineraler. En modell viser berggrunnen i Slemmestad og son har en unik geologi som vi bare finner 3 steder i verden.

I naturen utenfor kan du finne fossiler av blekkspruterm, trilobitter og snegler som levede for over 400 millioner år siden.

Slemmestad er en sentral del av Oslofeltet og har en særlig sammensatt geologi. Nest etter Kolsås er dette trolig den plassen i Norge som er mest brukt til geologiske studier. Her finner en på et lite område rike forekomster av fossiler og et bredt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid.

Oslofeltet, området rundt vest- og nordsiden av Oslofjorden, fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Oslofeltet forteller historien om perioden fra 545 til 280 millioner år siden, som ikke er bevart andre steder i Norge. Årsaken til dette er at hele feltet sank flere hundre meter ned i en grav, mens områdene rundt ble slitt ned til grunnfjellet.

Fossilene, som kanskje er det aller flest blir fascinert av, finnes det nesten uansett hvor du snur og vender deg. Det gjelder bare å vite hva man skal se etter! Fossilene her i området stammer fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur, et tidsrom fra 541 millioner til 419 millioner år siden. På den tiden var Slemmestad havbunn i et relativt grunt hav. Her myldret det av dyr og planter. Noen likner på dem vi kjenner i dag, mens andre ser helt fremmede ut.

De mest kjente fossilene fra Slemmestad er blekksprut og trilobitter. Trilobittene var veldig vanlige leddyr som er i slekt med reker og kreps. Sammen med dem bodde blekkspruter, snegler og sjøliljer. Mest omtalt de siste årene er «fotballbanefossilene». Det er et relativt nyoppdaget og unikt funn: En gigantisk forsteinet havbunnsflate som inneholder tusenvis av blekksprutfossiler. I ettertid har det blitt avdekket en mindre del av samme flate bak den lokale bensinstasjonen. Begge flatene er fulle av blekkspruter og er fasinerende syn.

Vi anbefaler å ta turen til Slemmestad for å se unike steiner og fossiler i verdensklasse. Kom innom oss på geologisenteret for tips til hvor du skal gå – særlig en fin plass er langs idrettsbanen på Slemmestad Ungdsomskole, selv om den plassen ligger lengst unna.

For oppdaterte åpningstider se geologisenterets nettside: https://geologisenteret.no/

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Son kystkultursenter

Son kystkultursenter
Kystkultursenteret ligger vakkert midt i Son. Senteret består bl.a. av museumshavn med gamle bruks- og fritidsbåter, utstillinger, museumsbutikk og gullsmed.

Jostushuset forteller historien om et fiskerhjem fra Son. I smia er det skiftende utstillinger som omhandler livet i Son slik det var i gamledager.

Wesselstua

Kapellan Jonas Wessels hjem. Akershus-stue pietetsfullt restaurert. Dikteren Johan Herman Wessel og matematikeren Caspar Wessels fødested. Henv. Kulturkontoret tlf. 64980280. Omvisning etter avtale.

Nesset Skysstasjon

Fra 1650 har Nesset vært omtalt som havn og ladested, hvor tømmer ble lastet på skip og sendt til Holland eller England. Bosettingen på Nesset innerst i Bunnefjorden, har en rik historie preget av småbruk, sjøfart, tre- og iseksport og fiske. På slutten av 1870-tallet kom dampskipene, og med dem nye muligheter. Dampskipene gjorde Nesset til et viktig knutepunkt i Follo, og passasjertrafikken skapte det moderne Nesset. Reisende fra hele Follo kom til Nesset med hest og vogn eller bil, og fortsatte derfra med skip til hovedstaden.

Den første passasjerbåten som besøkte Nesset var hjulbåten Bjørn Farmand, bygd i 1855 og oppkalt etter Harald Hårfagre sin sønn. Nesset har også hatt et landhandleri etablert av Finn Eriksen i 1936 og et bakeri startet av Johs. Fredriksen

På skysstasjonen på Nesset ble det allerede i 1804 gitt en bevilling av Kongen til å drive gjestiveri her. Siden har Nesset Bad- og Restaurant, kjent som "Den hvite hest" vært et populært møtested hvor mange unge i Follo fant sin ektefelle. Restauranten brant på 1960-tallet, men minnene lever videre.

Son – på Oslofjordens solside

Kun 40 minutter syd for Oslo finner du idylliske Son beliggende på Oslofjordens solside, helt syd i Vestby kommune.

Son er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra hollendertiden, med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av Sørlandet.

Son byr på et bredt utvalg serveringssteder og nisjebutikker, og er et populært utfartssted om sommeren. Kun 10 minutter fra Oslo Fashion Outlet i Vestby gjør at mange kombinerer et besøk begge steder.

Nyt det gode liv i Son. Plei kropp og sjel på Son SPA eller lei en kajakk og opplev området rundt.

Son har en stor og godt besøkt gjestehavn.

I hollendertiden, regnet fra omkring 1550 til 1800-1850, var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for Zoen op den Water, noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet i Son nevnes for første gang i et brev fra 1548, da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Sonia Henie

Henie viste tidlig talent innen kunstløp og allerede som elleveåring deltok hun i sitt første vinter-OL. Året etter, tolv år gammel, vant Henie det første av fem Norgesmesterskap på rad. Fra 1927–1936 vant hun tre olympiske gullmedaljer, seks Europamesterskap og ti strake Verdensmesterskap. 25 år gammel ble hun utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden, som den yngste personen noensinne.

Henie inngikk turnékontrakt i USA og gjorde en rekke skøyteoppvisninger før hun dro til Hollywood, hvor hun tegnet en fem-års filmkontrakt med 20th Century Fox. Hennes første Hollywood-film, Isens Dronning (One In A Million, 1936), ble en formidabel suksess. Innen 1940 var hun en av Hollywoods best betalte skuespillere, ved siden av Clark Gable og barnestjernen Shirley Temple. Ved siden av filmkarrieren fortsatte Henie å holde sine populære isshow, og gjestet også Norge til utsolgte stadioner.

I 1955 møtte Sonja Henie skipsreder og kunstsamler Niels Onstad (1909–1978). De giftet seg året etter, og i tiden som kom ble oppbygningen av kunstsamlingen en altoppslukende interesse for dem begge to. Henie gikk inn i kunsten med like stort engasjement og pågangsmot som idretten og filmen. Hun samlet kunst av blant Pablo Picasso, Pierre Soulages, Fernand Legér, Jakob Weidemann og Anna-Eva Bergmann. Da kunstsenteret på Høvikodden skulle bygges var hun involvert i alt inntil minste detalj.

Henie Onstad Kunstsenter åpnet 23. august 1968. Sonja Henie døde av leukemi 12. oktober, året etter innvielsen, 57 år gammel.

Kilde: Henie Onstad Kunstsenter

Kongsvinger Festning

Kongsvinger festning – fra forsvarsverk til kulturarena

Kongsvinger festning ble anlagt på 1680-tallet for å beskytte Norge mot Sverige, og ble bygget på restene av den tidligere Vingersundet skanse ved Glomma. Den fikk en strategisk plassering ved viktige ferdselsårer gjennom Vinger for å stanse fiendtlig fremrykning mot Christiania (Oslo). Festningen spilte en sentral rolle i flere kriger, blant annet som hovedkvarter under invasjonen av Sverige i 1719 og i forbindelse med den planlagte invasjonen i 1788.

Selv om festningen ble nedlagt som aktivt forsvarsverk i 1823, har den ved flere anledninger blitt tatt i bruk igjen, blant annet under unionsoppløsningen i 1905. Etter andre verdenskrig ble festningen brukt til internering av landssvikere, og senere som base for ulike militære avdelinger.

I dag er Kongsvinger festning et viktig landemerke og et populært reisemål. Den huser både museum og hotell, og er en levende arena for kulturarrangementer og rekreasjon. Festningen har gjennom tidene hatt stor betydning for byen – som forsvarsverk, historisk symbol og en viktig del av Kongsvingers identitet.

Lyst til å overnatte på Festningen Hotel & Resort?

Når du besøker Kongsvingers festning kan du lære historien gjennom en løype med QR-koder. Se etter skilt med QR-kode som er festet på samtlige bygg. Festningens uteområde er åpent og tilgjengelig hele året gratis.

Oppe på festningen finner du også Festningsmuseet som viser Forsvarets historie fra vikingtiden og frem til i dag. I 2002 ble grenselosutstillingen, ”De gode hjelperne”, åpnet av H.K.H. kronprins Haakon. Under siste krig var det en omfattende grenselos- og kurertrafikk over grensen mot Sverige. Utstillingen viser hvordan krigen påvirket lokalsamfunnet langs grensen. Her er det også en kort video om festningens historie.

Bildegalleriet i museets tredje etasje er ”Fra Grændsevagten” – en fotografisk utstilling omkring unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905. Fotografiene skildrer livet, spenningen og dramatikken i og rundt Kongsvinger festning.

Muséet har åpent kl. 11.00-16.00 lørdag/søndag i april til sept. Unntatt er palmelørdag/søndag, påskeaften, første og andre påskedag, 17. mai og første lørdag i juni.

Ordinær åpningsperiode er f.o.m. 1. mai t.o.m. 31. august hver dag mellom kl. 11.00 – 16.00.
Utenom sesongen er det åpent etter avtale.

Du kan bestille guidet omvisning på festningen her

Gatekunst: Glassblåseren i Gjøvik

Følg urbankunstner Martin Whatsons kreative reise gjennom Osloregionen
Martin Whatsons gatekunst er kjent i utallige land. Nå har han i åtte måneder reist rundt i sine egne hjemtrakter og skapt kunstverk inspirert av historiene han har opplevd og menneskene han møtte der. Påvirket av kontrastene mellom lokale tradisjoner, storslagen natur og urbanliv, laget han 7 veggkunstverk på ferden, disse gir i fellesskap et lekent portrett av Osloregionen.

Glassblåseren i Gjøvik – Håndverkeren
I Gjøvik, "Den hvite by ved Mjøsa", hedrer Martin Whatson håndverkeren. Gjøvik er hjembyen til Norges første private glassverk og var et naturlig valg for en tre-etasjers glassblåser som pryder en byvegg i Strandgata. Glassblåseren er ment å minne oss om Osloregionens dype røtter i kunsthåndverk som fremdeles holder en sterk posisjon den dag i dag.

Prosjektet ble initiert av Visit Øst-Norge med finansiell støtte fra Visit Osloregionen og Gjøvik Kommune.

Martin Whatsons guide til Osloregionen
Utforsk også resten av Martins kunstverk og destinasjonene hvor de ble til:
– Asker, barnas paradis
– Løten, Edvard Munchs fødested
– Vinstra, Per Gynts rike
– Oslo, Innovasjonsbyen
– Fredrikstad, en konges hjem
– Horten, vikinglandsbyen

Polarskipet Maud og polarhistorien til Amundsen

Historien om Polarskuta Maud

101 år etter Mauds sjøsetting i Vollen kom polarskuta seilende hjem på flåten Jensen (navn etter båtbyggeren fra Vollen) inn Oslofjorden i 2018, etter en lang ferd fra Cambridge Bay i Canada. Maud ble berget hjem, finansiert og organisert av Tandberg Eiendom i Asker og et Maudhus er nå under planlegging på Tofte i Asker. Se filmen om historien til Maud.

Maudekspedisjonen i regi av Roald Amundsen fra 1918 til 1925 var en vitenskapelig forskningsferd med en målsetting om og nå Nordpolen ved å la seg fryse fast i isen og drive nordover. Harald Ulrik Sverdrup var vitenskapelig ansvarlig under ferden og sammen med mannskapet utførte han et banebrytende naturvitenskapelig innsamlingsarbeid som ble viden kjent verden over.

Drømmen om å nå Nordpolen ble ikke innfridd og derfor endte i stor grad denne ekspedisjonen i skyggen av Amundsens tidligere bragder, Nordvestpassasjen og Sydpolen i 1911.

Maudekspedisjonen som varte i hele 7år ble en landg reise i tid og omfang og endelig vil denne historien samles og Maud vil bli en hovedattraksjon i et fremtidig Maudheim Tofte.

Maudheim

Maudheim ligger ideelt plassert for fremtidens besøkende til sydlige Asker, langs kyststien som følger videre inn i det storslåtte naturreservatet langs fjorden imot Østnestangen.

Maudheim kan besøkes allerede idag og havneområdet er blitt et populært sted å tilbringe dagene med god utsikt imot havet og gode muligheter for rekreasjon. Her ligger Maud og venter på sitt hus og ellers finnes et lite fly fra 1920 identisk med det de hadde ombord og gjorde de første flyvninger fra polarisen.

Dette området var tidligere ilandføringshavn for tømmer til Hurum Fabriker som produserte cellulose helt frem til 2008. Det finnes noen få elementer i havna som vitner om denne tiden som også vil bli en del av fremtidens fortelling i Maudheim Tofte.

Fra Vollen til Nordpolen

Polarskipet Maud ble bygget hos Christian Jensens båtbyggeri i Vollen. Oppdragsgiver var Roald Amundsen som planla en ekspedisjon til Arktis, der målet var forskning i områdene og forhåpentligvis nå Nordpolen. 7.juni 1917 var Maud ferdig og ble sjøsatt rett ved der Oslofjordmuseet ligger i dag og sommeren 1918 seiler «Maud» endelig fra Oslo mot nordøstpassasjen. Man forsøkte å drive over Polhavet uten å lykkes, og det ble gjort forsøk på å nå Nordpolen med fly. Båten ble værende i isen, og etter 80 år på havets bunn i nordvestpassasjen ble skipet fraktet hjem til Vollen i august 2018. De vitenskapelige resultatene fra ekspedisjonen er fortsatt relevante. Amundsen gikk konkurs i 1925 og Maud ble solgt på tvangsauksjon før hun sank i Cambridge Bay i Canada hvor hun ble liggende på havets bunn frem til redningsaksjonen "Maud returns home". Maud ligger i opplag i Sagene Båthavn på Tofte i påvente av et permanent «Maud-hus».

Amundsen– første mann til Sydpolen

Roald Amundsen planla sydpolekspedisjonen i hemmelighet etter at han hørte at Robert Peary hadde nådd polpunktet. Han hadde fått låne skipet «Fram» av Fridtjof Nansen og var redd han ville ta skipet tilbake om han fortalte om endringen i planene. Ekspedisjonens medlemmer ble de første i historien til å nå Sydpol-punktet 4. desember 1911.

Oslofjordmuseet i Vollen

På Oslofjordmuseet kan du blant annet se en imponerende samling av gamle trebåter, lære om livet i havet og historien knyttet til båtlivet rundt Oslofjorden. Barna finner det gøy å lage strikkbåt som kan testes i bassenget.

Adkomst til Vollen kan skje med rutebåt eller buss. Turen til Maud på Tofte oppleves best med bil. Flott dagstur å kombinere med besøk på lokale strender, restauranter og kyst gallerier.

Ønske å lese mer om Maudekspedisjonen på MiA's webside eller om bergingshistorien "Maud returns Home"

Takk til MiA/Oslofjordmuseet og til Jan Wangaard for tekst og bilder

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo.

Isrenna – Isproduksjon

Markedet var stort i Europa, spesielt i England. Der trengte også bryggeriene store mengder is for å kjøle ned de lyse øltypene de produserte.
Siden forholdene lå til rette med kalde vintre i Norge, ble dette et marked for bønder som eide dammer og tjern, blant annet her i Holtnesskogen. For eierne kunne fortjenesten bli bra – det ble sagt at is hadde høyere kilopris enn sukker i England.

Det var hardt arbeid. Når vannet hadde frosset til, måtte all snø skyfles vekk. Deretter skar arbeiderne blokker av isen med spesielle sager. Hver blokk målte 60 centimeter alle veier, og veide rundt 160 kilo. Isblokkene måtte så løftes over i en renne av treverk, og ble sendt ned til havna der de ble lastet på et ventende skip. Det ble gjerne brukt sagflis mellom blokkene for å sikre at de ikke smeltet under den lange transporten.

Det ble stilt sterke kvalitetskrav. Isen måtte være helt gjennomsiktig, og det var forbudt å spytte tobakk som kunne sette flekker på isen.

Det kunne lett skje arbeidsulykker under håndteringen av de tunge isblokkene. Den store ulykken her i Holtnesskogen skyldtes likevel noe annet, og skjedde etter at isproduksjonen var avsluttet. Det var tatt ut masse fra bunnen av dammen, som førte til dambrudd, og vannet fosset nedover med et brak som kunne høres til Holmestrand. Veien til Rødtangen ble ødelagt – og på bunnen av dammen fant man en mengde isskjærings redskaper men også spritkanner som var kastet her i forbudstiden.

Mens eierne av dammene hadde bra inntekter på eksporten, var arbeiderne dårlig betalt for jobben. De var stort sett lønnet på akkord, og fikk i 1890 rundt 2,5 øre per blokk de håndterte. Timelønnen kunne ofte ende på rundt 20 øre.

Markedet for norsk is ebbet etter hvert ut. Nye ismaskiner gjorde det mulig å produsere is uten naturlig vinterkulde, og ganske tidlig på 1900-tallet ble det mindre lønnsomt for eierne med isdrift.

De idylliske dammene med vannliljer og siv vi kan nyte synet av rundt i naturen var altså en gang arbeidsplasser for mange mennesker.