Tips fra Sigrid Henjums om hva du kan lage selv av turmat !
Sigrid Henjums hjemmelagde spekemat – Beef Jerky
Beef Jerky er en type marinert, delvis tørka kjøtt. Det vanligste er å bruke storfekjøtt, men også kjøtt fra hjort, elg eller andre dyr kan også fint brukes. Det viktige er at du bruker kjøtt med lite fett, ettersom fett ikke tørker like godt og gjør holdbarheten dårligere. Kjøttet er ferdig etter en halv dag med tørking, så dette er ekspress-speking!
Grunnene til at tørka kjøtt egner seg perfekt som turmat, er flere: Det er lett i vekt, holdbart i ukevis og trenger ikke kjøling for å holde seg. I tillegg er det smakfullt, sunt og mettende.
Dette trenger du:
200 g kjøtt i fine tynne strimler. (Det kan være lettere å skjære kjøttet i tynne strimler om kjøttet fortsatt er litt frossent.)
2 ss BBQ-saus, HP-saus eller Worcestersaus – eller den sausen du foretrekker
1 ts urtesalt
Litt kverna pepper
Slik gjør du:
Bland sammen saus, salt og pepper og blant kjøttstrimlene inn i marinaden. Sett det i kjøleskapet over natta.
Legg kjøttstrimlene flatt ut på bakepapir og tørk dem i stekeovnen på 50 grader i 6-10 timer, avhengig av hvor store kjøttbitene er. Målet er at de skal være myke, men kjennes tørre ut. (Mine biter ble nokså sprø etter en stund i en boks, men det var også godt.) Kjøttet holder seg lenge hvis du oppbevarer det kaldt og tørt.
Nyt sammen med god drikke, som energipåfyll i bakken, eller som en forrett mens du venter på middagen.
Granbarsirup à la Sigrid
Om våren spirer granskuddene på grantrærne, og plukker du de små ferske skuddene før de har begynt å sprike, er det kort vei til en deilig sirup du kan bruke til så mangt. – Jeg bruker granbarsirup til å gjøre teen søt, blåmuggosten uimotståelig eller vaniljeisen spennende, sier Sigrid.
Dette trenger du:
2 liter små granskudd som er mindre enn 2 cm
3 liter vann
Nesten 1 kg sukker
Slik gjør du:
Kok granskuddene i vannet i ca. 45 min
Ha i sukker og kok i 15 min til, før du tar ut granskuddene
La sukkerlaken koke inn til sirup. Den er ferdig når fargen er rødlig og konsistensen som sirup
Hell på små flasker og ha tilgjengelig til enhver anledning hvor sirupen kan løfte smaken
I dag er norsk ost i verdensklasse. Hvordan gikk det egentlig til?
Nordmenn elsker ost. Vi har faktisk aldri spist mer ost enn vi gjør i dag – nesten 19 kilo i løpet av et år, og stadig nærmere franskmennene i rangeringen av de mest ostespisende folkeslagene i verden.
Det norske osteeventyret startet med brunost i Gudbrandsdalen for mer enn 150 år siden. Likevel er det først de siste årene at norsk ost virkelig er satt på verdenskartet – blant annet med to VM-gull i ost i 2016 og 2018.
I Osloregionen lever tradisjonene side om side med spennende eksperimenter ved mindre ysterier.
Fra ysting på setra til storproduksjon
Tradisjonelt sett foregikk ysting av ost i de områdene hvor man hadde dyra på seter eller støl om sommeren. Det var vanlig å ha kalving om våren, og dermed ble det mye melk som måtte brukes på setra. Det å yste ost var en metode som gjorde at man kunne bruke og oppbevare melken lenger, uten at noen av gårdens ressurser gikk til spille.
Vi har svært lange landbrukstradisjoner i Norge, og husholdningene med dyr var nødt til å utnytte alle ressursene. Å lage melkeprodukter som ost og smør var en måte å gjøre dette på. Husholdningene lærte seg hvilke bestanddeler melka består av og hvordan man utnyttet disse på hver sin måte, forteller Ingrid Lamark, prosjektleder i Norges Bygdekvinnelag, som blant annet står bak nettstedet Norsk tradisjonsmat.
Landets første meieri, Rausjødalen Meieri i Tolga i Østerdalen, startet i 1856, og i årene som fulgte organiserte meieriene seg i samvirkeselskapet TINE. I dag står TINE for volum innen norsk osteproduksjon, mens det florerer av innovative bønder og gårdsysterier som gir oster i verdensklasse. Mange av disse har tilhold i Osloregionen.
Gårdsysterier i vakre omgivelser
I idylliske omgivelser på Hadeland finner du for eksempel Thorbjørnrud ysteri – Norges eneste hotellysteri. Ystingen av de fem ostene foregår i hotellets tidligere svømmebasseng, og det produseres hele 10 tonn ost i året. Sjekker du inn her, er det meste av maten du får servert ureist og produsert av menneskene som driver stedet.
I Nes i Akershus ligger familiebedriften Grøndalen Gård. Her lages økologiske Nýr – en fløyelsmyk hvit ferskost med et tydelig, unikt, friskt og syrlig preg. På gården er morskjærlighet i fokus, hvor ku og kalv får være sammen i minst to måneder. Flere restaurantkokker har trykket ferskosten til sitt bryst, og den har vært på menyene hos både Maaemo og Kontrast i Oslo. Nýr fikk også landets første dyrevernmerke.
På andre siden av Oslo, i Hokksund, finner du Eiker Gårdsysteri. Her lages det bare oster av egenprodusert melk fra de 60-70 melkekuene som får vandre helt fritt ute på jordet. Kuene får selv bestemme når de skal melkes, sove eller om de vil spise inne eller ute. Ostene, som har vunnet flere priser, og kan blant annet kjøpes i gårdsbutikken på gården.
Eiker Gårdsysteri samarbeider også med Blaafarveværket i Vikersund, et åtte kilometer langt museum med en blanding av kunst, kultur og natur. Langt inne i Koboltgruvene, i en spesialinnredet gruvegang 200 meter inn i fjellet og 50 meter under jorda, lagres den prisbelønte osten Gruveost. På grunn av gruvens spesielle klima og luftfuktighet stortrives osten i gruvene.
Say (brown) cheese
Selv om gulosten er mest populær blant nordmenn, har brunosten sin karakteristiske søte, karamellignende smak en unik plass i mathjertet til mange nordmenn. Brunosten er en av våre stolteste mattradisjoner, og den er nærmest enestående for Norge.
Brunosten er egentlig et biprodukt av osteproduksjon, men ifølge Lamark i Norges Bygdekvinnelag er det viktig å se brunost og hvitost i sammenheng med hverandre.
– Skal du lage hvitost ut av ti liter melk sitter du igjen med ni liter myse. Å bruke dette til brunost var en måte å utnytte de ressursene man hadde på best mulig måte – noe som går tilbake til de lange landbrukstradisjonene våre, sier hun.
De første skriftlige nedtegnelsene av brunost stammer fra 1646, men da en mager mysost av ymse kvalitet. Det var først i 1863, da budeie Anne Hov fra Solbråsetra i Nord-Fron i Gudbrandsdalen begynte å sette fløte til mysosten, og senere også geitmelk, at man fikk opphavet til den såkalte feitosten og senere gudbrandsdalsosten.
I dag er det setermuseum på Solbråsetra, hvor du om sommeren kan besøke gården, møte budeiene som jobber der og få smake på nykokt Gudbrandsdalsost.
Ost som kunstverk
Det er fortsatt osteproduksjonen i Gudbrandsdalen den dag i dag, og et lite stykke nordvest for Solbråsetra, ved porten til Jotunheimen, ligger fjellbygda Heidal. Der har det vært osteproduksjon i uminnelige tider, og i dag er det Heidal Ysteri som står for osteproduksjonen i bygda.
Heidalsosten lages på gamlemåten, og ved bruk av formen laget av en lokal treskjærer blir brunostene som små kunstverk. Osten får du blant annet kjøpt på Ysteriet kafé og bakeri, hvor du også kan nyte ferske kanelsnurrer, skolebrød, espressoboller og brød.
Tradisjon kombinert med innovasjon – og omtrent slik kan vel det norske osteeventyret oppsummeres også. Og snipp snapp snute, dette eventyret er nok på ingen måte ute …
Visste du at …
I en undersøkelse Norstat gjennomførte på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter i 2015, fikk deltakerne spørsmål om hva slags pålegg de ville valgt hvis de bare kunne spist én type pålegg. 28 prosent svarte gulost, mens 10 prosent gikk for brunost.
Det er ikke bare brunosten som kommer fra Gudbrandsdalen. Det er også her ostehøvelen ble oppfunnet, nærmere bestemt på Lillehammer, av Thor Bjørklund i 1925. I dag produseres den på Ringebu, hvor du også finner verdens største ostehøvel på hele åtte meter.
Steder å kjøpe ost:
Håøya Naturverksted – Håøya
I sommersesongen har Håøya Naturverksted seterdrift i Baklia på Håøya – Oslofjordens største øy. De produserer hvit geitost på melk fra håndmelkede kasjmirgeiter som beiter på øya og baker mysebrød i vedfyrt ovn. I ysteriets kafé på øya kan du kjøpe både ost, brød, kasjmir-karameller og andre lokalproduserte varer hver dag hele sommeren. Du kommer deg til Håøya via båt B21 fra Aker Brygge mot Son.
Bygdø Kongsgård – Oslo
Bygdø Kongsgård på Bygdøy i Oslo lager blant annet meierivarer av fersk økologisk kumelk fra egne kyr. Blant ostene finner du Dronningsberget (chevre-ost), kremost naturell, og Paradisbukta Grillost – en umodnet halvfast ost samt skjørost. Ostene kan kjøpes flere steder i Oslo og på Bygdø Kongsgård eller nytes i kafeen deres. Se mer her.
Ysteri Pultostkoppen – Ringerike
Et lokalt håndverksysteri i Åsbygda på Ringerike. Her produseres det pultost, pultost lagret, gårdsrømme og jønnbrød. Ostene kan kjøpes direkte fra ysteriet, via nettsidene, via REKO-ringen Ringerike samt matbutikker på Jevnaker og i Hønefoss. Se mer her.
Holt Gård – Undrumsdal
Holt Gård ligger i Undrumsdal midt mellom Horten og Tønsberg. Det er en koselig liten bondegård og gårdskafe med god mat, koselig tun, grønnsakshage og husdyr. På gården produseres økologiske råvarer som grønnsaker, egg, melk, kjøtt, ferskost, yoghurt og iskrem. Produktene selges i kafeen og hos utvalgte forhandlere.
Ommang Søndre – Løten
I åpent og lett kupert landskap i Løten på Hedmarken ligger gården Ommang Søndre. Der produseres blant annet hvit geitost, brunost, parmesan, surost og gouda. Ostene får du kjøpt i gårdsbutikken, men også på Bondens Marked og hos ulike forhandlere. Se mer her.
Bakken Øvre Gårdsmat – Løten
Her produseres alt fra pultost, is og rømme til produkter av gris og storfe. Produktene fås blant annet kjøpt i forskjellige butikker i Hedmark og Oppland samt på Bondens marked Hedmark, Oppland, Oslo og Drammen. Se mer her.
Ost & Sånt, Mathallen – Oslo
Ost & Sånt spesialiserer seg på gode, norske gårdsoster, både økologiske og konvensjonelle, laget på kumelk og geitemelk, pasteurisert og upasteuristert samt et mindre utvalg av de beste importerte ostene.
Gutta – Oslo
Gutta på Haugen har sin hovedbutikk på St. Hanshaugen i Oslo og tilbyr et stort utvalg delikatesseprodukter som ost og spekemat fortrinnsvis fra Norge samt Frankrike og Italia. De har også en avdeling på Mathallen i Oslo og i Sandvika.
Enten du planlegger å tilbringe flere dager i det fri eller bare vil legge ut på søndagstur, bør du fokusere på pausene når du pakker sekken. Vi ba turkokebokforfatter Sigrid Henjum om tips til hvordan turmaten kan bli bedre på et blunk.
Asker og Bærum, Follo og Romerike bugner av flott natur og utallige turmuligheter. Uansett om du er en som er ofte ute i skog og mark, eller helt fersk med sekk på ryggen, finnes det mange ruter som passer for deg.
Det som er felles for alle turer, korte eller lange, er at de blir mange hakk bedre hvis de inneholder god mat. God mat kan gjerne være målet med turen i seg selv – for mat er en god stemningsskaper og har dessuten en tendens til å smake enda bedre på tur.
Det er nok takket være den friske lufta og de kreftene man har brukt på å komme seg ut, tror Sigrid Henjumog når vi er ute i naturen føler vi oss mer levende, og derfor får vi ekstra god matlyst.
Sigrid både «elsker å være ute og elsker å lage mat». Hun har vært matskribent for Utemagasinet i en årrekke, gitt ut turboka «Et ute – oppskrifter og tips til god turmat» og jobber nå med en oppfølger.
Når det kommer til turmat, vet Sigrid Henjum med andre ord hva hun snakker om.
På spørsmål om hva som er typisk norsk turmat, svarer hun raskt:
– Pølser. Vi spiser grenseløst med pølser!
Det er utvilsomt lettvint. Du kan ha dem på termos, grille dem, eller tilberede dem med pinnebrød rundt og alt mulig. Men hvis man først skal ha pølser, finnes det spennende lokale varianter som trumfer den klassiske grillpølsa, mener hun.
Utekokken mener i det hele tatt at det finnes mer spennende turmat enn grillpølser, og synes vi med gode kan kaste blikket tilbake til eldre norske tradisjoner for å finne inspirasjon.
En klassiker på tur før i tiden var spekemat, flatbrød og poteter. Dette er mat som holder lenge, er kjempegodt og fungerer fortsatt. Piff gjerne opp med ramsløk som du plukker selv og blander med litt rømme. Og ta med deg en god fast ost! Finn en trebit ute som du kan skjære opp ost og spekemat, strø over litt granskudd og suppler med litt syltetøy av bær du har funnet på plass. Da har du plutselig et Insta-bilde og noen veldig fornøyde mager.
Husk i så fall # eller @ visitgreateroslo så kan vi spre mat og turbildet ditt videre!
Omfavn naturens egne tilbehør
Henjum sverger selv ofte til tilbehør fra naturen. «Det er så mye godt å finne ute», mener hun, og ramser opp gjøkesyre, engsyre, geitrams og rognskudd som har en «utrolig god marsipan-lignende smak», i tillegg til ramsløk og granskudd.
Du kan helt fint ta med deg noe hjemmefra og så supplere med ting du finner ute. Det kan være så enkelt som en pastagryte som du tilbereder med alt grønt du finner, tipser hun.
Personlig er jeg veldig glad i å høste granskudd. Det kan du lage sirup av, ha i salat eller bare koke opp og drikke.
Vaffel-toast og en tørr delikatesse
En norsk, tilsynelatende tidløs, klassikker er vaffelen. Den har siden 1700-tallet hatt en stor plass i nordmenns hjerter, og som Maemo-sjef Espen Holmboe Bang uttalte til DN: «Da jeg fikk barn, oppdaget jeg at på alle tilstelninger er det vafler. Hvis man er på cup eller foreldremøte: Vaffel er nesten obligatorisk. Der det er kaffe, er det veldig ofte vaffel.»
Og det beste er at vaffleen også egner seg suverent på tur!
Ta med bålvaffeljern ut og ha det på primus eller bål. Du kan lage en tradisjonell vaffelrøre – eller du kan lage en tynn brøddeig. Da får du det som minner om en nystekt toast på utrolig kort tid – eller om du rett og slett steker den hjemme og bare koser deg med den og en kopp nykokt kaffe over bålet eller på termosen.
Eller hvorfor ikke ha revet ost og noen skinkebiter i vaffelrøra? Det blir en all in one-vaffel-toast!
Veien til suksess
Sigrid Henjums filosofi er at det er veldig mye mer som egner seg som turmat enn det vi intuitivt tenker på og er vant til. Men det finnes naturligvis enkelte ting du bør styre unna:
Gode tips å ta med seg på veien:
Unngå ting som lekker ut i hele sekken og retter det tar for lang tid å tilberede når du kommer fram.
Man er ofte veldig sulten på tur, og alle kjenner følelsen av å ikke få fyr på bålet når folk er sultne og utålmodige. Husk noe lett for å stagge sulten- ikke være for ambisiøs i starten og tilpasse maten til turen og dem du er sammen med!
Sigrid Henjums hjemmelagde spekemat – Beef Jerky
Beef Jerky er en type marinert, delvis tørka kjøtt. Det vanligste er å bruke storfekjøtt, men også kjøtt fra hjort, elg eller andre dyr kan også fint brukes. Det viktige er at du bruker kjøtt med lite fett, ettersom fett ikke tørker like godt og gjør holdbarheten dårligere. Kjøttet er ferdig etter en halv dag med tørking, så dette er ekspress-speking!
Grunnene til at tørka kjøtt egner seg perfekt som turmat, er flere: Det er lett i vekt, holdbart i ukevis og trenger ikke kjøling for å holde seg. I tillegg er det smakfullt, sunt og mettende.
Dette trenger du:
200 g kjøtt i fine tynne strimler. (Det kan være lettere å skjære kjøttet i tynne strimler om kjøttet fortsatt er litt frossent.)
2 ss BBQ-saus, HP-saus eller Worcestersaus – eller den sausen du foretrekker
1 ts urtesalt
Litt kverna pepper
Slik gjør du:
Bland sammen saus, salt og pepper og blant kjøttstrimlene inn i marinaden. Sett det i kjøleskapet over natta.
Legg kjøttstrimlene flatt ut på bakepapir og tørk dem i stekeovnen på 50 grader i 6-10 timer, avhengig av hvor store kjøttbitene er. Målet er at de skal være myke, men kjennes tørre ut. (Mine biter ble nokså sprø etter en stund i en boks, men det var også godt.) Kjøttet holder seg lenge hvis du oppbevarer det kaldt og tørt.
Nyt sammen med god drikke, som energipåfyll i bakken, eller som en forrett mens du venter på middagen.
Granbarsirup à la Sigrid
Om våren spirer granskuddene på grantrærne, og plukker du de små ferske skuddene før de har begynt å sprike, er det kort vei til en deilig sirup du kan bruke til så mangt. – Jeg bruker granbarsirup til å gjøre teen søt, blåmuggosten uimotståelig eller vaniljeisen spennende, sier Sigrid.
Dette trenger du:
2 liter små granskudd som er mindre enn 2 cm
3 liter vann
Nesten 1 kg sukker
Slik gjør du:
Kok granskuddene i vannet i ca. 45 min
Ha i sukker og kok i 15 min til, før du tar ut granskuddene
La sukkerlaken koke inn til sirup. Den er ferdig når fargen er rødlig og konsistensen som sirup
Hell på små flasker og ha tilgjengelig til enhver anledning hvor sirupen kan løfte smaken
Greater Oslo og Akershus byr på et stort mangfold av turmuligheter i vakker natur. Området har frodige åser, klare innsjøer, flotte utsiktspunkter og rolige skogsstier…
Kyststien er populære merkede stier som sikrer vandring langs sjøen. Gå mellom flottes byer og tettsteder, kjenn på sørlandsidyllen og nyt god mat på hyggelige…
Opplev det beste av kulturlivet i regionen rundt Oslo! Her finner du et variert utvalg av festivaler, konserter, teaterforestillinger, standup, show og opera – noe for enhver smak. Enten du ønsker store musikalske opplevelser eller intime kulturarrangement, byr området på et rikt og levende kulturliv hele året.
Utforsk arrangementene og finn dine kulturelle høydepunkter. Oversikten oppdateres fortløpende, slik at du alltid får med deg det som skjer.
The superstar returns to Norway on Saturday, February 14th, 2026! With last year's sold-out concert at Oslo Spektrum fresh in his mind, there's no doubt…
Her finner du en alltid oppdatert oversikt over konserter, utstillinger, teater og show, aktiviteter, idrettsarrangementer og annen underholdning i hele Asker og Bærum, Follo og…
Høstferie på sitt beste – tips til familieaktiviteter og opplevelser for barn
Planlegg en minnerik høstferie med morsomme aktiviteter for hele familien! Her finner du tips til spennende opplevelser for barn, uteaktiviteter i naturen, og arrangement som passer både store og små. Utforsk lokale turmål, gårdsbesøk, høstmarkeder og kreative verksteder – perfekte aktiviteter for en aktiv og hyggelig ferieuke.
Hold deg oppdatert – oversikten over høstferieaktiviteter og arrangement oppdateres fortløpende, slik at du alltid finner de beste opplevelsene i nærområdet ditt.
Den gamle tradisjonen med pilegrimsvandring har igjen blitt aktuell i ny tid, både blant religiøse, historieinteresserte og turfolk.Pilegrimsleden slynger seg som et vakkert bånd gjennom Østfold, Akershus og Innlandet, og binder sammen kyst, kulturlandskap og innlandsbygdene.
Her vandrer du gjennom et variert og frodig landskap – fra glitrende kyststier og stille skogsvann til åpne åkrer og historiske tettsteder.
Langs Borgleden passerer du steder fulle av fortellinger – som Fredriksten festning i Halden, gamle kirker, herregårder og bronsealderfelt. Du vandrer forbi Sarpsfossen, der Olav den hellige grunnla Sarpsborg i år 1016, og videre gjennom vakkert kulturlandskap mot hovedstaden. I Oslo kan du besøke Pilegrimssenteret og Østre Aker kirke.
Ut fra Oslo kan du velge Gudbrandsdalsleden øst eller vest.
Den østre ruta på Gudbrandsdalsleden, går øst for Mjøsa via Hamar før ferden fortsetter nordover mot Trondheim. Den vestre ruta på Gudbrandsdalsleden, går vest for Mjøsa via Gjøvik.
Videre inn i Innlandet følger leden et bølgende landskap med utsikt over Mjøsa. Her kan du ta en pause og oppleve Norges eldste hjuldamper, D.S. Skibladner, som fortsatt seiler mellom Eidsvoll og Hamar. I Hamar finner du Pilegrimssenteret, som ligger rett ved ruinene av den gamle katedralen – i dag beskyttet under et vakkert glassbygg.
Pilegrimsleden i denne delen av Norge byr på ro, refleksjon og store naturopplevelser – en reise gjennom historie, tro og landskap som har inspirert vandrere i århundrer.
Det finnes mange motiver for å gå pilegrimsleden. Noen ønsker å utforske sin religiøsitet eller spiritualitet, andre går i takknemlighet eller for å gjøre bot. Mange søker tid til stillhet og refleksjon, mens andre ønsker å fordype seg i historie og kultur, eller oppleve en fysisk utfordring og en reise utenom det vanlige.
Pilegrimsleden har sin bakgrunn i ferdsel under middelalderen til St. Olavs grav i Nidarosdomen i Trondheim. I dag finnes det ni godkjente pilegrimsleder i Norge, de såkalte St. Olavsveger, i tillegg til regionale pilegrimsleder i Røldal og Valdres. De fleste pilegrimsledene er tilpasset vandring, men enkelte strekninger kan også være godt egnet for sykkel.
Borgleden
Borgleden er en av flere pilegrimsleder i Norge, og kanskje den mest aktuelle for langvandrere som kommer fra Danmark og Sverige. Leden strekker seg drøyt 200 kilometer fra svenskegrensen sør for Halden, gjennom både Østfold og Akershus for deretter og inn til Oslo.
Det er ikke alle som har tid eller overskudd til å gå hele Borgleden, som normalt tar omtrent ti dager. Et godt tips er derfor å bruke sykkel for å få med seg flere smakebiter av leden.
Turen kan til tider by på små utfordringer, der man må trille eller skyve sykkelen. Andre strekk, særlig nord for Sarpsborg, går på varierte skogs- og kjerreveier og byr på flotte naturopplevelser. Her kan du prøve pilegrimssykling på et par etapper uten å slite deg helt ut – en fin måte å kombinere aktivitet, historie og natur på.
Turforslag
Den letteste, og på mange måter også den vakreste delen av Borgleden, går fra Sarpsborg og Råde via Rygge til Moss, en strekning på 43 kilometer. Dette tilsvarer to fulle vandringsdager, men på sykkel tar turen kun rundt fire timer i rolig tempo – ikke inkludert pauser. Her får du stor variasjon, flott kulturlandskap og mange flate, lettsyklede partier. Spesielt grusveien langs jernbanen fra Råde til Rygge har nesten ingen biltrafikk, noe som gjør syklingen ekstra behagelig.
Den andre strekningen som egner seg godt for sykkel, går fra Moss nordover mot Kambo og Son, en distanse på 13 kilometer. Turen går gjennom Moss sentrum og inn på idylliske grusveier i skogen i Trolldalen. Veiene varierer i bredde og kvalitet, men er ikke teknisk krevende med vanlig terrengsykkel. Ved Kambo følger leden først asfalt et stykke, før den leder ned mot sjøen og hytteområder. Her følger man Kyststien på turveier og lavtrafikkerte bolig- og hytteveier helt til trivelige Son sentrum, som byr på servicetilbud og spahotell. Strekningen går stedvis langs sjøen, med flere fine bukter og rasteplasser.
Ved å bruke to dager på disse etappene får du en unik sykkelopplevelse på Borgleden – og du får oppleve spennende deler av Viken som er skjult for de fleste bilreisende.
Navigering og merking
Merkingen på pilegrimsleden
Borgleden går gjennom mange vei- og stikryss og skifter ofte retning underveis. Å finne og følge leden er derfor både en liten utfordring og en del av moroa! Pilegrimsleden er merket, vanligvis med tre til fem merker per kilometer – noen steder mer, andre steder mindre.
Merkingen varierer imidlertid i størrelse, utførelse, materialer og farger. Du kan støte på små klistremerker på lyktestolper, burgunderfargede hengere av tre festet i trær eller greiner, grønne metallskilt på stolper, eller solide pilegrimsskilt på meterhøye trestolper. Flere steder deler merkene plass med Kyststien eller lokale turskilt, så det gjelder å følge med underveis.
Denne variasjonen gjør at merkingen både utfordrer og engasjerer – og bidrar til at pilegrimsvandringen blir en aktiv og opplevelsesrik ferd.
Pilegrimssykling – terreng og tips
Det er ingen store problemer med å være pilegrimssyklist på de nevnte strekningene, men det kan overraske noen at deler av Viken, tidligere Østfold, langt fra er flatt. Kortere og lengre stigninger gjør at gjennomsnittsfarten holdes nede. De mest merkbare bakkene er fra Sarpsborg gjennom Kalnesskogen og brattbakken til Stikkåsen, samt fra Ågårdselva opp til Rabben, med omtrent hundre høydemeter hver. Følger du leden hele veien fra svenskegrensa til Moss, blir den totale stigningen rundt 1450 høydemeter.
I luftlinje er ruta Sarpsborg – Moss – Son 41 km, men langs leden blir turen 56 km. Leden følger ikke raskeste vei, men sikk-sakker gjennom mange vei- og stikryss. Derfor er det viktig å følge med på merkingen underveis. Merkene er laget for vandrere som beveger seg langsomt, ikke syklister i 12–15 km/t. Som syklist bør du derfor holde rolig tempo og være oppmerksom, slik at du ikke mister leden.
Det er også viktig å være forberedt på at avstanden mellom serveringssteder og butikker kan være lang, så det er lurt å ha med både mat og drikke.
Opplevelser langs Borgleden
Det som preger en tur på Borgleden, er den kontinuerlige variasjonen i omgivelser. Leden veksler raskt mellom tett og åpen skog, små skogholt, hogstfelt, gårdsbruk og storslagent kulturlandskap. Du passerer smågrender, tettsteder, hyttefelt og kommer innimellom helt ned langs kysten, med strender, brygger og marinaer. Størstedelen av turen går utenom allfarvei, og man får virkelig oppleve «baksiden» av et fylke man trodde man kjente.
På forhånd kan man forestille seg en bred smooth tursti gjennom kulturlandskapet, men i virkeligheten byr leden på et rikt naturmangfold. Du sykler langs hav og elver, over svaberg og myrer, opp og ned skrenter og knauser, gjennom smale nesten gjengrodde stier, under digre eiketrær og i tett mørk skog. Én stund føles det som du er dypt inne i villmarka, for så å sykle gjennom et boligfelt, forbi en middelalderkirke, over et gårdstun, eller krysse en trafikkert vei. Leden er rett og slett full av overraskelser.
Langs Borgleden er det gjort et stort arbeid med informasjon og kulturformidling. En rekke informasjonspunkter og tavler forteller om historien, kirkene og kulturen langs leden – fra steinalderen og frem til nyere tid. Området har vært i bruk i tusenvis av år, og via kulturminnene og infotavlene får du en unik mulighet til å bli en del av denne historien underveis på turen.
Hvem passer turen for
De nevnte sykkelstrekningene på Borgleden er overkommelige for alle som er vant til å sykle utenom asfaltert vei, både på terreng- og grusunderlag. Det er en stor fordel å være komfortabel med kart eller GPS, og å kunne følge turskilting underveis.
Turen kan ikke sies å være helt familievennlig, men er mulig å gjennomføre med sykkelvante barn fra rundt 12–13 år. Med el-sykkel blir terskelen lavere, og flere kan få glede av den vakre naturen, varierte terrenget og spennende opplevelsene langs leden.
Sesong for sykling på Borgleden
Denne delen av Borgleden ligger stort sett under 100 meter over havet, og har barmark og gode sykkelforhold store deler av året. Fra midten av april til slutten av september kan du regne med behagelige temperaturer for sykling.
Hvis du er glad i farger og lukter, er blomstringstiden fra midten av mai til midten av juni kanskje den aller vakreste perioden. Vil du derimot unngå mygg og insekter, kan april og september være de beste månedene. Velger du april, kan du oppleve å ha hele leden nesten helt for deg selv.
Overnatting langs Borgleden
Utenom Sarpsborg, Moss og Son er det få overnattingstilbud langs den beskrevne delen av Borgleden. Mange velger telt, men det kan være utfordrende å finne egnede steder, siden leden går tett på bebygde områder store deler av veien. 150-metersregelen gjelder fortsatt, og teltplasser kan derfor være begrenset.
Hvis du planlegger villcamping, er det lurt å studere kartet nøye og tenke på mulige teltplasser lenge før kvelden faller på.
Nærmeste campingplasser til leden er Utne Camping og Fuglevik Camping, som begge kan være gode alternativer for en trygg og komfortabel overnatting underveis.
Utstyr for sykling på Borgleden
De nevnte strekningene på Borgleden fungerer godt med en vanlig hybridsykkel eller terrengsykkel. Lavknastede, litt smale terrengsykkeldekk eller litt bredere hybriddekk med lite knaster fungerer som et godt utgangspunkt.
Leden har flere bratte motbakker, så det er lurt å ha fokus på lav vekt dersom du har med oppakning. En styreveske med kartmappe på toppen, eller bedre, en smarttelefon med GPX-spor for ruten, gjør navigeringen enklere. Rent vann kan være vanskelig å finne underveis, så jeg anbefaler å ha med minst to liter vann i ryggsekken, i tillegg til drikkeflaske på sykkelrammen.
Historien om pilegrimsvandring på Gudbrandsdalsleden
Pilegrimsleden har vært en reisevei for tusenvis av mennesker gjennom middelalderen til St. Olavs grav i Nidarosdomen i Trondheim. I dag finnes det ni godkjente pilegrimsleder i Norge, de såkalte St. Olavsveger, som kombinerer historie, kultur og naturopplevelser.
Folk går pilegrimsleden av mange ulike årsaker: noen søker tid til stillhet og refleksjon, andre ønsker en fysisk utfordring eller en unik reiseopplevelse. Enkelte vandrer for å utforske spiritualitet eller religiøsitet, mens andre går i takknemlighet eller bot.
Gudbrandsdalsleden
Gudbrandsdalsleden var middelalderens hovedvei til Nidaros. Den østlige ruten fra Oslo til Hamar byr på et variert og vakkert natur- og kulturlandskap, med severdigheter som Eidsvoll, Tangen, Stange Vestbygd og ruinene av Hamardomen – bispesetet og eneste innlandsby i middelalderens Norge.
Leden starter i Oslo, ved ruinene av St. Hallvardskatedralen. Underveis kan pilegrimer nyte godt merkede stier, frodige skoger, kulturminner og historiske stoppesteder.
Gudbrandsdalsleden var hovedveien til Nidaros i middelalderen. Gå i fotsporene til tusener av pilegrimer som har gått her før deg, og la deg inspirere av et mangfoldig og variert natur- og kulturlandskap.
Tips og råd fra regionale pilegrimssentere
Flere regionale pilegrimssentere langs Gudbrandsdalsleden tilbyr veiledning og informasjon både før og under vandringen. Sentrene finnes i Oslo, Gran, Hamar, Hundorp, Dovrefjell og Trondheim, og kan hjelpe med planlegging, herberger og oppdatert informasjon om leden. Mange pilegrimer gir tilbakemeldinger på god hjelp og vertskap ved disse sentrene – en ressurs som gjør pilegrimsvandringen tryggere og mer inspirerende.
Enten om du velger tog, buss eller elbil i regionen
Om du velger tog eller buss, kan du enkelt nå mange av stedene på begge sider av grensen. Mange av de mest spennende opplevelsene ligger imidlertid litt utenfor allfarvei, og da kan det kreve litt mer planlegging. Mange hotell og overnattingssteder tilbyr henting fra sentrale transportknutepunkter – så husk å spørre når du bestiller. I Norge kan du bruke reiseplanleggeren Entur på mobilen for å finne buss- og togruter, i tillegg til andre reiseapper som gjør det enkelt å planlegge reisen.
Elbil og lademuligheter
Lademulighetene langs norske veier er blant verdens beste, noe som ikke er overraskende, siden Norge har flest elbiler per innbygger globalt. De fleste ladestasjonene har flere hurtigladere, så ventetiden er som regel kort.
Hvis du må vente, kan du nyte det som en liten pause: ta en tur i vakre skogsomgivelser, spis en is på brygga eller nyt lunsjen i solen mens bilen lader.
For å finne ladepunkter kan du blant annet bruke Elbilforeningens nettside, eller tjenester som Mer og Chargefinder. Disse gir oversikt over hvor du kan lade langs veien.
Med litt planlegging blir reisen både smidig og hyggelig – enten du velger kollektivtransport eller elbil.
