Kategori: Arkitektur

Gjess – Gatekunst Jessheim

Jessheim-entusiast Tore Kværner har lenge foreslått å dekorere veggen på Gjensidigegården der den står grå og trist, naken og iøynefallende midt i hovedgata.

Sammen med gårdeier Pelle Skedsmo engasjerer dermed Tore Kværner veggmaleren Caspari til å utføre et maleri basert på utkast fra Egil Nyhus. Etter en del runder med ulike forslag, blir motivet endelig bestemt i mai 2022. Få uker etter avdukes det ferdige resultatet høytidelig under Jessheim bys tiårsjubileum 10. juni 2022.

Du finner det sentralt i Jessheim sentrum i Storgata 9.

 

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

YES TO ALL – skulpturstopp Lillestrøm

YES TO ALL (2016)

Med neonverket Yes to all oppfordrer Sylvie Fleury til refleksjon omkring vår samtid, samfunnet vi lever i og våre medmenneskelige relasjoner.

SKULPTUREN

Plassert ved Nitelva, ikke langt fra Lillestrøm stasjon, rager Sylvie Fleurys verk Yes to all drøyt 15 meter over bakken. Uanstrengt overdøver det sine kaotiske omgivelser: Strømmaster, jernbaneanlegg og bebyggelse. Til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – sin noe industrielle framtoning fortoner verket seg som en naturlig del i omgivelsene.

Yes to all  er et neonverk som i sin utforming kan minne om et reklameskilt. Frasen «yes to all» er skrevet i neonrør, og linjer i ulike farger spiler ut fra midten som en visualisering av lysstråler. På kveldstid lyser verket opp, og slik adopterer det funksjonen til et skilt: Det ber om oppmerksomhet, og det antyder at det har et budskap. Men budskapet er ikke entydig. Uten punktum, utropstegn eller spørsmålstegn framstår ordene som tvetydige og åpne for tolkninger – noe lysstrålene i flere retninger understreker. Hva «yes to all» betyr er opp til betrakterne å tolke, men ordene maner til refleksjon. For hva skjer når man sier ja til alt? Er det i det hele tatt mulig, uavhengig av hva dette «alt» er?

Sitatet «yes to all» er ikke nytt for Fleury, og hun har brukt det før. For i likhet med popkunstnerne, tar Fleury i bruk readymades, ting og ord som allerede eksisterer. Dette utsagnet har hun hentet fra Windows, etter å ha blitt bedt om å velge kommando: «yes», «no» eller «yes to all». En beskjed mange av oss kjenner, som nå er plassert ut i det offentlige rom og slik gis ny mening.

– Frasen «yes to all» handler ikke om å påtvinge moralske budskap. Det handler mer om å speile betrakterens egen tenkning. Uten tegnsetting kan du tolke det akkurat dit du vil, sier Fleury.

 

PLASSERINGEN

Yes to all er sentralt plassert i Lillestrøm i Lillestrøm kommune. Tidligere Skedsmo kommune har vært et viktig sted for den industrielle utviklingen i Norge, og internett så sin spede start her da FFI på Kjeller var med å utvikle forløperen til dagens internett. Lillestrøm er også et av landets største kollektivknutepunkter. 

– Toget er viktig her, og hvordan man kan se verket fra toget, sammen med de fysiske omgivelsene som peker i så mange retninger: Togskinnene, broen, veiene – akkurat slik verket selv peker i mange retninger, sier Fleury. 

SYLVIE FLEURY (f. 1961)

Den internasjonalt anerkjente kunstneren Sylvie Fleury har markert seg med verk med tydelige referanser til popkunstens polerte estetikk. Under den visuelt slående overflaten finner vi imidlertid subtile kommentarer til større sammenhenger, og arbeidene åpner for refleksjoner rundt mer enn bare vareestetikk. 

Fleury arbeider i mange ulike teknikker, men det tredimensjonale i form av skulptur, objekter og installasjoner utgjør en stor del av hennes kunstnerskap, der referanser til blant annet Marcel Duchamps readymadesogså sørger for at kunsthistorien er tilstede i Fleurys verk.

Fleury bor og arbeider i Geneve, Sveits. 

 

Skulpturstopp består av 12 fantastiske skulpturer spredt ut over en rekke kommuner på Østlandet https://www.skulpturstopp.no/

Skulpturene byr på flotte opplevelser, både av kunst og av omgivelsene.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Utekunst Hurdalsjøen Hotell & Spa

Hurdalsjøen Hotell har i tillegg til å være en spa og konferanse hotell i de senere år også utvidet med en egen skulpturpark ute og fler kunstprosjekt rundt omkring på hotellet.

Kunstnerene som har bidratt er NICO WIDERBERG, OLE MARTIN SKAUG, SVERRE ANDREAS KOREN BJERTNÆS, HENRIK GJERSTAD,PÅL GJERSTAD,J ØRLEIF UTHAUG  og JOSEF TZEGAI YOHANNES 

NICO WIDERBERG er utdannet innen tegning, grafikk og skulptur ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og studerte skulptur under Boge Berg ved Statens Kunstakademi.  Widerberg arbeider med skulptur i stein (blant annet granitt og diabas), bronse og glass, med oljemaleri og med grafikk. Sentralt i Widerbergs kunst står avpersonifiserte menneskeframstillinger, hoder og torsoer. Hotellet har to skulpturer av Nico Widerberg; På Bølgen og Kransen. To skikkelser i hagen.

SVERRE ANDREAS KOREN BJERTNÆS er en norsk maler og grafiker. Han deltok i sin første utstilling som 15-åring i forbindelse med Nerdrumskolens gruppeutstilling hos Blomqvist i Oslo. Hotellet har også to kunstverk av denne kunsteren.

OLE MARTIN SKAUG  er opprinnelig fotograf, utdannet ved California State University i Los Angles. I tillegg til fotografstudiet gjennomgikk han også en grundig opplæring i rekke andre kunstfaglige grener. Dette førte til universitetsgraden Bachelor of Arts. Keramikk er i dag hans hoved uttrykksform. Ole Martin jobber hovedsakelig i steingodsleire men også i andre materialer som jern, bly og epoxy. Han har hatt en rekke utstillinger i Norge, Sverige. Hotellet er så heldig å ha flere skulpturer av Skaug blant annet «Damvokteren» som er å finne ved dammen nord for hotellet.

HENRIK GJERSTAD er utdannet ved The Royal Danish Academy of Fine Arts og har studert kunst ved Rhode Island School of Design. Den New York-baserte kunstneren har gått i lære hos to generasjoner kunstnere, både hans far Pål Gjerstad og hans bestefar Ivar Gjerstad. I 2017 har han blant annet stilt ut verk under Contempop Gallery i New York og under Juvenarte i Oslo.

PÅL GJERSTAD er direktør ved Hurdalsjøen Hotell og har alltid vært opptatt av kunst og har bidratt til skulpturparken ved å betongsprøyte hotellets gamle piano og ved å konstruere en benk i stål.

JØRLEIF UTHAUG var pioner for den abstrakte skulptur i Norge og hans eksperimentering med nye teknikker og materialer førte Uthaug til metallskulptur og relieffer på 50-tallet. Han benyttet seg av materialer som glass, stein, tre, kobber og messing. Hotellet er så heldig at de har fått låne et relieff og en skulptur av Uthaug kunstsenter ved Jørleifs sønn Geir, som også er kunstner.

JOSEF TZEGAI YOHANNES er en tegneserieforfatter og artist. Han er forfatter av The Urban Legend.  I 2016 laget Josef Yohannes en Eidsvoll Edition med en dramatisk historie om skumle krefter som vil rane Grunnloven– både som utstilling og som tegneseriehefte, og hotellet har fått låne utstillingen av Eidsvoll 1814. Denne kan man se langs skogsstien vest for hotellet.

SVERRE BJERTNÆS regnes som én av Norges viktigste og mest sentrale samtidskunstnere, og har i løpet av de siste ti årene gjort seg bemerket på den internasjonale kunstscenen. Hans tidligere arbeider karakteriseres av en dragning mot mørke toner og stilleben, portretter og modellstudier. «Det kollektive mennesket» nytt kunstverk hos oss og er laget i bronse og er 260 høy.

Velkommen! 

The Plus Vestre

The Plus – verdens mest miljøvennlige fabrikk og et heftig reisemål
The Plus er en hyllest til allmenheten, og området rundt fabrikken er åpent hele døgnet og alle dager i uken. I tillegg til spektakulær arkitektur som er vakkert forent med naturen, finner du Forest Camp med universelt utformede stier som tar deg med på skogsturer som er tilgjengelig for både barnevogner og rullestol, ett rosa piknikbord med plass til ca 100 personer og flere ulike aktiviteter for store og små. Du kan kjøre Norges høyeste sklie, nyte skogens ro ved ett stort utvalg av sosiale møteplasser, oppleve ett helt unikt fabrikk-tak eller vandre langs Børli diktsti. På det grønne taket vil du oppleve hvordan dette fungerer  som en urban piazza midt i skogen med sitt møblerte betonggolv, omringet av skogens høye tretopper. Du kan også gjøre deg kjent med Vestre og The Plus på 1 av våre 3 informasjonsskjermer på fabrikk-veggene.

The Plus er designet av det danske arkitektfirmaet BIG, og er en hyllest til allemannsretten. Derfor er Forest Camp (området rundt The Plus) ett 300 mål stort område som er åpent for alle. Via 2000kvm vinduer på fabrikken har du innsyn i produksjonen når du står utenfor, eller så kan du booke en guidet omvisning inne i fabrikken. I Forest Camp finner du ulike sosiale møteplasser med sittebenker av ulike slag, blant annet ett rosa langbord i skogen med plass til ca 100 personer.

Vestre vil hvert år komme med en nyhet til Forest Camp, som gir deg en årsak til å komme tilbake år etter år.
• Les mer om opplevelsene på The Plus

Omvisninger og gruppebesøk
Det er mulig å besøke fabrikken og lære mer om norsk møbelproduksjon. Her får du oppleve den spektakulære arkitekturen til The Plus – tegnet av verdenskjente BIG Bjarke Ingels Group – fra innsiden. På omvisningen får du høre mer om Vestre sin historie fra starten i 1947, hvordan arkitektur, teknologi, mennesker og natur er forenet i The Plus, og hvordan vi jobber med både sosial og miljømessig bærekraft.

Dersom du ønsker en omvisning inne i fabrikken med en av guidene våre, må du kjøpe billett. Omvisningen følger produktenes reise i fabrikklokalet, og du får blant annet se robotene våre Margot og Randi pulverlakkere, og oppleve hvordan natur, lys og estetikk påvirker oss mennesker.

• Enkeltpersoner og små grupper kan booke omvisning på nett
• Ta kontakt for å bestille omvisning for mer enn 15 personer.

Nyt matpakken i solskinnet
​​​​​Med alt du kan oppleve på The Plus, er det lurt å ta med seg niste. Vi anbefaler å nyte matpakken utendørs på sitteplassene i skogsområdet eller på fabrikktaket. Det er også flotte muligheter til å ta med piknikteppet og finne en fredfull plass for seg selv.

Om du ikke har niste i sekken er det kun 3 minutters kjøring til Ingelsrud konditori. Du kan også be om å få levert mat og drikke til avtalt tid på The Plus.

Vi ber deg om å alltid vise hensyn til naturen slik at de neste som kommer også får en like god opplevelse.
• Kast søppel i avfallsbeholderne vi har satt ut. 
• Vær oppmerksom på at det i perioder kan være svært tørt i skogen. Vi fraråder derfor røyking og bål i disse områdene. 

Adding Color to Lives – Huset Kløfta

Street-art prosjektet «Adding Color to Lives» ble gjennomført i 2016 gjennom et samarbeid mellom Ullensaker kommune og hotellet Park Inn by Radisson Oslo Airport.

Park Inn by Radisson Oslo Airport hadde vunnet en internkonkurransen der premiene var et samarbeidsprosjekt mellom den anerkjente Street art- kunstneren Joel Bergner og lokal ungdom; kunst som skulle sees av og komme hele lokalsamfunnet til gode.

Kunstverket ser du på ungdomshuset Huset på Kløfta.

Løkenes Gård

Løkenes Gård er en av de eldste boplassene i Asker, og i  middelalderen var navnet Laukanes, som betyr 'neset hvor det vokser løk'. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen.

Dronning Maud og kronprins Olav var ivrige brukere av tennisbanen på Konglungen tidlig på 1900-tallet som venner av Rustad familien og gården var en av de første til å starte med selvplukk av jordbær.

Hele halvøyen fra Vettre til broen til Konglungen heter Løkenes, men stedet blir ofte omtalt som Konglungen.

 

Handelstedet Bærums Verk

HANDELSTEDET BÆRUMS VERK
I industrihistoriske omgivelser fra tidlig 1600-tall, tilbyr vi i dag rundt 40 butikker, håndverkere, verksteder, gallerier og serveringssteder. Handel, håndverk, historie og kultur er fl ettet sammen og danner grunnlaget for aktiviteter og kulturopplevelser i et moderne handelshus.
Handelsstedet Bærums Verk ligger ved inngangen til Lommedalen, ikke langt fra Sandvika.
​​​​​​ÅPENT HELE ÅRET! – GRATIS PARKERING!

Bærums Verks historie

KONGEN (1610 – 1624)

I 1603 – 04 ble det funnet jernmalm i «vestre Bergum», dvs. i området ved Kirkerudåsen og Eineåsen, som så meget lovende ut. Kong Christian IV sluttet kontrakt i 1610 på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge smeltehytte i Bærum. Den første hytten ble bygget på Wøyen, hvor 33 mann var i virksomhet – og noen år senere ble det bygget hytte ved Gommerud gård.
Paul Smelter var en mann med idéer. Han foreslo at jernhyttene i Bærum skulle samles og utbygges til et virkelig jernverk. Dette ble gjort, og til verkets drift ble 3 – 4 gårder innkjøpt i 1615. Dette var et brudd med den gamle driftsmåten. Det gjorde Bærums Verk til det ledende jernverk i Akershus, og jernhyttene i Christiania (Oslo) og Aker ble nedlagt for på denne måten gi verket i Bærum skikkelig driftsgrunnlag.

DET NORSKE JERNKOMPANI (1624 – 1640)

Kongen drev verket fram til 1624, hvoretter Jernkompaniet fortsatte fram til 1640. Verket ble i denne perioden drevet meget dårlig, og etter en stor vannflom i 1638 som ødela dammer og driftsbygninger, ble Verket lagt ned i 1641.

GABRIEL MARCELIS (1641 – 1664)

Nederlenderen Gabriel Marcelis ble eier i 1641, og flyttet jernverket fra Wøyen gård og Spikerbrukfallet til det sted det ligger i dag. I 1643 lot han bygge en dobbel masovn som leverte renere jern. Produksjonen var stangjern, spiker, kanoner og kuler.

FAMILIEN KREFTING (1664 – 1769)

I 1664 overtok familien Krefting Verket, og drev det helt fram til 1769. I Anna Krefting’s tid (1712 – 66) ble Verket regnet som det største i Norge, og det hadde stor betydning for Norge i krigsårene fram til 1721 (Den store nordiske krig).
I 1762 brant hovedbygningen på Bærums Verk, som da hadde stått siden 1678. I en alder av 79 år startet Anna Krefting gjenoppbyggingen – og bygningen stod ferdig i 1764. Etter Anna Kreftings død i 1766, solgte arvingene Verket til et interesseselskap, som drev det fram til 1773.

CONRAD CLAUSEN (1773 – 1785)

I 1773 overtok den 18-årige Conrad Clausen driften av Bærums Jernverk. Han hadde allerede fått god skolering i bergverksdrift i utlandet, og verket fikk nå sin kanskje viktigste periode. Nye driftsformer ble innført, noe som b.l.a. førte til at masovnen kunne brenne hele året. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var nok vann i Lomma (lommedalselva).

Conrad Clausen utvidet også Verket med Fossum (ved Bogstadvannet). Han laget en ny og bedre Verksskole, som var påbegynt i Anna Kreftings tid, og han ansatte fast skoleholder i 1773. Conrad Clausen døde ung, bare 31 år gammel, og hans enke drev Verket videre i noen år før det i 1791 ble solgt til Peder Anker, eier av Bogstad.

PEDER ANKER (1791- 1824)

Peder Anker var eier av både Bogstad-godset og Bærums Verk. I tillegg var han general- veiintendant og den første norske statsminister fra 1814 frem til 1821.
Peder Anker bygget under høykonjunkturen i 1790-årene en masovn (mulltømmerovn) på Fossum, og en stangjernshammer i Maridalen. Han tok også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann for å få god malmblanding. Han bygget vei fra Bærums Verk over Fossum, forbi Sognsvannsgruven til Maridalshammeren – den såkalte Ankerveien. Veiene ble sentralnerven i den mektige industrivirksomheten til Peder Anker. I 1820 kjøpte han Hakadals Verk, og sammen med sin svigersønn grev Herman Wedel Jarlsberg, som senere drev jernverkene , bygget han vei fra Maridalshammeren til Hakadals Verk – den såkalte Greveveien.
Bedriften besto nå av masovn og stangjernshammer ved Bærums Verk, Fossum, Maridalen og Hakadals Verk. I 1820 kjøpte Peder Anker dessuten Moss jernverk.
Peder Anker døde i 1824.

FAMILIEN WEDEL JARLSBERG (1824- 1898)

I 1824 ble grev Herman Wedel Jarlsberg eier av jernverkene, og ved hans død i 1840 ble driften overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg. Baron Harald Wedel Jarlsberg var utdannet marineoffiser, og var den siste som drev jernverket på Bærums Verk etter den gamle metoden. Han var også ordfører i Bærum kommune i flere perioder.
Masovnen fra 1767 var i drift frem til 22. mai 1874, da den blåste ned for siste gang. Virksomheten ble lagt om til jernstøperi med tilhørende mekanisk verksted. Den nedre delen av Masovnen ble stående som en del av støperibygningen, og er i dag – til tross for ombygning – bevart som et minne fra jernverkstiden.

FAMILIEN LØVENSKIOLD (1898- )

I 1889 ble Verket omdannet til et interesseselskap, bestående av baron Harald Wedel Jarlsberg’s arvinger, av Carl Otto Løvenskiold, som på den tiden var statsminister. Senere ble Verket gjort om til aksjeselskap, og inngår i dag i Løvenskiold – Vækerø- konsernet. Støperiet ble nedlagt i 1964, og driften omlagt til trevareindustri, blant annet produksjon av dører. Mye er bevart av det gamle jernverksmiljøet. Store deler av Verksgata med Hovedbygningen (Verksgården) fra 1764, og arbeidsboligene fra 1700-tallet, samt Værtshuset fra 1640, og skolebygningen fra 1900-tallet er alle bevart. Bærums Verk hovedgård ble bygget av baron Harald Wedel Jarlsberg i 1848, og er i dag bolig for Bærums Verks nåværende eier Carl Otto Løvenskiold med familie.

En større boligutbygging i 1980-årene bidro til en ny fase i Bærums Verks historie. Stedets fredede bygninger, samt prisbelønnet arkitektur- og restaureringsarbeid, dannet grunnlaget for et unikt handels– og håndverkssenter. En videreutvikling av Handelsstedet Bærums Verk fant sted i 1997, da Verkets gamle produksjonslokaler ble bygget om. Det pittoreske jernverksområdet fremstår i dag som et av landets mest særpregende og levende senter for handel, håndverk og historie.
 

VELKOMMEN TIL SKULPTURPARKEN PÅ BÆRUMS VERK

I vårt vakre uteområde finner du skulpturparken. Blant idylliske bygninger langs elven, kan du fritt beskue de 29 skulpturene, utformet av landets fremste billedhuggere. Brosjyre og kart som viser vei til de ulike skulpturene i parken, finnes gratis i våre butikker og serveringssteder. 

SOMMERKOS

Utesjakk for alle, stylter, paradiser, lekeplass, herlige skulpturer, elv til å vasse i og gress til å løpe barbeint på. Glassblåsere, smed og gallerier – pannekakehus og pizzeria – sjokoladehus og kafeer med uteserveringer i vakre omgivelser. Butikker i Verksgata og serveringssteder er åpne 7 dager i uken!

GUIDING
Ønsker dere å få et innblikk i Verkets historie og en tur i ovnsmuseet i tillegg til å oppleve området, butikkene, verkstedene og galleriene, kan guide bestilles på informasjonskontoret, tlf. 67 13 00 18. Vi tilbyr historisk guiding med varighet i ca. 1 time, som inkluderer vandring gjennom området, inngang ovnsmuseet og med stopp underveis.
Pris kr: 1500,- for grupper inntil 30 personer. Prisen inkluderer billetter til ovnsmuseet.

Handelsstedet Bærums Verk har mottatt flere priser, bla. Byggeskikkprisen i 1988 og ICSC’s internasjonale pris for nytenkning innen utvikling av kjøpesentra i 1998. I 2002 fikk vi også Olavsrosa, som deles ut av Norsk Kulturarv. Dette er et varemerke for opplevelsestilbud med basis i den norske kulturarven.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo 

Keplerstjernen

Den er plassert nord for krysset der Europavei 16 møter Europavei 6 ved Thon Oslo AIrport og Quality Airport Hotel Garderoen-

I 1999 fikk kunstneren Vebjørn Sand i oppdrag om å skape et landemerke i den planlagte næringsparken på Gardermoen. Sand fikk ideen til Kepler-stjernen og sier dette er et symbol og en visjon som trekker trådene tilbake i kultur- og åndshistorien – og fremover til teknikk og estetikk. Stjernen ble først konstruert av 1600-talls astronomen Johannes Kepler, som en videreutvikling fra Ikosaederet, ett av Platons 5 geometriske legemer som består av 20 trekanter.

Et spektakulært kunstverk som etterhvert er blitt et landmerke for alle reisende til og fra hovedflyplassen.

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Vikingskipet

En av verdens største skøytehaller

Hamar Olympiahall – Vikingskipet er en moderne flerbrukshall med en arkitektur som spiller på arven etter vikingenes båter. Anlegget ble bygget til OL i 1994 og har status som nasjonalanlegg. Det betyr at det kan brukes til internasjonale mesterskap. I dag er det stor aktivitet i hallen, med trening og konkurranser for aktive innen hurtigløp, bandy og kunstløp. Her gjennomføres det også små og store messer, firmaevents, utstillinger, banketter og konserter. Ved konserter har Vikingskipet en kapasitet på hele 20 000 personer. Vikingskipet ligger vakkert til ved mjøskanten, i Åkersvika, ikke langt fra Hamar sentrum.

Fantastisk arkitektur

Hallen er formet som en hvelvet båt og er blitt et profileringsbygg for norsk arkitektur og byggekunst, gjennom bruk av bærende limtrekonstruksjoner, hvor største spenn er 96 meter, med 4 meter høye dragere. Arkitektene er Biong & Biong Arkitektfirma og Niels Torp Arkitekter. På det lengste er skipet hele 250 meter langt, den største bredden er 110 meter og den største høyden under taket er 36 meter. Grunnflaten er 22.000 m2, isflaten er 10 000 m2, takflate er 30 000 m2 og volum er 350 000 m3.

Prøv deg på glattisen

I isperiodene er det mulig for alle å kunne gå på skøyter i Vikingskipet. Det er egen skøyteutleie og skøytebutikk i hallen.

Leonardo-broen i Ås

Gangbroen er etter en tegning utført av Leonardo da Vinci. Broen var ment for Det Gyldne Horn over Bosporus, men byggherren, den tyrkiske sultanen Bajazet II, ble skremt av de veldige dimensjonene som Leonardo foreslo og broen ble aldri bygget.
Takket være et initiativ fra maleren Vebjørn Sand og positivitet i veivesenet, står nå broen oppført som gangbro over E18 i Ås.

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo