Skibladner D/S

Velkommen til Skibladner D/S

Skibladner har trafikkert Mjøsa siden 1856 og ble opprinnelig bygget som en forlengelse av Norges første jernbane mellom Christiania og Eidsvoll i 1854. Skibladner var forbindelsen videre mellom Eidsvoll og Lillehammer. I  de senere årene er Skibladner blitt restaurert ved hjelp av midler fra Riksantikvaren og fremstår i dag som et flytende museum.

Skipet fikk tildelt Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke "Olavsrosa". Skipet har restaurant (1.plads Matsalon), kafeteria (2. plads Matsalon), herre-og damesalon.
Til fengende gladjazz, trekkspill eller klassisk konsert på dekk er Skibladner tilgjengelig for charterturer fra slutten av mai til midten av september.
Like berømt som selve skipet er den tradisjonelle meny ombord i 1. plads matsalong, nemlig laks og jordbær. Denne menyen har lange tradisjoner om bord, men det er selvfølgelig mulig å bestille andre retter. Skipet kan dekkes til 130 personer sittende til bords i de ulike salonger.

Etter flere års opphold på grunn av brobygging, seiler Skibladner igjen ned elven Vorma til Eidsvoll brygge. Bli med på en spektakulær seilas med passering av fire broer på veien nedover til grunnlovsbyen.

Ønsker du å kombinere med en tur til Eidsvol 1814 – går det rutebuss mellom Eidsvoll stasjon og Eidsvoll 1814 – sjekk ut ruter.no – buss nr. 430.

Du kan møte på bryggene og kjøpe billett fra billettør, eller reservere billetter på nett slik at du er sikker på å få plass. Les mer på Skibladners egen hjemmeside for rutetider og havner. https://www.skibladner.no

Velkommen til en nytelsesreise på verdens eldste hjuldamper!

Kongsvinger museum

I Øvrebyen, Kongsvingers gamleby, kan du se utstillingen Hjemland. Erik Werenskiold og Kongsvinger 1855-1905 og forfatter Levi Henriksens skrivestue. Utstillingen og skrivestua holder til i bygget Gyldenborg som ligger rett nedenfor Kongsvinger festning. Et steinkast unna finner du den 200 år gamle Aamodtgården, oppført av datidens magasinforvalter på festningen. Knappe 10 minutter med bil vil ta deg til Skinnarbøl skolemuseum.

Museet har utvidet åpningstid i sommersesongen og tar imot grupper ved forespørsel året rundt. Skoleklasser har gratis inngang både innenfor og utenfor ordinære åpningstider.
Se åpningstider og priser

​​​​​​Anno's årskort er et genialt gavetips!
Med årskortet kan du besøke Anno-museene så mange ganger du vil. I tillegg til vanlige museumsbesøk, gjelder kortet på de fleste arrangementer hvor Anno selv er arrangør.
• Les mer og bestill her
 

Hjemland. Erik Werenskiold og Kongsvinger 1855-1905.
Erik Werenskiold (1855-1938) var en av Norges aller største kunstnere. Han vokste opp på Kongsvinger festning som kommandantsønn. Werenskiolds illustrasjoner av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr og Snorres kongesagaer er for mange like kjente som fortellingene selv. Inspirasjonen til flere av karakterene og motivene fant han i hjemtraktene, og det hevdes at selveste Askeladden var fra Kongsvinger. 

Mot slutten av livet testamentere Werenskiold 21 bilder til Kongsvinger, noe som viser hans tilhørighet til stedet og dets betydning for ham. Likevel er koblingen mellom Erik Werenskiold og Kongsvinger i liten grad belyst, og ingen by har til nå tatt eierskap til kunstneren. 

HJEMLAND tar Werenskiold «hjem» til Kongsvinger og viser samtidig fram en spennende periode i byens og landets historie. I utstillingen blir Werenskiolds verk inngangsporten til en viktig periode i byens og regionens kulturhistorie. Utstillingen er delt inn i forskjellige tema som belyser et større identitets- og nasjonsbyggingsprosjekt hvor Werenskiold var en sentral strateg. 
 

Levi Henriksens skrivestue
Da Levi Henriksen slo gjennom som forfatter, ble han også kjent for skrivestua i «Elvis Presley Boulevard», et spøkefullt navn på en liten veistump på Granli, i utkanten av Kongsvinger. Skrivestua har nå gjenoppstått på Kongsvinger museum.

"Elvis Presley Boulevard" er en utstilling over Levi Henriksens forfatterskap og skrivemiljø, men også en faktisk skrivestue. Her arbeider Levi når han ikke er ute på turne med forfatterskapet eller bandet Babylon Badlands. Forfatteren har hentet mye inspirasjon fra sitt tidligere bosted Granli når han har konstruert sin fiktive bygd "Skogli", så kanskje gjenoppstår også noe av det litterære Skogli på museet? 

 

Historiske byvandringer
Kongsvinger museum tilbyr historiske byvandringer i Øvrebyen med hovedvekt på perioden fra 1855 til 1905.

Dette er Kongsvingers gullalder både i byutvikling, næringsutvikling og kulturell aktivitet. Mange kjente kulturpersonligheter bodde i byen og enda flere var på besøk. Vår hovedperson i vandringen er tidligere nevnte Erik Werenskiold (1855–1938), en av Norges største kunstnere. Miljøet i byen og området rundt hadde mye å si for utviklingen av hans kunst og samfunnsengasjement.

De historiske byvandringene begynner på Kongsvinger festning og ender opp på Kvinnemuseet. På vegen vil du lære om både byen og dens kulturpersonligheter.

Under sommeren har vi faste byvandringer. Utenom sommersesongen holder vi vandringer på bestilling HER.

Aamodtgården
Aamodtgården ved foten av Kongsvinger festning er et av byens eldste signalbygg.
Gården er en panelt tømmerbygning i empire-stil oppført i 1801. Opprinnelig var den kjent som Rynninggården, etter magasinforvalter Ole Roald Rynning som var byggherre og første eier. Dagens navn fikk gården etter familien Aamodt som kjøpte den i 1901. Eiendommen består av hovedbygningen i to etasjer, en sidebygning for tjenestefolk, en gårdsbygning og telthuset fra 1729, som opprinnelig tilhørte Kongsvinger festning.

I Aamodtgården har man bevart Harald og Nina Aamodts leilighet. Harald var sønn av Marie og Otto Aamodt, og levde mellom 1894 og 1968. I september 1922 giftet Harald og prestedatteren Nikoline "Nina" Grøndahl (1895-1951) seg. Like etter bryllupet gikk paret i gang med å innrede leiligheten. Interiøret som vi i dag ser i leiligheten har gjennomgått minimale endringer siden 1920-tallet.

Når du går gjennom døren til høyre ved trappen i annen etasje, er det som å trå over terskelen til en annen tid. Inne i gangen henger rittmesterens uniform, sabelen, frakken, spaserstokken, hattene som om han nettopp skulle ha kommet hjem etter en spasertur.
Aamodtgården huser i dag også Kongsvinger kunstforening og kontoret til Kongsvinger – Vinger historielag.

Skinnarbøl skolemuseum
Skinnarbøl skolemuseum ligger like ved hovedveien fra Kongsvinger til Austmarka, langs veiene mot Finnskogen og Sverige. Historielagene i Kongsvinger er vertskap på museet under somrene med kaffeservering og rikelig anledning til å mimre over gamle dagers skolegang gjennom pulter, plansjer, gjenstander og skolebilder.

Den gamle skolen på Skinnarbøl ble bygd som en av de første fastskolene i Vinger kommune i 1862. Skolen hadde to klasserom, ett for storskolen og ett for småskolen, og leilighet for læreren med to rom og kjøkken, alt i 1. etasje.

​​​​​​​Tilgjengelighet
Glomdalsmuseet kan besøkes med rullestol. Heis og HC-toaletter er tilgjengelig.

Blaker Skanse

Blaker Skanse byr på nydelige omgivelser, både i form av parkanlegget, vollene og ikke minst de historiske bygningene. Har du interesse for historie og sans for en spesiell atmosfære, ja da er Blaker Skanse verdt et besøk.  Blaker Skanse er en av Romerikes best bevarte og minst kjente perler, der den ligger naturskjønt til med utsikt over Glomma og med bebyggelse fra 1700-tallet.
Skansen ble bygget i 1683 for å forsvare landet mot angrep fra Sverige og hindre overfarten over Glomma. Blaker Skanse er nevnt i krigshistorien tre ganger; i 1708, 1808 og 1814. I nyere tid har Skansen vært utdanningssted for husflid, formingslærere og til slutt designere.
I de siste årene har det vært en del fokus på åndelig aktivitet, og Blaker Skanse var med i serien ”Åndenes makt”.

I administrasjonsbygningen blir det kortreist mat, avkjølende drikke  – alt dette kan nytes i historiske og idylliske omgivelser! 

I løpet av sommermånedene arrangerer Blaker Skanse ulike aktiviteter, konserter og har sitt eget spel. 

Velkommen!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Nes kirkeruiner

I førkristen tid var det en offerplass her. Kirken ble bygd som en langkirke i romansk stil på 1100-tallet. Den ble satt i brann av svenskene under syvårs-krigen i 1566, men ble gjenreist og utvidet til korskirke i 1697. I 1854 brant kirken igjen ned, men på grunn av faren for leirras, ble den ikke bygget opp igjen.

Noe av inventaret i den gamle kirken ble reddet og befinner seg i dag i den nye Nes kirke fra 1860. Storslått utsikt til elvemøtet og Nesbygda.
I dag samles stadig flere mennesker til gudstjenester, konserter og bryllup på dette storslagne stedet.

Nes, eller Store Nes som det ble kalt i gamle dager, har fått sitt navn etter neset som dannes der Vorma og Glomma møtes. Nestangen er verdt et besøk i seg selv. Her finner du variert vegetasjon, vakkert kulturlandskap, minner etter store ras og ikke minst kirkeruinene, som riksantikvaren kalte den vakreste ruinen i Norge. Rundt kirken er det anlagt park, hvor det også er satt opp benker og bord for en hyggelig rast. Den gamle kirkestua som står her er flyttet hit fra Fenstad nord i bygda og var plassen der Norges første myntgravør kom fra. 

Fra E16 er det godt merket med skilt. Utenom vinterstid kan du på dagtid kjøre helt ned til ruinene hvor det også er anlagt parkeringsplass. På veien ned passerer du Ullershov gård med stolte tradisjoner gjennom mange hundre år.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Solbergtårnet

Solbergtårnet ligger ved E6 langs riksvei 110 mellom Skjeberg og Fredrikstad. Det er et landemerke for de veifarende, og en annerledes rasteplass. I dette landskapet finnes landets største konsentrasjon av helleristninger, og innenfor et forholdsvis lite areal ligger mange av de mest kjente gravfeltene, samt festningsverk (Fredrikstad festning), middelalderkirker (Skjeberg) og herregårder (Hafslund hovedgård).
En 100 meter lang rampe med en rekke forskjellige ikoner freset ut i stålveggen, konfrontere de besøkende med tiden og er veien opp til tårnet.
Fra det 30 meter høye utsiktstårnet kan du se hvordan fornminnene fordeler seg utover slettelandet.

Solbergtårnet er tegnet av arkitekten Todd Saunders.

Rasteplassen inneholder ulike informasjonstavler, som med store bilder fra kulturminnene skal lokke besøkende ut i landskapet for å oppleve kulturskattene med egne sanser.
Det er i anlegget lagt sterk vekt på universell utforming, med blant annet heis opp til toppen av tårnet.

Selve tårnet er åpent fra kl. 09-21 fra 1. april – 1. desember. Rasteplassen med toaletter og uteareal er døgn og helårsåpent.

Museet Isbingen på Skulerud

Museet Isbingen 

Museet “Isbingen” med over 100 gjenstander fra Fløtningstiden ligger rett ved gjestebryggen. Museet vil være åpent lørdager og søndager i sommer I forbindelse med sommeråpen cafe i Lokstallen på Skulerud. 

Besøk utenom disse tidene kan avtales. Ring Arve Dahl, 92 826610 for avtale. 

 

Skulerud stasjon var endestasjonen på Urskog-Hølandsbanen «Tertitten» mellom Sørumsand og og Skulerud. Skulerud var også endestasjon for båttrafikken på Haldenkanalen, mellom Tistedal ved Halden og Skulerud. Skulerud stasjon var et viktig knutepunkt. Jernbanen kom til Skulerud i 1898 og var i drift til 1960. Med hjelp fra Riksantikvaren er kulturmiljøet på Skulerud stasjon under reetablering med jernbanespor, sporvekslere, svingskive og bygninger. På stasjonsområdet er det lagt om lag 700 meter med skinner og det er mulighet for å sykle på dresiner. 

Velkommen!

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Soli Brug

Fra sagbruk til galleri

Allerede på 1600-tallet ble det skåret tømmer på Sanne og Soli Brug. I perioden 1860-1880 var bruket Nord-Europas største, med 22 oppgangssager og ca. 600 arbeidere. I 1925 ble driften nedlagt.
 
Familien Dørje-Berg har siden 1975 overtatt og restaurert de gjenværende bygningene. Soli Brug fremstår i dag som et tun med 8 bevarte hus og sagbruksruiner ved Ågårdselva.
 
Siden 1978 har Soli Brug utviklet seg til å bli en viktig kilde for kunst. Det arrangeres betydelige utstillinger som trekker mellom 10 og 20 000 besøkende fra hele landet. I historiske omgivelser kan publikum oppleve kunst i fire hus og besøke restauranten ved dammen. På tunet finnes også boliger for familien, rammeverksted og atelier. Vi har drevet med kunstformidling siden 1978 og kjenner godt til hvem som driver med hva. Slå av en prat med oss om alt fra kunstnere, utsmykning, kvaliteter, historie, stilarter, teknikker, oppbevaring, holdbarhet, belysning, innramming eller opphenging.

 

Hafslund Hovedgård

Med røtter tilbake til middelalderen har gården vært en plass for riksdramatiske hendelser og industriens fremvekst langs Sarpsfossen. Fremtredende eiere, sterke personligheter og kongelige gjester har satt sitt preg på både bygninger og omgivelser.

Hafslund-navnet blir første gang nevnt i et dokument fra 1344, og viser ikke til en gård, men til et lid – et landområde bestående av flere gårder som skulle stille én mann til leidang. I 1397 dukker navnet igjen opp i forbindelse med registrering av inntekt fra Store og Lille Hafslund, eid av Oslo Bispedømme.

Utover 1500-tallet ble det bygd sager langs Sarpsfossen, og frem til slutten av århundret hadde ulike partseiere etablert 17 sagbruk på østsiden av fossefallet. I 1594 nevnes igjen de to Hafslund-gårdene. Rettighetene til Sarpsfossen var ettertraktet, og gårdenes beliggenhet var god.

Rundt 1600 samlet adelsmannen Otte Bildt til Nes eierskapet til sagene, Hafslund-gårdene og omliggende bruk. Han reiste en herregårdsbygning i stein der hovedbygningen står i dag, og fikk setesrettigheter fra Kronen i 1608. Hafslund ble dermed én hovedgård med adelig status.

Etter Otte Bildt har Hafslund Hovedgård hatt en imponerende eierrekke. Blant dem var Anna Collett og Peter Elieson, som eide gården da hovedbygningen brant vinteren 1758. Etter brannen sto bygningen ferdig gjenoppbygget i 1762, i helhetlig rokokkostil. Rokokko-paléet står fortsatt i dag, og takket være fredningen i 1923 er de originale detaljene godt ivaretatt.

Kraftselskapet Hafslund har eid gården siden 1898. Den største tilbakeføringen ble ledet av arkitekt Arnstein Arneberg, som ble engasjert av kraftselskapet på 1930-tallet.

Omvisninger 

En omvisning på Hafslund Hovedgård er en reise tilbake til herskapelig storhetstid, hvor gårdens dyktige guider inviterer inn til Hovedhusets vakre saler og gemakker. Her får du se og høre fortellingene som hviler i veggene – historier om mennesker, kulturarv og tradisjoner som har formet Hafslund gjennom tidene. Gården er åpen for publikum hver søndag i juli og på utvalgte søndager i desember.

Billetter kjøpes gjennom iSarpsborg og Ticketco. For omvisningene i juli er billettene tilgjengelig fra begynnelsen av mai, og fra begynnelsen av november for omvisningene i desember.

Hafslundparken er åpen for publikum hele året, og er godt tilrettelagt for tur og rekreasjon.

Filtvet og Tofte på Hurumhalvøya

Tuppen av Hurumhalvøya har hatt en sentral posisjon når skipstrafikken var bindeleddet mellom begge sidene av Oslofjorden og består i dag av flott urørt kystlandskap og sjarmerende sørlandsbyer. Her introduser vi deg til to ulike tettsteder som nås enkelt med sommer båten, med bil eller på sykkelsetet. 

Filtvet nås enkelt med båten sommerstid og vi starter på bryggen hvor vi har flott utsikt over til Son og mot Filtvet Fyr. Følg Strandveien forbi små husene mot Filtvet Fyr og den flotte hvite stranden hvor man kan leie vannscootere, bade og sole seg og nyte god is fra isbaren. På andre siden av fyret er et fint naust med benker. 

Trolig har Filtvet helt siden middelalderen vært ei havn hvor det har blitt drevet lasting og lossing av varer og eksport av trelast. Fra 1740-tallet til 1770-tallet var det drift i tre jerngruver nær Filtvet. Disse var eid av Moss jernverk, og lå på eller nær Husebykollen. Gruvedriften opphørte og en del sjøfolk bosatteseg på Filtvet. Fra 1780-åra var Filtvet også et tollsted under Drøbaks tolldistrikt. Men etter at Tofte Cellulosefabrikk ble bygget i 1897 vokste Tofte frem som det største tettstedet i området.

Inntas lunsjen på Villa Malla er det reell fare for å strande her i den flotte hvite bukten med utsikt til fyret og i påvente av at danskebåten kommer og lager bølger. ……. men nye opplevelser er verdt løsrivelsen. 

Filtvet fyr  er regionens eneste fyr og har vært i drift siden 1840 og ble automatisert i 1985 og er i dag et kystgalleri med skiftende utstillinger gjennom sommerhalvåret. Hagen og stranda er åpen for aktiv bruk til bading og rekreasjon. Det arrangeres også ulike arrangementer som utstillinger, konserter og foredrag. Det er mulighet for å leie fyret.

Turforslag ved Filtvet:

Følg grusveien som går på oversiden av Villa Malla så kommer du til en fin trebru og Ekrebukta og følg kyststien videre retning Tofte. Tofte ligger helt sør på Hurumlandet, og er blant de områdene i landet som har høyest middeltemperatur. Dette fører til et frodig plante- og fugleliv på øyene og i Sandbukta-Østnestangen naturreservat. Det sies at den vakreste delen av kyststien er turen fra Tofte til Rødtangen via naturreservatet med mulighet for telting underveis. Kuppert tur med flott utsikt over kysten. Det er rikt dyreliv av sjøfugl og sel i skjærgården ved Tofte. Området rundt Tofte har betydelige forekomster av de sjeldne artene misteltein og barlind.

Tofte sentrum er langstrakt med små butikker, Gresk restaurant og kafe. Tofte har flere flotte sandstrender og friområder med gressletter til lek og gode toalettfasiliteter som Apotekerstranda og Preisserstranda.

Tofte Cellulosefabrik AS og Hurum Fabriker AS, ble hjørnesteinsbedriftene som hele Tofte-samfunnet kom til å dreie seg rundt i over hundre år til fabrikken ble nedlagt i 2013. Det vokste fram en sterk arbeiderklassekultur på stedet og bebyggelsen ekspanderte. I dag er området gjort om til næringspark og Tofte har flere godt ivaretatte bygninger som beskriver industrihistorien.

Polarskipet Maud ligger til opplagring i havnen helt syd på Tofte i påvente av at det bli bygget et museum.  

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

 

Stein skole – Eventyrskolen – en del av Nes samlinger

Stein skole er en fargebombe av en opplevelse, for både unge og eldre sanser. Her kommer du tett på unike verker av kjente kunstnere som Reidar Aulie, Dagfinn Werenskiold og Henrik Sørensen. Sammen med Ingeborg Refling Hagen og lærer Erling Elverhøy bidro de til å skape et unikt og vakkert læringsmiljø for elevene på «Eventyrskolen» fram til den ble nedlagt i 1974.

Ved siden av ligger "gamleskolen" fra 1852 – som var i bruk frem til 1912.

Det gamle fjøset er gjort om til kunstgalleri, hvor det hver sommer vises ulike kunstutstillinger. Her ligger også en trivelig kafé og museumsbutikken med blant annet spesialprodusert porselen med sitater fra skolen. 

Museet er åpent kun om sommeren – Les mer på våre nettsider​​​​​​

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo