Andre attraksjoner Arkiver

Drøbak – fra seilskutetiden til badeby

I begynnelsen var Drøbak et beskjedent strandsted med fiskerhytter som klorte seg fast til berget. På begynnelsen av 1700 tallet økte virksomheten i Drøbak gjennom eksporten av «Hollandske bjelker» som ble brukt i det store oppdemmingsarbiedet i Holland. Trelasten ble eksportert som bjelker fordi det manglet sagbrukskapasitet her i området. Hollenderne brakte med seg varer som korn, gryn, ost, smør, stoffer, taksten og teglsten. Byens storhet kom med kjøpmennene og seilskutene og innbyggerantallet økte etterhvert til 7-800 «sjæler» på begynnelsen av 1800 tallet. Drøbak hadde betegnelsen “ladested” på samme måte som Son og Hølen. Å navigere store seilskip i trange farvann var ikke lett, heller ikke å seile helt inn til Christiania. Derfor valgte skipperne å losse og laste i Drøbak.

Kjøpmann Niels Carlsen var en meget rik mann, og en stor seilskutereder som eide 10 skip. Foruten rederivirksomheten, drev han trelasthandel og bankier- forretning. Han valgte ut en av sine beste tomter og bygget Drøbak sin første kirke med tømmer fra egen skog. Kirken har hatt en sentral plass i byen siden den gang. I 1787 skjenket Bispedatteren Anna Pauludan (enke etter Christen Carlsen) eiendommen til understøttelse for fattige enker av borgerskapet og bygging av et hus for disse. Huset er det nåværende “Hospitalet” som også i dag er et eldresenter, og ligger som flott nabo til kirken.

To personer fikk stor betydning for Drøbaks utvikling. Den ene var sorenskriver Hans Peter Ellefsen som kjøpte eiendommen på torget kjent som «Skrivergården». Den andre var Frederik Ring som var en holden mann og eventyrlig person som hadde tilbragt mange år i Sør-Amerika. Han etablerte handelsvirksomhet med import av tekstiler. Ellefsen og Ring gikk sammen om etableringen av Follo Sparebank i 1843.

Drøbaksundet sin strategiske beliggenhet gjorde at Kong Christian Frederik i 1814 bestemte at 3 kanonbatterier skulle anlegges langs fjorden. Festningsverkene ble fra 1846 stadig utvidet og fullført i 1853. Under Kong Oscar den Førstes besøk den 23. August 1855 fikk festningen navnet Oscarsborg. Drøbak ble garnisonsby, og forholdet til Staten og det militære har vært av stor betydning for det lokale samfunnet gjennom alle år. “Borgen” ble en stor og sikker arbeidsplass for alle slags håndverkere og fagfolk, og militær personell ble synlige elementer i Drøbak-miljøet.

St. Pauls gruve

St. Pauls gruve

St. Pauls gruve var i bruk i mange hundre år. Utvinning av jernmalm herfra startet i 1628, og gruven var en hovedleverandør til Carsten Ankers jernverk både i Feiring og på Eidsvoll.

Gruven er tilrettelagt for publikum og det arrangeres omvisninger der av Feiring jernverks venner.
Geologiens dag arrangeres hvert år i september, og i forbindelse med Jernverkshelga, første helg i august hvert år, er det både gruvevandring og tablåteater her.

En tur hit er super å kombineres med en topptur til Skreikampen, for så å besøke gruven, Carsten Ankers Lysthus og Feiring Jernverk – en super og spennende og ikke minst historisk dag.

Gruva ligger ikke i selve jernverket. Kjør FV 33 til Stubberuddalen. Følg skilting til St. Pauls gruve opp Stubberudvegen (ikke til Feiring jernverk). Ca. 5,5 km på grusveg. Bommen i Dalen er åpen. Etter parkering ved Skomakerbakken er det ca 20 minutters gange på merket sti til St. Pauls gruve. Husk vanntett fottøy, et varmt plagg å ha på inne i gruva, og gjerne også lommelykt.

God tur og velkommen!

Oppføring fra Visit Greater Oslo

Bærum Rådhus

Rådhusets første byggetrinn stod oppført i 1927 med østfløyen og klokketårnet og i perioden 1958–62 ble fløyene mot sjøen og Sandvikselven oppført rundt borggården som har kommunestyresal, formannskapssal, vigselrom og festsal. Det var en utfordring for datidens arkitekter å skape funksjonelle symbolbygg med et moderne norsk uttrykk og Poulsson hentet inspirasjon på reise til Nord-Italia.

Rådhuset er oppført i hvitkalket teglstein med ornamenter i finhugget stein og i smijern. Ornamentikken har sine forbilder i middelaldergotikken, har klokketårn i nygotisk stil. Klokkespillet i Rådhuset ble bygget i 1974 og består av 25 klokker. Kjenningsmelodien er skrevet av komponisten Geirr Tveitt og spilles hver time.

Utenfor rådhuset står fontenen Elementene (1959-64) og rytterstatuen Friheten (1949-53), begge av Arnold Haukeland.

Arkitekt Magnus Poulsson (1881-1958)

Magnus Poulsson regnes som en av landets mest markante arkitekter i første halvdel av 1900-tallet. Flere større oppdrag som Oslo Rådhus ble utført sammen med vennen Arnstein Arneberg. Hans arbeider omfatter alt fra enkle arbeiderboliger og storslåtte villaer til forretningsbygg og kirker. På Lysaker og Fornebu finnes flere av Poulssons villaer samt Oksenøen Bruk.

Kilde: Bærum Kommune

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Oppgangssaga ved Gjersjøelva

Før oppgangssaga ble introdusert, kunne man kun få to bord fra hver tømmerstokk ved å kløyve den med øks. Med oppgangssaga kunne man skjære mange planker fra én stokk, noe som økte effektiviteten betraktelig. Dette var spesielt viktig for eksport, da det var stor etterspørsel etter planker og bord i Europa.

Oppgangssaga ved Gjersjøelva er en rekonstruert versjon som viser hvordan vannkraft ble brukt til å drive sagbladet. Denne saga er et flott eksempel på hvordan teknologi fra middelalderen ble brukt til å utnytte naturressurser på en effektiv måte. Besøkende kan se demonstrasjoner av saga hver vår og høst, og lære om dens betydning for lokal industri og handel.

Oppgangssaga spilte en avgjørende rolle i utviklingen av norsk trelasthandel og bidro til veksten av flere småbyer langs kysten. Den gjorde det mulig å produsere trelast raskere og mer effektivt, noe som førte til økt eksport og økonomisk vekst. På slutten av 1800-tallet ble oppgangssaga gradvis erstattet av sirkelsager, som hadde enklere mekanikk og høyere skjærehastighet.

Oppgangssaga vi ser her gir et fascinerende innblikk i historisk teknologi og industri. Den viser hvordan innovasjon og bruk av naturressurser har formet samfunnet og økonomien gjennom tidene og er en del av Norges industrielle arv som bidro til å bygge landet.

Det er også en Lokomobilsag på området, en flyttbar dampmaskin til å drive sagbruk. I 1850 kom den første norske dampmaskinen produsert ved Myrens Verksted i Christiania. På Ljansbruket kom den første lokomobilen i år 1900 og den ga jobb til 20 mann og eierene fortsatte å utvide virksomheten og hadde på sitt meste 16 lokomobiler. Lokomobilen er utlånt fra Follo Museum.

Bilhistorisk senter – Eight Amcars Club

Midt i mellom Oslo sentrum og Oslo Luthavn Gardermoen finner du en bilopplevelse uten sidestykke!

Hos oss finner du en av verdens mest unike samlinger av klassiske biler – over 100 sjeldne perler fordelt på to etasjer. Dette er et must for alle bilinteresserte og alle andre!

Velkommen i våre åpningstider:

Onsdag–lørdag: 11.00–19.00 Søndag: 12.00–18.00

Ta en pause i vår autentiske Diner!

Her serverer vi iskald brus, fristende is og skikkelig digg mat – inkludert den legendariske burgeren som Romerikes Blad kåret til distriktets beste! Sjekk også vår shop for T-shirts, capser mm.

EAC AS ble etablert i 1977 med formålet å ta vare på amerikanske biler av de 9 merkene som tapte kampen mot Ford og GM i tiden 1946-1966: DeSoto, Frazer, Henry J, Hudson, Kaiser, Nash, Packard, Studebaker og Willys.

Lett å finne, enkelt å besøke!

Du finner oss midt mellom Oslo og Gardermoen, på Asakveien 11, 1923 Sørum.

Gratis parkering – også med egen asfaltert motorsykkel parkering.

Sjekk VY for kollektivtransport til oss.

Vi kan hjelpe deg med å leie en bil til den helt spesielle anledningen – eller om du vil overraske noen andre med en historisk biltur!

Les mer på nettsiden

Ta kontakt og vi hjelper deg videre!

Medlemsoppføring Visit Greater Oslo

Haldenvassdragets Kanalmuseum, Østfoldmuseene, Ørje

Haldenvassdragets Kanalmuseum, Ørje

Haldenvassdragets Kanalmuseum er en del av Østfoldmuseene, og holder til i det gamle tresliperiet på Ørje Brug. Museet formidler den rike kultur- og naturhistorien knyttet til Haldenvassdraget.

Øsfoldmuseene-Haldenvassdragets Kanalmuseum

I hjertet av Ørje ligger Haldenvassdragets Kanalmuseum, hvor du kan utforske hvordan naturkrefter og menneskelig innsats har formet vassdraget gjennom tidene. Museet tar deg med på en reise fra istidens landskap til tømmerfløtingens storhetstid.

Kulturhistorie – tømmerets ferd

Sentralt i den kulturhistoriske utstillingen står tømmerstokken. Ved å følge dens ferd fra skogen, gjennom vassdragets vannveier og frem til sagbrukene og tresliperiene, blir du kjent med tømmerfløtingens historie.

Møt tømmerhuggerne, fløterne, sagbrukseierne – og kanalbyggeren Engebret Soot.

Haldenvassdraget har vært brukt til tømmerfløting i over 500 år. Tømmeret kom fra skogene i Nes, Sør-Odal og Eidskog, samt fra svenske områder som Vest-Värmland og Dalsland, og ble fraktet gjennom vassdraget til Fredrikshald (Halden), der det ble videreforedlet og eksportert til Europa.

På museet kan du også se en film om vassdragets lange historie, laget i 2016, som vises i vår lille kinosal.

Naturhistorie – istidens avtrykk

I museets indre sirkel leder isbreen deg inn i den naturhistoriske avdelingen. Isens tilbaketrekning etter siste istid formet Haldenvassdragets landskap, med innsjøer, elver og våtmarker.

Dette unike landskapet huser et rikt artsmangfold, inkludert sjeldne dyrearter – såkalte istidsinnvandrere.

Museet har flere akvarier hvor du kan se ferskvannsfisk, kreps og andre arter fra vassdraget, samt skogens fugler og pattedyr – og for de ekstra interesserte: sporene de etterlater seg.

Barnas museum

Haldenvassdragets Kanalmuseum er et spennende sted for barnefamilier. For de minste står huset i «skogen» klart for lek, mens de litt større barna kan undersøke smådyr i den spennende «vannrenna». Uteområdet byr på lekestativ, og fra brygga utenfor kan man oppleve båtlivet med de store dampbåtene som fremdeles trafikkerer Ørje.

Østfoldmuseene har museer og besøksarenaer i hele Østfold!

For åpningstider og arrangementer, se: https://ostfoldmuseene.no/kanalmuseet
Følg oss på Facebook og Instagram for nyheter, arrangementer og glimt fra museene!

Svanfoss Sluse

Slusen gir adkomst mellom Mjøsa og Vormas nedre deler samt Glomma mellom Rånåsfoss og Funnefoss og er av de få i hele regionen. Slusen ble bygget og åpnet i 1906 – og ble deretter stengt fra 1973 til 1993, da en restaurert sluse ble åpnet igjen etter et samarbeid mellom NVE, Eidsvoll kommune, Nes kommune og Glommens og Laagens Brukseierforening.

Det er muligheter for slusing ved å kontakte slusevokter minimum et time før planlagt slusing enten fra Vorma eller Mjøsa – for mer informasjon se Nes kommune sine sider eller Eidsvoll kommune sine sider. Vanligvis åpnes slusesesongen i begynnelsen av juli.

Elvekongen har båtturer opp Vorma med innlagt slusing – for mer informasjon og bestilling av billetter se www.elvekongen.no

Medlemsoppføring fra Visit Greater Oslo

Urskog Fort

Et besøk på Urskog fort tar deg tilbake i tid – og til en spennende tid. Her ser du spor etter skyttergraver og kanonstillinger. I historiske omgivelser kan du la barna utforske underjordiske tuneller eller ta ettermiddagskaffen mens du nyter den flotte utsikten. Et ideelt turmål for hele familien!

Festningsverket ble bygd mellom 1901 og 1903, og fikk en viktig forhandlingsrolle ved unionsoppløsningen i 1905. På området står fortsatt den staselige kommandantboligen og kasernen hvor soldatene holdt til. I dag som før, er det god utsikt mot Liergårdene og Bjørkelangen i det fjerne.

Rotaryklubben og Venneforeningen bidrar med stor innsats for å gjøre Urskog fort til et ideelt turmål. Det er utplassert benker, og griller er til fri benyttelse. Venneforeningen tilbyr omvisning på forespørsel, ta kontakt med kommunen på tlf.: 63852500.

Det historiske anlegget ligger mellom Aurskog og Bjørkelangen. Fra riksvei 170, følg skilting til Urskog fort, og ta til høyre på Dingsrudveien. Avpass fart gjennom gårdstun og ta til høyre. Bratt stigning. Parkeringsplassen ligger i umiddelbar nærhet til fortet. Fra rv. 170, totalt cirka 2,7 kilometer.

Kalkmølla kulturstasjon

Kulturvirksomhet siden 2006 med kammermusikk og andre musikksjangre på programmet. Målet med kulturstasjonen er å skape en levende arena der musikkopplevelsen står i sentrum. Programmene vil spenne fra kammerkonserter til jazzkonserter.

Bygningen er meget spesiell da dette var en del av Franzefossanlegget hvor det tidligere ble produsert kalkmel.

Program og billetter: https://www.baerumkulturhus.no/program#expForm=views-exposed-form-program-view-panel-pane-1
www.kulturstasjonen.no

Avstand Oslo – Kalkmølla 17 km

Holmsbu Kirke

Holmsbu kirke, bygget i 1887, er kjent for sin unike kunstneriske utsmykning. I 1911 begynte en kunstnerkoloni å vokse frem i det lille samfunnet, som tidligere hadde levd hovedsakelig av fiske og sjøfart. Kunstnere fra hele landet, ledet av Henrik Sørensen, tilbrakte somrene i Holmsbu og skapte en kulturkollisjon som resulterte i nære relasjoner med lokalbefolkningen.

I 1954 trengte kirken oppussing, og Sørensen tok initiativet til at kunstnerne skulle utsmykke den som en takk for den varme mottakelsen de hadde fått. Uten økonomisk støtte fra kommunen hentet Sørensen materialer fra Oslo Rådhus, og 15 kunstnere – med ulik religiøs bakgrunn og erfaring – bidro til utsmykningen. Resultatet er en fargerik og variert kunstnerisk helhet som reflekterer temaene tro og tvil, samt lokalhistorie.

Kunstnerne lekte med både bibelske og lokale motiver; Erling Clausen plasserte fortellingen om Peters fiskefangst i Holmsbu, der lokale fiskere avbildes med menneskeansikter. Willi Midelfarth malte den barmhjertige samaritanen, representert som Albert Schweitzer, som hjelper en mann i en lokal grøft. Anita Greve, som hadde opplevd traumer fra krigen, nektet å male sakrale motiver og valgte å dekorere prekestolen med førkristne symboler.

Sørensens syn på kunstnerens rolle i samfunnet ble tydelig under innvielsen av den utsmykkede kirken, der han oppfordret kirkesamfunnene til å vise samkjensel og fordragelighet. Hans eget bidrag, «Det nye Jerusalem», med lokale kvinner som modeller for engler, oppsummerer gjerne den felles ånden som preget prosjektet. Holmsbu kirke står derfor som et monument over kunst, menneskelig erfaring og de dyptgripende spørsmålene som omhandler tro, håp og fellesskap. Kirken er åpen for besøkende i sommerhalvårt.

Utsmykningen i Holmsbu Kirke består av arbeider av Henrik Sørensen, Oluf Wold Torne, Åge Storstein, Reidar Fritzvold, Gösta Lovén, Anita Greve, Astrid Karlsen, Knut Hermod Knutsen, Erling Clausen, Willi Midelfart, Gunnar Bergstø, Kåre Øijord, med flere.

«Linda L. Marthinsen og Frank Tangen fikk Asker kommunes kulturpris i 2024 for deres arbeid med å fremme kunsten og historien rundt kunstnerkolonien i Holmsbu»

Omvisning i kirken hele året etter avtale – ta kontakt med Linda L Marthinsen for å avtale tidspunkt. Mail/mobil: LM895@kirken.no / 95047416.

Utvalgte dager om sommeren holder kunstnerkirken samta kulturkapellet åpent samt at det er ulike arrangementert i helgene. Billetter til de ulike konsertene finner du på tikkio.com.